Jusstorget

- lettlest juss og juridisk hjelp

by

Avkortning av arv – arveforskudd – når skal avkortning skje?

Her gir advokat Høie en oversikt over reglene for avkortning av arv.

Hvis og når du skal opprette testament, er det mye å tenke gjennom. La oss si at av dine tre barn, så har sønnen Richard fått et betydelig beløp av deg mens han studerte til lege i utlandet. Dine to andre barn, Henrik og Petronella, gjennomførte sine utdannelser i Norge uten behov for vesentlige tilskudd fra deg. Nå lurer du på om du bør gi uttrykk for at når det skal skiftes etter deg, så skal Henrik og Petronella godskrives med tilsvarende beløp. Hvis du oppretter testament, er det naturlig at avkortningen blir regulert der. Men selv om du ikke oppretter noe testament, kan du allikevel på forskjellige måter gi uttrykk for at du ønsker at det skal skje en avkortning i arven etter deg, slik at alle tre barna blir stilt likt, bare du gjør det på riktig måte!

Avkortningsinstituttet er et gammelt juridisk begrep. I Norge finner vi det allerede i den gamle Gulatingsloven, der det ble bestemt at avkortning skulle skje. Ønsket om likhet mellom livsarvingene er en svært gammel tanke, og i romerretten gikk man svært langt i så måte. For å komme i betraktning som arving, måtte arvingen faktisk tilbakeføre alt det han tidligere hadde mottatt fra avdøde. Så lenge en arvelater lever, kan han normalt disponere over det han eier som han vil. Ingen har noe krav på arv etter foreldrene, men dersom det er noe å arve, så bestemmer arveloven hvordan fordelingen skal skje, og hvilke begrensninger dette legger på arvelater i forhold til livsarvingene hans. I henhold til dagens arvelov, vil en livsarving bare bli gjenstand for avkortning dersom arvelater har bestemt det, eller det blir godtgjort at det ville være i samsvar med forutsetningene hans. Reglene om avkortning finner du i arveloven kap. VI.

I prinsippet er det ikke noe i veien for at du forfordeler midler mellom barna dine hvis du ønsker det. Du kan gi bort det meste til et eller flere barn, noe som betyr at det blir tilsvarende mindre igjen på skiftet etter deg som skal fordeles som arv. Av og til finner foreldre dette naturlig. Kanskje det går svært godt med et av barna, mens det andre kommer uheldig ut her i livet og kan trenge ekstra forstrekninger. I andre tilfeller er det barn som oppfører seg slik at foreldrene ikke ønsker å etterlate det så mye arv, og da er den muligheten som er til disposisjon å gi bort gaver i ”levende live” – altså på en slik måte at det ikke er nødvendig med testament. Men i de fleste tilfeller synes foreldrene at midlene bør fordeles likt, og dette vil jo naturlig nok være barnas utgangspunkt også. Følgelig er dette også lovgivningens bærende ide.

Vilkår for avkortning
Avkortning må altså være arvelaters ønske. Men om det er bestemt i testament eller kommer til uttrykk på annen måte, er egentlig helt likegyldig. Det er imidlertid her, som på så mange andre områder, enklest å få gjennomført dersom det er bestemt i testament. Da oppstår det ikke noen bevisproblemer. Men dukker det opp et skriv i papirene etter far, der det nokså utvetydig kommer frem at Richard skal avkortes i den arv han ellers ville fått på skiftet, så er det bevis godt nok. Kanskje har far laget et enkelt dokument – et gavebrev – der han skriver at ugiftene til Richards utdanning er et forskudd på arv, og en slik beslutning er vanligvis ikke til å misforstå! Og her skiller situasjonen seg fra mange såkalte dødsdisposisjoner, hvilket en bestemmelse om avkortning er. De aller fleste dødsdisposisjoner – disposisjoner med døden for øye – må gjennomføres i testaments form. Og du behøver ikke egentlig å ha tenkt gjennom denne problematikken mens du finansierer Richards utdannelse. Dette er en beslutning du kan treffe når som helst så lenge du er testamentsfør. Og du behøver ikke å fortelle noen av barna dine at du har truffet en slik beslutning heller!

Men hvis du har fortalt Richard at du ikke kommer til å foreta noen avkortning i den gaven utdannelsen hans faktisk er, så kan du ikke senere ombestemme deg. Det er også slik at den gaven du ønsker å avkorte, må være en ”betydelig” gave. Her er gavens størrelse det viktigste, men gaven må også ses i forhold til giverens inntekts- og formuesforhold. Det må ha skjedd en særbegunstigelse av et eller flere av barna. (Det er ingen tvil om at finansieringen av Richards mangeårige utenlandsstudier vil anses som en ”betydelig gave”, selv om du skulle ha en formue på mange millioner kr.). Utdanning i form av foreldres normale forsørgelsesplikt vil være av en helt annen størrelsesorden, og skal etter arveloven ikke kunne kreves avkortet.

Hvilket beløp skal avkortes på skiftet?
La oss tenke oss at Richards utdannelse kostet 500.000 kr. Det er jo mange år siden, og i dag koster en tilsvarende utdannelse minst 1.000.000 kr. Hvilket beløp kan i så fall Petronella og Henrik kreve avkortet hvis du ikke har gjort det klart hva avkortningssummen skal være? Loven bestemmer at det er verdien av forskuddet da det ble gitt som kan avkortes. Men hva hvis du hadde gitt Richard en Ferrari i stedet for å bekoste utdanningen hans? Hvis Ferrarien var verdt 500.000 kr. på det tidspunktet du ga den til ham, er det dette beløpet som du kan avkorte, og ikke hva det ville koste å kjøpe en ny slik bil når du beslutter at avkortning skal skje. Loven har her en sikkerhetsventil: ”hvis dette ikke ville være åpenbart urimelig”. Men det skal mye til. Åpenbart urimelig åpner kun for snevre unntak slik lov norsk fortolkes.

Hvilke virkninger har en bestemmelse om avkortning?
Gaven – forskuddet på arv – skal komme til fradrag i det Richard skal ha i arv etter deg når du er gått bort. Det er mange måter å beregne virkningen på, men resultatet blir normalt det samme. Den enkleste måten å gjøre det på, synes jeg er først å legge avkortningsbeløpet til resten av arven, og så dele på tre i vårt tilfelle. La oss si at du etterlater deg 2.500.000 kr. og har bestemt at Richard skal avkortes med 500.000 kr. Da deler vi 3.000.000 kr. på tre, Petronella og Henrik får 1.000.000 kr. hver, og Richard mottar nye 500.000. Men hvis du bare etterlot deg 490.000 kr., vil naturligvis ikke Richard motta noen ny utdeling – da deler de andre barna det som er.

Enkelte andre momenter du bør være klar over og få belyst
Du kan jo ved testament fritt bestemme over 1/3 av det du etterlater deg, selv om du har livsarvinger. Hvis du også har besluttet avkortning, hvilket utgangspunkt tar man da ved beregningen av hvor mye den frie 1/3 er? Skal avkortningsbeløpet legges til igjen? Og hva hvis du etterlater deg ektefelle, tas forskuddet med ved beregningen av hva hun skal arve? Lovens ordlyd her er lite presis, og det er lite vellykket med uklare lovbestemmelser. Svaret er at utgangspunktet for denne type beregninger tas i det som arvelateren faktisk etterlater seg. Avkortningsbeløpet skal altså ikke legges til! Men, som med så meget annet, kan du og Richard ha inngått en avtale om at arveforskuddet hans faktisk skal medregnes i stedet for!

Publisert 8.02.2007.

——————————————————————————
Trenger du bistand i forbindelse med testament, arv eller annet?
Finn din advokat ved å klikke her!
——————————————————————————

Oversikt over reglene som gjelder avkorting / avkortning av arv.

by

Avkall på arv – hva innebærer det?

Arveloven er full av forskjellige begreper, og det kan fort bli forvirrende med begreper med nokså lik ordlyd, men med vidt forskjellige bruksområder! Hva er avkall på arv, hva er avslag på arv, er det noen forskjell på arv og gaver?, etc. I denne artikkelen ser advokat Ole Christian Høie nærmere på hva avkall på arv innebærer, og når slikt avkall kan være aktuelt.

Hva innebærer et avkall på (ventendes) arv?
Arveloven § 45 regulerer avkall på arv. Avkall er altså noe man gir før arvelateren dør. Avslag på falt arv, derimot, innebærer at en arving etter dødsfallet helt eller delvis avslår å motta arven, og da gjerne til fordel for sine egne barn. Det kan bli mye arveavgift å spare ved en slik fremgangsmåte. Se egen artikkel om temaet her.

”En arving kan gi arvelateren avkall på arv som arvingen har i vente, eller på en del av den. Når ikke noe annet er avtalt, binder et avkall på arv også livsarvingene til arvingen, med mindre avkallet er gitt av livsarvingen til arvelateren uten rimelig vederlag” (§ 45, 1. ledd oversatt fra nynorsk).

Ved å gi avkall på arv etter far eller mor, gjør man det klart at man ikke ønsker å ta arv etter dem. Virkningen blir da at pliktdelsarven vedkommende hadde i vente blir frigjort til fordel for andre livsarvinger etter arvelater. Og virkningen blir ganske dramatisk – hovedregelen er at dette avkallet får virkning også for livsarvingene til den som gir avkall – hele denne slektsdelen settes ut av spill i arverettslig forstand.

Selv om det ikke fremkommer klart av lovteksten i andre setning i § 45 (annet punktum), så er meningen her kun å regulere de tilfellene hvor avkallsgiveren dør før arvelateren. Men dersom avkallsgiveren har mottatt et rimelig vederlag mot å gi avkall, får avkallet virkning også overfor dennes barn selv når giveren dør før avkallsmottageren.

Når kan avkall på arv være hensiktsmessig?
Avkall på arv er gjerne situasjonsbestemt. La oss si at det for sønnen Leif oppstår et stort behov for å motta en større sum fra far. Leif kan for eksempel ha behov for å etablere seg på nytt i samfunnet igjen. Kanskje gikk han personlig konkurs, og sto der ”raka fant”, eller Leif hadde sonet en lengre straff og sto uten bolig ved løslatelsen. Andre situasjoner er kanskje mer ”normale”, men Leif vil gjerne gi avkall på arv i forbindelse med et oppgjør som far foretar med Leif lenge før sin død og som far selv da avtaler med de andre barna. Det hender jo også at et barn kommer så på kant med foreldre at vedkommende ikke vil ha noe mer med dem å gjøre på noen måte, og klart og utvetydig gir uttrykk for dette på en slik måte at det innebærer et avkall på fremtidig arv etter dem.

Leif kan alternativt inngå avtale med sine søsken om at de skal gi ham et beløp, og så gi avkall på arv. Far, på sin side, tilgodeser Per og Hanne i sitt testament slik at ulikheter barna imellom elimineres. Dette innebærer at Per og Hanne lover Leif et beløp mot at far tilgodeser dem i sitt testament, og i en slik situasjon snakker vi om en arvepakt.

Uansett hvordan situasjonen er, vil Leif på denne måten motta en gave eller en arv som forskudd, og gir da avkall på ”resten” av sin arverett. Og avkallet må gis overfor arvelater, ellers er det ikke gyldig. Det må ikke være skrevet ned noe sted, men husk bevisproblematikken hvis alt er basert på muntlighet! Hvis en gjenlevende sitter i uskiftet bo, kan faktisk avkall på arv etter førstavdøde rettes til denne.

Avkall på arv kan også være aktuelt som en beskyttelse mot kreditorene til Leif, og dersom Leif venter å bli slått konkurs, og også etter at konkursbehandling er åpnet mot ham, kan han med bindende virkning overfor kreditorene gi avkall på arv. Midlene vil da, når arven senere faller, ikke tilfalle kreditorene. (Det samme gjelder ved avslag på falt arv).

Tolking – betydningen av endrede forhold
Dersom et avkall er fremprovosert og ikke villet, vil vanlige avtalerettslige ugyldighetsregler kunne resultere i at avkallet ikke er gyldig gitt. Mer vanlig vil det vel være at det er gått lang tid fra avkallet ble gitt, og at resultatet på grunn av helt uforutsette omstendigheter vil bli aldeles ”galt”. Hvis vi tenker oss at Leif har gitt avkall, og at han da ønsker sine søsken tilgodesett, hvordan skal resultatet ”bli” hvis begge søsknene eller en av dem dør før faren?
Hvis det ikke er andre arvinger i slekten vil jo hele arven gå til staten, og er det bare en eller to fjerne slektninger, fettere eller kusiner, tok man en slik mulighet i betraktning da situasjonen som ledet til avslaget gjorde at dette ble gitt? I slike situasjoner kan resultatet fort bli at man ser bort fra at avkallet skal ha noen rettsvirkninger.

Publisert 8.02.2007.

——————————————————————————
Annonse:
Trenger du bistand i forbindelse med testament, arv eller annet?
Webjuristene hjelper deg til halv advokatpris!
——————————————————————————

Reglene som gjelder avkall på arv og når dette er hensiktsmessig. Forskjellen mellom avkall og avslag på arv.

by

Boligkjøperforsikring – noe for deg?

Visstnok oppstår det tvister mellom kjøper og selger i forbindelse med omtrent hvert femte salg av fast eiendom. Mange kjøpere blir da fornøyd når de ser at selger har tegnet en eierskifteforsikring. Dette begrepet kan gi uttrykk for at det da er tegnet en forsikring som dekker begge parter, men det er ikke tilfellet! En eierskifteforsikring dekker selgers rettslige ansvar etter avhendingsloven – hverken mer eller mindre – i fem år.

Boligkjøperforsikring
I løpet av det siste året eller så, har det dukket opp en ny type forsikring når det gjelder kjøp av fast eiendom. På samme måte som en eierskifteforsikring dekker selgers rettslige ansvar etter avhendingsloven, vil en boligkjøperforsikring dekke en kjøpers utgifter til å fremme sine rettslige krav etter den samme lov – det vi kaller mangelsbeføyelseskrav. På denne måten fremstår denne forsikringstypen som eierskifteforsikringens motpart.

Det å fremme et krav etter selgers eierskifteforsikring kan bli en traumatisk affære i mange tilfeller. Du vil nesten helt sikkert måtte få bistand fra en profesjonell advokat/ rettshjelper, og i første omgang måtte påregne å betale utgiftene til denne fortløpende. Så snart det er oppstått en tvist, kan du riktignok påregne dekning av egne advokat/ rettshjelperutgifter i henhold til rettshjelpdekningsreglene i innboforsikringen din på de til enhver tid gjeldende vilkår og med fradrag av egenandeler.

Men når er det oppstått en tvist i denne sammenheng?
Fra forsikringsvilkårene i eierskifteforsikringen, vil du se at du må fremme kravet mot selger til dennes eierskifteforsikringsselskap. Og dennes forsikringsselskap krever en masse informasjon og dokumentasjon før det vil ta standpunkt til kravet. Da sier nok ditt eget selskap at det ikke er klarlagt om det er oppstått en tvist før denne avgjørelsen er tatt.

Dette kan muligens diskuteres, og som helt rimelig fremstår det ikke. Det er nokså sikkert at det har det har oppstått en tvist mellom deg og selger! Men selv om eier ikke har tegnet noen eierskifteforsikring, vil vel ditt eget selskap besvare en søknad om rettshjelpdekning da også med at det ikke er oppstått en tvist som er dekket før selger har tatt standpunkt til kravet ditt.

Hvordan finne ut mer om Boligkjøperforsikring – og litt mer om dekningsområdet
Det enkleste, hvis du har tilgang til internett, er å søke på Google eller Kvasir. Det kommer opp en god del informasjon her, også om priser.

Som boligkjøper kan du være berettiget til å fremme krav etter loven i inntil fem år etter at kjøpet ble gjort, selv om du naturligvis må melde krav så snart du oppdager manglene du vil gjøre gjeldende. Uansett salgsform – også i de såkalte ”boligen selges som den er” tilfellene – kan du påberope deg mangler i hvert fall i disse tilfellene:

  • Hvis selger har gitt uriktige opplysninger om eiendommen
  • Hvis selger har holdt tilbake opplysninger av betydning
  • Hvis eiendommen er i vesentlig dårligere stand enn kjøperen hadde grunn til å regne med ut fra kjøpesummen og forholdene ellers

Men siden det erfaringsmessig ikke alltid er enkelt å få eierskifteforsikringsselskapet til å akseptere at du faktisk har rett, vil tegning av en kjøperforsikring være et alternativ til å gå til egen advokat utenom de selskapene som har dette tilbudet. Slik var det jo i alle tilfellene inntil denne forsikringsformen ble tilbudt.

Praktisering av boligkjøperforsikringen
Poenget med ordningen er at du raskt skal kunne få bistand til å finne ut om du faktisk har et rettslig krav å melde, enten mot selgers forsikringsselskap eller mot selger hvis en slik forsikring ikke er tegnet, og mot andre som kan ha pådratt seg såkalt profesjonsansvar ved salget – typisk eiendomsmegleren eller takstmannen, og i bekreftende fall til å fremme kravet.
Men det gjenstår kanskje foreløpig å se hvordan selskapet ”ditt” praktiserer det produktet de har solgt til deg. Siden det ikke er enhver mangel ved en eiendom som det kan kreves erstatning for, vil altså ditt selskap foreta denne vurderingen for deg. Og hvis det kommer til at det har du neppe – hva vet du som tross alt er amatøren i dette bildet om den vurderingen ditt eget selskap har gjort er fair?

Selv om det kan se ut som om mange praktiserende advokater ”kjører” slike mangelssaker fordi du har dekning for mesteparten av utgiftene et langt stykke på vei gjennom rettshjelpdekningen, vet jeg ikke annet om dette enn at statistikk om rettslige tvister av denne karakter viser mange tvister. En advokat skal selvfølgelig ikke tilrå at du fremmer krav som har 0 eller liten sjanse til å vinne frem. Så hvis du tar det som utgangspunkt, vil jeg vel kanskje tro at den frittstående advokatens/ rettshjelperens rolle fortsatt har en tydelig plass i bildet – i hvert fall hvis du finner frem til en ryddig type!

Publisert 8.02.2007.