Erverv, eie og bruk av skytevåpen reguleres i våpenloven med forskrifter. Fra 1. juli 2009 ble reglene for oppbevaring av våpen og ammunisjon betydelig innskjerpet
Her følger en oversikt over hovedpunktene i regelverket som er relevant for jegere. Det anbefales å lese våpenloven og våpenforskriften for bedre oversikt.
(Lov og forskrift finner du ved å klikke på lenkene nederst på siden)

1. Erverv og eie
   Alle som skal erverve og eie skytevåpen må ha tillatelse (våpenkort) fra politiet. For å få tillatelse må en som hovedregel være over 18 år.
   16 og 17 åringer kan under visse vilkår erverve skytevåpen.Videre må en anses som pålitelig og edruelig og være innført i jegerregisteret.Våpenet må være godkjent til bruk på jakt etter viltlovgivningen.Søknaden innleveres til det lokale politi/ lensmannskontor. Søknadsskjema fåes bl.a. i våpenbutikkene.Ved kjøp av ammunisjon til rifle må gyldig våpenkort for det aktuelle våpen fremvises.
   For uregistrerte haglegevær som er lovlig ervervet før 1990, er det nok å fremvise gyldig våpenkort for andre våpen, eller gyldig registreringskort i jegerregisteret.
   Ved kjøp av ammunisjon til hagler som er/ skal være registrert, må våpenkort fremvises.

   2. Oppbevaring
   Våpen, våpendeler og ammunisjon skal oppbevares slik at uvedkommende ikke får adgang til disse.

   Våpenet skal alltid være tomt for ammunisjon ved oppbevaring.

   Våpenet eller en vital del av dette skal oppbevares i FG- godkjent sikkerhetsskap.

   Ammunisjon skal oppbevares adskilt fra våpen og være nedlåst. Uten politiets tillatelse er det i samme husstand forbudt å oppbevare mer enn 10 000 patroner håndvåpenammunisjon eller 15 000 patroner håndvåpenammunisjon hvis minst 5000 patroner er i kaliber .22 long rifle eller .22 short.

   Våpen og patroner kan oppbevares sammen dersom dette skjer i et låst FG – godkjent sikkerhetsskap. Med våpenet oppbevares det antall patroner som er godkjent av skapprodusenten. Hvis skapet ikke er særskilt godkjent for oppbevaring av ammunisjon, kan det ikke oppbevares mer enn 2000 patroner i skapet. Antall patroner

   Det er ikke lov å oppbevare våpen eller ammunisjon i ubebodde hytter eller hus.

   3. Transport
   Ved transport skal våpenet være tomt for ammunisjon, og ammunisjonen og våpenet skal være under tilsyn. Det skal være nedpakket i futteral, bag, veske, sekk o.l.

   På offentlig sted skal våpenet ikke transporteres i hylster o.l. som bæres på kroppen. Transporteres våpenet som reisegods eller postforsendelse, må en vital del fjernes eller våpenet sikres på annen måte slik at det ikke kan brukes.

   Medtas våpenet i motorvogn, skal det være anbrakt slik at det ikke er lett tilgjengelig. Våpenet kan da oppbevares udelt, dersom det er under forsvarlig tilsyn. Forlates motorvognen, skal en vital del tas ut og medbringes.
   Våpenets hoveddel og ammunisjon kan etterlates innlåst dersom det skjules på en forsvarlig måte.

2. Jakt fra motorkjøretøyer
   Det er forbudt å løsne skudd fra motorkjøretøyer under jakt. Som motorkjøretøy regnes også snøscooter.Det er også forbudt å bruke luftfartøy er motorkjøretøy til forfølging av vilt, eller til avledning av viltets oppmerksomhet.
3. Utlån av gevær
   Skal du låne bort eller annen måte overlate geværet ditt til en annen, skal mottakeren ha en datert og underskrevet bevitnelse om dette.Bevitnelsen skal inneholde:
4. a) långiverens og låntakerens navn og adresse,
5. b) långiverens våpenkort (nummer og utstedende myndighet),
6. c) art, kaliber, fabrikkmerke og nummer på de våpen (våpendeler) som er lånt ut,
7. d) hva våpnene (våpendelene) skal brukes til,
8. e) for hvilket tidsrom våpnene (våpendelene) er lånt ut.

Denne bevitnelsen gjelder som våpenkort i et tidsrom av inntil 4 uker fra utstedelsen.

Den som får våpnet overlatt må fylle vilkårene for å selv å inneha skytevåpen.

Geværet kan overlates til personer under 18 år til kortvarig bruk under tilsyn, under forutsetning av at barnets/ ungdommens foresatte samtykker til dette. Dette vil typisk være opplæringsjakt fra 14 år (for småvilt), 16 år (for storvilt) eller trening på skytebane.

6. Politiets adgang til kontroll og tilbakekall av våpenkort
Etter 48 timers varsel kan politiet kontrollere om oppbevaring av våpen og ammunisjon skjer i henhold til våpenlovens regler.

Våpenkortet kan tilbakekalles og våpenet kan beslaglegges dersom innehaveren p.g.a. sykdom, alder eller andre forhold ikke er istand til å bruke eller oppbevare skytevåpenet forsvarlig.

7. Krav til våpentype og ammunisjon ved jakt
   I tillegg til reglene om erverv, bruk og oppbevaring av våpen som følger av våpenloven, har vi ”forskrift om våpen og ammunisjon til storvilt- og til småviltjakt, og skyteprøve for storviltjegere”Disse reglene regulerer hva slags våpen og type ammunisjon som kan anvendes på de ulike viltarter.Her gjengis en del viktige punkter:
   • Til felling av vilt under jakt kan bare brukes skytevåpen med ladning av krutt. Armbrøst og luftgevær er m.a.o. ikke tillatt.
   • Til jakt er bruk av hagle for mer enn to skudd og helautomatisk rifle forbudt
   • Det er ikke tillatt å nytte pistol, revolver eller militærvåpen, herunder maskinpistol
   • I bukkejakten på rådyr, er det kun tillatt å benytte rifle, mens hagle i tillegg kan benyttes ved ordinær rådyrjakt.
   • Det er forbud mot bruk av blyhagl både ved jakt- og øvelsesskyting. Gjenværende blyhagl skal ikke skytes opp, men leveres til politiet for destruksjon. Politiet plikter å ta i mot ammunisjonen. Årsaken til forbudet er at blyhagl forurenser miljøet.
   • Det er tillatt å jakt med rifle på skogsfugl over hele landet.
   • Nyttige lenker:
     VåpenlovenForskrift om skytevåpen, våpendeler og ammunisjon (våpenforskriften). Med skjerpede regler. Ikraft fra 1.07.2009.Direktoratet for naturforvaltning/ jakt og fangst.Publisert 01.08.2002.
     Sist oppdatert 18.08.2009.

Oversikt over reglene som gjelder erverv og oppbevaring av våpen og ammunisjon. Spesielt rettet mot jegere.

Skjøt elg på rådyrjakt – ikke automatisk inndragning av våpen.
I en dom av 11. januar 2002 dømte Ytre Follo tingrett et av NJFF’s medlemmer til en bot på kr 6 000 for å ha skutt en elgkalv under rådyrjakt. Tingretten aksepterte imidlertid ikke aktors krav om inndragning av våpen og jaktradio.
Dommen viser klart at det ikke automatisk skal skje inndragning etter straffbare forhold i forbindelse med jakt.

1. De faktiske forhold
Under rådyrjakt i oktober 2000 skjøt jegeren ved et uhell en elgkalv. Jegeren hadde før han skjøt sett dyret gjennom et kratt. Han var overbevist om at det var et rådyr, og hadde bestemt seg for å skyte straks dyret kom ut på et åpent jorde som jegeren hadde nord for seg. Det fremgår av dommen: «Da dyret kom til syne i denne glippen reagerte siktede umiddelbart og avfyrte to skudd (begge løp i kombinertvåpen nesten samtidig). Siktede ble overrasket over hvor lett riflen gikk av, og at begge løpene gikk av nesten samtidig. Så snart siktede hadde skutt så han at han ikke hadde skutt et rådyr, men en elgkalv… Siktede hadde overhørt på sin jaktradio at det var et jaktlag i nærheten på jakt etter elg, og innså straks at han hadde felt dyret jaktlaget var ute etter.»

Jegeren var dypt ulykkelig og beklaget det som hadde skjedd. Han erkjente de faktiske forhold og aksepterte en bot på kr 6 000 for brudd på viltloven § 56, jf § 27. Boten omfattet også det forhold at jegeren ikke hadde konsesjon på sin jaktradio. Det forelå derfor et brudd på telekommunikasjonsloven
§ 10-4, 1 ledd, jf § 5-3, 1 ledd.

Jegeren aksepterte imidlertid ikke kravet om inndragning av jaktvåpen med kikkertsikte. Han aksepterte heller ikke inndragning av radioen.

Siden boten var akseptert, og jegeren erkjente straffeskyld, dreide saken seg for retten i realiteten kun om inndragning.

2. Tingrettens vurderinger
Inndragning kan gjøres med hjemmel i straffeloven § 35. Av bestemmelsen følger at ting som har «vært brukt…ved en straffbar handling…kan inndras såfremt det finnes påkrevd av hensyn til formålet med den bestemmelse som setter straff for handlingen».

Tingretten gir i dommen uttrykk for følgende lovforståelse og vurderingstema: «Dette forstås imidlertid ikke strengt, og iht. bestemmelsens forarbeider er det avgjørende om retten etter en avveining mellom hensynet til effektiv håndhevelse av lovbestemmelsen og rimeligheten av at inndragning blir foretatt finner at inndragning er påkrevet. Den samlede reaksjon (bot og inndragning) må stå i et rimelig forhold til lovovertredelsen.»

Avgjørende for om inndragning skal gjøres blir derfor en avveining av forhold ved jegeren og det han har gjort på den ene side og hensynet til en effektiv håndhevelse av den aktuelle straffebestemmelse på den annen.

I sin vurdering la tingretten vekt på en rekke konkrete momenter. Vedrørende jaktvåpenet la retten avgjørende vekt på at: «tiltalte kun har opptrådt uaktsomt. Selv om en inndragning vil kunne bidra til å heve aktsomhetsnivået, er det ikke slik at viltlovens bestemmelser undergraves dersom jaktvåpenet ikke inndras.»
Videre la retten vekt på våpenets totale verdi (ca kr 10 000) i forhold til jegerens inntekt, som var relativt lav. Til slutt la retten vekt på at inndregning «i tillegg til en bot på kr 6.000 vil fremstå som en betydelig økonomisk straff».

Vedrørende jaktradioen var tingretten i mer tvil. Retten la imidlertid vekt på jegerens forklaring om at han hadde kjøpt radioen av en venn som ikke hadde informert om at det forelå et krav om konsesjon. Retten uttaler: «De foreligger heller ingen andre forhold som tilsier at dette var en bevisst omgåelse av telekommunikasjonsloven. Videre er det som nevnt slik at det å skaffe en tillatelse normalt ville være en kurant sak».

Tingretten kom til at inndragning heller ikke skulle gjøres vedrørende jaktradioen, men stilte som betingelse for tilbakelevering at jegeren først innhentet nødvendig konsesjon.

3. Vurdering av dommen
Etter mitt syn er dommen god både i den forstand at den viser hvilke momenter som er relevante i forhold til spørsmålet om inndragning, og ved at de relevante momenter vurderes på en rimelig og fornuftig måte.

Min erfaring er at politi og påtalemyndighet i for stor grad automatisk inndrar jaktvåpen når jakten har medført en strafferettslig reaksjon uten at det foretas en reell avveining av de hensyn som skal vurderes.

Publisert 29.01.02.

Nå er det jakttid, og små- og storvilt går en usikker framtid i møte. Men jakt er naturlig nok underlagt regler og reguleringer.
De viktigste fremgår av viltloven med forskrifter. Jusstorget gir deg oversikten over regelverket og tips om hvor du kan hente mer informasjon.

Krav for å drive jakt i Norge
For å drive jakt må du ha fylt 16 år (småvilt) eller 18 år (storvilt). For opplæring kan 14 åringer delta i småviltjakt med gevær uten å ha avlagt jegerprøve fram til fylte 16 år, dersom han eller hun har tillatelse fra foresatte og er under tilsyn av tilsynsjeger.
16 og 17 åringer som har avlagt jegerprøve og skyteprøve, kan delta i opplæringsjakt på storvilt frem til fylte 18 år, dersom de har tillatelse fra foresatte og er under tilsyn av tilsynsjeger. Tilsynsjegeren skal hele tiden kunne kontrollere og instruere eleven. Eleven behøver ikke betale jegeravgift. Tilsynsjegeren må ha utøvd jakt og betalt jegeravgiften i minst tre år.

Alle som driver jakt skal være registrert i Det norske jegerregisteret og ha betalt jegeravgiften, pr. jaktår (fra 1. april – 31. mars). For år 2014/2015 er denne på kr 307 for småvilt. Elg- villrein og hjortejegere må betale kr 389. Jegeravgiftskort og våpenkort skal medbringes under jakta. Jegeravgiftskortet kan du bestille og betale ved å klikke her. (Noen gebyrer kommer i tillegg.)

Alle førstegangsjegere må avlegge jegerprøven. Storviltjeger må også avlegge en årlig skyteprøve. For kurs og avleggelse av prøve, ta f.eks. kontakt med Norges jeger og fiskerforbund i fylket der du bor.

Ved jakt på storvilt må alle jaktlag ha tilgang på godkjent ettersøkshund for å finne eventuelt skadeskutt vilt.

Ved all jakt må det innhentes tillatelse fra grunneier/ rettighetshaver (jaktkort) I tillegg kan det stilles lokale krav som f.eks. bevis for at jakthunden ikke jager sau.

Jegeravgiftskortet og jaktkort skal medbringes under all jakt.

Fra 1. januar 2005 ble det totalforbud mot bruk av blyhagl både under jakt og øvelsesskyting. Jegere som som har blyhaglpatroner kan ikke bruke opp disse. Ammunisjonen skal leveres til politiet, som plikter å ta imot denne gratis.

Rapportering
Alle som betaler jegeravgift må sende rapporteringsskjema over utbyttet i jaktåret til Statistisk Sentralbyrå innen 1. mai det påfølgende år. Den som ikke leverer innen fristen må betale et gebyr på kr. 150. Rapportskjema blir tilsendt sammen med jegeravgiftskortet. Statistikken finner du hos SSB, hvor du også kan levere utbytterapporten elektronisk.

Jakttider
Det er forbudt å jakte vilt utenfor jakttiden. Jakttidene fastsettes av direktoratet for viltforvaltning, og tidsrammen varierer for de ulike arter og for ulike geografiske områder. I julehøytiden 24 – 31 desember, langfredag, påskeaften og 1. påskedag er det alltid forbudt og jakte. Jaktidene finner du i forskrift om jakt- og fangsttider.

Kvoter og fellingstillatelser på storvilt
Direktoratet for naturforvaltning fastsetter kvoter på storvilt og på grunnlag av disse utferdiger kommunene fellingstillatelser til de ulike jaktlag. Det må betales fellingsavgift pr. felte dyr.

Hør mer om viltloven i podcast fra Juridisk abc her.

Bruk og oppbevaring av våpen og ammunisjon, kan du lese mer om her.

Nyttige linker:
Miljødirektoratets hjemmeside
Norges jeger- og fiskerforbunds hjemmeside
Viltloven
Forskrift om utøvelse av jakt og fangst
Jegerregisteret i Brønnøysund
Test dine jegerkunnskaper hos zensor.no

Publisert 01.02.01.
Sist oppdatert 20.08.12.

Oversikt over lover og regler som gjelder for jakt på småvilt og storvilt.