Når en tariffavtale allmenngjøres, gjøres avtalen gjeldende også for personer som ikke er medlemmer av de aktuelle organisasjonene som er parter i avtalen. Dette gjøres først og fremst for å skaffe utlendinger som arbeider i Norge de samme vilkår som norske arbeidere har. Dette bidrar også til at utenlandske selskaper ikke underbyr norsk arbeidskraft.

1. Innledning
Lov om allmenngjøring av tariffavtaler m.v. trådte i kraft 1. januar 1994, men det var først i 2004 at loven ble tatt i bruk.

Lovens formål er å sikre utenlandske arbeidstakere lønns- og arbeidsvilkår som er likeverdige med de vilkår norske arbeidstakere har.

Det er en egen Tariffnemnd som avgjør om en tariffavtale skal allmenngjøres. Nemnda består av 5 medlemmer; hvorav arbeidstaker- og arbeidsgiversiden har en representant hver. De tre øvrige er uavhengige dommere.

Per 1. januar 2006 er deler av følgende tariffavtaler allmenngjort:

Tariffavtale	Geografisk virkeområde	I kraft fra	Tilsynsansvar
Sak 1/2003
Fellesoverenskomsten for byggfag	7 petrokjemiske anlegg (Melkøya, Tjeldbergodden, Mongstad, Kollsnes, Kårstø, Nyhamn, Sture)	1.12.04	Petroleumstil-synet
Verkstedoverenskomsten	7 petrokjemiske anlegg (Melkøya, Tjeldbergodden, Mongstad, Kollsnes, Kårstø, Nyhamn, Sture)	1.12.04	Petroleumstil-synet
Landsoverenskomsten for elektrofagene	7 petrokjemiske anlegg (Melkøya, Tjeldbergodden, Mongstad, Kollsnes, Kårstø, Nyhamn, Sture)	1.12.04	Petroleumstil-synet
Sak 1/2005
Fellesoverenskomsten for byggfag	Oslo, Akershus, Østfold, Buskerud og Vestfold	1.09.05	Arbeidstilsynet
Landsoverenskomsten for elektrofagene	Oslo og Akershus	1.09.05	Arbeidstilsynet
Sak 2/2005
Fellesoverenskomsten for byggfag	Hordaland	1.01.06	Arbeidstilsynet

 

2. Generelt om allmenngjøringsvedtakene
Et allmenngjøringsvedtak er en forskrift i medhold av loven og saksbehandlingen skal følge forvaltningsloven, se allmenngjøringsloven § 6. Allmenngjøringsvedtaket kan gjelde hel eller deler av tariffavtalen. Når en tariffavtale er allmenngjort gjelder den for alle arbeidstakere – norske som utenlandske – som arbeider innenfor nedslagsfeltet for allmenngjøringsvedtaket. Vedtaket kan være geografisk begrenset eller gjelde for hele landet.

Det er tariffavtalens bestemmelser om lønns- og arbeidsvilkår som kan allmenngjøres helt eller delvis, jf loven § 3, 2. ledd.

Et allmenngjøringsvedtaket omfatter ikke selvstendig næringsdrivende som driver enpersonforetak og som ikke har ansatte.

3. Innholdet i allmenngjøringsvedtakene
Tariffnemnda har allmenngjort tariffavtalenes bestemmelser om lønn (minstelønns- eller normallønnssats), arbeidstid og overtid, skiftarbeid, betaling for bevegelige helligdager og 1. og 17. mai, utgifter til reise, kost og losji. Det er de samme forholdene som er allmenngjort i alle tre vedtakene.

Allmenngjøringen opphører en måned etter at tariffavtalene blir avløst av nye tariffavtaler, dersom ikke Tariffnemnda treffer nytt vedtak om allmenngjøring av disse tariffavtalene.

4. Ikrafttreden
Fra den dato allmenngjøringsvedtaket trer i kraft skal alle arbeidstakere som arbeider innenfor nedslagsfeltet til den allmenngjorte tariffavtalen været sikret de allmenngjorte lønns- og arbeidsvilkår.

5. Ansvar for oppfyllelse
Det er arbeidsgiver som har ansvar for oppfyllelse av allmenngjøringsvedtaket for egne ansatte.

Eksempel:
Norsk hovedentreprenør har inngått kontrakt med polsk underentreprenør om å gjøre bygningsarbeid i Hordaland i tiden 1. oktober 2005 til 30. mars 2006. Den polske underentreprenøren har priset kontrakten i forhold til et lønnsnivå som er lavere enn allmenngjort lønn. Verken hovedentreprenør eller underentreprenør hadde kunnskap om at Fellesoverenskomsten for byggfag (FOB) kunne bli allmenngjort i kontraktsperioden og det ble derfor ikke tatt forbehold om prisendring som følge av et eventuelt allmenngjøringsvedtak. Underentreprenøren må i dette tilfelle selv bære det økonomiske ansvaret for den merkostnad allmenngjøringsvedtaket påfører ham.

6. Kontroll og tilsyn
Fra 1. oktober 2004 fikk allmenngjøringsloven en ny § 8 som lyder:
Arbeidstilsynet fører tilsyn med at lønns- og arbeidsvilkår som følger av vedtak om allmenngjøring etter § 3, blir overholdt. Enhver som er underlagt tilsyn etter bestemmelsen skal, når Arbeidstilsynet krever det og uten hinder av taushetsplikt, fremlegge opplysninger som ansees nødvendige for utøvelsen av tilsynet. Arbeidstilsynet kan anmelde overtredelser til politiet. Petroleumstilsynet har tilsvarende tilsynsansvar innenfor sitt myndighetsområde.

For at tilsynene skal kunne ivareta sine tilsyns- og kontrollplikter har de krav på å få utlevert ansettelsesavtaler for arbeidstakerne, dette kan utledes av arbeidsmiljøloven § 18-5. Ansatte hos utenlandske underentreprenører vil ofte være i Norge som utstasjonerte arbeidstakere. Det følger av arbeidsmiljøloven § 1-7 med forskrift at ansettelsesavtalen for disse arbeidstakerne skal oppfylle kravene i arbeidsmiljøloven §§ 14-5 og 14-6. Blant annet skal avtalen opplyse om lønn (§ 14-6 (i)) og arbeidstid (§ 14-6 (j)).

7. Dokumentasjon
For en hovedentreprenør som kjøper en underentreprise kan det ofte være vanskelig å vite om underentreprenøren oppfyller sine plikter etter norsk lov overfor sine egne ansatte. Det anbefales derfor at hovedentreprenøren ser til at underentreprenøren har fylt ut standard norsk ansettelsesavtale for sine ansatte for den tiden arbeidstakerne utfører arbeid i Norge. Arbeidstilsynet har utarbeidet standard ansettelseskontrakter med norsk tekst og flere andre lands språk. Disse kan hentes på Arbeidstilsynets hjemmesider ved å klikke her.

Hovedentreprenøren bør i tillegg kreve at underentreprenøren gir en skriftlig fremstilling av gjennomsnittlig lønn, arbeidstid per uke, samt hvordan kost, losji og hjemreise er ordnet. Denne erklæringen kan fremlegges for de tillitsvalgte ved forlangende

De tillitsvalgte hos hovedentreprenøren er ofte de første til å få kunnskap om at allmenngjøringsvedtaket ikke følges. De tillitsvalgte har ingen kontrolladgang hos eller representasjonsrett i forhold til underentreprenøren og dens ansatte. Dersom de tillitsvalgte hos hovedentreprenøren har mistanke om ulovligheter, bør det avtales med bedriftens ledelse hvem i ledelsen dette skal tas opp med. Hovedentreprenøren anbefales i disse tilfeller snarest å kontakte underentreprenøren for å få avklart eventuelle ulovligheter. Dersom det fortsatt hersker usikkerhet rundt arbeidsforholdene, bør Arbeidstilsynet (Petroleumstilsynet) kontaktes, slik at tilsynet kan foreta de nødvendige kontroller.

Det anbefales å lage en egen protokoll mellom hovedentreprenøren og dens tillitsvalgte om hvordan denne type saker skal håndteres på arbeidsplassen.

8. Boikott
Konsekvensen av at et allmenngjøringsvedtak ikke følges, kan være at en byggeplass boikottes, jf allmenngjøringsloven § 5. Det er arbeidsgiver- eller arbeidstakerorganisasjon som er part i tariffavtalen, jf loven § 3 som har adgang til å iverksette boikott.

Dette vil være en alvorlig hendelse på en byggeplass, og det bør derfor være i hovedentreprenørens interesse å sikre seg at underentreprenøren følger allmenngjøringsvedtaket.

9. Straff
Allmenngjøringsloven § 9 fastslår at arbeidsgiver som ikke følger et allmenngjøringsvedtak kan straffes med bøter, jf loven § 8.

Publisert 6.01.2006.