Jusstorget

- lettlest juss og juridisk hjelp

  • Forside
  • Arbeidsrett
    • Arbeidsrett
    • Ansettelse
    • Avskjed
    • Drøftelsesmøte
    • Nedbemanning
    • Nyheter innen arbeidsrett
    • Oppsigelse
    • Permittering
    • Personaljuss
    • Sykefravær
    • Granskning
    • Kollektiv arbeidsrett
    • Virksomhetsoverdragelse
  • Eiendomsrett
    • Ekspropriasjon
    • Husleierett
    • Naborett
    • Odelsrett
    • Tomtefeste
  • Familierett
    • Barnerett
    • Skilsmisse
    • Skilsmisse – temaoversikt
  • Juridisk ordliste
  • Om Jusstorget
    • Personvernerklæring
  • Kontakt oss

03/07/2003 by advokat Alejandro Espada Gerlach

Legal means of marketing goods and services in Spain

Her får du en oversikt over hvordan du bør gå frem om du ønsker å selge varer og tjenester i Spania.
Artikkelen er skrevet av den spanske advokaten Alejandro Espada Gerlach, fra advokatfirma spada Gerlach & Pintor y Asociados. Firmaet er tilknyttet Eurojuris i Spania, IberJuris. Eurojuris er Europas største nettverk av advokater.

The possible methods of marketing your products in Spain lie with the following alternatives:

1. Direct selling from abroad (from an EU member state) to Spanish clients

2. By means of the creation of a branch in Spain of your central headquarters

3. By creation of a subsidiary company in Spain

4. By means of an ‘Information office’ in Spain (e.g.: in accordance with art. 5 letter of the Spanish-German Double Imposition Convention)

Our comments on each of these possible solutions are as follows:

1. Direct sales from abroad (from an EU member state) to Spanish clients:
As long as the clients accept this system, which assumes the absence of a direct presence in Spain, sales are usually conducted by means of commercial distributors or agents and there is no reason to object to such method, save for opinions regarding commercial strategy, which are not within the remit of this advice.

2. By means of the creation of a branch in Spain of your central headquarters:
The legal personality would be the same as the holding company and it would only be necessary to register with the tax and corporate authorities in Spain and the Madrid Commercial Register.

Its liability would be unlimited and it would maintain the nationality of the holding company. The branch in Spain would have to maintain separate accounts from the holding company and would be subject to Spanish tax and legal requirements. (The branch has to be incorporated by means of public deed, be registered in the Commercial Register in the locality in which it has its registered office in Spain, and register with the tax and corporate authorities. It would be subject to the same tax treatment as any other Spanish company.

3. By creation of a subsidiary company in Spain:
A subsidiary company could be incorporated in a variety of legal formats. The most common are the PRIVATE LIMITED COMPANIES (SOCIEDAD DE RESPONSIBILIDAD LIMITADA, or SL) and PUBLIC LIMITED COMPANIES (SOCIEDAD ANÓNIMA, or SA).

REGULATIONS COMMON TO BOTH TYPES OF COMPANY:

Both companies have their own independent legal identity separate from that of their shareholders. The company’s liability for its debts is limited to its net worth. Its nationality would be Spanish and Spanish law would apply. The company would have to be registered with the tax and corporate authorities.

Incorporation can be effected by one or more shareholders. If there is only one shareholder the company’s name must include the expression “single shareholder company” (sociedad unipersonal), otherwise it would not be able to benefit from limited liability.

The principal body is the GENERAL MEMBERS’ MEETING (PRIVATE LIMITED COMPANY) or SHAREHOLDERS’ (PUBLIC LIMITED COMPANY) MEETING.

The Administrative Body can take the form of a BOARD or be represented by one or two directors on a joint and several basis.

Both types of company must have a name which has not previously existed in Spain.

Their incorporation must take public form (public deed), articles of association and registration in the Commercial Register of the locality in which it has its registered office.

The tax to be paid is that corresponding to companies, i.e. between 30% and 35% on the profits at the close of each financial year, depending on the case in question.

REGULATIONS SPECIFIC TO PRIVATE LIMITED COMPANIES (S.L.):

As well as the regulations mentioned above, the minimum share capital is 500,000 pesetas (3005.06 euros), which has to be totally outlaid, and is represented by “participaciones sociales”, or shareholding stakes.

By the articles of association a right of preferential acquisition of these shareholdings is provided for between the shareholders as against transfers to third parties, such acquisitions being able to be freely made as between the shareholders themselves in default of agreement to the contrary.

In this kind of company, the transfer to third parties (which are not shareholders) is limited.

The transfer of shares is confirmed by way of public deed and is registered in the shareholders’ Book.

The administration of the company is carried either by a sole Administrator or several Administrators acting severally or jointly, or by a Board of Directors with minimum two members.

REGULATIONS SPECIFIC TO PUBLIC LIMITED COMPANIES (S.A.):

The minimum share capital is 60,101.21 euros, which has to be outlayed at least in a quantity of 25%, and is represented by common shares.

The shares can be nominative or in favour of the bearer.

Nominative shares confer the right of preferential acquisition of the shareholdings as between the shareholders as against transfers to third parties, such acquisitions being capable of being freely made as between the shareholders themselves in default of agreement to the contrary.

Shares in the name of the bearer carry no right of preferential acquisition.

The shares can quote in the stock exchange markets.
The administration of the company is carried out by a Board of Directors with minimum two members.

4. By means of an ‘Information office’ in Spain (e.g.: in accordance with art. 5 letter of the Spanish-X Country Double Imposition Convention
This solution also involves registration as an Information Office with the tax and corporate authorities in Spain.

It has no legal identity of its own.

It would be similar to a branch except that in the office commercial activities would be prohibited.

In other words, it should only deal with matters which are solely for the purposes of information or the preparation of commerce, and the conclusion or finalization of contracts in Spain must never take place. Nor should there be any persons authorized with the power to conclude sales in Spain. If these requirements are contravened it shall be deemed to be a branch.

The usual situation in cases of opening into a new market (in practical terms there are not the clients to justify the presence in Spain of any greater organization) is to use the INFORMATION OFFICE structure.

This is the cheapest among those mentioned but great care must be taken with the structure used to ensure that it cannot be assumed that the employee in Spain has power, which might imply that he or she has the capacity to enter into contracts.

In such Information Offices the employees carry out all the preparatory work but the final contract or the final acceptance of the order takes place in the central headquarters of the company.

The status of the said employee at the Information Office can be either a normal employment relationship or one of senior management.

Both contracts provide for the possibility of a variable remuneration as a function of results. Nonetheless, it must be made very clear in the employment contract that the commission in favour of the employee/senior manager shall be in function of the contracts which are finally concluded in the country of the central headquarters and that the undertaking of such persons is to carry out all the preparatory works.

The contract shall be made in accordance with Spanish law and its territorial jurisdiction, in the event of a dispute, shall be that of the habitual workplace.

The tax situation is unusual and involves 35% of 15% of the total amount of expenses of the Information Office.

If you have any query in relation to the above please do not hesitate to contact us.

Publisert 03.07.2003.

Arkivert Under:Privatjuss Merket Med:Spansk rett

08/11/2001 by Advokatene Terje Hensrud og advokat (H) Hans Chr. Steenstrup

Virksomhetsetablering i Spania – forholdsregler i Norge

Virksomhetsetablering i et fremmed land innebærer at man må forholde seg til rettsreglene i dette land. Utenlandsetablering har også tilknytning til norske rettsforhold.

Her får du gode råd fra advokater som har lang erfaring med spansk rett og virksomhetsetablering i Spania.

1. Forut for etableringen
Ved enhver virksomhetsetablering i Spania som i andre land utenfor Norge, er det helt sentralt først å klarlegge formålet med etableringen. I forbindelse med dette bør det utarbeides en forretningsplan som ivaretar en del sentrale elementer. Av juridisk betydning i Norge nevnes bl.a. sikring av immaterielle rettigheter, valg av organisasjonsform samt bemanningsspørsmål.

2. Juridiske forholdsregler
Etablering i Spania forutsetter klarlegging av en del forhold i landet. Vi vil imidlertid påpeke at det også i Norge er forhold som bør hensyntas. Dette gjelder bl.a. sikring av de immaterielle rettigheter som varemerkerettigheter, patent, design m.v.

For varemerker er det anledning til å beskytte disse internasjonalt gjennom den såkalte Madrid-protokollen ved en sentral søknad i Norge. Dette er en langt enklere og billigere måte å oppnå beskyttelse enn å søke individuelt i hvert land. Mer informasjon om dette finner du hos Patentstyret.

For patenter er det en tilsvarende ordning gjennom en konvensjon om patentsamarbeid. Her gjelder også spesielle regler om prioritet fra tidligere innlevert nasjonalsøknad. Mer informasjon om dette finner du hos Patentstyret.

For design/mønster er derimot forholdet at søknad om registrering av dette, må fremmes i hvert enkelt land dette ønskes beskyttet i.

Det kan også være hensiktsmessig å inngå en lisensavtale mellom rettighetshaver i Norge og lisenstaker (datterselskap e.l. i Spania) som bl.a. fastslår at lisensen ikke kan overdras eller utnyttes av andre. Derved kan man beskytte seg mot at retten ufrivillig går over til andre.

Normalt vil en etablering i Spania eller et annet land måtte finansieres via morselskap i Norge. Dette innebærer at før etablering foretas og forpliktelser pådras, bør eventuelle finansieringsavtaler være på plass.

Etablering av et datterselskap eller virksomhet i Spania vil normalt være en disposisjon som krever en styrebeslutning i Norge samt dekning av stiftelsesomkostningene herfra. I samsvar med vanlige regler skal styrebeslutningen protokolleres.

Dersom virksomheten ute skal bemannes med ansatte fra Norge, bør ansettelsesavtaler gjennomgås med hensyn til vilkår, herunder ferie, pensjonsrettigheter, dekning av reise- og oppholdsutgifter, medbringelse av øvrige familie, gjeninntredelse i stilling i Norge ved avsluttet opphold, skatteforhold m.v.

I denne sammenheng må også trygdemessige spørsmål avklares, herunder hvilket trygdesystem den ansatte skal være tilknyttet under oppholdet i Spania.

Det stilles krav til dokumentasjon av transaksjoner mellom tilknyttede selskaper i Norge og Spania. Det anbefales at man forut for etableringen også drøfter slike og skattemessige forhold med sakkyndig bistand.

Valg av virksomhetsform i Spania kan også få betydning for det ansvar man kan pådra seg i Norge for virksomhetens handlinger i Spania. Dette gjelder både etter rene erstatningsregler som for ansvar i kontraktsforhold. Rent eksempelvis vil det norske selskap stå fullt ansvarlig for virksomheten i Spania dersom denne etableres som filial, i motsetning til hva som vil være tilfellet dersom denne etableres gjennom et datter-/aksjeselskap.

3. Anbefalinger
Det anbefales at man forut for etablering i Spania i tillegg til å vurdere de forretningsmessige sider, også foretar en juridisk gjennomgang av konsekvenser ved etableringen også i Norge. Derved kan man unngå hva som kan vise seg å være en kostbar utenlandsetablering dersom man trår feil.

Publisert 08.11.01.

Arkivert Under:Privatjuss Merket Med:Spansk rett

12/10/2001 by advokat Carl F. Kjeldsberg

Leie og utleie av bolig i Spania

Leie og utleie av bolig i Spania

Her får du en oversikt over de viktigste reglene som gjelder for leie / utleie av boligeiendommer i Spania.

1. Innledning
Det Spanske regelverket er en del forskjellig fra det norske på dette området. Reglene for leie av bolig ble endret ved en lov som trådte i kraft 1. januar 1995. Den nye loven fastla et sett med overgangsbestemmelser for boliger som alt var leiet ut under tidligere lovgivning, og nye regler for fremtidig leie.

For en utleier er det viktig å vite at en leiekontrakt for en bolig som er ment å skulle vare bare 1 år, kan forlenges for inntil 5 år. Denne forlengelse gjelder ikke turistlutleie, hvor leietiden fastlegges i dager eller uker, hvor leieren selv ikke bringer med seg noen møbler eller utstyr og hvor han beholder sin faste bolig et annet sted.

Den eneste form for bolig unntatt fra denne lov er det som kalles ‘luksusboliger’ på mer enn 300 m2 med en årlig husleie på mer enn 5 millioner pesetas. Ved utleie av en slik bolig er bestemmelsene i leiekontrakten avgjørende, og bare om ikke noen kontrakt foreligger, vil bestemmelsene i loven bli anvendt.

2. Forlengelse for 5 år
Om en kortere leieperiode for en bolig har blitt avtalt i en kontrakt, men leier ønsker å forlenge denne periode, kan han gjøre dette ved å forbli i boligen. Om han ønsker å flytte ut ved utleietidens utløp, bør han underrette utleier skriftlig 30 dager før utløpet om dette. De 5 år løper fra den dag leier flyttet inn i boligen.
Utleier kan avvise en automatisk forlengelse av en leieravtale om han selv trenger boligen for fast bosetning, og om dette er klart sagt fra om i kontrakten. Dette gjelder imidlertid bare utleier selv, ikke hans familie, unntatt om den lever sammen med ham.

Ved 5 års- periodens utløp må utleier gi skriftlig beskjed til leier at kontrakten blir oppsagt. Om ikke, har leier rett til å bli boende for ytterligere ett år og slik videre for inntil ytteligere 3 år.

Om leier ønsker å flytte før utleieperioden avtalt i kontrakten er utløpt, må han gi melding om dette til utleier og betale del av leien for resten av tiden, om dette er avtalt i kontrakten. Om leier bare flytter ut og stopper leiebetalingene, kan utleier kreve betaling, om nødvendig med et rettslig tvangsgrunnlag.

Ved forlengelse av leiekontrakten, kan leien justeres i overensstemmelse med den offisielle prisindeksen som offentliggjøres hvert år. Utleier kan bare forlange en husleieforhøyelse etter at han har gitt skriftlig varsel til leier om dette.

Du bør også være oppmerksom på at om du ønsker å selge boligen mens du har den utleiet, har leier en ‘derecho de tanteo’, dvs. første rett til å kjøpe boligen til de samme betingelser som du tilbyr den til andre

3. Turistutleie
En turistlutleie er naturligvis ikke det samme som utleie til fast bopel, og kommer ikke under de lovbestemmelser vi har behandlet ovenfor. Isteden har flere av de autonome regioner besluttet spesielle lover for turistlutleie. Vi anbefaler deg å finne ut om det finnes en slik lov i den del av Spania hvor du har en bolig du vil leie ut, eller der hvor du ønsker å leie. I det følgende behandler vi loven om turistlutleie i Valencia-regionen (Costa Blanca), nummer 30 fra 1993, som et eksempel.

Etter denne lov må alle som ønsker å leie ut for turistformål, registrere seg hos Generaldirektoratet for Turisme i Valencia, eller i et av direktoratets provinskontorer. Loven inneholder bestemte kvalitetsnormer for turistboliger. Myndighetene har rett til å inspisere eiendommen for å sjekke at normene er overholdt.

Også utleieagentene må registrere seg og eiendommene de tilbyr. En utleier som har mer enn 5 utleieenheter, blir betraktet som en agent og må også registrere seg.

Om en individuell eier leier ut sin leilighet eller hus gjennom et agentur, hviler plikten til å registrere turistboligen på agenten, ikke på eieren.

4. Skatt ved utleie
Om du ønsker å registrere en kontrakt for utleie av fast bolig, må du først betale ‘Impuesto de Transmisiónes Patrimoniales’ (ITP) til skattekontoret for den regionale regjering, basert på den totale leie for hele utleietiden. For en leilighet som leies ut til 50.000 pesetas per måned, blir skatten bare 2.400 pesetas totalt.

Men i tillegg til ITP må utleier også inkludere leieinntekten i sin årlige selvangivelse og er forpliktet til regelmessig å betale skatt på disse inntekter.

Publisert 12.10.01.

Arkivert Under:Privatjuss Merket Med:Spansk rett

  • 1
  • 2
  • 3
  • Neste side »
advokathjelp

Copyright © 2025 · Generate Pro Theme on Genesis Framework · WordPress · Log in

Dette nettstedet bruker cookies for å forbedre opplevelsen din. Vi vil anta at du er ok med dette, men du kan reservere deg mot hvis du ønsker det.Aksepterer Avvise
Privacy & Cookies Policy

Privacy Overview

This website uses cookies to improve your experience while you navigate through the website. Out of these, the cookies that are categorized as necessary are stored on your browser as they are essential for the working of basic functionalities of the website. We also use third-party cookies that help us analyze and understand how you use this website. These cookies will be stored in your browser only with your consent. You also have the option to opt-out of these cookies. But opting out of some of these cookies may affect your browsing experience.
Necessary
Always Enabled

Necessary cookies are absolutely essential for the website to function properly. This category only includes cookies that ensures basic functionalities and security features of the website. These cookies do not store any personal information.

Non-necessary

Any cookies that may not be particularly necessary for the website to function and is used specifically to collect user personal data via analytics, ads, other embedded contents are termed as non-necessary cookies. It is mandatory to procure user consent prior to running these cookies on your website.