Jusstorget

- lettlest juss og juridisk hjelp

by

Når du kontakter advokat eller rettshjelper – gode råd

Når du kontakter advokat eller rettshjelper – gode råd

Her får du råd og veiledning om hva du bør gjøre når du skal kontakte advokat eller rettshjelper. Bl.a. en kort orientering om hvordan disse beregner sitt salær, og om klageadgangen på advokaten/ rettshjelperen dersom du er misfornøyd med deres tjenester.

Det kan være lurt å kontakte advokat for å få løst eller forebygge en konflikt FØR den havner i retten. De fleste saker advokatene/ rettshjelpere arbeider med havner aldri i noen domstol.

Advokatene eller rettshjelperne? De finner du her på Jusstorget!

Skaff deg en oversikt over sakens faktum
Du skal uansett ikke betale mer enn nødvendig når du først går til advokat eller rettshjelper. (Mer info om rettshjelpere finner du her.) Derfor bør minst mulig tid i første møte gå bort til å kartlegge sakens faktum.

Sett deg ved PC’en og kartlegg og beskriv så nøkternt og objektivt som mulig sakens faktum i kronologisk rekkefølge. Sørg i den grad det er mulig for dokumentasjon av faktum. (F.eks. kontrakter, brev, bilder av skaden osv.)
Dette vil gi deg selv et overblikk over saken, og vil være til hjelp for advokaten/ rettshjelperen når han/ hun skal sette seg inn i den.
Mange advokater/ rettshjelpere vil gjerne ha en beskrivelse av faktum før det første møte. Velger du en av Jusstorgets samarbeidspartnere, kan du sende e- post direkte til vedkommende. Vær imidlertid forsiktig med å sende sensitive personopplysninger via e-post.

Rettshjelpsdekning?
De fleste private skadeforsikringer har rettshjelpdekning. (Se mer om dette i egen artikkel ved å klikke her.) Sjekk derfor om saken din dekkes av forsikringen. Du bør ta med deg både polise og forsikringsvilkår i møtet med advokaten/ rettshjelperen.
I en del tilfeller kan du ha rett til rettshjelpdekning etter ordningene om fri rettshjelp og rettsråd. Dette kan du også få mer informasjon på Jusstorget.

Oppdragsbekreftelse
Dersom advokaten/rettshjelperen aksepterer oppdraget og tar saken, skal advokaten, dersom saken er av et visst omfang, gi deg en skriftlig oppdragsbekreftelse. Her bør det fremgå i korte trekk hva advokaten/rettshjelperen mener bør gjøres med saken.
Er dere enig om en kostnadsramme, bør dette også fremgå. Rettshjelpere er ikke forpliktet til å gi oppdragsbekreftelse, men de fleste bekrefter oppdraget og gir tids/prisesitmat på samme måte som advokatene.

Advokatfullmektig
Mange advokater har ansatt advokatfullmektiger. Dette er jurister uten egen advokatbevilling, som i mange tilfeller «går i lære» hos advokaten (prinsipalen).
Det er alltid advokaten som har oppdraget som er ansvarlig for saken, og ved bruk av fullmektig skal det av all korrespondanse fremgå hvem som er ansvarlig advokat.

Salæret
Som alle andre tjenesteytere skal også advokaten/rettshjelperen ha betalt for det han / hun gjør. Mange mener at advokater er dyre og at de tjener alt for mye. Den diskusjonen lar vi for så vidt ligge her, men husk at advokaten har kostnader til husleie, kontorutstyr, sekretærtjenester, ansvarsforsikring osv. som skal dekkes gjennom salæret. Rettshjelperne ligger normalt under advokatene i pris, og bistanden behøver absolutt ikke være dårligere enn advokatens.

Er advokat- /rettshjelperutgiftene knyttet til dine inntektsforhold, vil du kunne trekke fra utgiftene på skatten.

Advokatene/rettshjelperen bestemmer selv sitt salærnivå, men skal alltid informere deg om hvordan salæret beregnes. Nivået vil bl.a. avhenge av den generelle markedspris, advokatens/rettshjelperens erfaring og rennomé. Han skal også fortelle deg hvilket salærnivå han ligger på, og i den grad det er mulig fortelle deg hvor mye oppdraget vil koste deg.
Advokatene/rettshjelperne har plikt til å følge Konkurransetilsynets forskrift om prisopplysning for tjenester.

Advokatforeningen har også etablert en advokatvaktordning i de største byene i landet. Her gis 1/2 times gratis konsultasjon, slik at du får svar på om det er grunnlag for å gå videre med saken. Etter den første 1/2 timen beregnes vanlig salær.
Vaktordningen er i et begrenset tidsrom om ettermiddagen.

Det varierer hvordan advokater/ rettshjelpere beregner sitt salær. Følgende alternativer er aktuelle:

1. Beregning ved fast timesats og registering av medgått tid
Her skal advokaten/ rettshjelperen på forhånd oppgi timesatsen og bør fortelle deg hvordan tidsregistreringen foretas.
Du skal holdes orientert om tidsforbruket, og fakturaen du får må være kontrollerbar i forhold til timesatser og tidsforbruk.

2. Avtalt fast pris for oppdraget
Ytterligere spesifikasjon og salærinformasjon blir ikke gitt, men oppdragets omfang bør avgrenses og defineres nøye.

3. Etterfølgende skjønnsmessig salærberegning basert på tidsforbruk og sakens resultat
Du bør få en prisantydning fra advokaten/ rettshjelperen om hvor mye oppdraget vil totalt koste.
I og med at tidsforbruket er en viktig faktor ved beregningen skal advokaten fortelle deg hva som er veiledende timesats.
I fakturaen bør tidsforbruket i rimelig grad spesifiseres.

No cure no pay?
Det er full adgang til å avtale at salær kun skal betales dersom saken får et bestemt resultat, at saken «vinnes.» (No cure no pay prinsippet). Men naturlig nok er det sjelden advokater/ rettshjelpere ønsker å avtale en slik ordning.
Advokatenes etiske regler, som også følges av rettshjelpere, setter imidlertid forbud mot prosentbasert salær basert på sakens resultat. F.eks. at advokaten skal ha en prosentandel av erstatningsbeløpet. Dette er som kjent en vanlig beregningsmåte i USA.

Klage på advokat/ rettshjelpertjenester
Er du misfornøyd med advokaten din, eller du synes regningen er urimelig høy, kan du klage til Disiplinærutvalget. Disiplinærutvalget avgjør om advokaten har opptrådt i strid med reglene for god advokatskikk og også om salæret er for høyt.
Klagefristen er som hovedregel 6 måneder fra det tidspunkt klageren ble eller burde blitt kjent med de omstendigheter klagen grunnes på.

Rettshjelpertjenester kan ikke innklages for Disiplinærvalget, men Tilsynet for Advokatvirksomhet fører tilsyn også med rettshjelperne, slik at det er mulig å henvende seg til dem om du er misfornøyd med rettshjelperen.

Mer informasjon om klageadgangen får du her.

Publisert 06.02.01.
Sist revidert 24.08.08.

Relaterte lenker:
Advokatforeningen
Tilsynsrådet for advokatvirksomhet

by

Sivilombudsmannen

Sivilombudsmannen

Mener du deg utsatt for urett fra myndighetene?
Da kan klage til Sivilombudsmannen være et alternativ.

Jusstorget gir deg en oversikt over Sivilombudsmannens myndighet og kompetanse.

Sivilombudsammens (Stortingets ombudsmann for forvaltningen) arbeidsområde omfatter med visse unntak hele den offentlige forvaltning, og enhver som mener seg utsatt for urett fra offentlige myndigheters side kan klage til Sivilombudsmannen.

En god grunn til å velge Sivilombudsmannen fremfor domstoler er at Sivilombudsmannens egen behandling av saken er gratis, mens domstolbehandling oftest vil bety store utlegg til egen advokat og eventuelt ansvar for motpartens sakskostnader.
Det er imidlertid viktig å være oppmerksom på at Sivilombuds-mannen er Stortingets tillitsmann overfor forvaltningen og at han og hans institusjon ikke er en del av forvaltningen.
Dette er kommet til uttrykk ved at bl.a reglene i forvaltningsloven ikke gjelder for Sivilombudsmannens virksomhet.
Videre har den enkelte ikke noe rettskrav på at Sivilombuds-mannen undersøker eller for øvrig tar stilling til realitetene i enhver klage. Han kan velge å avvise saken fra nærmere behandling fordi han mener den er uegnet.
I tillegg vil Sivilombudsmannen avvise som foreldet saker som er eldre en ett år og saker der klageretten i forvaltningen ikke har vært benyttet eller der klagesaken administrativt ikke er ferdigbehandlet.

Til forskjell fra domstolene vil Sivilombudsmannen ikke bare som følge av klage, men også av eget tiltak, kunne ta opp saker med forvaltningen.

Sivilombudsmannens saksbehandling er skriftlig og han drar normalt ikke på befaring. Det betyr at om en sak undersøkes nærmere, vil den bli tatt opp skriftlig med angjeldende forvaltningsmyndighet.
Fra Stortingets side er det en forutsetning at forvaltningen skal ha hatt adgang til å uttale seg før Sivilombudsmannen eventuelt i et avsluttende brev uttaler kritikk eller legger til grunn at en avgjørelse er ugyldig eller at det knytter seg begrunnet tvil til avgjørelsens innhold.

Sivilombudsmannen kan si sin mening om en sak som faller innenfor hans arbeidsområde, men han treffer ikke bindende avgjørelser. Stortinget har imidlertid forutsatt at forvaltningen skal rette seg etter Sivilombudsmannens anbefalinger, noe som nærmest unntaksvis blir gjort.
I tillegg har Sivilombudsmannen myndighet til å anbefale fri sakførsel for en part etter reglene om fri rettshjelp, en adgang som vel først og fremst er tenkt benyttet om forvaltningen unntaksvis ikke skulle rette seg etter Sivilombudsmannens anbefaling.

Relaterte lenker:
Sivilombudsmannen

by

Bruk advokaten som mekler

Dersom du har en tvist, kan denne søkes løst ved at du og motparten blir enige om å bruke en nøytral tredjepart som mekler. Da er en godkjent advokat et fornuftig valg.

Advokatforeningen har innført en egen godkjenningsordning for meklere. For å bli godkjent må advokaten ha gjennomgått kurs i mekling eller ha bred erfaring som mekler eller voldgiftsdommer. Advokatene er bundet av sin taushetsplikt og har gjennom sine juridiske kunnskaper og erfaring med å løse konflikter gode forutsetninger for å utføre meklingsoppdrag.

I meklingen skal advokaten følge Advokatforeningens retningslinjer for mekling, som bl.a. innebærer full diskresjon og nøytralitet i forhold til partene. Reglene for god advokatskikk skal følges så langt disse passer.

I motsetning til voldgift ender ikke mekling i en dom som partene er bundet av. Meklingen er frivillig og løsningen som oppnås er styrt av partene, ikke hva mekleren måtte synes er den riktige løsningen.
Meklingen avskjærer ikke muligheten til å gå til domstolene/ voldgiftsrett på et senere tidspunkt dersom man ikke blir enige.

Hva er fordelen med mekling i stedet for rettssak?

  • Partene og mekleren forplikter seg til å holde meklingen konfidensiell. Utenfor meklingen kan ingen av partene påberope seg forslag eller innrømmelser fra motparten.
  • Man kan oppnå praktiske løsninger i tilfeller der en alminnelig domstol ikke kunne ha forpliktet partene til en tilsvarende løsning.
  • Situasjonen blir ofte mindre tilspisset enn i en rettssak. Man unngår at personlige og forretningsmessige relasjoner brytes.
  • Mekling vil oftest være en billigere løsning enn en rettssak. Mekleren skal følge advokatenes vanlige retningslinjer for salærberegning.

Meklingsklausul
Det kan være fornuftig å ha med en meklingsklausul i viktige avtaler som inngås. Den kan f.eks. lyde slik:
«Tvister i tilknytning til denne avtale skal søkes løst ved forlik. Den Norske Advokatforenings regler om mekling kommer i såfall til anvendelse.»

Advokatforeningen har nå opprettet et eget nettsted, meklingsforum.no, hvor du finner mer informasjon om advokatmekling. Her er det også en oversikt over alle advokater som har godkjenning som mekler.