Saker knyttet til stiftelser har i de senere år med jevne mellomrom dukket opp i media, og som oftest med negativt fortegn. Men hva er det som skjuler seg bak dette begrepet, hva er egentlig en stiftelse ?

NB! Fra 1 januar 2005 er det kommet en ny stiftelseslov.
Den nye stiftelsesloven er en gjennomgående revisjon av den gamle loven fra 1980. Det har vært et sentralt siktemål med den nye loven å ta vare på og verne om særpreget ved stiftelsen som organisasjonsform, samtidig som det er lagt vekt på å gjøre loven mer brukervennlig og lettere tilgjengelig.
Loven innebærer en total endring av finansieringen av tilsyn med registrerte stiftelser. Fra å være en ren offentlig finansiering av tilsynsoppgavene, skal tilsynsorganet bli finansiert av stiftelsene selv gjennom en årlig avgift. Stiftelsene med minst forvaltningskapital fritas fra den årlige avgiften. Tilsynet med stiftelser er underlagt Lotteritilsynet, som nå heter Lotteri- og stiftelsestilsynet. Denne artikkelen er ikke oppdatert ift. den nye loven. (red. anm.)

1. Innledning
Stiftelsene, ofte også kalt legat, institusjon eller fond, kan deles opp i to hovedgrupper, private og offentlige stiftelser. At stiftelsen er offentlig, betyr egentlig bare at oppretteren eller styret har søkt om å få stiftelsen offentlig stadfestet i henhold til lov om stiftelser av 23.05.80 nr. 11 (stiftelsesloven) § 15, og har fått søknaden innvilget. Sammenligner en de private og de offentlige stiftelsene, er hovedforskjellen mellom disse at de offentlig stiftelsene er underlagt strengere regler. Et eksempel på dette er plasseringsreglene i kapittel III i forskrift om offentlige stiftelser av 10.10.90.

Stiftelsens hovedkjennetegn er at dens formuesmasse er eierløs. Dette hovedkjennetegnet ved stiftelsesformen er imidlertid ikke nevnt direkte i stiftelseslovens ordlyd.

I punkt 2 vil jeg ta for meg de fire hovedvilkår som er knyttet til stiftelsesbegrepet. Alle vilkårene må være oppfylt før en kan konstatere at en har med en stiftelse å gjøre.

I punkt 3 tar jeg for meg noen av de virkninger som er knyttet til konstateringen av at vilkårene for stiftelse er oppfylt. Til slutt i punkt 4 gjøres det en sammenligning mellom stiftelsen og de organisasjonsformer som ligger den nærmest.

2. Vilkår i stiftelseslovens § 2

2.1. Krav om formuesverdi
I følge stiftelseslovens § 2 er grunnlaget for en hver stiftelse at det foreligger en formuesverdi.
Det mest praktiske eksempel er at det i testaments form avsettes midler til en stiftelse som skal opprettes etter at testator er død. Kravet til formuesverdi er i følge praksis i forvaltningen trolig ikke oppfylt hvis hele den omtalte formuesverdi er skaffet til veie ved låneopptak.
Loven synes å bygge på den oppfatning at hvis en tenker seg formuesverdien ført opp til markedsverdi i stiftelsens balanse, så kan ikke hele passivasiden bestå av gjeld, det vil da pr. definisjon ikke foreligge en formuesverdi på stiftelsens hånd.
Mange blander sammen kravet til formuesverdi i stiftelseslovens § 2 og kravet til grunnkapital. Offentlige stiftelser skal i følge stiftelseslovens § 16, jf. forskrift om offentlige stiftelser § 1 (1) ha minimum kr 200.000,- i grunnkapital. Hvis testator for eksempel testamenterer 10 mill. kr. til stiftelsen samt en myntsamling som verdsettes til kr 200.000,-, er det ingen ting i veien for at myntsamlingen kan utgjøre stiftelsens grunnkapital. Den formuesverdi som er stilt til rådighet er imidlertid kontantene + myntsamlingen.

2.2. Krav om at formuesverdien må være stilt til rådighet
Før formuesverdien er stilt til rådighet eksisterer ikke stiftelsen. Det sentrale er derfor å finne skjæringspunktet som gjør at en kan si at stiftelsen er opprettet. Dette skjæringspunktet vil variere med den type disposisjon en har med å gjøre. I stiftelseslovens § 4 er det tatt inn en presisering av hovedvilkåret i stiftelseslovens § 2. Bestemmelsen sier at stiftelsen ikke opprettes før det tidspunkt hvor disposisjonen har blitt bindende for den som har gitt stiftelsen løfte om formuesverdi. Tenker en seg igjen testamenttilfellet vil testator kunne tilbakekalle og omgjøre testamentet helt til han dør. Av den grunn blir disposisjonen først bindende når testator dør.
Godkjenning av det offentlig (fylkesmannen) er ikke nødvendig for at stiftelsen skal anses som opprettet. Dette følger forutsetningsvis av stiftelseslovens § 18, hvor det følger at private stiftelser med en forvaltningskapital under kr 50.000,- ikke har registreringsplikt.

2.3. Krav om bestemt formål
Kravet om at en stiftelse må ha et bestemt formål er som regel uproblematisk. Mange tror at stiftelser må ha ideelt formål. Dette er ikke tilfellet. Det følger utrykkelig av stiftelseslovens § 2 at formålet for eksempel kan være av økonomisk art.

2.4. Krav om selvstendighet i forhold til oppretter og mottaker
Selvstendighetsvilkåret slår i to retninger, både i forhold til oppretter av stiftelsen og i forhold til fremtidige mottakere av midler fra stiftelsen. Er forholdet mellom stiftelsen og oppretter og/eller mottaker for tett, vil en komme i konflikt med selvstendighetskriteriet. I praksis er vurderingen av dette forholdet vanskelig. Jeg vil derfor eksemplifisere problemstillingen med to tilfeller fra doms- og forvaltningspraksis.

2.4.1 Selvstendighet i forhold til oppretter
Aksjestiftelsen for Kværner-ansatte ble i 1989 opprettet for å tjene som et lønns- og personalverktøy for ansatte i Kværner ASA. Blant annet ble det gjennom stiftelsen tilbudt opsjonsordninger til ledelse og nøkkelpersonell. I sak nr 2903/97 ved Oslo Byrett ble Kværner ASA for tidsperioden 1989 – 91 nektet fradrag etter skattelovens § 44, 1. ledd for midler som Kværner ASA hadde tilført stiftelsen. Byretten viste blant annet til vedtak fattet av Fylkesmannen i Oslo og Akershus av 29.11.95, hvor fylkesmannen konkluderte med at selvstendighetsvilkåret i stiftelseslovens § 2 ikke var oppfylt. Fylkesmannen hadde i sitt vedtak blant annet vist til følgende momenter : At stiftelsen hadde enestyre, at personen som var valgt som enestyre satt på ubestemt tid, at enestyret var den person som var finansdirektør i Kværner ASA og dermed var underlagt stifterens instruksjonsmyndighet, at det ikke ble ført skriftlige referater fra møter i stiftelsen, og at stiftelsens styre hadde liten eller ingen innflytelse på de beslutninger som ble tatt i forhold til stiftelsens formålsbestemmelse.
Fylkesmannen konkluderte med at stiftelsen slik den framsto på dette tidspunkt ikke hadde hatt den selvstendighet i forhold til stifteren som var nødvendig for å oppfylle lovens krav.

2.4.2. Selvstendighet i forhold til mottaker
Sparebanken NOR ansattes fond ble stiftet i 1997 i forbindelse med et jubileum i banken. Banken ga 30 mill. kr. til stiftelsen. Stiftelsens vedtekter var slik utformet at de fleste faste ansatte på jubileumsdagen hadde rett til en fremtidig utbetaling fra stiftelsen når de en gang i fremtiden ville avslutte sitt ansettelsesforhold. Stiftelsens formue var i vedtektene omtalt som ideelle andeler i stiftelsens kapital. Justisdepartementet har i vedtak datert den 13.01.99 uttalt at fondet ikke lenger kan registreres som stiftelse, da departementets vurdering er at selvstendighetsvilkåret ikke er oppfylt. Departementet har i sin vurdering lagt særlig vekt på at stiftelsens styre verken har skjønnsmyndighet over hvem som skal motta midler fra stiftelsen, med hvilket beløp dette skal skje, og til hvilket tidspunkt utbetalingen skal skje. Et annet moment som departementet har lagt vekt på er at ved en eventuell oppløsning skal kapitalen tilfalle andelseierne i sin helhet. Departementet har videre lagt vekt på at andelseierne gjennom stiftelsens styrende organer i realiteten har kontrollen med forvaltningen av stiftelsens midler.

3. Virkningen av rettsdannelsen stiftelse
Når det er fastslått at rettsdannelsen stiftelse foreligger, vil stiftelseslovens bestemmelser komme til anvendelse.
Når stiftelsens forvaltningskapital (sum gjeld og egenkapital) overstiger kr 50.000,- skal den dessuten registreres i det fylkesmannsembete hvor stiftelsen har sitt sete. Det offentlige vil da drive et visst tilsyn med forvaltningen av stiftelsen. I en rekke lover er det dessuten gitt spesialbestemmelser om stiftelser.
Blant annet er det i skattelovens § 26 1. ledd bokstav i) slått fast at milde (veldedige) stiftelser ikke kan pålegges formues- og inntektsskatt. Samme bestemmelses bokstav k) utvider kretsen av de stiftelser som har skattefritak etter skatteloven.

4. Forskjeller mellom stiftelser og andre rettsdannelser

4.1 stiftelse og forening
Både stiftelser og foreninger er eierløse. Hovedforskjellen mellom disse to rettsdannelsene er at foreningen har medlemmer, mens stiftelsen normalt ikke har medlemmer. Stiftelser kan imidlertid også ha medlemmer. Det er for eksempel ganske vanlig at stiftelser har et årsmøte eller annet organ hvor kretsen av de som har møterett betegnes som medlemmer. Poenget er imidlertid at medlemsrettighetene i en stiftelse er av en helt annen og langt mer begrenset karakter enn i en forening.

4.2. Stiftelse og aksjeselskap
Felles for stiftelsen og aksjeselskapet er at disse normalt forvalter en formuesverdi. Hovedforskjellen består i at aksjeselskapet har eiere som gjennom sine aksjer eier en bestemt andel i selskapets formue. Som nevnt ovenfor er stiftelsen eierløs.
Forskjellen er også tydelig hva gjelder utdelinger fra de to rettsdannelsene. Et aksjeselskap kan i følge aksjelovens § 8-1 (1), dele ut utbytte til eierne. Stiftelsen har ingen eier å dele ut utbytte til, men kan dele ut midler til personer eller institusjoner som etter vedtektene er tilgodesett. Utdelinger i stiftelsen utover dette kan for eksempel skje i form av høye honorarer til styremedlemmer og forretningsfører. Slike disposisjoner kan tilsynsmyndigheten gripe inn overfor med hjemmel i stiftelseslovens
§ 8, 1. ledd.

4.3 Stiftelse og andelslag
Andelslag er ikke regulert ved egen generell lov slik stiftelser og aksjeselskaper er.
Det karakteristiske ved andelslagene er at disse har vekslende kapital og vekslende medlemstall, samtidig som medlemmenes ansvar normalt er begrenset til innskuddet.
Andelslagene er en meget uensartet gruppe og de mest kjente andelslagene i dagens Norge er trolig samvirkelagene. I mangel av en generell lov for andelslagene er det meget vide rammer for hva som kan fastsettes i vedtektene.

Hovedforskjellen mellom andelslaget og stiftelsen er at andelslaget har et egenkapitalinnskudd i form av en eiet andelskapital. Stiftelsen har ikke egenkapitalinnskudd fra eiere, men disponerer en formuesverdi som er eierløs.

4.4 Stiftelser og avsetninger/båndleggelser
En båndleggelse kan være en binding av egne midler gjennom en avsetning, eller av andres midler gjennom en formålsbestemmelse. Karakteristisk for båndleggelsen er at midlene det er tale om fortsatt har en eier. Igjen ser vi at hovedforskjellen baseres på det faktum at stiftelsen er eierløs, mens de båndlagte midler har en eier.

Publisert 02.04.01
Publisert første gang i «Eurojuris Informerer».