Med virkning fra 1. juli 2001 er det innført merverdiavgift på advokattjenester.
I den forbindelse oppstår enkelte spørsmål knyttet til fastsettelse av saksomkostninger i sivile saker og utforming av advokatenes omkostningsoppgaver.
1. Innledning
Etter tvistemålsloven § 176 annet ledd skal prosessfullmektigen i sin omkostningsoppgave gi opplysning om hva han i alt krever dekning for av sin part i vedkommende sak. Av oppgaven skal fremgå hva som kreves dekket som h.h.v. salær og utgifter.
2. Saksomkostninger hvor parten ikke er registrert avgiftspliktig
Part som ikke er registrert som merverdiavgiftspliktig har ikke fradragsrett for betalt merverdiavgift (inngående avgift). Merverdiavgift på advokatens salær vil da representere en tilleggsutgift som i omkostningssammenheng kommer i samme stilling som selve salæret. Advokaten må følgelig ta med merverdiavgiften i sin omkostningsoppgave og kreve denne dekket av motparten som en del av de omkostninger han vil belaste sin klient. Dersom parten blir tilkjent fulle saksomkostninger vil det omfatte salær inklusive merverdiavgift.
De tilfeller hvor krav på saksomkostninger vil omfatte merverdiavgift, vil særlig dreie seg om bistand til privatpersoner i tvister som ikke gjelder utøvelse av næring. Det samme gjelder oppdrag for part som er næringsdrivende men hvor virksomhet faller utenfor avgiftsplikten.
Også i oppdrag for stat og kommuner vil merverdiavgiften komme som et ordinært tillegg til de omkostninger som kreves dekket av motparten.
Avgjørende for hvorvidt merverdiavgift skal medtas i omkostningskravet, vil være hvorvidt egen part er avgiftspliktig. Hvorvidt motparten er avgiftspliktig spiller i denne sammenheng ingen rolle.
3. Saksomkostninger hvor parten er registrert avgiftspliktig
Part som er registrert merverdiavgiftspliktig, vil ha fradragsrett for inngående merverdiavgift. Dette gjelder også merverdiavgift på prosessfullmektigens faktura. Når advokaten sender faktura til parten, vil parten få fradrag for påløpt merverdiavgift. Merverdiavgiften vil følgelig ikke representere noen utgift som med endelig virkning skal oppofres av parten. Dette får den konsekvens at parten heller ikke kan kreve at motparten dekker merverdiavgiften dersom motparten blir dømt til å betale saksomkostninger.
I denne relasjon blir det følgelig en forskjell mellom det beløp advokaten krever dekket av sin klient (salær og omkostninger inklusive merverdiavgift), og det beløp parten kan kreve seg tilkjent i saksomkostninger fra motparten (salær og omkostninger eksklusive merverdiavgift).
4. Ikke fradragsrett for merverdiavgift på idømte saksomkostninger
Det er viktig å ha klart for seg at advokatens omkostningsoppgave ikke er en faktura til motparten, men en oppgave over hvilke av egen parts utgifter som kreves erstattet av motparten.
Dette får den konsekvens at en part som blir dømt til å betale motpartens saksomkostninger inklusive merverdiavgift (jfr pkt 2 overfor), ikke har rett til fradrag for avgift som er medtatt på motpartens omkostningsoppgave selv om den tapende part er registrert merverdiavgiftspliktig med generell fradragsrett for inngående avgift.
5. Rettsgebyr m.v.
Advokatens omkostningsoppgave skal omfatte salær og utgifter, herunder eventuelt rettsgebyr. Advokatens utgifter til kopiering, reis m.v. inngår i beregningsgrunnlaget for merverdiavgift på linje med salæret. Utlegg til rettsgebyr anses derimot ikke som del av den avgiftspliktige omsetningen. Det skal derfor ikke beregnes merverdiavgift på rettsgebyret. Skattedirektoratet har gitt uttrykk for en slik forståelse i uttalelser som er avgitt vedrørende megler- og inkassotjenester. Det kan ikke være grunnlag for å behandle rettsgebyr i sivile tvister på annen måte.
Publisert 09.10.01.
Publisert første gang i «Eurojuris Informerer.»
