Stiftelser Archives - Jusstorget

12/02/2002 by Advokat Erlend Malvik Moen

Den nye stiftelsesloven – hvilke endringer innebærer denne?

Stiftelsesloven av 1980 vil bli erstattet med en ny lov om stiftelser.
Ny stiftelseslov innebærer både innholdsmessige og redaksjonelle endringer i forhold til eksisterende lov. I denne artikkelen gis det er kortfattet oversikt over en del endringer. Det pekes blant annet på skille mellom alminnelige og næringsdrivende stiftelser, krav til minste grunnkapital, organisering mv.

I. Innledning – hovedpunkter
Stortinget har vedtatt en ny stiftelseslov – lov av 15 juni 2001 nr 59. Denne loven vil erstatte eksisterende lov om stiftelser av 23 mai 1980 nr 11.

Det er uklart når ny stiftelseslov vil tre i kraft. Ifølge opplysninger fra Justisdepartementet forventes ikrafttredelse ikke før tidligst 1. januar 2003. Forarbeidene til loven finner du i ot.prop. nr. 15 (2000 – 2001.)
Ny stiftelseslov innebærer både innholdsmessige og redaksjonelle endringer. Innledningsvis kan noen av disse endringene oppsummeres slik:

Skillet mellom offentlige og private stiftelser fjernes
Fylkesmannens tilsyn faller bort. Det opprettes en sentral tilsynsordning gjennom Stiftelsestilsynet
Etablering av nytt skille; alminnelige og næringsdrivende stiftelser
Krav til minstekapital ved etablering etter ny lovs ikrafttreden: Alminnelige stiftelser – kr 100.000,-. Næringsdrivende stiftelser – kr 200.000,-
Plikt for visse næringsdrivende stiftelser til å ha daglig leder
Stiftelser med grunnkapital på minst kr 3 mill skal ha minst 3 styremedlemmer
Mer utfyllende bestemmelser for styrets saksbehandling
Begrensninger for den som har avgitt grunnkapital og hans/hennes nærstående mht styreverv
Overtredelse av stiftelseslov straffesanksjoneres

Jeg vil i denne artikkelen gi en kort presentasjon av noen av hovedpunktene ovenfor.

II. Skillet mellom offentlige og private stiftelser fjernes – opprettelse av Stiftelsestilsynet
Etter stiftelsesloven av 1980 § 17 er det bare offentlige stiftelser som er underlagt et mer omfattende offentlig tilsyn. For private stiftelser begrenses tilsynet til meldeplikt ved etableringen dersom stiftelsens forvaltningskapital overstiger kr. 50.000,-, og plikt til å sende inn regnskaper samt granskningsadgang. Det bør også nevnes at det er frivillig om en stiftelse ønsker å være en offentlig stiftelse, og dermed også om stiftelsen skal underlegge seg det mer vidtgående tilsynet som gjelder for slike stiftelser.

Ordningen i stiftelsesloven av 1980 med et skille mellom offentlige og private stiftelser, videreføres ikke i ny stiftelseslov. Ny stiftelseslov § 4 første ledd etablerer i stedet et skille mellom alminnelige og næringsdrivende stiftelser.

Bakgrunnen for at skille mellom offentlige og private stiftelser fjernes, har sammenheng at ny stiftelseslov etablerer et sentralt Stiftelsestilsyn. Stiftelsestilsynet skal føre tilsyn med alle stiftelser. Et ledd i denne myndigheten vil blant annet være at Stiftelsestilsynet vil føre tilsyn og kontroll med at forvaltningen av stiftelsene skjer i samsvar med stiftelsens vedtekter og stiftelseslov. Se ny stiftelseslov § 7 første ledd bokstav b. Dette innebærer at den offentlige kontroll ikke lenger vil bero på hvilken kategori den enkelte stiftelse tilhører. Alle stiftelser – både alminnelige og næringsdrivende – underlegges nå samme myndighet fra Stiftelsestilsynet.

III. Nærmere om alminnelige og næringsdrivende stiftelser
Som nevnt i punkt II ovenfor, etablerer stiftelsesloven en ny sondring mellom næringsdrivende og alminnelige stiftelser.

Ny stiftelseslov § 4 andre ledd bokstavene a til c gir en legaldefinisjon på hva som skal anses som en næringsdrivende stiftelse. I henhold til denne bestemmelsen vil næringsdrivende stiftelser være stiftelser som

– har til formål å drive næringsvirksomhet selv (bokstav a),
– driver næringsvirksomhet selv (bokstav b),
– som på grunn av avtale, eller som eier av aksjer eller
selskapsandeler, har bestemmende innflytelse over
næringsvirksomhet utenfor stiftelsen (bokstav c – såkalt
«holdingstiftelse»).

Alminnelige stiftelser er negativt definert i stiftelsesloven § 4 fjerde ledd: «Alminnelige stiftelser er stiftelser som ikke er næringsdrivende».

Stiftelsestilsynet har hjemmel til å avgjøre hvilken kategori en stiftelse tilhører dersom det er tvil om dette.

Bakgrunnen for å operere med et slik skille som nevnt, er at det gjelder flere særregler for næringsdrivende stiftelser enn for alminnelige stiftelser.
I det følgende gis en punktvis oppsummering av enkelte særregler som gjelder for næringsdrivende stiftelser:

Næringsdrivende stiftelser skal registreres i Foretaksregisteret. Se ny stiftelseslov § 13
Næringsdrivende stiftelser skal ha et firma, som skal fremgå av vedtektene. Se ny stiftelseslov § 10 annet ledd
Næringsdrivende stiftelser som nevnt i stiftelsesloven § 4 annet ledd bokstav a og b (stiftelser med formål å drive næringsvirksomhet og som driver næringsvirksomhet), som har grunnkapital på kr 3 mill eller mer, skal ansette daglig leder. Her kan daglig leder ikke velges til styremedlem. Se ny stiftelseslov § 34 annen setning
De ansatte skal ha rett til styrerepresentasjon i næringsdrivende stiftelser i saker som er saklig begrenset til næringsvirksomhet etter de regler som gjelder for aksjeselskaper. Se ny stiftelseslov § 41
Næringsdrivende stiftelser som nevnt i ny stiftelseslov § 4 annet ledd bokstav a og b har særkrav knyttet til egenkapitalen: Krav om minst kr 200.000,- i grunnkapital og at denne kapitalen er bundet. Dette innebærer at utdelinger ikke kan foretas før egenkapitalen overstiger grunnkapitalen. Se ny stiftelseslov § 22 og § 24

Stiftelser som blir definert som næringsdrivende stiftelser etter ny stiftelseslov, kan tilpasse sine vedtekter til de særlige krav som gjelder for næringsdrivende stiftelser uten at dette anses som omdanning og følgelig uten at reglene om omdanning i ny stiftelseslov kapittel 6 må følges. Se ny stiftelseslov § 45 tredje ledd bokstav b.

IV. Nye krav til minste grunnkapital
Det er ingen alminnelige regel i stiftelsesloven av 1980 om at stiftelser skal ha en bestemt grunnkapital. Vi har imidlertid et par unntak fra dette utgangspunktet: For hovednæringsdrivende stiftelser kreves en innbetalt grunnkapital på minimum kr 200.000,- på registreringstidspunktet i Foretaksregisteret. Videre er det også et forskriftskrav om at offentlige stiftelser skal ha en minste grunnkapital på kr 200.000,-.

Ny stiftelseslov stiller imidlertid krav til miste grunnkapital for alle stiftelser (både alminnelige og næringsdrivende stiftelser). For alminnelige stiftelser følger det av ny stiftelseslov § 14 første ledd at stiftelsen ved opprettelsen skal ha en miste grunnkapital på kr 100.000,-. Stiftelsestilsynet gis imidlertid hjemmel til å gjøre unntak fra kravet til slik minste grunnkapital. I forarbeidene (Ot.prp. nr. 15 (2000-2001) pkt 7.2.4.1) er det pekt på at unntak kan være aktuelt i tilfeller hvor det sentrale ikke er å forvalte en grunnkapital, men å drive en ideell aktivitet eller hvor det som skytes inn som grunnkapital vanskelig kan måles i penger. For alminnelige stiftelser er det ikke noe krav om at denne grunnkapitalen skal være bundet.

For næringsdrivende stiftelser i henhold til ny stiftelseslov § 4 annet ledd bokstav a og b (dvs næringsdrivende stiftelser unntatt «holdingstiftelser»), oppstiller ny stiftelseslov § 22 krav om grunnkapital på minst kr 200.000,-. I motsetning til alminnelige stiftelser, er grunnkapitalen for slike næringsdrivende stiftelser bundet. Dvs at grunnkapitalen ikke kan benyttes til utdelinger.

Både for alminnelige og næringsdrivende stiftelser kan det skytes inn grunnkapital i annet en penger. For å sikre at grunnkapitalen er reell ved opprettelsen av stiftelsen, bestemmer ny stiftelseslov § 15 første ledd at bare eiendeler som kan føres opp i balansen kan brukes som grunnkapital. Et slikt «tingsinnskudd» kan ikke oppføres til høyere verdi enn virkelig verdi, jf bestemmelsens annet ledd.

Avslutningsvis nevner jeg for ordens skyld at nytt krav til minste grunnkapital for alminnelige stiftelser, i henhold til overgangsbestemmelsene i ny stiftelseslov § 61 bokstav a, ikke får betydning for stiftelser som allerede er opprettet etter stiftelsesloven av 1980. Stiftelser som er opprettet før ikrafttredelsestidspunktet for ny stiftelseslov kan fortsatt ha en grunnkapital mindre enn kr 100.000,-.

Næringsdrivende stiftelser (med unntak av «holdingstiftelser») med grunnkapital mindre enn kr 200.000,- på ikrafttredelsestidspunktet for ny stiftelseslov, gis imidlertid en frist på 5 år fra dette tidspunktet til å heve grunnkapitalen opp til minstekravet. Se overgangsbestemmelsen i ny stiftelseslov § 61 bokstav b.

V. Krav om forsvarlig virksomhet. Handleplikt ved tap av egenkapital
Stiftelsesloven av 1980 har ingen generelle krav til stiftelsers egenkapital eller krav om at virksomheten skal tilpasses egenkapitalen. Det følger imidlertid av stiftelsesloven av 1980 § 16 første ledd nr 3 at offentlige stiftelser skal ha en forvaltningskapital (egenkapital og fremmedkapital) som står i rimelig forhold til formålet.

Ny stiftelseslov gir imidlertid en regel for næringsdrivende stiftelser som pålegger styret en handleplikt ved tap av egenkapitalen. Se ny stiftelseslov § 25. All den stund det ikke oppstilles krav om bundet egenkapital for alminnelige stiftelser, gjelder denne regelen ikke for slike stiftelser.

Styret i næringsdrivende stiftelser (med unntak av «holdingstiftelser) pålegges handleplikt ved tap av egenkapital i to tilfeller:

Egenkapitalen antas å være lavere en forsvarlig ut fra virksomhetens omfang og risiko
Egenkapitalen antas å ha blitt lavere enn 1/3 av grunnkapitalen

Med uttrykket egenkapital ovenfor, henvises det til reell egenkapital – ikke bokført egenkapital.

En handleplikt vil innebære at styret plikter å vurdere behovet for tiltak og til å foreslå eventuelle tiltak.

VI. Organisering
Krav til organisering av stiftelser etter ny stiftelseslov:

Jeg skal først gi en kort oppsummering av organiseringskravet etter stiftelsesloven av 1980: Enhver stiftelse skal ha et styre som representerer stiftelsen utad, og som er ansvarlig for forvaltningen av stiftelsen. Dette er det eneste organet loven pålegger en stiftelse å ha, dog med unntak for visse næringsdrivende stiftelser. Selv om det ikke omtales i stiftelsesloven av 1980, kan det også ansettes en daglig leder. I henhold til denne loven kan det også vedtektsfestes at stiftelsen skal ha andre organer.

Kravene til organisering etter ny stiftelseslov kan skisseres slik:

Stiftelser skal fortsatt ha et (obligatorisk) styre. Se § 26
Det er fortsatt adgang til å ansette daglig leder. En nyhet i ny stiftelseslov er at denne adgangen lovreguleres. Se bestemmelsene i §§ 34 – 35
Det oppstilles et krav om ansettelse av daglig leder i næringsdrivende stiftelser med formål å drive næringsvirksomhet og som driver næringsvirksomhet, forutsatt at grunnkapitalen er på minst kr 3 mill

Nærmere om adgangen i ny stiftelseslov til å ha andre organer enn styret og daglig leder:
Ny stiftelseslov § 36 annet ledd begrenser adgangen til å
vedtektsfeste opprettelse av andre organer enn styret og daglig leder. Loven angir nå uttømmende hva slags kompetanse som kan legges til et slikt organ:

Valg av styremedlemmer og avsettelse av styremedlem
Fastsette styremedlemmenes godtgjørelse
Føre tilsyn med stiftelsens virksomhet
Avgi uttalelse om årsregnskapet og årsberetningen
Beslutte granskning
Velge stiftelsens revisor
Beslutte omdanning av stiftelsen etter forslag fra styret
Avgi uttalelse til styret eller annet organ i stiftelsen

Ovennevnte reiser spørsmålet om ny stiftelseslov nå utelukker at det vedtektsfestes andre organer enn styret og daglig leder. Selv om ovennevnte bestemmelse uttømmende angir hva slags kompetanse som kan legges til et annet organ, er det ikke noe i veien for at det i tillegg kan vedtektsfestes organer av saksforberedende, rådgivende og besluttende art, forutsatt at slike organ underlegges styrets omgjørings- og instruksjonsmyndighet.

Det vil heller ikke være utelukket å opprette andre organer etter alminnelige delegasjonsbestemmelser. Forutsetning er imidlertid at også slike organ undergis styrets omgjørings- og instruksjonsmyndighet.

Krav til antall styremedlemmer:
Bortsett fra i stiftelser (alminnelige og næringsdrivende) med minst kr. 3 mill. i grunnkapital hvor det oppstilles krav om minst 3 styremedlemmer, fastsetter ikke den nye loven noen minstekrav. I praksis innebærer dette – med reservasjon for det nevnte unntaket – at stiftelser kan etableres med enestyre. Dersom styret bare har ett styremedlem, betinger imidlertid dette at vedkommende person ikke tilhører den personkrets som er avskåret fra å være eneste medlem i styret i henhold til ny stiftelseslov § 27 tredje ledd, jf avsnittet nedenfor. Det vil f eks innebære at den som ha avgitt en formuesverdi som inngår i grunnkapitalen i stiftelsen, ikke kan være eneste styremedlem (enestyre) i stiftelsen.

Adgangen til å la juridiske personer være styremedlemmer:
I motsetning til stiftelsesloven av 1980 hvor såvel juridiske som fysiske personer kan være styremedlemmer, er hovedregelen i ny stiftelseslov § 27 første ledd at det ikke er adgang for juridiske personer til å være styremedlemmer, dog med et mindre unntak i § 21 annet ledd.

For ordens skyld nevnes at heller ikke umyndige eller personer ilagt konkurskarantene kan være styremedlemmer.

Saksbehandlingsregler for styret:
I motsetning til stiftelsesloven av 1980 § 9, legger ny stiftelseslov opp til mer utfyllende bestemmelser om styrets saksbehandling i § 31. Denne bestemmelsen bygger på de tilsvarende bestemmelsene aksjeloven av 1997.

De nye bestemmelsene innebærer i korte trekk blant annet at styrets leder har overordnet ansvar for behandling av aktuelle saker, styremedlemmer og daglig leder kan fremme krav om styrebehandling av bestemte saker, og at det oppstilles krav om føring av protokoll fra styremøtene. Videre gis det bestemmelser om at styrebehandlingen i utgangspunktet skal foregå i møte, men at dette kan fravikes hvis saken kan behandles på annen «betryggende måte» og øvrige styremedlemmer eller daglig leder ikke krever møtebehandling.

Bestemmelser om vedtaksførhet:
Til forskjell fra stiftelsesloven av 1980 har ny stiftelseslov i § 32 bestemmelser om vedtaksførhet: Det oppstilles et krav om at mer enn halvdelen av styremedlemmene er til stede eller deltar i styrebehandlingen.

VII. Omdanning: Endring av den rettslige disposisjonen som danner grunnlaget for stiftelsen, eller av stiftelsens vedtekter m.v.
Ny stiftelsesloven gir bestemmelser om omdanning i kapittel 6.
Omdanning i henhold til ny stiftelseslov § 45 første ledd går ut på endring eller opphevelse av den rettslige disposisjonen som danner grunnlaget for stiftelsen, eller av stiftelsens vedtekter. Omdanning kan også innebære blant annet opphevelse og avvikling av en stiftelse, sammenslåing eller deling av stiftelse mm. Se nærmere alternativene i ny stiftelseslov § 45 annet ledd.

Det er ikke gitt prinsipielle endringer vedrørende omdanning ny stiftelseslov. Bestemmelsene i kapittel 6 tar imidlertid sikte på en lovteknisk oppdatering og presisering av spørsmål som har vært uklare etter stiftelsesloven av 1980.

Endringene i ny stiftelseslov kan i hovedsak oppsummeres slik:

Kravet om minste grunnkapital på kr 100.000,- ved opprettelsen, gjelder ikke stiftelser opprettet før ny stiftelseslov trer i kraft
Næringsdrivende stiftelser som omfattes av § 4 annet ledd bokstav a og b (stiftelser med formål å drive næringsvirksomhet og som driver næringsvirksomhet), og som på ikrafttredelsestidspunktet for ny stiftelseslov har grunnkapital lavere enn kr 200.000,-, plikter innen 5 år fra det nevnte tidspunktet å heve grunnkapitalen til dette beløpet. Bestemmelsen kan fravikes etter søknad
Stiftelsen skal meldes til Stiftelsestilsynet for registrering i Stiftelsesregisteret senest innen 2 år etter ikrafttreden av ny stiftelseslov
Vedtekter som ikke er i samsvar med ny stiftelseslov, skal innen 2 år etter ikrafttreden bringes i samsvar med lovens krav
Lån eller sikkerhetsstillelse til oppretter, styremedlem, daglig leder mv i strid med ny stiftelseslov § 20, skal avvikles eller bringes i samvar med bestemmelsen innen 2 år etter ikrafttredelsen
Stiftelser skal være organisert i samsvar med reglene i ny stiftelseslov kapittel 4 (stiftelsers organisasjon) senest innen 2 år etter ikrafttredelsen

Publisert 12.02.02.

02/04/2001 by Advokat Arne Kjønstad jr.

Hva er en stiftelse ?

Saker knyttet til stiftelser har i de senere år med jevne mellomrom dukket opp i media, og som oftest med negativt fortegn. Men hva er det som skjuler seg bak dette begrepet, hva er egentlig en stiftelse ?

NB! Fra 1 januar 2005 er det kommet en ny stiftelseslov.
Den nye stiftelsesloven er en gjennomgående revisjon av den gamle loven fra 1980. Det har vært et sentralt siktemål med den nye loven å ta vare på og verne om særpreget ved stiftelsen som organisasjonsform, samtidig som det er lagt vekt på å gjøre loven mer brukervennlig og lettere tilgjengelig.
Loven innebærer en total endring av finansieringen av tilsyn med registrerte stiftelser. Fra å være en ren offentlig finansiering av tilsynsoppgavene, skal tilsynsorganet bli finansiert av stiftelsene selv gjennom en årlig avgift. Stiftelsene med minst forvaltningskapital fritas fra den årlige avgiften. Tilsynet med stiftelser er underlagt Lotteritilsynet, som nå heter Lotteri- og stiftelsestilsynet. Denne artikkelen er ikke oppdatert ift. den nye loven. (red. anm.)

1. Innledning
Stiftelsene, ofte også kalt legat, institusjon eller fond, kan deles opp i to hovedgrupper, private og offentlige stiftelser. At stiftelsen er offentlig, betyr egentlig bare at oppretteren eller styret har søkt om å få stiftelsen offentlig stadfestet i henhold til lov om stiftelser av 23.05.80 nr. 11 (stiftelsesloven) § 15, og har fått søknaden innvilget. Sammenligner en de private og de offentlige stiftelsene, er hovedforskjellen mellom disse at de offentlig stiftelsene er underlagt strengere regler. Et eksempel på dette er plasseringsreglene i kapittel III i forskrift om offentlige stiftelser av 10.10.90.

Stiftelsens hovedkjennetegn er at dens formuesmasse er eierløs. Dette hovedkjennetegnet ved stiftelsesformen er imidlertid ikke nevnt direkte i stiftelseslovens ordlyd.

I punkt 2 vil jeg ta for meg de fire hovedvilkår som er knyttet til stiftelsesbegrepet. Alle vilkårene må være oppfylt før en kan konstatere at en har med en stiftelse å gjøre.

I punkt 3 tar jeg for meg noen av de virkninger som er knyttet til konstateringen av at vilkårene for stiftelse er oppfylt. Til slutt i punkt 4 gjøres det en sammenligning mellom stiftelsen og de organisasjonsformer som ligger den nærmest.

2. Vilkår i stiftelseslovens § 2

2.1. Krav om formuesverdi
I følge stiftelseslovens § 2 er grunnlaget for en hver stiftelse at det foreligger en formuesverdi.
Det mest praktiske eksempel er at det i testaments form avsettes midler til en stiftelse som skal opprettes etter at testator er død. Kravet til formuesverdi er i følge praksis i forvaltningen trolig ikke oppfylt hvis hele den omtalte formuesverdi er skaffet til veie ved låneopptak.
Loven synes å bygge på den oppfatning at hvis en tenker seg formuesverdien ført opp til markedsverdi i stiftelsens balanse, så kan ikke hele passivasiden bestå av gjeld, det vil da pr. definisjon ikke foreligge en formuesverdi på stiftelsens hånd.
Mange blander sammen kravet til formuesverdi i stiftelseslovens § 2 og kravet til grunnkapital. Offentlige stiftelser skal i følge stiftelseslovens § 16, jf. forskrift om offentlige stiftelser § 1 (1) ha minimum kr 200.000,- i grunnkapital. Hvis testator for eksempel testamenterer 10 mill. kr. til stiftelsen samt en myntsamling som verdsettes til kr 200.000,-, er det ingen ting i veien for at myntsamlingen kan utgjøre stiftelsens grunnkapital. Den formuesverdi som er stilt til rådighet er imidlertid kontantene + myntsamlingen.

2.2. Krav om at formuesverdien må være stilt til rådighet
Før formuesverdien er stilt til rådighet eksisterer ikke stiftelsen. Det sentrale er derfor å finne skjæringspunktet som gjør at en kan si at stiftelsen er opprettet. Dette skjæringspunktet vil variere med den type disposisjon en har med å gjøre. I stiftelseslovens § 4 er det tatt inn en presisering av hovedvilkåret i stiftelseslovens § 2. Bestemmelsen sier at stiftelsen ikke opprettes før det tidspunkt hvor disposisjonen har blitt bindende for den som har gitt stiftelsen løfte om formuesverdi. Tenker en seg igjen testamenttilfellet vil testator kunne tilbakekalle og omgjøre testamentet helt til han dør. Av den grunn blir disposisjonen først bindende når testator dør.
Godkjenning av det offentlig (fylkesmannen) er ikke nødvendig for at stiftelsen skal anses som opprettet. Dette følger forutsetningsvis av stiftelseslovens § 18, hvor det følger at private stiftelser med en forvaltningskapital under kr 50.000,- ikke har registreringsplikt.

2.3. Krav om bestemt formål
Kravet om at en stiftelse må ha et bestemt formål er som regel uproblematisk. Mange tror at stiftelser må ha ideelt formål. Dette er ikke tilfellet. Det følger utrykkelig av stiftelseslovens § 2 at formålet for eksempel kan være av økonomisk art.

2.4. Krav om selvstendighet i forhold til oppretter og mottaker
Selvstendighetsvilkåret slår i to retninger, både i forhold til oppretter av stiftelsen og i forhold til fremtidige mottakere av midler fra stiftelsen. Er forholdet mellom stiftelsen og oppretter og/eller mottaker for tett, vil en komme i konflikt med selvstendighetskriteriet. I praksis er vurderingen av dette forholdet vanskelig. Jeg vil derfor eksemplifisere problemstillingen med to tilfeller fra doms- og forvaltningspraksis.

2.4.1 Selvstendighet i forhold til oppretter
Aksjestiftelsen for Kværner-ansatte ble i 1989 opprettet for å tjene som et lønns- og personalverktøy for ansatte i Kværner ASA. Blant annet ble det gjennom stiftelsen tilbudt opsjonsordninger til ledelse og nøkkelpersonell. I sak nr 2903/97 ved Oslo Byrett ble Kværner ASA for tidsperioden 1989 – 91 nektet fradrag etter skattelovens § 44, 1. ledd for midler som Kværner ASA hadde tilført stiftelsen. Byretten viste blant annet til vedtak fattet av Fylkesmannen i Oslo og Akershus av 29.11.95, hvor fylkesmannen konkluderte med at selvstendighetsvilkåret i stiftelseslovens § 2 ikke var oppfylt. Fylkesmannen hadde i sitt vedtak blant annet vist til følgende momenter : At stiftelsen hadde enestyre, at personen som var valgt som enestyre satt på ubestemt tid, at enestyret var den person som var finansdirektør i Kværner ASA og dermed var underlagt stifterens instruksjonsmyndighet, at det ikke ble ført skriftlige referater fra møter i stiftelsen, og at stiftelsens styre hadde liten eller ingen innflytelse på de beslutninger som ble tatt i forhold til stiftelsens formålsbestemmelse.
Fylkesmannen konkluderte med at stiftelsen slik den framsto på dette tidspunkt ikke hadde hatt den selvstendighet i forhold til stifteren som var nødvendig for å oppfylle lovens krav.

2.4.2. Selvstendighet i forhold til mottaker
Sparebanken NOR ansattes fond ble stiftet i 1997 i forbindelse med et jubileum i banken. Banken ga 30 mill. kr. til stiftelsen. Stiftelsens vedtekter var slik utformet at de fleste faste ansatte på jubileumsdagen hadde rett til en fremtidig utbetaling fra stiftelsen når de en gang i fremtiden ville avslutte sitt ansettelsesforhold. Stiftelsens formue var i vedtektene omtalt som ideelle andeler i stiftelsens kapital. Justisdepartementet har i vedtak datert den 13.01.99 uttalt at fondet ikke lenger kan registreres som stiftelse, da departementets vurdering er at selvstendighetsvilkåret ikke er oppfylt. Departementet har i sin vurdering lagt særlig vekt på at stiftelsens styre verken har skjønnsmyndighet over hvem som skal motta midler fra stiftelsen, med hvilket beløp dette skal skje, og til hvilket tidspunkt utbetalingen skal skje. Et annet moment som departementet har lagt vekt på er at ved en eventuell oppløsning skal kapitalen tilfalle andelseierne i sin helhet. Departementet har videre lagt vekt på at andelseierne gjennom stiftelsens styrende organer i realiteten har kontrollen med forvaltningen av stiftelsens midler.

3. Virkningen av rettsdannelsen stiftelse
Når det er fastslått at rettsdannelsen stiftelse foreligger, vil stiftelseslovens bestemmelser komme til anvendelse.
Når stiftelsens forvaltningskapital (sum gjeld og egenkapital) overstiger kr 50.000,- skal den dessuten registreres i det fylkesmannsembete hvor stiftelsen har sitt sete. Det offentlige vil da drive et visst tilsyn med forvaltningen av stiftelsen. I en rekke lover er det dessuten gitt spesialbestemmelser om stiftelser.
Blant annet er det i skattelovens § 26 1. ledd bokstav i) slått fast at milde (veldedige) stiftelser ikke kan pålegges formues- og inntektsskatt. Samme bestemmelses bokstav k) utvider kretsen av de stiftelser som har skattefritak etter skatteloven.

4. Forskjeller mellom stiftelser og andre rettsdannelser

4.1 stiftelse og forening
Både stiftelser og foreninger er eierløse. Hovedforskjellen mellom disse to rettsdannelsene er at foreningen har medlemmer, mens stiftelsen normalt ikke har medlemmer. Stiftelser kan imidlertid også ha medlemmer. Det er for eksempel ganske vanlig at stiftelser har et årsmøte eller annet organ hvor kretsen av de som har møterett betegnes som medlemmer. Poenget er imidlertid at medlemsrettighetene i en stiftelse er av en helt annen og langt mer begrenset karakter enn i en forening.

4.2. Stiftelse og aksjeselskap
Felles for stiftelsen og aksjeselskapet er at disse normalt forvalter en formuesverdi. Hovedforskjellen består i at aksjeselskapet har eiere som gjennom sine aksjer eier en bestemt andel i selskapets formue. Som nevnt ovenfor er stiftelsen eierløs.
Forskjellen er også tydelig hva gjelder utdelinger fra de to rettsdannelsene. Et aksjeselskap kan i følge aksjelovens § 8-1 (1), dele ut utbytte til eierne. Stiftelsen har ingen eier å dele ut utbytte til, men kan dele ut midler til personer eller institusjoner som etter vedtektene er tilgodesett. Utdelinger i stiftelsen utover dette kan for eksempel skje i form av høye honorarer til styremedlemmer og forretningsfører. Slike disposisjoner kan tilsynsmyndigheten gripe inn overfor med hjemmel i stiftelseslovens
§ 8, 1. ledd.

4.3 Stiftelse og andelslag
Andelslag er ikke regulert ved egen generell lov slik stiftelser og aksjeselskaper er.
Det karakteristiske ved andelslagene er at disse har vekslende kapital og vekslende medlemstall, samtidig som medlemmenes ansvar normalt er begrenset til innskuddet.
Andelslagene er en meget uensartet gruppe og de mest kjente andelslagene i dagens Norge er trolig samvirkelagene. I mangel av en generell lov for andelslagene er det meget vide rammer for hva som kan fastsettes i vedtektene.

Hovedforskjellen mellom andelslaget og stiftelsen er at andelslaget har et egenkapitalinnskudd i form av en eiet andelskapital. Stiftelsen har ikke egenkapitalinnskudd fra eiere, men disponerer en formuesverdi som er eierløs.

4.4 Stiftelser og avsetninger/båndleggelser
En båndleggelse kan være en binding av egne midler gjennom en avsetning, eller av andres midler gjennom en formålsbestemmelse. Karakteristisk for båndleggelsen er at midlene det er tale om fortsatt har en eier. Igjen ser vi at hovedforskjellen baseres på det faktum at stiftelsen er eierløs, mens de båndlagte midler har en eier.

Publisert 02.04.01
Publisert første gang i «Eurojuris Informerer».