De viktigste verdiene i teknologibedrifter er gjerne i hodene til de ansatte og dernest i de ideer som har materialisert seg, for eksempel som en patentert eller patenterbar oppfinnelse. Men hvem eier egentlig en arbeidstakers oppfinnelse?

Denne artikkelen tar for seg noen vesentlige sider av regelverket som arbeidsgiver og arbeidstaker i en bedrift som driver forskning eller utvikling bør kjenne til.

Artikkelen gir kun en innføring i hovedreglene, og er ikke uttømmende.

Har du tatt dine forhåndsregler?
Felles for mange teknologibedrifter er at de begynte med en eller flere gode ideer. Fokus i slike bedrifter i den første fasen er gjerne på forskning og utvikling. Deretter kommer fokus på kommersialisering ved produksjon og salg i egen regi eller ved lisensiering av teknologien. Blant gründere og ledere av mindre bedrifter er det ofte lite fokus på formalia som ansettelseskontrakter og rettighetsspørsmål. Dette er særlig situasjonen i etablerings og utviklingsfasen. Slik bør det også være, men enkelte kjøreregler har man likevel ikke råd til å unnlate å følge. Ikke alle arbeidsgivere er seg bevisst at en arbeidstakers oppfinnelse – gjort i arbeidstiden av den ansatte, som del av dennes arbeidsoppgaver – ikke automatisk blir bedriftens eiendom. Er ikke arbeidsgiver påpasselig med å sikre seg rettighetene til en oppfinnelse, vil arbeidstakeren/oppfinneren personlig være den som har rettighetene til oppfinnelsen.
Naturlig nok kan dette komme som en meget ubehagelig overraskelse den dagen bedriften endelig sitter med en patenterbar idé eller et patent som skal kommersialiseres og arbeidstakeren/ oppfinneren, en kjøper eller en investor setter rettighetsspørsmålet på spissen.
Situasjonen er ikke helt uvanlig, dessverre, og det kan oppleves både som bittert og urettferdig at arbeidsgiver, etter å ha betalt lønn og lagt alle forhold til rette for arbeidstakeren, sitter igjen uten rettigheter til det man har betalt utviklingen av.

”Lov om retten til oppfinnelser som er gjort av arbeidstakere” gjelder oppfinnelser gjort av arbeidstakere både i offentlig og privat tjeneste. Med ”arbeidstaker” menes i loven kun fysiske personer, ikke konsulentselskaper eller lignende. Det følger av loven at arbeidstakere i prinsippet har samme rett til sine oppfinnelser som andre oppfinnere (selvstendige oppfinnere). Med «oppfinnelser» i loven, menes patenterbare eller patenterte oppfinnelser. Lovens bestemmelser kommer imidlertid bare til anvendelse med mindre noe annet må anses avtalt mellom arbeidsgiver og arbeidstaker. Loven gir dermed et betydelig spillerom til å avtale andre løsninger, noe arbeidsgiver bør benytte seg av. Det er likevel enkelte bestemmelser i loven som arbeidsgiver ikke kan avtale seg bort fra.

Kjøreregler man bør være klar over
Det er altså slik at en oppfinnelse gjort av en arbeidstaker i tjeneste for arbeidsgiver tilhører arbeidstakeren personlig og ikke arbeidsgiver. Skal arbeidsgiver sikre seg rettighetene, må enkelte grep tas. Dette følger av lovens § 4, første ledd:
«Har en arbeidstaker som har forsknings eller oppfinnervirksomhet som sine vesentligste arbeidsoppgaver, nådd fram til en oppfinnelse ved utførelsen av disse oppgaver eller utgjør en oppfinnelse resultat av en nærmere angitt oppgave som en arbeidstaker er blitt pålagt i sin tjeneste, kan arbeidsgiveren kreve retten til oppfinnelsen helt eller delvis overført til seg, dersom utnyttelsen av oppfinnelsen faller innenfor bedriftens virksomhetsområde.»

Annet ledd sier:
«Er oppfinnelsen blitt til i annet samband med tjenesten enn nevnt i første ledd, kan arbeidsgiveren kreve å få utnytte den i sin virksomhet dersom utnyttelsen faller innenfor bedriftens virksomhetsområde. Ønsker arbeidsgiveren å overta en mer omfattende rett til en slik oppfinnelse, har han i et tidsrom av 4 måneder etter mottakelsen av meldingen om oppfinnelsen etter § 5, fortrinnsrett til å inngå avtale med arbeidstakeren om dette.» (Min understrekning)

Loven pålegger med andre ord arbeidsgiver en aktivitetsplikt dersom vedkommende ønsker å erverve retten til en oppfinnelse gjort av arbeidstaker. Arbeidsgiver må faktisk (skriftlig) kreve retten til oppfinnelsen overført til seg.

Også arbeidstaker pålegges en aktivitetsplikt dersom han eller hun gjør en oppfinnelse, dette følger av samme lov § 5:
«Arbeidstaker som gjør en oppfinnelse som omfattes av bestemmelsene i § 4, skal uten unødig opphold gi arbeidsgiveren skriftlig melding om dette med opplysning om hva oppfinnelsen består i.»

Fristen for arbeidsgivers underretning om at oppfinnelsen kreves overført til bedriften, løper først fra tidspunktet meldingen om oppfinnelsen er mottatt fra arbeidstakeren. Man bør være oppmerksom på at det i loven, så vel som i praksis, stilles svært få krav til arbeidstakers meldingsplikt. Det holder at det skriftlig er opplyst at det foreligger en form for oppfinnelse og hva den består i. Arbeidstaker behøver ikke opplyse om andre forhold, for eksempel forhold av betydning for arbeidsgivers rettigheter og sikring av disse. Slik melding om en oppfinnelse kan være ansett gitt på e-poster og annet i mer generell form som del av den vanlige kommunikasjonen i en bedrift.
Dersom arbeidsgiveren ikke kjenner loven, eller ikke er oppmerksom på rettighetsspørsmålet, kan en slik melding passere «under radaren» uten at arbeidsgiver foretar seg noe, ut over å være fornøyd med at det er gjort en oppfinnelse i bedriften.

Arbeidsgiver må innen fristen på fire måneder reagere på en slik melding for å unngå tap av retten til å kreve oppfinnelsen overført til seg. Dette følger av samme lov § 6:
«Arbeidsgiver som vil erverve rett til en oppfinnelse i medhold av § 4 første ledd eller annet ledd, første punktum, må underrette arbeidstakeren skriftlig om dette innen 4 måneder etter mottakelsen av meldingen etter § 5. (Min understrekning)

Før 4 måneder er gått fra det tidspunkt da arbeidsgiveren mottar melding etter § 5, må arbeidstakeren ikke uten skriftlig samtykke fra arbeidsgiveren forføye over en oppfinnelse som faller inn under § 4 eller foreta handlinger som forringer mulighetene for patentering eller muliggjør utnyttelse for annens regning. Arbeidstakeren kan dog, når han har gitt den i § 5 omtalte melding søke patent på oppfinnelsen her i riket så lenge denne rett ikke er overført til arbeidsgiveren. Arbeidsgiveren skal varsles skriftlig før søknaden inngis. (…)»

Det stilles strengere krav til form og innhold i arbeidsgivers underretning til arbeidstakeren. Særlig viktig er utformingen og angivelsen av kravet om overføring av rettighetene til arbeidstakers oppfinnelse. Underretningen må tydelig angi at arbeidsgiveren ønsker å erverve rett til oppfinnelsen etter § 4 første ledd eller § 4 annet ledd første punktum, og i hvor stort omfang arbeidsgiveren ønsker å overta retten til oppfinnelsen.

Omfanget av en slik rett kan variere mye. Noen ganger er det ønskelig med en meget begrenset lisens, men i de fleste tilfeller bør arbeidsgiver sikre seg alle overførbare rettigheter. Arbeidsgiver kan altså ikke begrense seg til å erklære at vedkommende generelt ønsker å erverve en rett til oppfinnelsen. Meldingen skal dessuten være skriftlig. Dette må anses som et absolutt krav.
I helt konkrete, spesielle tilfeller kan det tenkes at en muntlig erklæring eller konkludent atferd kan anses tilstrekkelig for å etablere en rett for arbeidsgiveren, men dette er absolutt ikke et kort man bør satse på!

Man må også være oppmerksom på at arbeidsgiveren ikke overtar oppfinnelsen, eller en bruksrett til den, i kraft av sin erklæring om at han ønsker retten til denne overført til seg. Det er ikke lovfestet, men det følger av forarbeidene til loven at det forutsettes en særskilt overdragelseserklæring fra arbeidstakeren, for at retten til oppfinnelsen skal overføres til arbeidsgiveren. Den vanlige fremgangsmåten er å inngå en avtale om rettighetsoverføring og angivelse av omfanget av rettighetene som overdras. Avtalen må signeres av begge parter (”overdragelseserklæring”). En oppsummering av ervervet kan gjøres slik:

1. Oppfinnelsen gjøres av arbeidstaker
2. Arbeidstaker underretter arbeidsgiver om oppfinnelsen
3. Arbeidsgiver krever skriftlig retten til oppfinnelsen overført til seg
4. Arbeidstaker og arbeidsgiver gjennomfører overdragelsen ved særskilt skriftlig avtale (overdragelseserklæring).

Arbeidstakeren kan ha et krav på godtgjørelse
Erverver en arbeidsgiver rett til en oppfinnelse som en arbeidstaker har gjort, kan arbeidstakeren ha krav på en rimelig godtgjørelse. Dette gjelder selv om annet måtte være avtalt før oppfinnelsen ble til, eksempelvis i en arbeidsavtale. Det finnes vide unntak til denne regelen.

Arbeidstakeren har ikke noen separat krav på godtgjørelse dersom verdien av den rett arbeidsgiveren har overtatt ikke overstiger hva arbeidstakeren med rimelighet må kunne forutsettes å skulle yte til gjengjeld for den lønn og mulige andre goder som arbeidstaker mottar i tjenesten.
Ved fastsettelse av godtgjøringens størrelse skal det også særlig tas hensyn til oppfinnelsens verdi, omfanget av den rett arbeidsgiveren har overtatt, arbeidstakerens ansettelsesvilkår og den betydning ansettelsen for øvrig kan ha hatt for oppfinnelsens tilkomst.
Det faktum at man på overdragelsestidspunktet ikke kjenner oppfinnelsens reelle og fremtidige verdi, bidrar også til at det er vanskelig å fastsette en rimelig godtgjørelse.
De faktorer loven gir anvisning på for beregning av godtgjøring er i stor grad vurderingspregede og vanskelig målbare, noe som kan gi opphav til uenighet og konflikter.

Det er verdt å merke seg at søksmål om godtgjøring må være reist innen fem år fra det tidspunkt da arbeidsgiveren har ervervet rett til oppfinnelsen. Er det søkt patent på oppfinnelsen, kan søksmålet dog alltid reises innen et år etter at patentsøknaden er endelig avgjort. Oversittes disse fristene, risikerer arbeidstakeren å tape hele retten til godtgjørelse.

Bistand med sikring av immaterielle verdier
Vår erfaring er at sikring av bedriftens immaterielle rettigheter må starte med en bevisstgjøring av ledelse og ansatte i bedriften. Regulering av rettighetsspørsmål bør fokuseres på allerede ved utformingen av arbeidstakers ansettelsesavtale.

Bedriften bør også implementere klare interne rutiner for håndtering av meldeplikter, overdragelse, patentering og lignende sikringstiltak. Prosessen for sikring av immaterielle rettigheter kan gjøres dramatisk mye enklere og tryggere ved bistand fra advokat og/eller patentingeniør med erfaring fra rettsområdet. Særlig utarbeidelse av kvalitetssikrede standarddokumenter for arbeidstakers melding, arbeidsgivers underretning og/eller overdragelseserklæring, er noe bedriften bør ha rede. Bedriften vil da lettere, og med større sikkerhet kunne bygge opp og sikre sin portefølje av immaterielle verdier. Med dette, som med så mange andre ting, er det langt bedre og billigere å forebygge problemer fremfor å søke å løse dem i etterkant.

Publisert 28.04.2006.
Også publisert i «Eurojuris Informerer»