Jusstorget

- lettlest juss og juridisk hjelp

by

Hunder og båndtvang

Hunder og båndtvang

Fra 1. april til 20. august er det båndtvang for alle hunder. Her gis en oversikt over reglene om båndtvang. Bla. hva man kan gjøre med løse hunder i båndtvangstiden, og med hundeeiere som overtrer båndtvangsbestemmelsene.

Reglene om hunder og båndtvang fremgår av hundelovens kap 2.

Hovedregelen er at hunder bare kan løpe løs når den følges på forsvarlig måte av eieren eller andre som disponerer hunden.
For at en hund skal følges på forsvarlig måte, må det kreves at den er under fullstendig kontroll av eier/ besitter. Dessverre er det de aller færreste som har slik kontroll over hunden sin.

I perioden 1. april – 20. august er det båndtvang for alle hunder.
I dette tidsrommet skal hunden holdes i bånd, forsvarlig inngjerdet eller innestengt, uavhengig av om eier/ besitter har kontroll over hunden eller ikke.
Dyrelivet er ekstra sårbart i denne tiden. Selv den mest uskyldig utseende skjødehund får vekket til live nedarvede jakt- og drapsinstinkter når den ser en ennå ikke flygedyktig fugleunge på bakken.
Båndtvangen gjelder i både inn- og utmark.

Det er gjort unntak fra båndtvangen for hunder som brukes i reindrift, gjeterhunder, og hunder som brukes i eller trenes opp til aktiv politi-, toll- og redningstjeneste.

Den enkelte kommune kan etter hundeloven § 6 vedta forskrifter som bestemmer at hunder skal holdes i bånd utover båndtvangstiden i tilknytning til boligområder, handleområder, i parker, beiteoråder, rekreasjonsområder mv.
Båndtvangstiden kan også utvides under ekstraordinære forhold for å beskytte viltet i et område, f.eks. når det er mye snø. Er du i tvil, så sjekk med kommunen du oppholder deg i.

Dressurområde, førerhunder mm.
Den enkelte kommune kan med tillatelse fra grunneier legge ut bestemte områder som såkalte «dressurområder». Her kan hundene fritt gå løs, uavhengig av båndtvangreglene dersom hundene ellers følges på forsvarlig måte. Et eksempel på dette er Hundejordet i Frognerparken i Oslo, som også er omhandlet i TV-serien «Hundehjørnet» som gikk for en stund siden.
Den enkelte kommune kan gi dispensasjoner fra båndtvangen for avgrensede formål og områder. F.eks. for dressurkurs og jaktprøver.
Kommunene kan videre gi dispensasjon fra båndtvangen for særlige bruksformål. Dette gjelder f.eks. førerhunder og hjelpehunder for funksjonshemmede.

Hva kan skje dersom hunder påtreffes løse?
Løse hunder i båndtvangstiden kan fanges inn av hvem som helst.

Utenfor båndtvangstiden kan løshunder (hunder som ikke føres på forsvarlig måte) fanges inn av politi, grunneier, jakt- eller fangstberettigete, eller representanter for disse. F.eks. oppsynsmenn.

Hunder som fanges inn skal stelles på forsvarlig måte og snarest leveres til politiet, som kontakter eier og tar vare på hunden på eiers regning til eieren henter den. Blir hunden ikke hentet, blir den i de fleste tilfeller forsøkt omplassert. I verste fall må hunden avlives.

Dersom en løs hund angriper mennesker eller dyr, er det egne regler som gjelder. Mer informasjon finner du i artikkelen «Hundehold – nøds- og faresituasjoner».

Straff
Hundeeiere som overtrer båndtvangsbestemmelsene kan straffes med bøter og fengsel inntil 1 måned, jfr. hundeloven § 28 . Offentlig påtale skjer bare når det finnes påkrevd av allmenne hensyn. Dette innebærer at det er politiet/ påtalemyndigheten som avgjør om det skal reises straffesak mot hundeeieren.

Du er kanskje også interessert i å lese følgende artikler:

Publisert 30.03.05.
Oppdatert 30.03.10.

Oversikt over båndtvangsreglene; tider, steder, unntak, hva som kan gjøres med løse hunder, og hva slags sanksjonsmuligheter som finnes overfor hundeeier ved brudd på båndtvangen.

by

Særlig skattefradrag for sykdomsutgifter

Særlig skattefradrag for sykdomsutgifter

Dersom du selv eller noen du forsørger har store utgifter på grunn av sykdom eller funksjonshemming, er det muligheter for å kreve særfradrag for dette i selvangivelsen.
I denne artikkelen gir advokat Petter Kramås i Advokatfirma Hestenes & Dramer en oversikt over hvilke utgifter det kan være aktuelt å søke særfradrag for.

Etter skatteloven (skl) § 6-83 gis ”skattyter som i inntektsåret har hatt usedvanlig store kostnader på grunn av egen eller forsørget persons sykdom eller annen varig svakhet […] særfradrag i alminnelig inntekt.”

Hvilke kostnader kan gi grunnlag for fradag?
Det må dreie seg om kostnader du selv har dekket for at det skal kunne gis fradrag.
Utgifter som er dekket på annen måte – f eks gjennom grunnstønad fra folketrygden eller tilskudd fra en kommunal ordning el.lign. – gis det ikke fradrag for.

Det gis heller ikke fradrag for kostnader du har nå, men som du på et senere tidspunkt vil kunne få igjen. Et eksempel på dette er påkostninger på bolig som medfører en høyere verdi på boligen og derved en høyere salgssum ved et senere salg.

I tillegg gjelder det krav om kostnadenes størrelse og til årsakssammenheng:

Krav til størrelsen på kostnadene
Det kreves at kostnadene må ha vært ”usedvanlig store”. I ligningspraksis anses utgifter på fire ganger månedsfradraget (etter skl § 6-81 – kr 1 530 pr. mars 2005) som ”usedvanlig store – tilsvarende kr 6 120.
Særfradraget skal i alminnelighet ikke overstige seks ganger månedsfradraget – tilsvarende kr 9 180.
Det er imidlertid på det rene at dersom du kan dokumentere høyere utgifter gis det fradrag også for det overskytende.

Årsakssammenheng – om utgiften er nødvendig
 Det kreves at utgiftene er oppstått ”på grunn av” sykdom eller f eks funksjonshemming. Dette innebærer et krav om årsakssammenheng.

Kostnaden må derfor ha vært en direkte eller indirekte følge av f eks funksjonshemmingen. Kostnader som er relatert til andre omstendigheter faller utenfor denne fradragsretten.

I praksis vises det ofte til at om noe er anskaffet til glede for en funksjonshemmet, er det ikke automatisk en utgift som gir grunnlag for fradrag. Det kreves en årsakssammenheng mellom kostnaden og funksjonshemmingen – presisert som et krav om at kostnaden er nødvendig på grunn av sykdommen eller funksjonshemmingen.

Noen eksempler fra praksis:
Ødelagte gjenstander eller inventar: Ofte kan ødeleggelser av gjenstander eller av inventar ha sammenheng med funksjonshemmingen – og dermed gi grunnlag for fradrag. Alminnelige skader eller ødeleggelser som man må regne med at kan oppstå i forbindelse med barn på samme alder gir ikke grunnlag for fradrag. ”Normalkostnader” ved det å ha barn gir ikke grunnlag for særfradrag. Men når et barn blir større og kommer i en alder der andre barn eller ungdommer ikke lenger forestår denne type skader eller ødeleggelser, kan det være grunnlag for fradrag. Små barn kan ha en tendens til å tege eller male på vegger eller tak – større barn har gjerne ikke samme tilbøyelighet. Det er da viktig å sørge for dokumentasjon som bekrefter årsakssammenhengen, og at dette ikke er et aldersrelatert problem eller risiko, men knyttet til den aktuelle funksjonshemmingen. Husk at ødeleggelser på klær – evt. særlig stor slitasje på grunn av hyppig vask – ofte dekkes av grunnstønaden.

Avskjerming av hage eller lekeareal: For noen er det nødvendig å sikre et godt og trygt lekeareal ute for et funksjonshemmet barn. Dersom konkrete forhold gjør at et barn for eksempel ikke kan leke sammen med andre barn på et nærliggende lekeområde, kan det være behov for sikring av et privat lekeområde på egen eiendom. Det bør da dokumenteres at barnet ikke kan benytte det felles lekearealet og at barnet uten sin funksjonshemming ville benyttet det nærliggende felles lekearealet. Jo eldre barnet blir og jo mer dette knytter seg direkte til barnets behov som funksjonshemmet, jo tydeligere blir grunnlaget for å regne dette som ”sykdomsutgift”. Dette vil ofte også være tiltak som ikke får noen betydning i form av økt verdi på eiendommen, og dermed være en reell kostnad.

Badebasseng: Kostnader til badebasseng faller som utgangspunkt utenfor det man tradisjonelt anser som vanlige sykdomsutgifter. Men en slik kostnad kan likevel gi grunnlag for fradrag dersom det kan dokumenteres at trening i basseng kan virke konkret forebyggende på sykdom eller i forhold til funksjonshemming. Det presiseres gjerne i praksis at det ikke er tilstrekkelig at noen trives særlig godt i vann osv. Men husk at slike utgifter ofte vil kunne øke verdien av boligen, og dermed likevel ikke være å regne som kostnad som kan gi fradrag. I tillegg blir det i praksis ofte vist til at også andre familiemedlemmer kan ha glede av et basseng, og at kostnaden dermed mer har preg av en alminnelig privat kostnad enn nødvendige utlegg i forhold til sykdom eller funksjonshemming.
Ferie: Dersom en feriereise for en familie medfører ekstrakostnader fordi et familiemedlem er funksjonshemmet, kan det i visse tilfeller gi grunnlag for fradrag. Men her viser praksis at det foreligger noen klare begrensninger: Fradragsretten avgrenses mot kostnader andre skattytere normalt pådrar seg. Det vises da gjerne til at en må se hen til hvordan en feriereise er gjennomført. Dersom ferien og kostnadene har preg av ”vanlig ferie” gis det ikke fradrag. Det vil kreves at det er påløpt ekstrakostnader – og at disse har direkte tilknytning til funksjonshemmingen. Sagt på en annen måte: Kostnadene som er påløpt må anses å overstige det en tilsvarende ferietur ville kostet for andre familier – og dermed medføre en merkostnad.

Andre eksempler?
Dersom du som leser dette har kjennskap til andre eksempler på utgifter som i praksis er godkjent som grunnlag for særfradrag, vil det være nyttig for andre å bli kjent med dette. Skriv i så fall gjerne inn til undertegnede om dette.

Hva hvis du er i tvil?
Dersom du er i tvil om den kostnaden du har pådradd deg kan gi grunnlag for særfradrag, bør du føre den opp og legge ved en nærmere begrunnelse og nødvendig dokumentasjon.

Publisert: 18.03.2005.

Relaterte lenker:
Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon