Fri rettshjelp, d.v.s. at utgiftene til juridisk bistand dekkes av det offentlige, gis både med og uten behovsprøving.
Her får du en oversikt over de viktigste reglene som gjelder fri rettshjelp med behovsprøving.

I artikkelarkivet til høyre finner du andre artikler om rettshjelp, bla. i hvilke tilfeller det gis fri rettshjelp uten behovsprøving.

1. I hva slags saker gis fri rettshjelp?
   Fri rettshjelp med behovsprøving gis i familierettsaker som gjelder skifte (fordelingen av ektefellenes eiendeler) og barnefordeling, erstatning for personskader og tap av forsørger, husleiesaker, trygde- og pensjonssaker og til arbeidstaker i avskjeds- og oppsigelsessaker i arbeidsforhold.2. Økonomiske begrensninger – egenandel
   Inntekstsgrensen er nå (pr. 1.1.09.) 246.000 kr. For ektefeller / samboere er øvre inntektsgrense 369 000 kr.
   Nettoformuen kan ikke overstige 100.000 kr. Men eier du egen bolig, holdes verdien av denne utenfor ved vurderingen av formuens størrelse.Overstiger den samlede økonomien denne grensen, skal fri rettshjelp normalt ikke gis.

   I såkalte fri rettsrådsaker, dvs. juridisk rådgivning utenfor domstolene, gis det fri rettshjelp. Klienten må betale en egenandel som tilsvarer den offentlige salærsatsen på 860 kr. (pr. 1.1.09.)
   I saker om fri sakførsel, dvs. utgifter til rettshjelp i bestemte typer saker, der saken behandles av en domstol eller bestemte forvaltningsorganer, skal klienten selv dekke 25 prosent av omkostningene i saken. Maksimum egenandel som skal betales utgjør 5 x offentlig salærsats, dvs. 4.300 kr.

   Det skal ikke betales mva. på egenandelen.

   Den som tjener under kr. 100.000 pr. år skal ikke betale egenandel.
   Den som tjener mer en kr. 230.000 pr. år, har uansett ikke krav på fri rettshjelp.

   Det er advokaten rettshjelperen som har ytt rettshjelpen som skal kreve inn egenandelen på vegne av det offentlige.

   For å finne de eksakte grensene, følg lenken «rettshjelpssatser» nederst i denne artikkelen.

   Høyesterett har en utvidet myndighet til å innvilge fri sakførsel uavhengig av partens økonomi. Forutsetningen er at Høyesterett mener saken har prinsipiell interesse, slik at også andre har nytte av at saken blir avgjort av retten. Se § 21 a i lov om fri rettshjelp.

   3. Søknaden
   En søknad om fri rettshjelp må inneholde opplysninger om hva det søkes bistand til og hva saken gjelder.

   Søknaden må også gi utfyllende opplysninger om søkerens økonomiske stilling. Det er laget et egenerklæringsskjema som alltid må fylles ut. Søknadsskjemaer får hos fylkesmannen og hos de fleste advokater/ rettshjelpere. Disse kan også bistå med utfylling av søknaden.

   Hvor søknaden skal fremmes, avhenger av hva slags type sak det søkes fri rettshjelp for. Søknad om fri rettshjelp ved saksførsel for domstolene avgjøres av vedkommende domstol, mens de fleste andre type saker avgjøres av fylkesmannen. I alle saker er det mulig å klage til Justisdepartementet.

   Advokatene har plikt til å orientere om retten til fri rettshjelp dersom klienten antas å ha rett til dette.

2. Nyttige lenker:
   Rettshjelpssatseri § 1-1 i forskrift til lov om fri rettshjelp.

Lov om fri rettshjelp av 13.06.1980 nr. 35

Det finnes en del organisasjoner som drives av jusstudenter som yter gratis juridisk rådgivning i en del type saker. Lenker til noen av disse organisasjonene finner du nederst på denne siden.

Publisert: 22.01.01.
Sist oppdatert pr. 31.12.08.

Relaterte lenker:
Juss-Buss
Jussformidlingen i Bergen
Jusshjelpa i Nord-Norge
Jushjelpa i Midt – Norge
JURK – Juridisk Rådgivning for Kvinner