Jusstorget

- lettlest juss og juridisk hjelp

by

Overtakelse av prosjekter. NS 8430 – en praktisk ny standard

Overtakelse av prosjekter. NS 8430 – en praktisk ny standard

For alle bygge- og anleggsprosjekter har overtakelsen av arbeidene stor juridisk betydning. Vi har altfor mange tilfeller der feil håndtering av overtakelsen har ført til store tap for byggherre og/eller entreprenør. Et godt stykke på vei, kan slike feil bli unngått ved å følge den nye NS 8430. Der er det et opplegg for overtakelse som er knyttet til kontraktsstandardene – bl.a. NS 3431, NS 8405 og NS 8406.

Den nye NS 8430 erstatter NS 3434 som mange ikke kjente og mange lot være å bruke. Jeg mener at både den nye og den gamle NS for overtakelse er praktiske og nyttige. Uansett om dere bruker disse direkte under overtakelsen, eller ikke, så er standardene gode å ha som sjekklister for alt en må passe på for ikke å miste viktige rettigheter.

Her er noen av de farlige feilene ved overtakelser:

  1. Overtakelsesprotokoll blir ikke satt opp og fylt ut; var det da en overtakelse og løper dagmulkt ?
  2. Ikke tatt standpunkt til om det var overtakelse av hele prosjektet eller delovertakelse
  3. Mangelsliste ble ikke satt opp og fylt ut; ble det reklamert på alle synbare mangler eller ble noen godtatt ?
  4. Alle arbeidene ble ikke befart og vurdert under overtakelsesforretningen: var det meningen og er reklamasjoner gått tapt ?
  5. Frist ble ikke gitt for utbedringer: hvor lenge kan entreprenøren vente ?
  6. Entreprenørens dokumentasjon var ikke som byggherren forventet: ble den godtatt ?
  7. Byggherren glemte å tegne forsikring fra overtakelsen og bygget ble brannskadet.

Mye av dette kan man unngå ved å aktivt bruke den nye NS 8430 og de blankettene som hører sammen med den. De nye blankettene er til å fylle ut på stedet og bør bli underskrevet der og da.

En sentral byggblankett er mangelslisten i 8430 B, men den er blitt noe mindre spesifisert enn den tilsvarende mangelslisten som vi finner i NS 3434 Tillegg C. Det er ikke satt opp rubrikker for mangler i 8430 B, så rubrikkene må dere sette opp selv. Det er imidlertid gitt noen anvisninger i NS 8430 pkt 5, om hva en mangelsliste skal inneholde. Så dette pkt 5 bør dere lese før dere fyller ut byggblankett 8430 C. Men i NS 8430 pkt 5 er det ikke nevnt at mangelslisten kan ha en enkel og grei rubrikk til å sette inn stikkord slik at ”mangelens art identifiseres” som det heter i NS 3434. Heller ikke nevner verken NS 8430 pkt 5 eller byggblankett 8430 B, at det kan være nyttig å ha en egen rubrikk for utsjekking/kvittering av de enkelte utbedringsarbeidene når de er ferdig utført.

Til NS 8430 hører disse byggblankettene:

 Byggblankett 8430 A:2009 Utgave: 1 (29.01.2009)
Overtakelsesprotokoll – Næringsforhold

Byggblankett 8430 B:2009 Utgave: 1 (29.01.2009)
Mangelliste – Næringsforhold

Byggblankett 8430 C:2009 Utgave: 1 (29.01.2009)
Innkallingsbrev – Forbrukerforhold

Byggblankett 8430 D:2009 Utgave: 1 (29.01.2009)
Overtakelsesprotokoll – Forbrukerforhold

Byggblankett 8430 E:2009 Utgave: 1 (29.01.2009)
Mangelliste – Forbrukerforhold

Ta gjerne kontakt med meg via lenken øverst i artikkelen om du har spørsmål eller kommentarer til overtakelsesforretninger for bygg og anlegg, eller til den nye NS 8430 med byggblanketter.

Publisert 25.02.2009.

Omtale av NS 8430 Standardkontrakt som brukes ved overtagelse av byggeprosjekter og anleggsprosjekter.

by

Jobbfravær for foreldre med alvorlig syke eller funksjonshemmede barn

Jobbfravær for foreldre med alvorlig syke eller funksjonshemmede barn

Foreldre til barn med kronisk sykdom eller nedsatt funksjonsevne har ofte større behov enn andre yrkesaktive for å være hjemme fra jobb. I hvilken grad kan du som forelder være borte fra jobben uten tap av lønn eller risiko for å miste jobben?

Jeg begynner med spørsmålet om fravær med lønn, men vil også se litt på mulighetene for permisjon uten lønn fra arbeidsgiver. Vi vil også kommentere om du kan risikere å miste jobben på grunn av høyt fravær. Retten til pleiepenger blir også nevnt for helhetens skyld.

Jobbfravær med lønn
Dersom du selv er syk får du sykepenger. Arbeidstakere har rett til lønn også under barns sykdom – såkalte omsorgspenger (folketrygdloven §§ 9-5 til 9-9). Personer med barn som ikke anses å være kronisk syke eller ha funksjonshemming, kan være hjemme inntil 10 dager pr kalenderår (15 dager hvis en har mer enn to barn). Hvis en forelder er alene om omsorgen, økes retten til henholdsvis 20 dager for ett barn og 30 dager for to eller flere barn. Sykdom hos barnet må dokumenteres ved legeerklæring for barnet eller egenmelding (opptil tre sammenhengende dager).

Foreldre til kronisk syke barn (og barn med funksjonshemming) kan ha litt bedre rettigheter. For det første økes aldersgrensen for barnet fra 12 år til 18 år. Videre er det gitt en forskrift med liste over hvilke sykdommer og funksjonshemninger som skal gi utvidet rett til omsorgspenger. Forskriften åpner for at også foreldre til barn som lider av annen ”betydelig kronisk sykdom” som ”medfører en markert høyere risiko for at foreldrene får fravær fra arbeidet for å ta seg av barnet når det er sykt”, kan få utvidet rett til omsorgspenger.

Utvidet rett til omsorgspenger gir rett til 10 ekstra fraværsdager eller dobbelt så mange fraværsdager dersom du er alene om omsorgen. Dette innebærer følgende antall fraværsdager for deg som er forelder:
Felles omsorg Alene-omsorg
Ett barn med betydelig kronisk sykdom 20 40
To barn med betydelig kronisk sykdom 30 60

Retten til omsorgspenger gjelder også ved eventuell barnepassers sykdom. Arbeidsgiveren har rett til refusjon fra folketrygden fra første omsorgsdag for personer som har slik utvidet rett til omsorgspenger. Det vil si at arbeidsgiveren ikke belastes ekstra for at du har et kronisk sykt barn. Dersom du må følge barnet til lege, sykehus og lignende eller må delta i møter vedrørende barnet, men ikke trenger å være borte fra arbeidet en hel dag, kan du bli enig med arbeidsgiver om bruk av for eksempel halve omsorgspengedager.

Hvordan du går frem for å få rett til ekstra omsorgspengedager
Det kreves forhåndsgodkjenning fra NAV trygd for at du skal få utvidet rett til omsorgspenger. Legen har et eget søknadsskjema for dette. På skjemaet skal legen dokumentere at barnets kroniske sykdom/funksjonshemming medfører en markert høyere risiko for fravær. NAV trygd gjør deretter vedtak i saken og vil da utstede en erklæring som du skal gi din arbeidsgiver. Erklæringen kan brukes av begge foreldrene.

Hva hvis arbeidsgiveren misliker ditt fravær – kan du få sparken?
Arbeidsmiljøloven § 15-8 første ledd lyder slik: ”Arbeidstaker som helt eller delvis er borte fra arbeidet på grunn av ulykke eller sykdom kan ikke av denne grunn sies opp de første 12 månedene etter at arbeidsuførheten inntrådte.” En ansatt som er borte pga sykdom (egen eller barns) kan altså ikke sies opp på grunn av fraværet med mindre fraværet er svært langvarig (et år mer eller mindre sammenhengende). Dersom du benytter dine rettmessige omsorgsdager på grunn av kronisk sykt barn, vil en eventuell oppsigelse mest sannsynlig bli kjent ugyldig av en domstol fordi oppsigelsen vil skje i den såkalte ”verneperioden”.

Skulle ditt barns situasjon tære såpass på din psykiske helse at du selv blir sykemeldt over ett år, kan du imidlertid risikere oppsigelse. Men selv om den såkalte verneperioden er utløpt, skal oppsigelsen fortsatt være saklig. I de fleste tilfeller vil en medarbeiders fravær kunne løses ved innsetting av vikar. Det vil derfor ofte bli ansett som usaklig å si opp en syk ansatt også etter verneperiodens utløp.

Ulønnet jobbfravær
Selv om foreldre til barn med kronisk sykdom har utvidet rett til omsorgsdager, kan det tenkes at du har behov for mer fri med barnet. Det forutsettes at barnet har passert den alder hvor du har rett til permisjon med fødselspenger. Med mindre du har rettigheter etter en tariffavtale, gir dessverre ikke arbeidsmiljøloven deg rett til permisjon (lønnet eller ulønnet) for å være hjemme med et kronisk sykt barn. En avtale om ulønnet permisjon for å ta seg av barn pleier imidlertid arbeidsgivere å akseptere. Bedriften slipper å betale lønn, og bedriften vil sannsynligvis kunne engasjere en vikar for den aktuelle periode.

Pleiepenger
Foreldre med svært alvorlig syke barn kan også ha krav på pleiepenger. Pleiepenger gis når foreldrene av hensyn til barnet må være på institusjon sammen med barnet. Pleiepenger gis også når barnet er så alvorlig sykt at den ene, eller begge foreldrene må være hjemme for å gi barnet kontinuerlig tilsyn og pleie.

Pleiepenger gis kun ved livstruende eller svært alvorlig sykdom. Det er ikke gitt noen forskrift som nevner hvilke sykdommer som omfattes av ordningen. Dette beror på en vurdering av hvor alvorlig den enkelte sykdommen er. I motsetning til omsorgspenger, ytes ikke pleiepenger i et bestemt antall dager. Pleiepenger ytes i den perioden funksjonsnedsettelsen er ustabil, altså da barnet trenger at foreldrene er der. Loven gir ikke noen begrensninger på hvor lenge man kan få pleiepenger. Stønaden kan imidlertid ikke gis etter barnet har fylt 18 år.

Om foreldres rett til trygdeytelser og fri fra jobb på grunn av barn med funksjonshemming eller kronisk sykdom.

by

Egen virksomhet – hva slags trygderettigheter har du hvis inntektene svikter?

Egen virksomhet – hva slags trygderettigheter har du hvis inntektene svikter?

I disse tider opplever mange næringsdrivende at oppdragsmengden reduseres dramatisk. Vanlige arbeidstakere kan få arbeidsledighetstrygd (dagpenger) om de mister jobben eller blir permittert, men hva slags rettigheter har den som driver egen virksomhet når næringsgrunnlaget forsvinner?

Svaret er dessverre veldig få rettigheter. Men det kommer an på hva slags foretaksform du benytter:

Er du ansatt i ditt eget AS med lønnsinntekt, har du rett på dagpenger som andre lønnsmottakere.

Er du frilanser, eller det som ofte kalles ”ikke-ansatt lønnstaker”, må du i likhet med vanlige lønnsmottakere ha et fall i arbeidsinntekten og reduksjon i arbeidstiden på minst 50 %, for å få dagpenger, se folketrygdloven § 4-3, 2.
I følge økonomiekspert Otto Risanger forteller enkelte frilansere om stor motvilje hos en del saksbehandlere i NAV når det gjelder å innse at også en frilanser kan komme i reell arbeidsløshet i perioder. Ta derfor med god dokumentasjon når du møter opp hos NAV, og ikke gi deg.
Før dagpengene ytes er det en ventetid på 3 dager.

Er du næringsdrivende og kun har næringsinntekt, har du ikke rett til dagpenger i det hele tatt.
Da må du ty til sosialkontoret eller søke vanlig jobb om inntektene svikter. Det er et imidlertid et lite unntak for næringsdrivende over 64 år som har lagt ned virksomheten og som ikke kan forventes å fortsette med næringen. Disse har rett på dagpenger, se folketrygdloven § 4-17.

Dagpenger til å etablere virksomhet, se folketrygdloven § 4-6
Er du arbeidsledig med rett til dagpenger (det stilles bla. krav til tidligere minsteinntekt), og ønsker å etablere egen virksomhet, kan du fremme krav om å få beholde dagpengene i inntil seks måneder mens du etablerer virksomheten, og i tillegg i få dagpenger inntil tre måneder etter at du er kommet i gang.

Publisert 9.12.2008.

Relaterte lenker:
NAV (Arbeids- og velferdsforvaltningen)
Oversikt over rettighetene frilansere og selvstendig næringsdrivende har til dagpenger / arbeidsledighetstrygd.