Jusstorget

- lettlest juss og juridisk hjelp

by

Ikke lenger revisjonsplikt for små aksjeselskaper

Hovedregelen er fortsatt at det er revisjonsplikt for små aksjeselskaper, slik at selskapet må foreta seg noe aktivt for å «bli kvitt» revisjonsplikten. Generalforsamlingen kan gi styret fullmakt til å velge bort revisjonen.

Hovedregelen er fortsatt at det er revisjonsplikt for små aksjeselskaper, men ifølge aksjeloven 7-6, kan generalforsamlingen i små aksjeselskaper med 2/3 flertall gi styret fullmakt til å velge bort revisjonen.

Små aksjeselskaper er selskaper der driftsinntektene er under 5 millioner kr, balansesummen er under 20 millioner kr og gjennomsnittlig antall ansatte ikke utfører mer enn 10 årsverk.

Ved stiftelse av små aksjeselskaper kan stifterne i stiftelsesdokumentet bestemme at selskapet ikke skal ha revisor.

Selskaper som beslutter å ikke ha revisor, skal melde fra om dette til regnskapsregisteret. Ved innsendingen av årsregnskapet skal det opplyses om selskapet har truffet beslutning om at selskapets årsregnskap ikke skal revideres, om årsregnskapet er utarbeidet av ekstern autorisert regnskapsfører og/eller om ekstern autorisert regnskapsfører har bistått ved den løpende regnskapsføringen eller utført andre tjenester for selskapet enn å utarbeide årsregnskapet.

Lovendringen betyr at norske småaksjeselskaper og NUF’er med begrenset ansvar likestilles når det gjelder krav til revisjon.

Reglene trådte i kraft 1 mai i år, og vil gjelde f.o.m. inneværende regnskapsår.

Publisert 05.05.11.

______________________________________________________
Annonse:
Prøv e-conomic regnskapsprogram gratis
Prøv 2 uker gratis. Du får full tilgang til hele faktura-/regnskapsprogrammet.
Klikk her for å komme i gang

Reglene om fravalg av revisor for små aksjeselskaper. AS

by

Retten til eget bilde og personlig særpreg

Retten til eget bilde og personlig særpreg

Kjente idrettsutøvere, kulturpersonligheter og andre profilerte personer risikerer å bli utnyttet ved urettmessig bruk av deres personbilde eller særpreg. I denne artikkelen redegjør Eurojuris-advokat Øystein Sagene for hva slags vern norsk rett gir mot slik bruk.

1. Innledning
Vernet mot urettmessig bruk er primært begrunnet i personvern. En person har en klar interesse i selv å kunne styre bruken av bilder der hvor han eller hun er avbildet. Det samme gjelder bruk av vedkommendes særpreg. Urettmessig bruk vil kunne bli oppfattet som en personlig krenkelse. Med årene har dette vernet også fått en økonomisk og kommersiell side. Kjente personer vil kunne ha en markedsverdi i kraft av sin status, som vedkommende har en interesse av å beskytte. Han eller hun vil for eksempel mot betaling stille opp i reklame.
Sponsoravtaler vil også kunne innebære en mer eller mindre eksklusiv rett til å bruke bilder av personen. Uberettiget bruk vil kunne være med på å undergrave denne markedsverdien. Det er derfor viktig at både personen selv, og vedkommendes støtteapparat, kjenner til disse reglene, slik at man er i stand til å følge opp urettmessig bruk. Også brukere av bilder, slik som redaksjoner, reklamebyrå, bedrifter osv. bør kjenne reglene, slik at de ikke gjør seg skyldig i urettmessig bruk.

Det er også viktig å huske på at reglene også gjelder privatpersoner, slik at man f.eks. ikke uten videre kan legge ut personbilder på hjemmeside, Facebook o.l.

Innledningsvis vil jeg understreke at reglene kun rammer urettmessig bruk. Foreligger det samtykke eller annen avtale, vil bruken være lovlig.

2. Retten til Eget Bilde
2.1 Hovedregel
Vernet mot urettmessig bruk av personbilde kalles gjerne retten til eget bilde. Vernet er lovfestet i åndsverklovens § 45c. Hovedregelen er at et fotografi som avbilder en person ikke kan gjengis eller vises offentlig uten samtykke fra den som er avbildet. § 45c inneholder en rekke unntak fra dette utgangspunktet.

Retten til eget bilde er noe annet en det opphavsrettslige, som innbærer at bruk av et bilde krever samtykke fra den som har opphavretten til dette, f.eks. fotografen. Det kommer ofte som en overraskelse at brukeren også må innhente samtykke fra den eller dem som er avbildet.

Det er ikke et krav om at personens ansikt er synlig for at man ”avbilder en person”. Dette var tilfelle i saken mellom Tromsø 2018 AS og snøbrettkjøreren Andy Finch (Rettstidende 2009 side 1568). Tromsø 2018 AS hadde brukt et bilde av Finch som illustrasjonsfoto på en trykksak uten å innhente samtykke til bruken. Bildet viste Finch bakfra i et luftig svev, og ansiktet hans var ikke synlig. Likevel kom Høyesterett til at bruken var urettmessig, og tilkjente et vederlag på kr 80.000,-.

2.2 Avbildningen har aktuell og allmenn interesse
Dersom avbildningen har aktuell og allmenn interesse kan bildet brukes uten samtykke (§ 45c første ledd bokstav a).
Dette er en viktig unntaksregel som blant annet hjemler pressens bruk av personbilder i reportasjer. Slik bruk av aktuelle bilder fra f.eks. kultur- og idrettsarrangmenter vil kunne brukes uten samtykke.

Unntak vil også kunne gjelde hendelser av mer privat karakter der ”kjendiser” omtales. Et eksempel er bladet Se og Hørs dekning av bryllupet mellom Lars Lillo-Stenberg og Andrine Sæther. Paret ble viet i strandkanten, og Se og Hør tok bilder av seremonien med telelinse fra en odde ca. 200-250 meter borte. Lillo-Stenberg og Sæther tok ut søksmål mot bladet, blant annet med påstand om at billedbruken var i strid med åndsverklovens § 45c. Høyesterett kom etter en konkret vurdering til at billedbruken var lovlig (Rettstidende 2008 side 1089). Det ser ut til at ”kjendiser” må tåle mer enn den alminnelige borger, men også for kjente personer går det en grense for hva man må finne seg i.

At bildet har aktuell og allmenn interesse som nyhetsbilde når det tas, betyr ikke at bildet uten videre senere kan brukes i annen sammenheng. Et eksempel er Memo-saken (Rettstidende 2009 side 265) der bilde tatt av en person under en demonstrasjon senere ble brukt som illustrasjonsfoto i magasinet Memo i forbindelse med en generell debatt om integrering av innvandrere. Høyesterett kom til at bruken av bildet var en krenkelse av § 45c, og tilkjente den avbildende en oppreisning på kr 120.000,-.

2.3 Avbildningen av personen er mindre viktig enn hovedinnholdet i bildet
Dersom man har et bilde med en eller flere personer på, og personene har en underordnet rolle i forhold til hovedinnholdet, kan det brukes uten samtykke (§ 45c første ledd bokstav b). Et eksempel er at en person tilfeldigvis er med i ytterkanten og langt borte på et panoramabilde av et stykke flott natur.

Selv om personen spiller en mindre viktig rolle, må unntaket vurderes opp mot behovet for vern. Jeg antar at graden av gjenkjennbarhet spiller en rolle, og om gjengivelsen vil være belastende på noen måte. Dersom personen på bildet f.eks. er naken og kan gjenkjennes, vil nok samtykke måtte innhentes. Tilsvarende kreves det nok samtykke dersom et bilde skal brukes i reklame, og personen på bildet er en kjent person.

Et eksempel på et tilfelle der unntaket ikke kunne brukes, er en sak fra Høyesterett der et bilde av et ektepar med sin lille sønn i påskefjellet uten deres samtykke ble brukt i reklame (Rettstidende 1983 side 657). Personene ble vurdert å være en essensiell del av fotografiet, og bruken av bildet var urettmessig. Reklamekonsulenten som brukte bildet ble dømt til å betale en bot.

2.4 bilde fra forsamlinger, folketog i friluft eller forhold eller hendelser som har allmenn
interesse
§ 45c første ledd bokstav c gjør unntak der bildet ”gjengir forsamlinger, folketog i friluft eller forhold eller hendelser som har allmenn interesse”.
Unntaket er gitt for å kunne gi anledning til å gjengi bilder fra f.eks. fotballkamper, idrettsarrangementer eller kulturbegivenheter. Dette ville f.eks. være svært upraktisk om man måtte innhente samtykke for å kunne bruke et bilde fra VM på ski med flere hundre personer eller mer avbildet.

2.5 bruk som reklame for fotografens virksomhet
I § 45c første ledd bokstav d er det et unntak for eksemplar av avbildning som ”på vanlig måte vises som reklame for fotografens virksomhet og den avbildede ikke nedlegger forbud”. Poenget med unntaket er at en fotograf skal kunne reklamere med portretter hun eller han har tatt, med mindre den som er avbildet legger ned forbud mot slik bruk. Det er f.eks. vanlig at fotografer plasserer portretter i sin vindusutstilling.

Det er å anbefale at kjente personer tar stilling til om slik bruk er ønskelig eller ikke før bildet tas, og eventuelt legger ned forbud eller regulerer bruken i særskilt avtale.

2.6 Andre unntak
I § 45c første ledd bokstav e er det unntak fra krav til samtykke dersom ”Bildet brukes som omhandlet i § 23 tredje ledd eller § 27 andre ledd”.
I § 23 tredje ledd heter det at ”Offentliggjort personbilde i form av fotografisk verk kan gjengis i skrift av biografisk innhold”. Det er grunn til å understreke at bildet allerede må være offentliggjort for at unntaket skal gjelde. I så fall kan bilder av kjente personer brukes uten samtykke, f.eks. i uautoriserte biografier.

Etter § 27 andre ledd er loven heller ikke til hinder for at ”verk brukes i forbindelse med etterlysning, i etterforskning eller som bevismiddel”. For eksempel kan politiet offentliggjøre et personbilde i forbindelse med etterlysning av en lovbryter.

2.7 Vernetid og beskyttet personkrets
Av § 45 c siste ledd følger det at vernet gjelder i den avbildedes levetid og 15 år etter utløpet av hans dødsår. Etter den tid kan bildet brukes fritt.

Etter § 58 tredje ledd gjelder bestemmelsen i § 45c ”avbildninger av person som er eller har vært bosatt i riket”. I saken Tromsø 2018 AS mot Andy Finch la Høyesterett til grunn at personer som faller utenfor denne kretsen på ulovfestet grunnlag har et vern som i hovedsak tilsvarer åndsverklovens § 45c. Etter min vurdering vil avgrensingen i § 58 tredje ledd derfor i de aller fleste tilfelle være uten praktisk betydning.

3. Retten til personlig særpreg
Norsk rett har ikke noe lovfestet vern av en persons særpreg. Et slikt vern følger imidlertid av ulovfestet rett. Dette vernet kan være aktuelt der en kjent person utnyttes på annen måte enn gjennom bruk av bilde, f.eks. ved bruk av spesielle kjennetegn, stemme o.l. Det samme gjelder bruk av tegning av en person uten samtykke.

Et eksempel er Pål Bang-Hansen-saken fra Borgarting lagmannsrett (Rettens Gang 1999 side 1009). En etterlikning av stemmen til den kjente filmjournalisten ble brukt i en radioreklame for et filmprodukt uten hans samtykke. Lagmannsretten kom til at det ulovfestede personvernet ga beskyttelse mot slik bruk i reklame. Retten kjente bruken uberettiget, og Bang-Hansen ble tilkjent et vederlag for bruken på kr. 20.000,-.

4. Sanksjoner ved krenkelse av retten
Dersom noen urettmessig bruker et personbilde, eller en persons personlige særpreg, kan det reises søksmål for domstolene med krav om at bruken skal opphøre. I hastetilfelle kan det også tas ut såkalt begjæring om midlertidig forføyning.
En midlertidig forføyning varer frem til en ordinær rettsavgjørelse foreligger.

Forsettlig eller uaktsomt brudd på åndsverklovens § 45c er straffbart, jfr. § 54. Overtredelse kan medføre bøter eller fengsel inntil tre måneder. Brudd på ulovfestet vern av personlig særpreg er ikke gjort straffbart.

Åndsverklovens § 55 fastslår at bruk av bilder i strid med § 45c kan gi rett til erstatning for skade. Bestemmelsen gir også rett til oppreisningserstatning (erstatning for ikke-økonomisk skade) dersom bruddet er gjort med forsett eller ved grov uaktsomhet.

Erstatning for brudd på det ulovfestede vernet har ingen lovhjemmel, men vil kunne gis på ulovfestet grunnlag. Dette gjelder ikke oppreisningserstatning, men kun erstatning for økonomisk tap.
Selv om det ikke er grunnlag for erstatning, f.eks. på grunn av at det ikke kan påvises økonomisk tap, kan vedkommende ha krav på vederlag forbruken.

5. Oppsummering
Som jeg har pekt på innledningsvis, er det viktig for kjente personer å kjenne til hvilket vern de har mot urettmessig bruk av personbilde og personlig særpreg, slik at brudd kan forebygges og eventuelt forfølges. Jeg anbefaler en bevisst og aktiv holding, både fra personen selv og eventuelt støtteapparat, slik at vedkommendes markedsverdi ikke utvannes og at uønsket eksponering unngås. Faren for at brudd blir forfulgt er kanskje det som mest effektivt hindrer urettmessig bruk.

Publisert 28.03.2011
Tidligere publisert i «Eurojuris Informerer«

by

Ansvarsrett i byggesaker

Ansvarsrett i byggesaker

Ansvarsrett er retten til å kunne påta seg bestemte oppgaver i visse tiltak som krever tillatelse etter plan- og bygningsloven. Advokat Hans Cappelen, som er ekspert på eiendomsjuss, gir deg en oversikt over innholdet i ansvarsretten.

Tiltakshaveren (byggherren) må sørge for å ha bestemte fagfolk til å stå ansvarlige for bygge- og anleggsarbeider som er av en viss størrelse. Dette er arbeider der loven krever en Søknad om tillatelse til tiltak som også skal inneholde en søknad om ansvarsrett.
Ansvarsretten er nærmere regulert i plan- og bygningsloven (pbl) og den tilhørende byggesaksforskriften (forkortet til: SAK eller SAK10).
Det er egne regler om ansvarsrett for de forskjellige oppgavene (funksjonene) i et tiltak, og det er forskjell på ansvarsrett etter sentral godkjenning og lokal godkjenning.

1. Vilkår for å få ansvarsrett
Det er myndighetene som tildeler ansvarsrett til et foretak. Dette gjøres etter at foretaket har inngitt en ganske detaljert søknad. Ansvarsrett blir bare tildelt dersom myndigheten kan fastslå at vedkommende har de kvalifikasjonene som er nødvendige. Foretaket må i søknaden om ansvarsrett redegjøre for at det har folk med utdannelse og praksis på området. Videre må foretaket bl.a. ha et styringssystem som blir løpende oppdatert, og som bl.a. viser organisasjonsplan, identifikasjon og ivaretakelse av krav i lov og forskrift, rutine for avviksbehandling og visse andre rutiner.

Generelt gjelder at foretaket skal oppfylle «de krav som kan stilles til pålitelighet og dugelighet«, ifølge pbl § 22-4 som gjelder tilbaketrekking av lokal godkjenning for ansvarsrett.

2. Typer ansvarsrett

  • Ansvarlig søker har en sentral rolle i et tiltak ved å være tiltakshavers representant overfor kommunen. Ansvarlig søker skal bl.a. sørge for at søknaden om tillatelse til tiltaket (byggesøknaden) er riktig, samordne de andre som har ansvarsrett, og sørge for at tiltaket avsluttes med søknad om ferdigattest. Det er lovbestemmelse om dette i pbl § 23-4. Oppgavene for ansvarlig søker er nærmere presisert i SAK § 12-2.
    Ansvarlig søker skal blant annet utarbeide en gjennomføringsplan for tiltaket. Denne planen skal sendes inn som vedlegg til byggesøknaden. I oppdatert utgave skal planen sendes også som vedlegg til søknaden om ferdigattest for tiltaket. Det er en egen «Byggblankett 5185 for gjennomføringsplan». (De fleste byggeblankettene finner du her.)
  • Ansvarlig prosjekterende skal sørge for at prosjekteringen av tiltak er i samsvar med lov og forskrift. Ansvarlig prosjekterende har også ansvaret for å prosjektere nødvendige sikringstiltak på tomt og eventuelt fellesareal. Å være «prosjekterende» betyr å være den eller de som tegner, beskriver eller beregner et bygge- eller anleggsprosjekt. Dette er normalt arkitekt og/eller ingeniør. Det er lovbestemmelse om ansvarlig prosjekterende i pbl § 23-5. Oppgavene for ansvarlig prosjekterende er nærmere presisert i SAK § 12-3.
    De ansvarlig prosjekterende skal avgi samsvarserklæringer med bekreftelse på at prosjekteringen er gjort i samsvar med lov og forskrift. Samsvarserklæringen gis til ansvarlig søker. Det er en egen «Byggblankett 5148 for samsvarserklæring».
  • Ansvarlig utførende er den eller de som skal utføre bygge- og/eller anleggsarbeidene i et tiltak. Normalt er dette entreprenør i betydningen entreprenørfirma, håndverksfirmaer som byggmester, rørlegger, elektriker, gartnerfirma m.fl.Det er lovbestemmelse om ansvarlig utførende i pbl § 23-6. Oppgavene for ansvarlig utførende er nærmere presisert i SAK § 12-4.
    De ansvarlig utførende skal også avgi samsvarserklæringer med bekreftelse på at utførelsen er gjort i samsvar med lov og forskrift, samt at utførelsen er i samsvar med prosjekteringen. Også denne samsvarserklæringen gis til ansvarlig søker.
  • Ansvarlig kontrollerende skal være uavhengig av det eller de foretak som utfører arbeidene og som skal bli kontrollert. Det er de prosjekterende og de utførende som skal bli kontrollert i de tilfeller som er bestemt i lov og forskrift samt av kommunen. Kontrollen skal skje ved å kontrollere at prosjektering og utførelse er i samsvar med tillatelser, lov og forskrift, samt at det er dokumentasjon for dette. Kontrollen av de utførende skal også være av om utførelsen er i samsvar med det som er prosjektert. Det er lovbestemmelse om ansvarlig kontrollerende i pbl § 23-7. Oppgavene for ansvarlig kontrollerende er nærmere presisert i SAK § 12-5.
    Den ansvarlig kontrollerende skal avgi kontrollerklæring med bekreftelse på at kontrollen er gjort. Også kontrollerklæringen gis til ansvarlig søker. Det er en egen «Byggblankett 5149 for kontrollerklæring».
  • Ansvarsrett som selvbygger kan kommunen tildele en som bygger egen bolig eller fritidsbolig. Men selvbyggeren må da sannsynliggjøre at arbeidet vil bli utført i samsvar med lov og forskrift. Det er bestemmelser om dette i pbl § 23-7 og SAK
    § 6-8.

3. Sentral godkjenning
Dette er en ordning som gjør at foretak kan søke om å komme inn i et sentralt, åpent register som viser at foretaket har ansvarsrett. Dermed behøver foretaket ikke å dokumentere på nytt i hvert enkelt tiltak, at det er kvalifisert til å få lokal ansvarsrett. Det er imidlertid likevel nødvendig å søke om lokal ansvarsrett i hvert tiltak. Dette gjøres ved et vedlegg til byggesøknaden i form av «Byggblankett 5181 Søknad om ansvarsrett etter plan- og bygningsloven».
Mens sentral godkjenning er frivillig for ansvarlig søker, prosjekterende og utførende, så er den tvungen (obligatorisk) for ansvarlig kontrollerende etter 1. juli 2011, se pbl § 23-7 og SAK § 9-1. Foretakene skal betale både gebyr for å bli tatt opp i registeret for sentral godkjenning, og betale årsgebyr for å bli stående i registeret.
Godkjenningen gis i forskjellige tiltaksklasser, det vil si en inndeling av oppgaver i tiltak basert på vanskelighetsgrad, kompleksitet og konsekvenser av mangler og feil. Det finnes tre tiltaksklasser og det er bestemmelser om dette i SAK § 1-2 bokstav b og §§ 9-3 og 9-4.
Det er forskjellige godkjenningsområder som er bestemt etter fagområde, funksjon og tiltaksklasse. Det er bestemmelser om dette i SAK § 1-2 bokstav c og § 13-5.
Det er en egen Byggblankett 19462 for søknad om sentral godkjenning av foretak. Dette søknadsskjemaet skal ha vedlegg, bl.a. organisasjonsplan og «Byggblankett 5160 Referanseprosjekter».

4. Lokal godkjenning
Det er kommunene som kan tildele lokal ansvarsrett. Det er i de tiltakene som tiltakshaveren ikke kan stå for alene, at det kreves lokal godkjenning for ansvarlig søker, prosjekterende, utførende og eventuelt kontrollerende, se pbl §§ 20-1, 22-3 og 23-1. Hvis foretaket allerede har sentral godkjenning som dekker det foretaket skal gjøre i tiltaket, så vil kommunen normalt legge den sentrale godkjenningen til grunn.
Hvis foretaket ikke har sentral godkjenning, så skal foretaket dokumentere at det har gode nok kvalifikasjoner til å få ansvarsrett for det tiltaket som byggesøknaden gjelder. Dokumentasjonen for kvalifikasjonene kan foretaket gi ved å fylle ut rubrikker i «Byggblankett 5159 Vedlegg til søknad om ansvarsrett», der foretaket ikke har sentral godkjenning. Denne blanketten blir dermed vedlegg også til byggesøknaden. Dessuten skal denne blanketten også ha vedlegg, bl.a. byggblanketten for referanseprosjekter.

5. Sanksjoner mot den som har ansvarsrett
Myndighetene har flere måter å reagere på dersom den ansvarlige ikke oppfyller lov, forskrift og krav i tillatelser:

  •  Pålegge retting, opphør av bruk og forbud mot fortsatt virksomhet, se pbl §§ 32-3 og 32-4
  • Pålegge stansing av arbeid, se pbl §§ 32-3 og 32-4
  • Pålegge tvangsmulkt for å få gjennomført gitt pålegg, se pbl § 32-5
  • Utferdige forelegg om plikt til å etterkomme pålegg, se pbl § 32-6
  • Tvangsfullbyrde pålegg som ikke er etterkommet, se pbl § 32-7
  • Pålegge retting eller utbedring innen fem år etter at ferdigattest er gitt, dersom det er vesentlig forhold i strid med lovgivning og gitte tillatelser, se pbl § 23-3 annet ledd
  • Trekke tilbake godkjenningen, se pbl §§ 22-2 og 22-4
  • Ilegge overtredelsesgebyr, se pbl § 32-8
  • Varsle brudd på straffebestemmelser til påtalemyndigheten, se pbl § 32-9 og SAK § 16-3

Publisert 25.02.2011.