Arbeidsrettsdommer fra Høyesterett – 2016
I denne artikkelen gis en oversikt over de arbeidsrettslige Høyesterettsdommene fra 2016 som alle arbeidsgivere bør kjenne til.
Deltidsansattes fortrinnsrett (HR-2016-00867-A)
Saken gjaldt om deltidsansatte har fortrinnsrett til deler av utlyste stillinger. Den deltidsansatte satte frem krav om erstatning for brudd på fortrinnsrett for deltidsansatt til ny stilling etter arbeidsmiljøloven § 14-3.
I praksis betydde det at en sykepleier med 75 % stilling krevde 25 % av en annen 75 % stilling. Høyesterett kom til at dette ville innebære at arbeidsgiver i stedet enten måtte finne en kvalifisert søker til en 50 % stilling eller måtte la virksomhetens behov stå udekket. Flertallet i Høyesterett kom frem til at det ikke gjelder en slik fortrinnsrett.
Om arbeidstakerbegrepet (HR-2016-01366-A.)
A jobbet som støttekontakt i en kommune. Spørsmålet for retten var om hun var å regne som arbeidstaker etter arbeidsmiljøloven § 1-8 der arbeidstakerbegrepet er definert slik:
“Med arbeidstaker menes i denne lov enhver som utfører arbeid i annens tjeneste.”
Høyesterett så på følgende forhold: As plikt til å stille sin personlige arbeidskraft til rådighet uten bruk av medhjelpere til å løse oppdraget, plikten til å underordne seg arbeidsgiverens ledelse og kontroll, om arbeidsgiveren stilte arbeidsrom til disposisjon og om arbeidsgiveren har risiko for arbeidsresultatet.
Arbeidstakers rett til å stå i stilling under rettslig behandling (HR-2016-02053-U)
Saken gjaldt to oppsagtes rett til å stå i stilling under rettslig behandling av saken. De to hadde mistet jobben ved en nedbemanningsprosess og hadde tapt saken for tingretten. Fratreden-kjennelsen ble anket til lagmannsretten som ikke hadde foretatt en interesseavveining mellom bedriften og de ansattes behov. Arbeidstakerne hadde påberopt seg sosiale forhold som måtte tillegges vekt ved en eventuell fratreden. Retten hadde kun sett på bedriftens behov, arbeidstakers behov var ikke nevnt. Høyesterett opphevet lagmannsrettens kjennelse.
Kompetansekrav hos lærere (HR-2016-02229-A)
En kommune ansatte lærere som ikke tilfredsstilte kompetansekravene i opplæringsloven. En søker til stillingene som fylte kompetansekravene ble ikke ansatt fordi kommunen mente at hun ikke var egnet som lærer.
Høyesteretts flertall kom til at når en søker fyller kompetansekravene må kommunen kunne ta i betraktning personlig egnethet og personlige forhold.
Arbeidsgivers styringsrett og seniorpolitiske tiltak (HR-2016-02286-A.)
En kommune endret de seniorpolitiske tiltakene de hadde igangsatt med at ansatte over 62 år kunne søke om å jobbe 80 % og likevel motta full lønn. Høyesterett kom til at adgangen til å endre slike tiltak lå inn innenfor arbeidsgivers styringsrett.
Se artikkel om dommen på Jusstorget her.
