Jusstorget

- lettlest juss og juridisk hjelp

by

Fri rettshjelp uten behovsprøving

Fri rettshjelp uten behovsprøving

Fri rettshjelp, d.v.s. at utgiftene til juridisk bistand dekkes av det offentlige, gis både med og uten behovsprøving.

I en del type saker blir advokatutgifter dekket uten at det blir sett på om vedkommende har økonomi til å dekke utgiftene selv. Jusstorget gir deg oversikten.

Rettshjelpmottakeren står selv i hovedsak fritt til å velge advokat. De viktigste reglene fremgår av rettshjelpsloven  §§ 19 og 20.

Dekning uten behovsprøving gis til:

  • Tiltalte i straffesaker. Det er visse unntak, bla. i promillesaker, ikke vedtatte forelegg, og når tiltalte i mindre alvorlige saker har avgitt en uforbeholden tilståelse som styrkes av de øvrige opplysningene i saken.
  • Fornærmede i sedelighetssaker, kvinnemishandlingssaker
  • Voldsofre ved erstatningssøksmål mot skadevolder. Her vil erstaningskravet kunne fremmes i straffesaken mot skadevolder.
  • Vernepliktige i militærnektersaker
  • Vernepliktige i førstegangstjeneste i familie- personskade-, trygde- og husleiesaker
  • Den private part ved søksmål mot et forvaltningsorgan, når søksmål er anbefalt av Ombudsmannen for forvaltningen. (Dette har så vidt vites ennå ikke skjedd)
  • I en del sosialsaker for fylkesnemda som gjelder rusmiddelmisbruk og barnevern
  • Ved klage til kontrollkommisjonen eller fylkeslege etter lov om psykisk helsevern § 1 – 7
  • I saker om overprøving av administrative vedtak som frihetstap og andre tvangsinngrep
  • Umyndiggjøringssaker
  • Visse saker etter utlendingsloven som f.eks. asyl, bortvisning og utvisning, jfr. lovens § 42.

Rettshjelpmottakeren står selv i hovedsak fritt til å velge advokat.

Advokatene har plikt til å orientere om retten til fri rettshjelp dersom klienten antas å ha rett til dette.

Søknaden
En søknad om fri rettshjelp må inneholde opplysninger om hva det søkes bistand til og hva saken gjelder. Advokaten skal bistå ved søknad om fri rettskjelp. Søknadsskjema om fri rettshjelp kan lastes ned ved å klikke her.

Publisert: 22.01.01

For mer informasjon, gå til fri-rettshjelp.no – et nettsted med informasjon om fri rettshjelpordningen, lover, forskrifter, rundskriv mv., samt lenker til advokater og rettshjelpere i Norge som tilbyr fri rettshjelp.

by

Fri rettshjelp med behovsprøving

Fri rettshjelp med behovsprøving

Fri rettshjelp, d.v.s. at utgiftene til juridisk bistand dekkes av det offentlige, gis både med og uten behovsprøving.
Her får du en oversikt over de viktigste reglene som gjelder fri rettshjelp med behovsprøving.

I artikkelarkivet til høyre finner du andre artikler om rettshjelp, bla. i hvilke tilfeller det gis fri rettshjelp uten behovsprøving.

  1. I hva slags saker gis fri rettshjelp?
    Fri rettshjelp med behovsprøving gis i familierettsaker som gjelder skifte (fordelingen av ektefellenes eiendeler) og barnefordeling, erstatning for personskader og tap av forsørger, husleiesaker, trygde- og pensjonssaker og til arbeidstaker i avskjeds- og oppsigelsessaker i arbeidsforhold.2. Økonomiske begrensninger – egenandel
    Inntekstsgrensen er nå (pr. 1.1.09.) 246.000 kr. For ektefeller / samboere er øvre inntektsgrense 369 000 kr.
    Nettoformuen kan ikke overstige 100.000 kr. Men eier du egen bolig, holdes verdien av denne utenfor ved vurderingen av formuens størrelse.Overstiger den samlede økonomien denne grensen, skal fri rettshjelp normalt ikke gis.

    I såkalte fri rettsrådsaker, dvs. juridisk rådgivning utenfor domstolene, gis det fri rettshjelp. Klienten må betale en egenandel som tilsvarer den offentlige salærsatsen på 860 kr. (pr. 1.1.09.)
    I saker om fri sakførsel, dvs. utgifter til rettshjelp i bestemte typer saker, der saken behandles av en domstol eller bestemte forvaltningsorganer, skal klienten selv dekke 25 prosent av omkostningene i saken. Maksimum egenandel som skal betales utgjør 5 x offentlig salærsats, dvs. 4.300 kr.

    Det skal ikke betales mva. på egenandelen.

    Den som tjener under kr. 100.000 pr. år skal ikke betale egenandel.
    Den som tjener mer en kr. 230.000 pr. år, har uansett ikke krav på fri rettshjelp.

    Det er advokaten rettshjelperen som har ytt rettshjelpen som skal kreve inn egenandelen på vegne av det offentlige.

    For å finne de eksakte grensene, følg lenken «rettshjelpssatser» nederst i denne artikkelen.

    Høyesterett har en utvidet myndighet til å innvilge fri sakførsel uavhengig av partens økonomi. Forutsetningen er at Høyesterett mener saken har prinsipiell interesse, slik at også andre har nytte av at saken blir avgjort av retten. Se § 21 a i lov om fri rettshjelp.

    3. Søknaden
    En søknad om fri rettshjelp må inneholde opplysninger om hva det søkes bistand til og hva saken gjelder.

    Søknaden må også gi utfyllende opplysninger om søkerens økonomiske stilling. Det er laget et egenerklæringsskjema som alltid må fylles ut. Søknadsskjemaer får hos fylkesmannen og hos de fleste advokater/ rettshjelpere. Disse kan også bistå med utfylling av søknaden.

    Hvor søknaden skal fremmes, avhenger av hva slags type sak det søkes fri rettshjelp for. Søknad om fri rettshjelp ved saksførsel for domstolene avgjøres av vedkommende domstol, mens de fleste andre type saker avgjøres av fylkesmannen. I alle saker er det mulig å klage til Justisdepartementet.

    Advokatene har plikt til å orientere om retten til fri rettshjelp dersom klienten antas å ha rett til dette.

  2. Nyttige lenker:
    Rettshjelpssatseri § 1-1 i forskrift til lov om fri rettshjelp.

Lov om fri rettshjelp av 13.06.1980 nr. 35

Det finnes en del organisasjoner som drives av jusstudenter som yter gratis juridisk rådgivning i en del type saker. Lenker til noen av disse organisasjonene finner du nederst på denne siden.

Publisert: 22.01.01.
Sist oppdatert pr. 31.12.08.

Relaterte lenker:
Juss-Buss
Jussformidlingen i Bergen
Jusshjelpa i Nord-Norge
Jushjelpa i Midt – Norge
JURK – Juridisk Rådgivning for Kvinner

by

Fri rettshjelp i klager over kommunale vedtak

Fri rettshjelp i klager over kommunale vedtak

Det finnes muligheter til å få dekket utgiftene dersom du velger å søke bistand hos en advokat til å skrive en klage over vedtak fra kommunen.

Lov om fri rettshjelp og forvaltningsloven  § 36 er de sentrale hjemlene for utgiftsdekning. (For mer generell informasjon: les artiklene om fri rettshjelp under fagområdet «rettshjelp» her på Jusstorget.)

Rett til å klage
Hvis du ikke er fornøyd med et vedtak fra kommunen eller fra trygdekontoret, kan du klage. Det kan for eksempel gjelde vedtak etter sosialtjenesteloven om praktisk bistand og opplæring, brukerstyrt personlig assistent, støttekontakt, avlastning eller omsorgslønn eller vedtak etter skolelovgivningen om spesialundervisning – eller forskjellige trygdeytelser. Du kan skrive en klage selv, eller du kan søke hjelp hos en advokat.

Kontakte advokat?
Dersom du synes det er vanskelig å skrive en klage selv, eller den saken klagen gjelder virker vanskelig og krever innsikt i lovregler om rett til tjenester og saksbehandlingen, kan det være aktuelt å kontakte advokat.

I så fall går du frem slik:
Du kontakter en advokat du kan tenke deg å få hjelp fra. Generelt vil det være en fordel å bruke en advokat som har konkret erfaring med den type saker det gjelder.

Et råd: Avklar gjerne uttrykkelig med advokaten at dette nå først er en samtale om et eventuelt oppdrag – og at du forutsetter at advokaten selv sier i fra underveis hvor langt han vil la samtalen gå før «taksameteret begynner å løpe».

Advokaten har plikt til å orientere deg om de mulighetene som finnes for å få dekket utgifter av det offentlige og til å bistå deg med søknad mv.

Advokaten vil kunne tilby en gjennomgang av saken – enten uten betaling eller for en nærmere avtalt begrenset betaling – og gi råd om saken bør følges opp rettslig og i så fall på hvilken måte. Det er ofte også muligheter for at denne første gjennomgangen kan dekkes av det offentlige på linje med eventuelt videre arbeid i saken. Avklar dette konkret med advokaten.
Mer informasjon får du i artikkelen «Når du kontakter advokat».

Dersom det er ønske om at arbeidet med saken skal starte med det samme, kan det være aktuelt for advokaten å be om innbetaling av et á konto beløp til dekning av arbeid i saken inntil det er avklart om det kan oppnås offentlig dekning. Innbetalte penger vil i så fall kunne tilbakebetales i den utstrekning det oppnår offentlig dekning.
I noen nærmere angitte mer kurante saker kan også advokaten selv innvilge fritt rettsråd.

Lov om fri rettshjelp
For å få fri rettshjelp, må du søke fylkesmannen på eget skjema. Skjemaet får du av advokaten, som også vil kunne hjelpe deg med utfyllingen.
En søknad om fri rettshjelp må inneholde opplysninger om hva det søkes bistand til og hva saken gjelder. Advokaten skal bistå ved søknad om fri rettshjelp. Søknadsskjema om fri rettshjelp kan lastes ned ved å klikke her. Du må opplyse om inntekts- og formuesforhold. Inntektsgrensen er pr 1. januar 2005 kr. 230 000 og formuesgrensen kr. 100 000 (bolig ikke medregnet).

I saker som gjelder for eksempel trygd eller oppsigelse av husleieforhold innvilge fri rettshjelp etter stykkpris-satser.
Saker om f eks sosiale tjenester eller spesialundervisning, er ikke «prioritert» – i den forstand at det er fylkesmannens som etter konkret vurdering innvilger eller avslår søknader om rettshjelp. For å få rettshjelp i slike saker kreves det at «det aktuelle problem åpenbart har så stor personlig og velferdsmessig betydning for vedkommende at det etter en samlet vurdering er rimelig at det offentlige yter fri rettshjelp.»
I praksis kan det være vanskelig å få fri rettshjelp i mer «ordinære» klagesaker som gjelder sosiale tjenester (men da kan dekning etter forvaltningsloven § 36 være aktuelt – se nedenfor). Det er imidlertid mange eksempler på at det er innvilget fri rettshjelp i tilfeller der kommunen overhodet ikke har fattet vedtak om tjenester, og der det er andre konkrete omstendigheter som gjør at det er naturlig å søke bistand hos advokat.

Fri rettshjelp er ikke helt fri. Du må betale en egenandel tilsvarende den offentlige timesats ( pr. 1 januar 2005 kr. 790). Har du særlig lav inntekt kan du fritas for egenandelen.

Forvaltningsloven § 36
En egen bestemmelse i forvaltningsloven § 36 gir deg rett til dekning av «nødvendige utgifter» du har pådratt deg på å få et vedtak «endret til gunst» for deg.
I praksis handler dette om tilfellene der du får omgjort et vedtak etter å ha klaget. Du vil da normalt få dekket advokatutgifter du har pådratt deg i forbindelse med klagen.

Krav om å få dekket utgiftene må sendes innen 3 uker etter at du fikk melding om nytt vedtak. Husk på denne fristen! I praksis vil advokaten ta seg av dette. Advokaten har plikt til å benytte denne muligheten til å få dekket dine utgifter fra det offentlige.

Du får bare dekket utgifter etter denne bestemmelsen dersom du får medhold i klagen (når vedtaket blir «endret til gunst» for deg) – ikke ellers. Det betyr at du først etter at saken er avsluttet får vite om du får dekket utgiftene etter denne bestemmelsen.
Det er imidlertid ingen egenandel av noe slag etter denne regelen, og advokaten får betalt etter ordinær salærsats (ikke avgrenset til den offentlige salærsatsen.)

Publisert: 22.01.01
Oppdatert 07.06.2005.

Nyttig nettsted om fri rettshjelp
fri-rettshjelp.no – er et nettsted med informasjon om fri rettshjelpordningen, lover, forskrifter, rundskriv mv., samt lenker til advokater og rettshjelpere i Norge som tilbyr fri rettshjelp.