1. Innledning
Valg av entreprenør skjer regelmessig gjennom en anbudsprosedyre.
Det andre alternativ – forhandlinger om tilbud benyttes først og fremst i særlig kompliserte oppdrag.
Det går et skarpt skille mellom de regler som gjelder for forhandlinger og anbud. I forhandlinger om tilbud vil partene i hele prosessen frem til avtaleunderskrift søke å finne og tilpasse seg hverandres krav og ønsker. Anbud skal derimot tas som de er. («take it or leave it») Forhandlinger etter anbudskonkurranser er som utgangspunkt ikke tillatt.

For det offentlige er bruk av anbud i stor grad pålagt i reglement og lovverk Dette for å sikre likebehandling og hindre skjult støtte. For private er det ikke slike krav, men anbudsprosedyren velges gjerne fordi den antas gi byggherren en sikkerhet for at den pris og utførelse som velges blir riktig.

Anbudsinstituttet er gammelt. I staten har anbud vært hovedregelen i mer enn 100 år. Gjennom tiden har det utviklet seg ulovfestede «anbudsnormer» som domstolene legger til grunn. Disse normene følger i stor grad anbudsstandarden (» NS 3400″). Skal man legge opp anbudskonkurransen annerledes enn denne standarden sier må man altså sørge for at dette utrykkelig avtales.

Anbudskonkurranser skjer enten som lukkede (dvs til en bestemt krets av innbydere) eller som åpne (hvem som helst kan by). For mindre byggherrer er det første å foretrekke. Gjennom utvelgelsen vil man få en sikkerhet for at tilbyderne virkelig kan levere det de lover.

Av og til er det fremkommet «påstander» om at entreprenører samarbeider og at anbudskonkurranser derfor ikke virker som de skal. Slikt samarbeid er strengt forbudt og noe stort problem er det nok ikke. De aller fleste er kjent med at slikt samarbeid er forbudt og konkurransen mellom de enkelte entreprenører er hard. At det lokalt kan oppstå situasjoner hvor «noen snakker sammen» kan man selvfølgelig aldri helt se bort ifra. Om arbeidene er av en viss størrelse kan man avverge slike mistanker ved å sikre minst en «ikke lokal» anbyder.

Enkelte vil også reagere på at det i større prosjekt er slik at en av de tapende anbyderne går inn som underentreprenør hos den som vinner kontrakten. Dette er imidlertid «normalt» og følger av at entreprenørene ikke kan sitte med for stor ledig kapasitet.

2. Komplekse regler med store konsekvenser
Når en byggherre setter ut anbud påtar han seg en rekke forpliktelser ovenfor anbyderne. Bryter han disse vil han kunne komme i erstatningsansvar. For offentlige byggherrer er dette særlig alvorlig. I «verste fall » kan innbyderen bli dømt til å erstatte en forbigått anbyder den fortjeneste han ville fått om han hadde blitt tildelt kontrakten.

Anbudsstandarden har vært utsatt for kritikk. Både byggherrer og entreprenører har følt det vanskelig å følge reglene til punkt og prikke. De fleste som har kommentert anbudsbestemmelsene gir uttrykk for at det i de aller fleste anbudskonkurranser begås feil fra den ene eller andre part. Erfaringen fra vårt kontor er den samme.

3. Avvisning
Det økede fokus på anbudsinnbyderes ansvar gjør det viktig å ha kjennskap til når et anbud kan avvises fra anbudskonkurranse. Avises anbudet med rette kan jo anbyderen ikke reise noe krav mot anbudsinnbyderen.

Legger man til grunn at det finnes feil eller avvik i de fleste anbud kan derfor en «flink» anbudsinnbyder oppnå en stor grad av frihet gjennom å avvise anbydere han av en eller annen grunn ikke ønsker.

Rett og plikt til avvisning løses etter NS 3400 pkt 12.4., som lyder: «Anbud skal avvises når det ikke inneholder alle de opplysninger som er nødvendig for byggherrens bedømmelse av anbudet.»

Det er en utbredt misforståelse at anbud som ikke stemmer med anbudsdokumentasjonen umiddelbart skal avvises. Verken NS 3400 eller sedvanerett på området inneholder noen slik regel. I bygg- og anleggbransjen er det ikke noe i veien for a vurdere og eventuelt godta anbud som ikke har identisk innhold med anbudsinnbydelsen.

NS 3400 pkt 7.2. forutsetter at et anbud kan være gitt med forbehold, og det samme fremgår av regelen om adgang til å innlevere alternative anbud i standardens pkt 7.4.

Forbehold og krav i anbudet utgjør det tilbud som anbudsinnbyderen har avgitt og skal om det er mulig vurderes på linje med konkurrerende anbud for prosjektet. I «om mulig» ligger at saksbehandling hos anbudsinnbyder kan foregå uten annen kontakt enn den som forutsettes i NS 3400 pkt 13.3. i forbindelse med avklaring på mindre vesentlige punkter.

Anbudsinnbyderen kan i sine anbudsvilkår ha forutsatt både kontraktsvilkår og rammebetingelser for oppdraget herunder omspurte tekniske løsninger, men det er i praksis lite rasjonelt å utelukke fornuftige og økonomiske forslag fra anbydere med løsninger som kan bli å vurdere som bedre og rimelige enn de anbudsinnbyderen selv har stilt opp.

Forbehold og kontraktsvilkår som uttrykkelig fraviker anbudsdokumentasjonen, må for å muliggjøre en forsvarlig sammenligning i anbudskonkurransen, prises. I praksis kan dette ofte være en enkel sak. F. eks vil forbehold om andre betalings- og oppgjørsregler kunne omregnes som en kapitalutgift og dermed kunne sammenlignes med andre anbud som ikke har slike forbehold.

Om det avvikende anbud har så mange, eller så omfattende eller uklare forbehold at en samlet prising av anbudet ikke kan gjennomføres på forsvarlig måte. I slikt tilfelle skal det ikke mye til før avvisningspåbudet i NS3400 pkt 12.4. kommer til anvendelse.

Hvis anbudet avviker så sterkt fra anbudsgrunnlaget at de konkurrerende anbydere har grunn til å beklage seg fordi det er tale om å by på en helt annen ytelse enn den som anbudsdokumentasjonen tilkjennegir, kan dette også være avvisningsgrunn.

4. Praksis er usikker
Enkelte nyere høyesterettsdommer (Rt. 1998.1398 og dom av 10.11 2001) er tatt til inntekt for at et hvert forbehold av betydning medfører at et anbud må avvises fordi slike forbehold forutsetter etterfølgende forhandlinger. En slik ordning er ikke i samsvar verken med NS 3400 eller med praksis fra Byggebransjens Faglig Juridiske Råd. At domstolene synes mer villig til å forkaste anbud enn hva bransjen selv har gjort må man imidlertid ta til etterretning. Dette bør man nok også ha i mente om man er i den situasjon at man vurderer om en tvist skal gå for domstolene eller forelegges Byggebransjens Faglig Juridiske Råd.

5. Antagelse av bud med forbehold
Om et anbud med forbehold antas står man ofte ovenfor spørsmålet om hva som er avtalt. Er det anbudsinnbydelsens bestemmelser som gjelder eller er det forbeholdene i anbudet? Er kontrakten kommet i stand på den måten som er normal ved anbudskonkurranse, nemlig ved at anbudsinnbyder/ byggherre har akseptert anbyders tilbud (anbud) som i tur er fremkommet på bakgrunn av den allerede foreliggende anbudsdokumentasjon er prosedyren en variant over det som reguleres i avtaleloven (» Avtaler sluttes ved at et bindende tilbud aksepteres av adressaten»).

Avtaleloven gir regler om «motstrid mellom tilbud og aksept» i lovens § 6, men der er det bare tale om hvorvidt avtale er kommet i stand. Bestemmelsen har dette innhold:

«Fremtræder svaret som akcept, men stemmer det ikke med tilbudet, anses det for avslag i forening med nyt tilbud. Dette gjælder dog ikke, hvis avsenderen av aksepten går ut fra, at den stemmer med tilbudet, og tilbyderen må forstå dette. I så fald skal han, hvis han ikke vil godta akcepten, uten ugrunnet opphold gi den anden part meddelelse om det. Ellers anses avtale for sluttet med det innhold, akcepten har.»

Inngår partene avtale hvor den som aksepterer misforstår tilbudet ( såkalt «skjult dissens»), gir avtaleloven ingen løsning. Slik motstrid må behandles som et avtalerettslig ikke- lovregulert tolkningsspørsmål.

Avvikende forbehold i et tilbud som for øvrig reflekterer en anbudsdokumentasjon må for å komme i betraktning være rimelig tydelig og klart. Dette er en forståelig regel siden det er viktig at anbudsinnbyder b1ir gjort oppmerksom på at anbudet ikke følger kontraktsdokumentasjonen slik at særlige forholdsregler kan bli nødvendige.

Uenigheten vil som regel komme opp i forbindelse med den senere formalisering av oppdraget – de såkalte kontraktsforhandlinger. Ordet «Kontraktsforhandlinger» på dette stadium er imidlertid misvisende. Det er ikke meningen at partene etter en anbudskonkurranse skal drøfte reelle spørsmål om kontraktens innhold (NS3400 pkt 13.3.). Avtalen sluttes i og
med at anbudet antas og dette meddeles anbyderen.

Ved anbudskonkurranse er det vanlig at anbudsinnbyder foretar en anbudskontroll, dvs kontrollregner postene samt påser at anbudet også formelt er ti1fredsstillende.

Dersom anbudet likevel blir antatt uten at anbudsinnbyder har reservert seg mot forbeholdene på tiden for antagelsen får man en skjult uenighet. Anbudsinnbyder har kanskje villfarende ment at de aktuelle uoverensstemmelser mellom anbud og anbudsgrunnlag var uvirksomme – eller at de var slike som kunne avklares i forhandlinger.

Man kan i et slikt tilfelle ikke si at anbudsantagelsen (aksepten) avviker fra anbudet (tilbudet). Anbudsgrunnlaget er hverken tilbud eller aksept, men avtalerettslig en oppfordring til aktuelle oppdragstagere om å levere inn sine anbud (tilbud). At anbudet avviker fra anbudsgrunnlaget, faller dermed utenom det som reguleres i avtalelovens § 6. Man kunne bare anvendt § 6 i et tilfelle der anbyderen på sin side «må forstå» at anbudsinnbyderen ved sin antagelse i realiteten går ut fra at anbudsgrunnlaget skal gjelde.

Det avvikende anbud anses avtalerettslig som avslag (av anbudsgrunnlaget) i kombinasjon med nytt «tilbud». Tilbyderen (anbyder) har imidlertid en varslingsplikt og må sørge for at forbeholdene framstår som klare. Ved forsømmelse på dette punkt risikerer han at avtale anses inngått på de vilkår som ligger i anbudsgrunnlaget.

6. Avsluttende bemerkninger
Begge parter må altså holde tunga rett i munnen. Inngir entreprenøren et avvikende anbud kan han risikere at anbudet avvises. Er ikke avvikene er tilstrekkelig klargjort kan han også risikere å bli bundet av det opprinnelige anbudsgrunnlag.

For byggherren er situasjonen den at om han med urette avviser et anbud kan han komme i ansvar. Antar han et anbud som avviker fra anbudsgrunnlaget vil han gjennom sin aksept være bundet til å akseptere disse avvikende vilkår og kan ikke siden påberope seg anbudsgrunnlagets bestemmelser.

Publisert 28.06.02
Første gang publisert i «Eurojuris Informerer»

Standardkontraktene kan kjøpes på internett hos Norsk byggstandardiseringsråd