Jusstorget

- lettlest juss og juridisk hjelp

by

Tvangssalg av fast eiendom

Tvangssalg av fast eiendom

Når en skyldner har misligholdt sin pantegjeld, kan kreditor kreve gjelden dekket ved at skyldnerens faste eiendom blir tvangssolgt. I denne artikkelen får du en oversikt over fremgangsmåten ved slikt tvangssalg.

Hva er tvangssalg?
Når en eiendom blir tvangssolgt, betyr det at den selges ved namsmyndighetene etter begjæring fra en eller flere kreditorer som har pant i eiendommen. Dette skjer når skyldneren har misligholdt pantegjelden, normalt fordi han ikke har klart å betale. Det som kommer inn ved salget, fordeles mellom dem som har pant i eiendommen etter pantets prioritet. Blir det penger igjen, tilfaller disse skyldneren. Reglene om tvangssalg finner man i tvangsfullbyrdelsesloven kapittel 11.

Les hele artikkelen hos vår samarbeidspartner Paragrafen.no.

Nødvendige blanketter for å begjære tvangssalg finner du hos AdvokatOnline.

by

Sports Law Developments in Football

Sports Law Developments in Football

As the financial stakes in top- flight football heat up, players are now beginning to question whether their next tackle could lead to a yellow card or a multi million pound lawsuit. John Hewison, partner at Manchester-based law firm George Davies, is an expert on sports and entertainment law and asks if players, clubs and the authorities are aware of the extent of their liability…

1. RISKY BUSINESS
The financial state of the modern European game has been the pet subject of many sports columnists and plenty of bar room banter in recent times. The polarization of large and small clubs has never been more significant. The vast chasm between those clubs in the top divisions battling it out in European competition and those aspiring toward it becomes deeper ingrained with each passing season. The effects of promotion or relegation have more dramatic effects on the health of clubs than ever before.

Put simply, the financial impact of actions and decisions on and off the pitch can spell life or death in an instant for football clubs all over Europe. Actions off the pitch such as bad business decisions, lack of sponsorship cash and falling attendances can bode just as badly as a lack of goals from a new record-buy centre forward. Soccer is becoming risky business as clubs struggle to maintain solvency. Dozens of British clubs have been hit hard by falling into insolvency in recent years. This bodes badly not just for the clubs themselves, but also for the remainder who are keeping their heads above water. This is because danger lurking around the corner could topple many of these clubs into further decline

2. RUSSIAN ROULETTE
An increase in the number of high profile players targeted by missile-throwing yobs on the terraces last season has already prompted football clubs and the authorities to seek legal advice in order to establish where liability lies in the event of serious injury.

Although the safety of spectators has generally improved over the years, player safety has been overlooked. Incidents such as coin throwing, pitch invasions and assaults on players are hazards that largely go unpunished or undetected. It is a potential minefield because there is so much legislation that could be used in a court of law. For example, a claim of ‘unsafe working conditions’ could be leveled against some European clubs. Clubs, spectators and football associations could also be held responsible. Already, clubs are preparing legal contingency plans should a player become injured by a missile thrown by a yob or attacked by a spectator.

However, it is actions on the pitch, within the controls of the players that can potentially have the most devastating effect on clubs and careers. The threat of legal action by players (and clubs) affected by injuries sustained on the field of play increasingly hangs over the game like a dark shadow. The alleged threat by Alfe Inge Haaland to pursue a claim against Roy Keane is a topical case in point. The FA found the Manchester United captain guilty on two counts of bringing the game into disrepute. He was fined £150,000 and banned for five matches.

If a loss of earnings claim were to be leveled by any top-flight footballer then the calculation of compensation would be a mammoth task. The earnings power of top players far outstrips the entire value of many of the lower division clubs. Indeed, the value of some players boot deal alone is far beyond the value of some squads in the game at the moment.

Clubs that had previously taken insurance to cover the actions of their players on the pitch against opponents have discovered either premiums have rocketed to unviable proportions or commercial insurers won’t touch it with a bargepole. The risks and sums of money involved are just too high should insurers have to pay out. Players are left exposed to carry the can for their own actions and this is where the soccer ends and a dangerous game of Russian roulette begins.

3. HEADS OR TAILS?
In 1988 Danny Thomas received £30,000 for a tackle that ended his career. Ian Durrent (Rangers) settled out of court for a total of £300,000 for a tackle that put him sidelined for three years. Both sums are a mere pittance compared to the pay packets of today’s international stars, but two early examples of how legal action can be successful.

In 1997 Kevin Grey ruined Gordon Watson’s career by breaking his leg in a local derby match between Bradford City and Huddersfield Town. Legendary BBC soccer pundit Jimmy Hill described the foul as “the worst tackle I have ever seen”. The case went to court and Watson was awarded a record-breaking £1 million in compensation. In this case, a court decided that a professional player would have known there was a significant risk that such a challenge would result in physical injury. The club was held to be vicariously liable for their employee’s negligence.

On the other hand, Paul Elliot (Chelsea) spent a small fortune pursuing a similar claim against Dean Saunders (Liverpool) and received nothing.

These two differing cases neatly present the problems being pondered by clubs and players. Deciding whether a player has the right to legal action is a difficult one and it goes without saying that the specific facts in each case are unique. Whether or not legal action is the best step is also a difficult choice. Watson may agree it is. Elliot, most probably not. Crucially, what if a player at an insolvent club is to blame?

4. OWN GOAL
Litigation can be a minefield when players take other players to court. An extreme difficulty for judges is putting themselves in the boots of the accused player. Football is all about split-second decisions by players and officials. How is a player to know when to pull out of a tackle that could result in injury when he or she is caught up in the frantic activity of a match? What would a judge use as evidence?

Some incidents will be more clear-cut than others. High profile games will undoubtedly have a number of camera angles of the incident not available at lesser matches. Some career-ending incidents might not even be a foul. After all, 50/50 challenges can also have ugly outcomes.
Previous disciplinary records of the accused, referees reports, eyewitnesses and managers statements have all been used by the court to reach a decision in such soccer-related cases.

Taken that a big-name player takes legal action and succeeds in being compensated for his loss of earnings to the tune of a few million pounds (which is not unfeasible) – it would take a miracle for a player with an insolvent club to pay up if they were held to be vicariously liable where they have no insurance. The player himself could be left trying to settle huge damages.

It is essential for the well being of the sport and for spectator enjoyment that club managers (and presumably shareholder and directors) keep star players on the bench when playing against lower teams or in so-called lesser competitions to avoid the risk of writing off a key asset. In the event of a giant- killing act, this could be an own goal tactic, but increasingly it’s a risk that they are willing to take to avoid the even bigger problem of major injuries.

5. THE FUTURE?
There is no doubt that legal action against players and clubs looks set to increase in the future. Arguments over who will end up paying compensation will inevitably rumble on.

The judge in the Elliot v Saunders case suggested the development of ‘no fault’ insurance. Some footballing bodies have backed an insurance scheme linked to binding arbitration. This would take the form of all clubs contributing to a pot of money available for injured players who want compensation. This kind of scheme would probably have saved Paul Elliot the heartache of losing his long winded, expensive legal battle case and could stop current players suffering the same fate. However, others in the game feel this could be seen as endorsing such tackles.

It is fair to say that legal advice for football clubs has never been in higher demand. If the result of expert legal advice is proper compensation for players crocked by reckless tackles and stiff penalties for offenders then there are positives that can be gleaned. However, it is vital that all this has to be balanced if the law is to impose changes on the nature of the game enjoyed by millions.

Publisert 16.05.03

by

Norske selskapers etablering i utlandet – noen skatterettslige særregler

Når norske selskaper etablerer virksomhet utenfor Norge, er det enkelte særregler som det kan være nyttig å være oppmerksom på. I denne artikkelen behandler advokat Jens I. Kobro, fra advokatfirma Ræder, kort reglene som kan gi norske selskaper refusjon for skatt betalt i utlandet og skattereglene som gjelder norskkontrollerte selskaper i lavskatteland.

Advokatfirma Ræder er tilknyttet Eurojuris Norge. Eurojuris er Europas største nettverk av advokater.

I. Innledning og avgrensning
I denne artikkelen er det to regelsett som vil bli omtalt. Det første er muligheten for refusjon i Norge for skatt som selskapet eller selskapets utenlandske datterselskaper har betalt i utlandet, og det andre er de særlige regler som gjelder når norske skattytere etablerer virksomheter i såkalte lavskatteland. Innenfor artikkelens begrensede omfang er det ikke mulig å gå detaljert inn på reglene.

Etablering i utlandet kan skje på ulike måter. Det kan være gjennom bruk av kommisjonærer, agenter eller distributører. Videre kan det opprettes eget representasjonskontor, og det kan etableres fast driftssted. Et slikt fast driftssted kan enten være en filial av den norske virksomheten eller etablert som et eget selskap.

Artikkelen avgrenser mot de særlige regler som gjelder for beskatning av rederier og for beskatning av petroleumsvirksomhet. I tillegg påpekes det at skatteavtaler mellom Norge og andre land kan ha betydning for hvilke regelsett som anvendes. Skatteavtalen for det aktuelle land hvor etablering skjer, må derfor undersøkes konkret i hvert enkelt tilfelle.

II. Refusjon for skatt betalt i utlandet
Et norsk aksjeselskap (som i denne sammenheng omfatter både aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper) kan etter særlige regler i skatteloven §§ 16–20 flg., med tilhørende forskrifter gitt av Finansdepartementet, få fradrag i norsk skatt som det norske selskapet har betalt i utlandet. Dette gjelder både for skatt av inntekt og skatt av formue. Det er et vilkår at skatten er endelig fastsatt og betalt. Dog skal det nevnes at det er visse begrensninger i fradragsretten.

Det norske aksjeselskapet må fremsette krav om fradrag i skatt før utløpet av selvangivelsesfristen for det aktuelle inntektsår. I den utstrekning man ikke får benyttet fradraget, er det regler om fremføringsrett til senere år.

Et norsk aksjeselskap vil også kunne få fradrag i norsk skatt for skatt som er betalt av et datterselskap i utlandet, jfr. skatteloven § 16–30 flg, med tilhørende forskrifter gitt av Skattedirektoratet. Fradragsretten gjelder for norske aksjeselskaper som har datterselskaper i form av aksjeselskap i utlandet.

Det er et vilkår at det norske aksjeselskapet har minst 10% eier- og stemmeandel ved utgangen av det året morselskapet mottar utbytte fra datterselskapet. I et slikt tilfelle vil det norske aksjeselskapet kunne få fradrag i norsk skatt for
kildeskatt på utbytte når:

  • en forholdsmessig andel av datterselskapets skatt og
  • en forholdsmessig andel av datterdatterselskapets skatt når
    – datterdatter ligger i samme land som datter og
    – morselskapet eier minst 25% av datterdatterselskapet.

I Norge må morselskapet inntektsføre et beløp tilsvarende det beløp som fradras i skatt for datterselskapets skatt. Reglene her er ganske teknisk kompliserte. Det fradrag man kan oppnå i norsk skatt er begrenset til den skatten som faller på utbyttet og det inntektsførte beløp. Et eventuelt ubenyttet fradrag kan her fremføres i inntil 10 år.

Norske selskap må fremsette krav om fradrag snarest mulig, og senest 6 måneder etter at endelig skatt er fastsatt i utlandet. Skattedirektoratet har fastsatt forskrifter med strenge dokumentasjonskrav for å få slik fradragsrett. Det er viktig å være nøye med å følge de formelle dokumentasjonskravene.

Man kan bare få fradrag etter ett av alternativene, enten for skatten som morselskapet har betalt eller for forholdsmessig andel av skatten datterselskapene i utlandet har betalt.

Reglene om refusjon for skatt betalt i utlandet er parallell til reglene som i praksis gjør utbytte fra norske aksjeselskaper skattefritt for mottakere i Norge.

III. Beskatning av norskkontrollerte selskaper i lavskatteland
I den utstrekning selskaper i såkalte lavskatteland er kontrollert fra Norge, undergis disse særlige regler ved beskatningen i Norge. Forholdet er nærmere regulert i skatteloven §§ 10–60 flg. i de såkalte NOKUS-reglene (Norsk Kontrollert Utenlandsk Selskap).

For at NOKUS-reglene skal komme til anvendelse må følgende vilkår være oppfylt:

  • Selskapet må ligge i et lavskatteland. Som lavskatteland regnes land hvor skattesatsen på alminnelig inntekt er mindre enn 2/3 av den norske skattesatsen. Med en skattesats på 28%, slik vi for tiden har i Norge, tilsier det en skattesats mindre enn 18,7%
  • Kontroll over de utenlandske selskap har man når minimum 50% av kapitalen kontrolleres både ved inngangen og utgangen av inntektsåret eller når 60% av kapitalen kontrolleres ved inntektsårets utgang
  • Reglene gjelder ikke for land Norge har skatteavtale med, med mindre inntekten i utlandet er av hovedsakelig passiv karakter, eksempelvis avkastning av bankinnskudd og aksjer

Når NOKUS-reglene kommer til anvendelse, skattlegges det norske selskapet for sin andel av det utenlandske selskaps resultat som om det utenlandske selskap var et norsk selskap.

I den utstrekning det utenlandske selskap har underskudd, vil man kun få fradrag i Norge om det avgis en erklæring om at det skal gis fullstendige opplysninger om selskapet. Underskuddet er også undergitt en fradragsramme, slik at man ikke får fradrag i Norge for mer enn den kapital man risikerer å tape i utlandet.

Når det eventuelt utdeles overskudd/utbytte fra det utenlandske selskap, blir dette bare skattlagt i den utstrekning det overstiger det overskudd som allerede er skattlagt.

I Norge har man spesielle regler for regulering av inngangsverdien på aksjer i norske aksjeselskaper, tilsvarer aksjens forholdsmessige andel av den skattlagte kapital som er holdt tilbake i selskapet, den såkalte RISK-regulering. Det kan bidra til en redusert skattepliktig gevinst ved senere salg av aksjen. Disse reglene gjelder ikke for aksjer i utenlandske selskaper, men gjelder også for skjer i NOKUS-selskaper.

Publisert: 16.05.03.

Relaterte lenker:
Skatteetaten