1. Innledning
Dersom selskapets egenkapital blir lavere enn forsvarlig, hvilket ofte er tilfellet i selskaper som har økonomiske problemer, har styret en handleplikt (jfr. aksjeloven § 3 – 5, jfr. § 3-4).
Styret skal i utgangspunktet innkalle til generalforsamling og foreslå tiltak. Hvis styret ikke finner grunnlag for å foreslå slike tiltak eller tiltakene ikke lar seg gjennomføre, skal styret foreslå selskapet oppløst. Videre har styret etter straffeloven § 283 A en plikt til å begjære oppbud dersom selskapet ikke kan tilfredsstille alle sine fordringshavere og en fortsatt drift går med tap.

Bare å innlevere en oppbudsbegjæring uten å vurdere andre tiltak, vil som regel være en dårlig løsning både for eiere og kreditorer. Begge grupper vil normalt tape store verdier ved en konkurs.

Spørsmålet er hva styret i en insolvenssituasjon kan gjøre i praksis, hvilke grenser det er, og hvilket ansvar styret har. Insolvens kan enkelt defineres som at selskapet ikke er i stand til å dekke alle sine kreditorer til rett tid.

2. Før insolvensen
Styret har først og fremst et ansvar for å sørge for at selskapet ikke blir insolvent. Styret bør igangsette tiltak allerede når det begynner å gå dårlig, – men før egenkapitalen er tapt – for da har man mye større handlefrihet. Dette er også delvis hensikten med regelen i aksjeloven § 3-5. Styret må begynne å handle før det er for sent.

Det første styret bør gjøre når man ser at selskapets økonomi begynner å bli dårlig, er å analysere situasjonen. Hva er årsaken til at økonomien er dårlig? Er det fordi man jevnt over taper på driften, eller er det fordi selskapet har vært uheldig og tapt på et enkelt prosjekt ?
Hvis det er driften som man taper på, må denne legges om eller den må innstilles. Hvis driften går med overskudd, må styret iverksette tiltak slik at selskapet får tilstrekkelig likviditet til å fortsette driften. (Se mer om dette under pkt. 4).

Så lenge selskapet ikke er – eller står i fare for å bli – insolvent (dvs. så lenge selskapet er i stand til å dekke alle kreditorer til rett tid), er det de alminnelige ansvarsregler i aksjeloven som gjelder. Da behøver man ikke bekymre seg for forfordeling av kreditorer m.v. Tiltak på dette stadium kan være å selge ut deler av virksomheten, stanse den del av driften som går med tap, innkalle ny egenkapital, restrukturere gjelden slik at den blir langsiktig m.v. Hvis selskapet har tilstrekkelig verdier på sikt, vil styrets fremste oppgave være å sikre likviditeten.

3. Ved insolvens
Når insolvensen er inntruffet eller selskapet står i fare for å bli insolvens, vil det være kreditorenes stilling – og ikke aksjonærenes stilling – som står i fokus. Det er da et grunnleggende krav å likebehandle alle kreditorer. Selskapet kan ikke da dekke noen krav og la de øvrige krav stå udekket.

Det er imidlertid noen unntak:

• Selskapet kan ha nødvendige kostnader til videre drift (typisk innkjøp av nye varer eller lønninger i tiden fremover som er nødvendige for å sikre driften og skape inntekter).
• I tillegg kan selskapet dersom det har tilstrekkelig likviditet, dekke krav som er prioritert etter dekningsloven (typisk skyldig lønn og nyere skatte- og avgiftskrav).

Med andre ord kan nye kostnader dekkes, men selskapet kan ikke betale gammel / tidligere forfalt gjeld. Betaling av gammel gjeld vil være en klar forfordeling av kreditorene. Selskapet kan heller ikke gi nye sikkerheter for gammel gjeld, men selskapet kan gi ny pantesikkerhet for å skaffe seg ny likviditet.

4. Hva kan gi grunnlag for videre drift ?
 a) Dersom driften i seg selv er lønnsom (den bidrar positivt til likviditeten), slik at kreditorene får bedre dekning ved at driften fortsetter, vil dette som regel gi grunnlag for fortsatt drift. Driften bør i utgangspunktet gi overskudd med rimelig klar margin.

b) Dersom vesentlige verdier vil gå tapt ved å avslutte driften umiddelbart, for eksempel hvis man er midtveis i et byggeprosjekt, og verdien først blir tilført selskapet i forbindelse med avslutningen av prosjektet, bør styret vurdere om prosjektet skal fullføres. Styret må vurdere risikoen ved fullføring og vurdere likviditetsbehovet. Styrets fremste oppgave vil i tilfelle være å fremskaffe tilstrekkelig likviditet for å kunne fullføre.

c) Dersom det er berettiget håp om at selskapet kan få solgt virksomheten/ vesentlige eiendeler m.v. for vesentlig mer enn det et konkursbo vil kunne få solgt for, bør man som hovedregel fortsette driften inntil man har funnet en kjøper.

d) Dersom det er berettiget håp om at eierne, eventuelt nye eier vil skyte inn ny egenkapital, slik at selskapet igjen kan bli solvent, bør styret fortsette driften inntil eierne har fått rimelig tid til å skyte inn kapital.

5. Kjøreregler ved videre drift
Det er svært viktig med likebehandling av kreditorene (se pkt. 3 ovenfor) – og det er styrets ansvar å sørge for at selskapet gjør dette i praksis.

Informasjon til kreditorene er grunnleggende, samtidig som vesentlige beslutninger tas i samråd med hovedkreditorene. Normalt bør selskapet gi beskjed om likviditetsproblemene – og begrunne hvorfor man vil fortsette driften, med et tidsperspektiv for når man vil kunne betale. Ofte vil styret ha et dilemma her; dersom man går ut på et tidlig tidspunkt med informasjon om betalingsproblemene, vil man kunne ødelegge mulighetene for videre kreditt. Dette kan medføre at selskapet ikke får til videre drift som er nødvendig for å få til en løsning. På den annen side vil styret kunne få et ansvar overfor kreditorene p.g.a. manglende informasjon, dersom man ikke får til en løsning og kreditorene lider tap. Det viktige er etter min mening at selskapet må skape tillit hos sine kreditorer. Slik tillit skapes ved åpenhet og en bevisst og gjennomtenkt strategi for informasjon. Styret må iallfall ikke pådra selskapet ny gjeld uten å gi tilstrekkelig informasjon til den nye kreditor.

Det er også viktig at styret sørger for god protokollasjon av alle vedtak og møter fortløpende. Styremøter bør holdes ofte, og alt bør protokolleres – selv om det bare er et telefonmøte.

Styret må videre sørge for å forelegge vesentlige spørsmål for generalforsamlingen. Aksjeloven § 3-5 gir retningslinjer for når styret minimum må informere generalforsamlingen.

Hvis driften ikke gir et klart overskudd, er forutsetningen for å fortsette virksomheten at de andre nevnte forutsetninger kan inntreffe innen rimelig tid. Videre må driften bli avsluttet straks, dersom/når det viser seg at det ikke er realistisk at forutsetningene vil inntre.

6. Akkordløsninger
I en god del tilfeller vil selskapets økonomiske situasjon være så dårlig at det ikke være mulig å få til en full dekning av samtlige krav. Da må styret vurdere en akkordløsning som et alternativ til konkurs.

7. Ansvar for styret hvis man trår feil
For det første vil styret ha et strafferettslig ansvar hvis det ikke begjæres oppbud i tide eller man forfordeler kreditorene. I praksis er det bare de grovere tilfellene som blir strafferettslig forfulgt.

Styrets medlemmer (enkeltvis eller samlet) vil også ha et erstatningsansvar overfor konkursboet – for det tap selskapet har lidt ved at oppbud ikke ble begjært i tide, eller det tap selskapet har hatt ved en enkelttransaksjoner. Styret (enkeltvis eller samlet) kan også ha et erstatningsansvar overfor enkeltkreditorer. Disse må dog påvise et konkret og individuelt tap på grunn av styrets handlemåte. Det mest praktiske vil være at styret ikke har gitt tilstrekkelig informasjon om selskapets økonomiske situasjon, og dette har påført denne kreditoren et tap.

Publisert 08.05..2003
Publiseres også i «Eurojuris informerer».

Annonse:
Prøv e-conomic regnskapsprogram gratis
Prøv 2 uker gratis. Du får full tilgang til hele faktura-/regnskapsprogrammet.
Klikk her for å komme i gang

Oversikt over hvordan styret og andre involverte, bør forholde seg i en insolvenssituasjon i et selskap, samt hvilket ansvar styret har i slike situasjoner.