Jusstorget

- lettlest juss og juridisk hjelp

  • Forside
  • Arbeidsrett
    • Arbeidsrett
    • Ansettelse
    • Avskjed
    • Drøftelsesmøte
    • Nedbemanning
    • Nyheter innen arbeidsrett
    • Oppsigelse
    • Permittering
    • Personaljuss
    • Sykefravær
    • Granskning
    • Kollektiv arbeidsrett
    • Virksomhetsoverdragelse
  • Eiendomsrett
    • Ekspropriasjon
    • Husleierett
    • Naborett
    • Odelsrett
    • Tomtefeste
  • Familierett
    • Barnerett
    • Skilsmisse
    • Skilsmisse – temaoversikt
  • Juridisk ordliste
  • Om Jusstorget
    • Personvernerklæring
  • Kontakt oss

27/04/2005 by advokat (H) Hans Chr. Steenstrup

Etablering av næringsvirksomhet – hvilken selskapsform skal jeg velge?

Ved etablering av virksomhet må det foretas et valg av hvilken selskapsform som skal benyttes. Et slikt valg har vesentlige økonomiske og praktiske konsekvenser for den næringsdrivende.
På samme måte kan det oppstå et spørsmål om omdanning av en næringsvirksomhet til en annen organisasjonsform.

I denne artikkelen gir advokat Hans Chr. Steenstrup en oversikt over fordel og ulemper ved de ulike selskapsformene.

1. De forskjellige organisasjonsformer
De mest praktiske organisasjonsformer for nyetablerte virksomheter er på den ene side aksjeselskap (AS, ASA) og på den annen side enkeltpersonforetak, tidligere kalt enkeltmannsforetak,(ENK) eller ansvarlige selskaper, enten solidarisk ansvarlige selskaper (ANS) eller med delt ansvar (DA).

I tillegg til disse former finnes det flere andre som kommandittselskap (KS), stille selskaper / indre selskaper som har det til felles at de ikke opptrer som selskaper utad, norske avdelinger av utenlandske selskaper m.v.

2. Nærmere om selskapsformene
Et AS er et selskap med såkalt begrenset ansvar. Det innebærer at eiernes forpliktelser i utgangspunktet er begrenset til det aksjekapitalinnskudd som foretas, og som ved etablering av et selskap minimum må være kr 100.000,- totalt. I praksis vannes dette ofte ut ved at den finansiering som skal til for å etablere virksomheten, og som lånes opp i bank eller lignende, ofte bare muliggjøres gjennom personlige garantier fra aksjonærene. AS’et reguleres i hovedsak av aksjeloven. NB! Det er forslått at kravet til minimum aksjekapital reduseres til 30.000 kr, og at revisjonsplikten forsvinner. Dette gjelder for små selskaper. Endringen forventes å tre i kraft våren 2011.

EF, ANS og DA har som kjennetegn at innehaveren/deltakerne er fullt ansvarlige for selskapets forpliktelser. Sondringen mellom ANS og AS går i hovedsak på solidaransvaret. I ANS’et hefter hver av deltakerne fullt ut for de samlete forpliktelser i selskapet, mens deltakerne i et DA hefter fullt ut for en viss andel av selskapets forpliktelser i samsvar med selskapsavtalen. Disse selskapsformene reguleres i hovedsak av selskapsloven.

3. Etablering
AS
etableres ved at det settes opp en såkalt stiftelsesprotokoll med vedtekter. Disse dokumenter, sammen med revisors erklæring om at revisoroppdraget påtas samt at aksjekapitalen er innbetalt i sin helhet, sendes til Brønnøysundregistrene for registrering.
For mer informasjon om hvordan dette gjøres, se artikkelen
«Stift aksjeselskapet selv!» (Red. anm.)

EF etableres ved at det samme skjema fylles ut og sendes til Brønnøysundregistrene, men her er reglene med hensyn til omfang av hva som skal registreres, herunder om det skal være revisor, annerledes, ved at det bare er virksomheter av en viss størrelse som har revisjonsplikt.

Tilsvarende gjelder for ANS/DA, som også er registreringspliktige enheter.

Det skal i tillegg pekes på at de aktuelle virksomheter etter omstendighetene vil kunne ha plikt til å kunne la seg registrere i Merverdiavgiftsmanntallet, eventuelt kan gjøre dette som frivillig registrering, avhengig av virksomhetens art. Etter de siste endringer i merverdiavgiftslovgivningen, vil imidlertid de fleste virksomheter være avgiftspliktige, uten at jeg går nærmere inn på det her.

4. Skattemessige forhold
Det er vesentlige forskjeller i beskatningen av aksjeselskaper og ansvarlige selskaper. Aksjeselskaper vil i utgangspunktet være selvstendige skattesubjekter og skattelegges særskilt, uavhengig av aksjonærene. Motsatt er det for selskaper hvor beskatning foretas på deltakernes hånd etter nærmere regler. Slike selskaper er med andre ord ikke selvstendige skattesubjekter.

Det gås ikke nærmere inn på dette i denne sammenheng.

5. Fordeler og ulemper ved valg av de forskjellige selskapsformer
Skjematisk, og noe forenklet, kan dette settes opp slik:

Aksjeselskaper:

Fordeler:

  • Ansvarsbegrensning
  • Visse skattebesparelser
  • Tidsforskyvning på skatteplikten (rentefordel)
  • Mulighet for utleie av lokaler i egen bolig til selskapet
  • Aksjonær som ansatt i selskapet
  • Minstefradrag i lønnsinntekten
  • Ikke formuesskatt for aksjeselskaper
  • Redusert formuesskatteverdi
  • Fordeler ved generasjonsovergang
  • Lavere avgifter
  • Bedre sykepengedekning for aktive aksjonærer
  • Reise- og diettdekning etter Statens satser
  • Større fradragsmuligheter
  • Beskatning ved uttak i stedet for opptjening

Ulemper:

  • Binding av aksjekapitalinnskudd
  • Utvidet revisjonsplikt
  • Arbeidsgiveravgift på lønn til aksjonær.

EF, ANS og DA

Fordeler:

  • Ikke krav til minstekapitalinnskudd
  • Ikke arbeidsgiveravgift på andel av resultat, men noe høyere trygdeavgift Det gjelder spesielle regler for såkalte liberale yrker, uten at jeg går inn på det her.
  • Inntekt som deltaker er ikke gjenstand for arbeidsgiveravgift
  • Mindre innsyn i virksomheten

Ulemper:

  • Fullt ansvar for selskapets forpliktelser
  • Skatte- og avgiftsmessige ulemper

6. Oppsummering
Ved valg av organisasjonsform må det foretas en helhetsvurdering hvor momenter som antallet deltakere, behov for ansvarsbegrensning, behov for ekstern finansiering, virksomhetens art og ansvarsomfang, deltakernes/aksjonærenes privatøkonomiske forhold, påtenkt omfang av virksomheten m.v. trekkes inn. Det bør med andre ord i hvert enkelt tilfelle foretas en vurdering av valg av selskapsform.

Det skal også nevnes at mellomformer som for eksempel stille selskaper/indre selskaper kan være av interesse. (I tillegg har en mulighet for å etablere et Norskregistrert Utenlandsk Foretak (NUF). Mer om dette finner du ved å klikke her, red. anm.)

Ved valg av selskapsform bør man, dersom man er i tvil, innhente kompetent rådgivning. Det som er skrevet foran er ment som en generell rådgivning og bør derfor ikke benyttes som eneste grunnlag for valg av selskapsform. Ved behov eller ønske om en nærmere vurdering, bistår vi gjerne.

Publisert 27.04.05.

Annonse:
Prøv e-conomic regnskapsprogram gratis
Prøv 2 uker gratis. Du får full tilgang til hele faktura-/regnskapsprogrammet.
Klikk her for å komme i gang

Relaterte lenker:
Brønnøysundregistrene
Oversikt over selskaps-/ organisasjonsformer. Fordeler og ulemper ved AS, ANS, DA, ENK, KS. Hva passer for den enkelte næringsdrivende.

Arkivert Under:Næringsjuss Merket Med:Selskapsrett

12/04/2005 by advokat Carl F. Kjeldsberg

Opphør og sletting av foretak

Reglene for oppløsing, avvikling og sletting av foretak er forskjellig avhengig av foretaks- / selskapstype.
Et viktig hensyn bak reglene er at eventuell kreditorer og andre interessenter får varsel og kan gjøre sine krav gjeldende mot foretaket mens det enda eksisterer.

På bedin.no finner du en god oversikt over fremgangsmåten.

Oversikten hos Bedin.no finner du ved å klikke her.

Slettingen kan gjøres elektronisk på Brønnøysundregistrenes nettsted.

Publisert 12.04.2005.

Relaterte lenker:
Brønnøysundregistrene

Arkivert Under:Næringsjuss Merket Med:Selskapsrett

07/01/2005 by advokat Carl F. Kjeldsberg

Europeiske selskaper (SE – selskaper) – ny lov

Et selskap kan snart organiseres som et SE- selskap (Europeisk Selskap «Societas Europas»). For å opprette eller omdanne et selskap til et SE- selskap, må dette ha tilknytning til minst to EØS- stater. Den viktigste fordelen ved å organisere et selskap som SE-selskap, er muligheten til å flytte hovedkontoret til en annen EØS-stat uten å måtte gå veien om oppløsning og nystiftelse. Selskapsformen er først og fremst et tilbud til selskaper som ser flere enn én EØS-stat som sitt marked, og gjør det letter å drive virksomhet på tvers av landegrensene.

På de områdene som ikke reguleres av SE – selskapsloven, er det allmennaksjeloven (ASA-loven) som gjelder.

Lovteksten finner du ved å klikke her.

Ikrafttredelsestidspunktet er pt. uvisst.

Arkivert Under:Næringsjuss Merket Med:Selskapsrett

  • « Previous Page
  • 1
  • …
  • 4
  • 5
  • 6
  • 7
  • 8
  • …
  • 12
  • Neste side »
advokathjelp

Copyright © 2025 · Generate Pro Theme on Genesis Framework · WordPress · Log in

Dette nettstedet bruker cookies for å forbedre opplevelsen din. Vi vil anta at du er ok med dette, men du kan reservere deg mot hvis du ønsker det.Aksepterer Avvise
Privacy & Cookies Policy

Privacy Overview

This website uses cookies to improve your experience while you navigate through the website. Out of these, the cookies that are categorized as necessary are stored on your browser as they are essential for the working of basic functionalities of the website. We also use third-party cookies that help us analyze and understand how you use this website. These cookies will be stored in your browser only with your consent. You also have the option to opt-out of these cookies. But opting out of some of these cookies may affect your browsing experience.
Necessary
Always Enabled

Necessary cookies are absolutely essential for the website to function properly. This category only includes cookies that ensures basic functionalities and security features of the website. These cookies do not store any personal information.

Non-necessary

Any cookies that may not be particularly necessary for the website to function and is used specifically to collect user personal data via analytics, ads, other embedded contents are termed as non-necessary cookies. It is mandatory to procure user consent prior to running these cookies on your website.