Aksjonærene må i utgangspunktet leve med de øvrige aksjonærer i et selskap. Det er imidlertid mulig å tvangsutløse aksjonærer på ulike grunnlag. Eurojurisadvokat Joar Heide en oversikt over reglene som gjelder for tvangsutløsning.

1. Innledning
Utgangspunktet etter aksjelovgivningen er at aksjonærene er henvist til å leve med de øvrige aksjonærer i et selskap. Fra dette er det imidlertid gjort betydelige unntak etter aksjeloven § 4–25, hvoretter en aksjeeier kan tvangsutløses på subjektivt grunnlag. Vilkåret for dette er aksjeeieren ved mislighold har krenket selskapsforholdet vesentlig, eller det har oppstått et alvorlig og varig motsetningsforhold mellom aksjeeieren og andre aksjeeiere i selskapet vedrørende driften av selskapet, eller det foreligger andre tungtveiende grunner som tilsier at aksjeeieren utløses. I tillegg kan hovedaksjonæren på objektiv grunnlag tvangsinnløse mindretallsaksjonærene etter aksjeloven § 4–26 og allmennaksjeloven § 4–25. Vilkåret for dette er kort sagt at hovedaksjonæren eier mer enn 90 % av aksjene i selskapet.
Endelig er hovedaksjonæren gitt adgang til på objektivt grunnlag å tvangsutløse aksjonærer som eier aksjeposter med en verdi som ikke overstiger kr 500,-. Vilkåret for dette er at det er gitt samtykke for slik tvangsutløsning fra Nærings- og handelsdepartementet.

For å kunne gjennomføre tvangsutløsning på subjektivt grunnlag uten at den aksjonær som skal utløses samtykker til dette, er det et vilkår at det foreligger en rettskraftig dom. Avgjørende for domstolens behandling vil være en konkret vurdering av om vilkårene for dette er oppfylt. Den nærmere vurdering av dette er ikke tema for denne artikkelen.

Tvangsinnløsning etter aksjelovens regler kan være et hensiktsmessig middel for selskapet og/eller dets hovedaksjonær til å ”kvitte seg med” mindretallsaksjonærer.
Dette kan ikke minst være hensiktsmessig i situasjoner hvor hovedaksjonæren ønsker å foreta vesentlige strukturelle endringer i selskapet. Man ser derfor regelmessig at hovedaksjonæren benytter den mulighet som følger av 90-prosentregelen hvoretter mindretallsaksjonærer kan tvangsinnløses. Etter det vi er kjent med er muligheten til å tvangsinnløse aksjonærer med små aksjeposter (500-kronersregelen) ikke på langt nær like hyppig brukt.
I det følgende skal vi kort gjennomgå vilkårene for tvangsutløsning på objektivt grunnlag, samt den nærmere gjennomføring av slik tvangsutløsning.

2. Tvangsutløsning etter aksjeloven § 4–26 og allmennaksjeloven
§ 4–25 (90 %-regelen)
a) Vilkåret for tvangsutløsning
Det følger av aksjeloven § 4–26, første ledd og allmennaksjeloven § 4–25, første ledd at et (allmenn)aksjeselskap som alene eller gjennom datterselskap eier mer enn ni tideler av aksjene i et datterselskap og har en tilsvarende del av de stemmer som kan avgis på generalforsamlingen, kan styret i morselskapet beslutte at morselskapet skal overta de øvrige aksjene i datterselskapet. Tilsvarende gjelder etter allmennaksjeloven § 4–26, syvende ledd og aksjeloven § 4–25, syvende ledd når en enkelt person eier tilsvarende andel aksjer i et selskap.
Det gjelder ingen vilkår ut over dette. Hovedaksjonærens rett til tvangsutløsning er således helt objektiv. Dersom hovedaksjonæren på lovlig måte beslutter gjennomføring av tvangsutløsning skal dette følgelig skje uten at det foretas noen nærmere vurdering verken fra selskapets side eller fra andre. Det er beslutningen om tvangsutløsning som danner grunnlag for gjennomføring av slik tvangsutløsning.

b) Den faktiske gjennomføring av tvangsinnløsning
Som nevnt ovenfor er det hovedaksjonærens beslutning om tvangsinnløsning som danner grunnlaget for den faktiske gjennomføringen. Dette innebærer at det i tilfeller hvor hovedaksjonæren er et aksjeselskap/ allmennaksjeselskap, vil grunnlaget for tvangsinnløsningen finnes i styrets beslutning om dette. I tilfeller hvor hovedaksjonæren er en privatperson, eller en juridisk person (sammenslutning) vil grunnlaget for tvangsinnløsning være beslutningen om dette i form av f.eks. et brev eller lignende.

For selskaper som er registrert i verdipapirsentralen vil gjennomføring av tvangsinnløsningen skje ved at selskapets kontofører mottar dokumentasjon om den beslutning som har blitt fattet av hovedaksjonæren. Ved mottak av slik dokumentasjon og for øvrig dokumentasjon for at innløsningsbeløpet er deponert på korrekt måte (se nærmere om dette under pkt c nedenfor) innføres hovedaksjonæren uten videre som eier av de tvangsinnløste aksjene. Fra dette tidspunkt utøver hovedaksjonæren også fulle aksjonærrettigheter for de innløste aksjene. Dette gjelder uavhengig av om det er oppnådd enighet om innløsningssummen.

For selskaper som ikke er registrert i verdipapirsentralen, vil innføring i aksjeboken skje på grunnla av en melding til styret i selskapet med informasjon om den beslutning
om tvangsinnløsning som har skjedd. På samme måte som for verdipapirsentralen som beskrevet ovenfor, plikter selskapet ved mottak av melding om tvangsinnløsning, samt mottak av dokumentasjon på at innløsningsbeløpet er innbetalt til en særskilt bankkonto, å innføre hovedaksjonæren som eier av de tvangsinnløste aksjene.

c) Fastsettelse og innbetaling av innløsningsbeløpet
Det følger av aksjeloven § 4–26 (4) at hovedaksjonæren skal fremsette et tilbud om innløsningsbeløp til de aksjonærer som tvangsinnløses. Slikt tilbud fremsettes regelmessig i det brev som sendes til de øvrige aksjonærer med informasjon om tvangsinnløsningen. Det beløp som tilbys for aksjene skal settes inn på en særskilt bankkonto i en bank som driver virksomhet i Norge. Etter at beløpet er overført til slik bankkonto kan hovedaksjonæren ikke lenger disponere over beløpet. Beløpet vil bli stående på bankkontoen til det er endelig avklart hvilken innløsningssum hovedaksjonæren skal betale.

Dersom hovedaksjonæren ved fremsettelse av tilbud om innløsningssum, har fulgt den fremgangsmåte som er beskrevet i aksjeloven § 4–26 (3) / allmennaksjeloven § 4–25 (3), og de innløste aksjonærene ikke innenfor den fastsatte frist på 2 måneder har fremmet innsigelse til innløsningsbeløpet, er de innløste aksjonærene som utgangspunkt bundet av det tilbudte beløpet. For at de innløste aksjonærene skal kunne anses bundet av det tilbudte innløsningsbeløpet er det et vilkår at hovedaksjonæren har:

• Rettet et tilbud om innløsning av aksjene skriftlig på papir (NB! Ikke e-post) til alle aksjeeiere med kjent adresse.
• Kunngjort tilbudet og fristen (som ikke kan være kortere enn 2 måneder fra tidspunktet for kunngjøring i Brønnøysundregistrene), samt orientert om konsekvensen av å oversitte fristen for å fremme innsigelse. Kunngjøring skal skje i Brønnøysundregistrenes elektroniske kunngjøringspublikasjon og i en avis som er alminnelig lest på selskapets forretningssted.

Når de innløste aksjonærene er bundet som følge av at han ikke har fremmet innsigelse innen den frist som er fastsatt etter fremgangsmåten som er beskrevet ovenfor, kan innløsningsbeløpet kun endres etter søksmål fra den innløste aksjonæren med påstand om at innløsningsbeløpet skal endres i medhold av avtaleloven § 36.

Dersom de innløste aksjonærene innenfor fristen fremmer innsigelse til innløsningsbeløpet, skal dette fastsettes ved rettslig skjønn. Kostnadene ved skjønne skal bæres av hovedaksjonæren. Dette innebærer imidlertid ikke at hovedaksjonæren uten videre må dekke saksomkostningene som de tvangsinnløste aksjonærene pådrar seg i forbindelse med gjennomføring av rettslig skjønn. Dette skal fastsettes etter de alminnelige regler i tvistemålsloven/ skjønnsprosessloven.
Den nærmere fastsettelse av innløsningsbeløpet vil bero på en samlet vurdering av aksjenes relative verdi av selskapets samlede underliggende verdier. Vi går i denne forbindelse ikke inn på de problemer som reiser seg i forbindelse med den konkrete fastsettelse av innløsningsbeløpet ved gjennomføring av rettslig skjønn.

Selv om fastsettelse av innløsningsbeløpet etter loven skal fastsettes ved rettslig skjønn, er det full anledning for hovedaksjonæren og de tvangsinnløste aksjonærene til å avtale et annet innløsningsbeløp enn det som følger av det tilbud som har blitt fremsatt. Det er derfor ikke uvanlig at hovedaksjonæren inngår en avtale med de tvangsinnløste aksjonærer som har fremmet innsigelse mot innløsningsbeløpet.

3. Tvangsutløsning etter allmennaksjeloven § 4–24
(500-kronersregelen)
a) Vilkåret for tvangsutløsning
Etter allmennaksjeloven § 4–24 kan selskapet fremsette tilbud om å overta aksjer i selskapet som eies av aksjeeiere som hver for seg eier aksjer som har en verdi som ikke overstiger kr 500,-. Vurderingen av verdien på aksjene skal skje på grunnlag av kursen på aksjene på tilbudsdagen. Dersom selskapet har fremsatt slikt tilbud om overtakelse av aksjer med angivelse av innløsningsbeløpet og ikke samtlige aksjonærer aksepterer tilbudet, kan Nærings- og handelsdepartementet, etter søknad fra selskapet, beslutte at de resterende aksjer kan tvangsinnløses.
I de tilfeller hvor departementet gir slikt samtykke, kan selskapet på samme måte som ved tvangsinnløsning av aksjer etter 90-prosentregelen som beskrevet ovenfor, beslutte at de resterende aksjer skal tvangsinnløses.
Det er i denne fremstilling ikke rom for en nærmere gjennomgang av hvilke momenter som vil kunne vektlegges ved departementets behandling av en søknad om samtykke til tvangsinnløsning.
Det følger av allmennaksjeloven § 4–24 (1) at selskapets erverv av små aksjeposter ved tvangsinnløsning, skal skje etter reglene om erverv av egne aksjer etter allmennaksjeloven §§ 9–2 til 9–8. Dette innebærer blant annet at selskapet for å kunne gjennomføre slik tvangsinnløsning er avhengig av å ha en tilstrekkelig egenkapital, og at styret i selskapet har blitt gitt fullmakt fra generalforsamlingen for å gjennomføre tvangsinnløsning.
Tvangsinnløsning etter 500-kronersregelen vil dessuten være begrenset til maksimalt 10 % av selskapets aksjekapital på tidspunktet for gjennomføring av tvangsinnløsningen.

b) Den faktiske gjennomføring av tvangsinnløsning
Den faktiske gjennomføringen av tvangsinnløsning er helt samsvarende med det som gjelder for tvangsinnløsning etter 90-prosentregelen som beskrevet ovenfor under pkt 2 b). Dette gjennomgås derfor ikke nærmere her.

c) Fastsettelse og innbetaling av innløsningsbeløpet
Den faktiske gjennomføringen av tvangsinnløsning er helt samsvarende med det som gjelder for tvangsinnløsning etter 90-prosentregelen som beskrevet ovenfor under pkt 2 c). Dette gjennomgås derfor ikke nærmere her.

Publisert 16.11.2006
Tidligere publisert i Eurojuris Informerer

Annonse:
Prøv e-conomic regnskapsprogram gratis
Prøv 2 uker gratis. Du får full tilgang til hele faktura-/regnskapsprogrammet.
Klikk her for å komme i gang

Oversikt over reglene som gjelder for tvangsutløsning av aksjonærer / aksjeeier i et selskap.