Jusstorget

Barnefordeling reiser mange juridiske og praktiske spørsmål, som for eksempel:

• Hvor skal barna bo?
• Hva kan foreldrene bestemme alene og i fellesskap?
• Hva slags rettigheter har barna?
• Hvem skal betale barnebidrag, og hvor mye?

1. Foreldreansvar

Regler om foreldreansvar finner vi i barnelova kapittel 5. Utgangspunktet for foreldreansvaret er at hvis foreldrene var gift eller samboende da barnet ble født, har begge foreldrene foreldreansvar. Dette fremkommer av barneloven § 34 og § 35.

Hvis foreldrene ikke bor sammen når barnet blir født, er hovedregelen at mor har foreldreansvar alene.

Far kan da kreve foreldreansvar enten ved at Mor samtykker og at de fyller ut et skjema eller hvis Mor nekter, kan Far ta saken til domstolene og kreve foreldreansvar. Det skal særskilte grunner til for at en av foreldrene ikke skal ha foreldreansvar.

Foreldreansvaret er regulert i barneloven § 30. Her står det at barnet har krav på omsorg fra de som har foreldreansvaret. Den eller de som har foreldreansvaret skal ta avgjørelser for barnet. Utøvelsen av foreldreansvaret skal skje med tanke på barnets beste.

Hvis foreldrene har felles foreldreansvar, innebærer dette at de tar større avgjørelser rundt barnet i fellesskap.

“Barnets beste” er en rettslig standard og er gjennomgående sentralt ved alle sider av barneretten. Enhver avgjørelse skal tas etter en helhetsvurdering der man har barnets beste i tankene.

Den eller de som har foreldreansvaret har krav på informasjon om barnet fra barnehage, skole, helsestasjon o.l.

2. Fast bosted

Barneloven § 36 sier at foreldre med felles foreldreansvar kan bli enige om hvor barnet skal bo fast. Hvis de ikke blir enige, kan retten ta stilling til spørsmålet.

Den som barnet bor fast hos, kan ta en del avgjørelser knyttet til barnet uten samtykke fra den andre forelderen – selv om de har felles foreldreansvar. Barneloven legger opp til at bostedsforelderen i størst mulig grad skal involvere og oppdatere den andre forelderen.

Barneloven § 37 gir veiledning på hvilke avgjørelser bostedsforelderen kan ta alene:

“Har foreldra sams foreldreansvar, men barnet bur fast saman med berre den eine, kan den andre ikkje setje seg mot at den barnet bur saman med, tek avgjerder som gjeld vesentlege sider av omsuta for barnet, m.a. spørsmålet om barnet skal vere i barnehage, kor i landet barnet skal bu og andre større avgjerder om dagleglivet.”

Barneloven sier likevel at den andre forelderen skal få uttale seg om bosted, barnehage m.m. Det er opp til bostedsforelderen å sørge for at uttaleretten gjøres reell.

3. Samvær

Regler om samvær fremkommer av barneloven kapittel 6. Barnet har en rett til samvær jf. barneloven § 42. Foreldrene har et felles ansvar for at barnet får samvær med den andre forelderen.

Foreldrene står fritt til å avtale hva slags samværsordning man ønsker. Barneloven § 43 oppstiller en definisjon på hva som anses som «normalt samvær»:

Vert det avtala eller fastsett «vanleg samværsrett», gjev det rett til å vere saman med barnet ein ettermiddag i veka med overnatting, annakvar helg, til saman tre veker i sommarferien, og annankvar haust-, jule-, vinter- og påskeferie.

Hvis foreldrene ikke blir enige om samvær, kan dette avgjøres av domstolen.

I noen tilfeller skal det ikke være samvær. Det kan være saker der man frykter at barnet skal utsettes for vold eller overgrep.

4. Barnets rettigheter

Barnet har en rekke rettigheter etter barneloven.

4.1 Rett til samvær

Etter barneloven og norsk rett anses det for å være til barnets beste at barnet har mest mulig samlet foreldrekontakt. Det betyr også at barnet har en rett til samvær med begge foreldrene hvis det er samlivsbrudd. Dette fremkommer av barneloven § 42.

4.2 Rett til å bli hørt

Barneloven § 31 gir barnet fra det er syv år en rett til å bli hørt. Også yngre barn skal kunne høres dersom det er i stand til å danne seg meninger og oppfatninger om situasjonen.

Ved domstolsbehandling av samvær, foreldreansvar eller bosted vil det at barnet ikke er hørt kunne være en saksbehandlingsfeil.

5. Uenighet om barnefordeling – mekling og rettslig konflikt

Hvis foreldrene ikke blir enige om spørsmål knyttet til barnet slik som foreldreansvar, samvær og annet, kan de gå til søksmål for å få retten til å ta stilling til saken.

Før man kan ta ut søksmål må man til mekling hos Familievernkontoret. Målet er at foreldrene der skal kunne komme til en enighet.

Hvis det reises sak for domstolene om barnefordeling, skal dommeren hele tiden vurdere og forsøke å få til en avtale mellom foreldrene. I noen saker som der det er vold eller overgrep, skal ikke domstolen nødvendigvis jobbe for et forlik.

6. Bidragsplikt

Barneloven kapittel 8 har regler om foreldrenes forsørgelsesplikt. HVis foreldrene ikke bor sammen, skal den av foreldrene som ikke er fast bosted-forelder betale bidrag.

Foreldrene kan bli enige om hvor stort bidraget skal være basert på hva de anser som behovet. Hvis de ikke blir enige, kan man kontakte NAV som vil hjelpe til med å fastsette bidrag. Reglene for bidragsfastsettelse er detaljerte, men det er fra NAV sin side gjort relativt enkelt for foreldre å fastsette de i tråd med gjeldende regelverk ved hjelp av ”bidragskalkulatoren” som de har lagt ut på sine hjemmesider.

Trenger du hjelp av en barnerettsadvokat? Ta kontakt på post@jusstorget.no. Vi har spesialister innen fagområdet.