Alderspensjon fra arbeidsgiver kommer i tillegg til den alderspensjon som mottas fra folketrygden og eventuelt AFP-ordningen i privat sektor, tilleggspensjonsavtaler og pensjonssparing. Lov om obligatorisk tjenestepensjon (OTP-loven) pålegger en plikt for de fleste arbeidsgivere til å ha en kollektiv tjenestepensjonsordning for sine ansatte. Her får du en oversikt over reglene som gjelder.

I dag kan arbeidsgiverne velge mellom tre forskjellige pensjonsprodukter for å oppfylle OTP-lovens krav. De tre pensjonsordningene er:

•  Ytelsespensjonsordning etter Lov om foretakspensjon (foretakspensjonsloven)
•  Innskuddspensjonsordning etter Lov om innskuddspensjon
  (innskuddspensjonsloven)
•  Tjenestepensjonsordning etter Lov om tjenestepensjon (tjenestepensjonsloven) (ny fra 1. januar 2014)

Utgangspunkter for de kollektive tjenestepensjonsordningene
De tre kollektive tjenestepensjonsordningene bedriften kan velge mellom er i dag skattefavoriserte. Det betyr at bedriftens innbetalinger er fradragsberettigede, og pensjonen er skattepliktig for arbeidstaker først ved uttak. OTP-loven krever at pensjonsordningen sikrer arbeidstakerne rett til alderspensjon. Uttak av alderspensjon kan normalt starte fra fylte 62 år. Det er således opptil bedriften om pensjonsordningen også skal inneholde uføre- og/eller etterlatte pensjon (ektefelle- eller barnepensjon).

Utgangspunktet er at bedriften bare kan ha én kollektiv tjenestepensjonsordning og alle arbeidstakerne må innmeldes i denne. Lovgivningen åpner imidlertid for at bedriften, på nærmere bestemte vilkår, likevel kan ha såkalte parallelle eller kombinerte pensjonsordninger.

Parallelle pensjonsordninger innebærer at bedriften har to forskjellige pensjonsordninger, f.eks. en ytelsespensjonsordning og en innskuddspensjonsordning. Det stilles visse krav til ordningene. Blant annet må nivået på alderspensjon i de to ordningene stå i et rimelig forhold til hverandre og rett til uføre- og etterlatte pensjon må være utformet likt. Arbeidstakerne skal kunne velge hvilken ordning de ønsker å være medlem i.

Kombinerte pensjonsordninger innebærer at bedriften har en pensjonsordning «i bunn», som deretter suppleres av en annen pensjonsordning. Bedriften kan f.eks. ha en ytelsespensjonsordning «i bunn» med en innskuddspensjonsordning som tillegg. I slike situasjoner stilles det blant annet krav til at alle de ansatte må være medlem i begge ordningene, og det er ikke adgang til også å ha parallelle pensjonsordninger.

1. Ytelsespensjonsordning
Dagens ytelsespensjonsordning reguleres av foretakspensjonsloven og innebærer at arbeidsgiver garanterer for en pensjonsytelse når arbeidstaker starter å ta ut pensjon, f.eks. at arbeidstaker har krav på en pensjon som, sammen med en beregnet alderspensjon fra folketrygden, tilsvarer 66 % av vedkommendes lønn på pensjonstidspunktet. Pensjonsnivået er således kjent gjennom opptjeningstiden og arbeidslivet, og vil normalt øke dersom arbeidstakers årlige lønn øker. Full alderspensjon er normalt betinget av minst 30 års tjenestetid i bedriften.

Det er arbeidsgiver som sitter med risikoen i en slik ordning fordi det er arbeidsgiver som har ansvaret for at det er foretatt tilstrekkelige innbetalinger til pensjonsordningen gjennom opptjeningsperioden (arbeidslivet). Ofte kan også den beregnede alderspensjon fra folketrygden som har vært benyttet gjennom opptjenings- og innbetalingsperioden vise seg å avvike fra den faktiske alderspensjonen vedkommende får fra folketrygden på uttakstidspunktet.

Dersom en arbeidstaker slutter i bedriften før han tar ut alderspensjon, skal han motta en fripolise som bevis på rettigheten som er opptjent i løpet av arbeidsforholdet. Eventuell underdekning må gjøres opp før fripolisen kan utstedes.

De siste årene har mange bedrifter endret sin kollektive tjenestepensjon fra ytelsesordning til innskuddsordning for å redusere kostnader og risiko for bedriften. Arbeidsgivers adgang til ensidig å endre bedriftens pensjonsordning kan imidlertid være begrenset, og det stilles også krav til saksbehandlingen i en slik prosess.

2. Innskuddspensjonsordning
Dagens innskuddspensjonsordning reguleres av innskuddspensjonsloven og innebærer at arbeidsgiver innbetaler et fast innskudd av de ansattes lønn til en pensjonsordning. Når arbeidstaker når pensjonsalder/starter å ta ut alderspensjon, består pensjonen av de totale innskudd som er gjennomført sammen med eventuell oppregulering og avkastning. Nivået på pensjonsordningen er således ikke kjent før på uttakstidspunktet.

Ordningen er forutsigbar for arbeidsgiver, mens det er arbeidstaker som bærer risikoen for avkastning på pensjonsmidlene. Dersom en arbeidstaker dør, overføres pensjonsbeholdningen til arbeidstakers arvinger. Dersom en arbeidstaker slutter i bedriften før han tar ut alderspensjon, skal han motta et pensjonskapitalbevis som bevis for rettigheten som er opptjent i løpet av arbeidsforholdet.

Innskuddet til pensjonsordningen må utgjøre minst 2 % av arbeidstakernes lønn mellom 1 og 12 ganger grunnbeløpet (G ). Innskuddet skal være likt for kvinner og menn. Tidligere kunne maksimalt innskudd utgjøre 5 % av arbeidstakers lønn mellom 1 og 6 G, og 8 % av lønn mellom 6 og 12 G. I forbindelse med ikrafttredelse av den nye tjenestepensjonsloven, ble både det såkalte knekkpunktet og maksimalsatsene hevet. Knekkpunktet ble hevet fra 6 G til 7,1 G. Bedrifter med innskuddspensjonsordninger fikk frist til 31. desember 2016 med å tilpasse innskuddspensjonsordningen til det nye knekkpunktet. Maksimalsatsene ble også hevet slik at maksimalt innskudd nå kan utgjøre 7 % av arbeidstakers lønn inntil 12 G, med mulighet for tilleggsinnskudd på 18,1 % av arbeidstakers lønn mellom 7,1 og 12 G, altså totalt 25,1 % av arbeidstakers lønn mellom 7,1 og 12 G. Det ble også gitt mulighet for å gjøre innskudd fra første krone, og ikke bare fra 1 G.

3. Tjenestepensjonsordning
Dagens tjenestepensjonsordning kom inn ved den nye tjenestepensjonsloven. Tjenestepensjonsordninger kan beskrives som en blanding av dagens ytelses- og innskuddspensjonsordning.

Innskuddselementet innebærer at alderspensjonen opptjenes ved at arbeidsgiver innbetaler et årlig fastsatt innskudd av arbeidstakerens lønn til pensjonsordningen i løpet av arbeidsforholdet. I og med at kvinner har lengre levetid, skal det betales et høyere innskudd for kvinner enn for menn.

Maksimalsatsene for årlige innskudd er hovedsakelig like som for innskuddspensjonsordningen: 7 % av arbeidstakernes lønn inntil 12 G, og med mulighet til å foreta tilleggsinnskudd på inntil 18,1 % for arbeidstakernes lønn mellom 7,1 og 12 G, altså totalt 25,1 % av arbeidstakers lønn mellom 7,1 og 12 G. Innskudd betales imidlertid fra første krone, og ikke først fra 1 G. Dersom et medlem av pensjonsordningen dør, skal vedkommendes pensjonsbeholdning fordeles mellom øvrige medlemmer. Dersom en arbeidstaker slutter i bedriften før han tar ut alderspensjon, skal han motta et pensjonsbevis som bevis for rettigheten som er opptjent i løpet av arbeidsforholdet.

Ytelseselementet kommer inn når arbeidstaker skal ta ut pensjonen. Arbeidstaker er da garantert et visst nivå på pensjonen som utbetales. Det garanterte nivået fastsettes på bakgrunn av størrelsen på pensjonsbeholdningen (innskuddene og avkastningen gjennom arbeidslivet) og forventet levetid ved livsvarig pensjonsytelse, eller eventuelt antall år dersom uttaket gjøres tidsbegrenset. Det er altså først på uttakstidspunktet at nivået på den årlige pensjonsytelsen blir kjent.

Det er arbeidstaker som har risikoen for at pensjonsinnskuddene gir en avkastning frem til pensjonstidspunktet. Arbeidsgiver kan imidlertid velge å garantere for at pensjonsbeholdningen oppjusteres, enten med alminnelig lønnsvekst eller i tråd med lønnsveksten i bedriften. Dette kan innebære ytterligere kostnader for bedriften dersom det ikke er tilstrekkelige midler i pensjonsordningens reguleringsfond. Dersom arbeidsgiver ikke gir garanti om regulering, reguleres pensjonsbeholdningen med den avkastning som oppnås, likevel slik at pensjonsforsikringsselskapet uansett garanterer for at pensjonsbeholdningen ikke synker i verdi (nullgaranti). Arbeidsgiver har også mulighet til å garantere for en viss regulering av pensjonsbeholdningen i utbetalingsperioden. Tjenestepensjonsloven gir nærmere regler om slike garantier og regulering av pensjonsbeholdning under opptjening og utbetaling.

Avslutningsvis
Ved virksomhetsoverdragelse, f.eks. fusjoner, er pensjon ofte et sentralt tema. Se nærmere for noen utgangspunkter om dette i artikkelen « Når er transaksjonen en virksomhetsoverdragelse etter arbeidsmiljøloven? – konsekvenser for kjøper og selger«.

Publisert 16.10.2014

Oversikt over reglene for ytelsespensjon, innskuddspensjon og tjenestepensjonsordningen.