Jusstorget

- lettlest juss og juridisk hjelp

  • Forside
  • Arbeidsrett
    • Arbeidsrett
    • Ansettelse
    • Avskjed
    • Drøftelsesmøte
    • Nedbemanning
    • Nyheter innen arbeidsrett
    • Oppsigelse
    • Permittering
    • Personaljuss
    • Sykefravær
    • Granskning
    • Kollektiv arbeidsrett
    • Virksomhetsoverdragelse
  • Eiendomsrett
    • Ekspropriasjon
    • Husleierett
    • Naborett
    • Odelsrett
    • Tomtefeste
  • Familierett
    • Barnerett
    • Skilsmisse
    • Skilsmisse – temaoversikt
  • Juridisk ordliste
  • Om Jusstorget
    • Personvernerklæring
  • Kontakt oss

23/06/2004 by advokat John Sveinsvold

Kompetanse- og habilitetsregler i aksjeselskap

Her gir advokat John Sveinsvold, fra advokatfirma Ræder, en oversikt over reglene som gjelder for hvem som kan handle på vegne av et aksjeselskap, bla. om fullmakt, signatur og prokura. Videre behandles de tilfeller der en person som i utgangspunktet kan handle på vegne av selskap likevel er forhindret, fordi vedkommende er inhabil.

1. Innledning
Jeg vil i denne artikkelen behandle kompetanse, legitimasjon og inhabilitet i de styrende organer (generalforsamling, styre og daglig leder). Det må understrekes at også andre i selskapet vil ha kompetanse og/eller legitimasjon til å binde selskapet. Styret eller daglig leder kan delegere kompetanse (gi fullmakt), og det kan foreligge såkalt stillingsfullmakt, dvs. stillingens art tilsier at vedkommende har kompetanse til å slutte de avtalene stillingen tilsier. Det klassiske eksemplet i så henseende er selgeren i klesforretningen som vil ha legitimasjon (og kompetanse) til å selge forretningens varer, men selgeren vil ikke i medhold av stillingen være legitimert til å selge inventaret.

Hensikten med artikkelen er å gi en summarisk oversikt over problemstillingene med en henvisning til de aktuelle bestemmelser i aksjeloven slik at det er mulig for leserne selv å se nærmere på reglene.

Kompetansereglene regulerer hvem som har myndighet til å fatte beslutninger i selskapet eller til å binde selskapet i ulike sammenhenger. Et eksempel på hva som menes med å binde (forplikte) selskapet er hvem som kan inngå avtaler på vegne av selskapet.

Habilitetsreglene, eller i praksis motposten inhabilitet, regulerer de situasjoner hvor en person med kompetanse i selskapet likevel er forhindret fra å treffe beslutninger på vegne av selskapet eller binde selskapet. De regulerer også konsekvensene hvis inhabilitetsreglene likevel blir overtrådt.

2. Kompetansereglene
For å forstå kompetansereglene i aksjeselskap, må man se på forholdet mellom selskapets organer.
Generalforsamlingen er aksjeselskapets øverste organ hvor aksjeeierne utøver sin myndighet. Generalforsamlingen velger styret. Generalforsamlingen er overordnet styret og kan gi styret både generelle og konkrete instrukser som styret er forpliktet å følge (med noen unntak som ikke tas opp i denne artikkel). Generalforsamlingen har imidlertid ikke selv kompetanse til å forestå forvaltningen av selskapet eller å opptre utad på vegne av selskapet, dvs. generalforsamlingen kan selv ikke inngå avtaler.

Det er styret som er selskapets øverste forvaltningsmyndighet, jf aksjeloven § 6-12 og det er styret som i alle sammenhenger kan representere selskapet utad, se aksjeloven § 6-30. Det finnes noen lovfestede unntak, og det vil bli redegjort for en viktig bestemmelse senere (aksjeloven § 3-8).

Daglig leder, som navnet sier, forestår den daglige ledelse av selskapet, og er underlagt styrets instruksjonsmyndighet, jf aksjeloven § 6-14 første ledd. Daglig leder har kompetanse til å fatte beslutninger og binde selskapet i alle forhold som dreier seg om den daglige ledelse, se aksjeloven § 6-32. Det finnes ingen fast grense for daglig leders kompetanse, men som det fremgår av aksjeloven § 6-14 annet ledd, omfatter ikke den daglige ledelse saker som etter selskapets forhold er av uvanlig art eller stor betydning.
I mindre selskaper kan det være usikkert hvor stor kompetanse daglig leder har til å inngå avtaler på vegne av selskapet (eksempelvis husleieavtaler, bankavtaler mv). For å slippe å trekke inn styret hver gang, kan daglig leder enten få selskapets signatur, dvs. rett til å tegne (binde) selskapet i alle sammenhenger, eller få tildelt prokura som gir rett til å tegne (binde) selskapet i alle sammenhenger (med unntak av overdragelse eller pantsettelse av bl.a. selskapets faste eiendom).

Når daglig leder, styremedlemmer eller andre opptrer utad på vegne av selskapet, sier man at de er legitimert til å opptre på vegne av selskapet. Legitimasjon angis ofte som det ytre skinn av rett til å binde selskapet. I aksjeselskap er styrets og daglig leders legitimasjon lovregulert. Aksjelovens fravikelige hovedregel er at det samlede styre har selskapets signatur og daglig leder har som daglig leder den medfølgende rett og legitimasjon til å inngå avtaler innenfor den daglige ledelse.

Legitimasjon (ytre skinn av rett) er en avspeilning av den kompetanse (myndighet) man har fått tildelt (eksempelvis som styre eller daglig leder.) I en del tilfeller er det ikke sammenfall mellom rett (kompetanse, myndighet) og legitimasjon. Jeg skal belyse denne forskjellen med noen eksempler.

Når det velges helt nye styremedlemmer i et aksjeselskap, opphører funksjonen for de gamle styremedlemmene fra og med valget, og de nye trer i funksjon fra samme øyeblikk. Inntil dette er registrert i Foretaksregisteret, vil de tidligere styremedlemmene være legitimert til å binde selskapet, men mangle retten til å gjøre det. De nye styremedlemmene vil ha retten (kompetansen, myndigheten) til å binde selskapet, men mangle legitimasjonen.

Et annet eksempel er et eiendomsselskap med eierseksjonsleiligheter hvor generalforsamlingen har vedtatt en instruks til styret om at leilighetene ikke skal selges. Her vil styret ikke ha myndighet til å foreta salg, men de (den eller de signaturberettigede) vil ha legitimasjonen til å selge (dvs. fremstå som berettiget utad) slik at selskapet blir bundet av en salgsavtale med aktsom godtroende kjøper.

Styret har som nevnt full kompetanse til å binde selskapet i forhold til tredjemann. Denne retten er imidlertid ikke ubegrenset. Den viktigste begrensning i så måte er at styret må handle innenfor selskapets vedtektsfestede virksomhetsangivelse (formålsangivelse). I praksis utgjør det sjelden noen begrensning i forhold til styrets legitimasjon, da slike vedtektsbestemmelser ofte er angitt svært vidtfavnende. Det er heller ikke medkontrahentens oppgave (ansvar) å finfortolke vedtektene for å avgjøre om en avtale faller innenfor eller utenfor den signaturberettigedes kompetanse.

Om en avtale ligger innenfor eller utenfor selskapets virksomhet, vil ofte bero på hensikten med avtalen og ikke avtaletypen i seg selv. Et eksempel på det er valutahandel. Et konkret eksempel kan være en mindre grafisk bedrift som har som sitt formål å drive grafisk produksjon, og som har bestilt en større maskin fra utlandet med levering og betaling (i selgerens valuta) om seks måneder. Det vil selvfølgelig være lovlig (og ofte fornuftig) å foreta en transaksjon som sikrer mot oppgang i kursen på vedkommende valuta. Noe helt annet er det for en slik mindre trykkeribedrift å investere overskuddslikviditeten i valutatransaksjoner med håpe om å tjene penger på kursendringer.

Innad i selskapet vil en overskridelse av styrets eller daglig leders kompetanse kunne medføre et ansvar (straffe- og eller erstatningsmessig) for den enkelte. Utad er det ved overskridelse av myndighet spørsmål om den eller de som inngikk avtalen var legitimert til å inngå avtalen, dvs. om medkontrahenten blir bundet eller ikke. Dette forhold er regulert i aksjeloven § 6-33. Hvis noen som representerer selskapet utad (signaturberettigede og daglig leder) ved disposisjon på selskapets vegne har gått utover sin myndighet, er disposisjonen ikke bindende for selskapet når selskapet godtgjør at medkontrahenten forsto eller burde forstått at myndigheten ble overskredet og det ville stride mot redelighet å gjøre transaksjonen gjeldende. Selskapet må med andre ord sannsynliggjøre at medkontrahenten (avtaleparten) ikke var i såkalt aktsom god tro.

Når det gjelder formålsangivelsen i vedtektene, vil det som nevnt bero på hensikten med transaksjonen om den er myndighetsoverskridende eller ikke. Det er som sagt ikke medkontrahentens ansvar å finfortolke vedtektene. Det er selvfølgelig mulig å snevre inn vedtektene slik at de begrenser styrets legitimasjon, og et eksempel i så henseende er eiendomsselskapet som i vedtektene har angitt at selskapets formål er utleie av bolig- og næringsseksjoner i Storgaten 32. Med en slik vedtektsbestemmelse, vil styret verken ha kompetanse eller legitimasjon til å selge gården.

Selv med en slik formålsbestemmelse kan det bli forskjell mellom rett og legitimasjon. En enstemmig generalforsamling kan ha ment at ”utleie” skulle tas bokstavlig slik at det heller ikke var adgang til pantsettelse. Her vil pantsettelse ligge innenfor legitimasjonen (da pantsettelse som sikkerhet for vedlikeholdslån/finansiering er normalt for eiendomsselskaper).

Hvor en avtale er innenfor legitimasjonen, men utgjør en myndighetsoverskridelse i forhold til selskapet kreves, det som nevnt aktsom god tro fra medkontrahentens side, og det vil bero på en konkret vurdering om det foreligger aktsom god tro. Det er ikke noe vilkår at medkontrahenten forsto at det var myndighetsoverskridelse. Det er tilstrekkelig at han burde forstått, jfr. eksemplet med vår trykkeribedrift hvor daglig leder investerer all overskuddslikviditet i valutahandel.

I praksis kommer dette på spissen hvis det ender med tap og medkontrahenten krever å få dekket tapet. Er medkontrahenten selskapets bankforbindelse, er det nok vanskelig å påberope seg aktsom god tro fra bankens side. I de tilfeller valutahandel er ren spekulasjon, og ikke samsvarer med selskapets vedtekter og heller ikke står i forhold til selskapets økonomi, er det nok vanskelig for en profesjonell medkontrahent å påberope seg aktsom god tro. Vi lever tross alt i en tid da selskapsinformasjon er en telefon eller et museklikk unna.

Selv om medkontrahenten ikke var i aktsom god tro, følger det av aksjeloven § 6-33 at det i tillegg må stride mot redelighet å gjøre avtalen gjeldende. Betydningen av dette vilkåret er usikkert fordi det kan sies at hvis man ikke er i aktsom god tro vil det være uredelig å gjøre en avtale gjeldende. Jeg tror bestemmelsen kan ha selvstendig betydning hvor eksempelvis selskapet selv er å klandre i forbindelse med myndighetsoverskridelsen. Tar vi eksemplet med daglig leders spekulasjonshandel, og sier at dette kunne ha vært stanset tidligere hvis styret (evet. aksjonæren dvs. morselskapet) hadde hatt bedre rutiner, vil rutinesvikten være en del av helhetsvurderingen om medkontrahenten likevel kan kreve handelen dekket.

Avtaler mellom selskap og aksjeeier, eller mellom selskap i samme konsern, jfr. aksjeloven § 3-8 og § 3-9
Når det gjelder avtaler mellom selskapet og aksjeeier eller med selskap i samme konsern, er det begrensninger i daglig leder og styrets kompetanse til å binde selskapet. De avtaler som kommer inn under aksjeloven § 3-8, (dette gjelder avtaler om selskapets erverv av eiendeler, tjenester eller ytelser fra en aksjeeier hvor vederlaget fra selskapet utgjør over en tidel av aksjekapitalen på avtaletidspunktet) er ikke bindende for selskapet uten at avtalen er godkjent av generalforsamlingen. For et selskap med kr. 100.000 i aksjekapital gjelder bestemmelsen transaksjoner som overstiger kr. 10.000.
De unntak som gjelder fra de saksbehandlingsregler (prosedyreregler) som følger av § 3-8 er hvor det enten gjennomføres tilsvarende prosedyre etter andre regelsett, eller hvor det er en dokumentasjon i selve avtalens natur at den foregår på armlengdes avstand (eksempelvis kjøp av børsnoterte aksjer).

Innenfor sitt område er aksjeloven § 3-8 absolutt, det betyr at selv om man er en liten aksjonær i selskapet uten innflytelse og man har vurdert avtalen som en forretningsavtale etter unntaket i § 3-8 første ledd nr 3, vil en såkalt rettsvillfarelse ikke medføre at man er i aktsom god tro. Sagt på en annen måte; hvis man som aksjonær får bestridt gyldigheten av en avtale fordi den ikke er behandlet etter aksjeloven § 3-8, så vil det ikke hjelpe om tingretten, lagmannsretten og to dommere i Høyesterett mener at den omfattes av unntaket for forretningsavtaler (unntaket i § 3-8 første ledd nr 3), hvis Høyesteretts flertall er av en annen oppfatning.

Vår erfaring etter noen år med denne bestemmelsen er at det ligger ”udetonerte bomber” i mange aksjeselskaper, og de kommer frem som et tilbakesøkingskrav hvis selskapet går konkurs. Vi har også opplevd at bestemmelsen brukes ved strid mellom aksjonærer om kontrollen over selskapet. Vi har til og med opplevd at medkontrahenter/tredjemenn har søkt å bruke bestemmelsen mot selskapet. Ved brudd på aksjeloven § 3-8, skal oppfyllelse i henhold til avtale som ikke binder selskapet tilbakeføres. Den som har medvirket til en slik avtale (dvs. styrets medlemmer eller daglig leder) har et erstatningsmessig ansvar for at selskapet ikke lider tap. Denne bestemmelsen om generalforsamlingsgodkjennelse gjelder også ved tilsvarende erverv fra konsernselskaper, jf aksjeloven § 3-9 første ledd siste punktum. Det er viktig at daglig leder og styremedlemmer har kjennskap til disse bestemmelsene slik at ”varselklokkene kimer” når selskapet skal inngå avtale med aksjeeier eller annet konsernselskap.

3. Inhabilitet
Inhabilitet for styremedlemmer og daglig leder er regulert i aksjeloven § 6-27. Disse må ikke delta i behandlingen (dvs. saksforberedelsene og drøftelsene) eller avgjørelsen av spørsmål som har slik særlig betydning for egen del eller for noen nærstående, at vedkommende (styremedlem eller daglig leder) må anses å ha fremtredende personlig eller økonomisk særinteresse. ”Nærstående” omfatter blant annet ektefelle/samboer, foreldre, barn, søsken, svigersøsken og selskaper hvor en har stor innflytelse, se aksjeloven § 1-5.

Kjernen i inhabilitetsbestemmelsen er at styremedlemmet eller daglig leder ikke skal delta i saksbehandling eller avgjørelse av saker hvor vedkommende er selskapets motpart (avtale eller tvist) i de tilfeller må vedkommende anse å ha en fremtredende personlig eller økonomisk særinteresse slik at det foreligger inhabilitet. Bestemmelsen har et videre virkeområde og omfatter også de tilfellene hvor vedkommende for øvrig må anses å ha en interesse på tvers av selskapets. I de situasjoner vil det bero på om det foreligger en fremtredende personlig eller økonomisk særinteresse i saken.

Dette kan belyses med følgende eksempel; selskapet forhandler om en avtale med en svoger av styremedlemmet. Svogeren er nærstående etter aksjeloven, men selv om avtalen har svært stor betydning for svogeren må det også vurderes konkret om styremedlemmet selv har en betydelig personlig og økonomisk særinteresse i avgjørelsen.

Bryter man inhabilitetsreglene, kan det medføre både erstatnings- og straffeansvar for vedkommende styremedlem. De andre styremedlemmene kan få et medvirkningsansvar hvis de kjente (eller burde kjent til) inhabiliteten og likevel aksepterte at det inhabile medlemmet fikk delta i saksbehandling og stemmegivning.

Inhabilitetsreglene er ment for å beskytte selskapets aksjonærer. I selskaper hvor samtlige av aksjonærene både er avtalepart og styremedlem(mer), kommer ikke inhabilitetsreglene til anvendelse (typisk eneaksjonærselskaper hvor aksjonæren er eneste styremedlem). Det er heller ikke grunnlag for å gjøre inhabilitet gjeldende hvor aksjonærene har godtatt styrets avgjørelse (forutsatt kjent med inhabilitetsgrunnen). I situasjoner hvor samtlige styremedlemmer er inhabile, kan det være en løsning å forelegge spørsmålet for generalforsamlingen.

Det er også inhabilitetsregler for aksjeeierne, se aksjeloven § 5-3 fjerde ledd. Her foreligger det i utgangspunktet bare inhabilitet i saker om det skal reises søksmål, eller rettes ansvar mot vedkommende aksjonær, eller mot andre hvor vedkommende aksjonær har en betydelig interesse i saken som kan være stridende mot selskapets. Det vil nok også foreligge inhabilitet i forbindelse med avgjørelser i generalforsamlingen som kan forhindre at selskapet gjør gjeldende ansvar eller søksmål mot vedkommende.

Det foreligger imidlertid ikke inhabilitet i spørsmålet om en avtale mellom selskapet og vedkommende aksjeeier skal godkjennes eller ikke. Det vil gjelde selv om vedkommende med ”hatten” styremedlem vil være inhabil til å behandle det samme spørsmålet i styremøte.

Publisert 23.06.2004.
Tidligere publisert i «Eurojuris informerer.»

Annonse:
Prøv e-conomic regnskapsprogram gratis
Prøv 2 uker gratis. Du får full tilgang til hele faktura-/regnskapsprogrammet.
Klikk her for å komme i gang

Oversikt over reglene som gjelder for hvem som kan handle på vegne av et aksjeselskap (AS), bla. om fullmakt, signatur og prokura. Om tilfeller der en person som i utgangspunktet kan handle på vegne av selskap likevel er forhindret, fordi vedkommende er inhabil.

Arkivert Under:Næringsjuss Merket Med:Selskapsrett

01/04/2004 by advokat Kåre Klausen

Aksjeeierboken – opretting og ajourføring

Aksjeselskapets styre har plikt til å opprette og ajourføre aksjeeierbok for selskapet. Her gir advokat Kåre Klausen en oversikt over reglene som gjelder for aksjeeierboken.

Vi har erfaring med at flere aksjeselskaper ikke har opprettet aksjeeierbok, eller at denne ikke er ajourført.
Et aksjeselskap har behov for å vite hvem som til enhver tid eier selskapets aksjer. Uten en slik oversikt kan det oppstå komplikasjoner fro både selskapet, styret, aksjonærer og tredjepersoner. Reglene for aksjeeierboken fremgår av aksjeloven kap. II

Etter aksjeloven § 4-5 er styret i et aksjeselskap pliktig til å opprette en aksjeeierbok umiddelbart etter stiftelsen av selskapet. Det følger også av aksjeloven at erververen av en aksje som utgangspunkt kun kan utøve sine aksjonærrettigheter når ervervet er innført i aksjeeierboken. Selv om ervervet ikke er innført, har likevel aksjonærene rett til utbytte, andre utdelinger samt til nye aksjer ved kapitalforhøyelse.

Nye eiere skal «i boken»
Ved eierskifte plikter selskapet straks å innføre den nye eier i aksjeeierboken, samt angi dagen for innføring. Selskapet skal oppbevare opplysninger om tidligere eier i minst ti år. Dersom aksjer eies i sameie, skal en enkelt sameier utpekes som representant, men alle sameiere skal likevel registreres. Når en ny aksjeeier er innført i aksjeeierboken, skal selskapet gi aksjeeieren melding om dette. Meldingen tjener som aksjebevis og skal dateres og angi det som er innført. Bestemmelsen har sammenheng med at loven ikke lenger opererer med aksjebrev.

Tilgjengelig for alle
Dersom aksjene i selskapet kan pantsettes, skal en eventuell melding om pantsettelse straks innføres i aksjeeierboken, med dato for innføring. Dersom panthaveren ber om det, skal selskapet utstede en erklæring om at panteretten er innført. Ved kapitalforhøyelse skal styret sørge for at de nye aksjene innføres i aksjeeierboken fra det tidspunkt aksjene gir rettigheter i selskapet. Aksjeeierboken skal være tilgjengelig for alle og loven stiller i utgangspunktet ingen begrensning for innsyn i aksjeeierboken. Dersom et aksjeselskap har besluttet at selskapets aksjer skal registreres i Verdipapirsentralen, skal selskapet varsle eier om at vedkommende vil bli registrert for det antall aksjer som aksjeeierboken viser.

Publisert 01.04.2004
Sist oppdatert 24.05.2007

Ved å tegne abonnement hos AdvokatOnline, får du tilgang til elektronisk aksjeeierbok som gjør det enkelt å holder orden på alle aksjonærene og aksjetransaksjonene i selskapet. (red.anm.)

Annonse:
Prøv e-conomic regnskapsprogram gratis
Prøv 2 uker gratis. Du får full tilgang til hele faktura-/regnskapsprogrammet.
Klikk her for å komme i gang

Arkivert Under:Næringsjuss Merket Med:Selskapsrett

08/05/2003 by Advokat (H) Erling Opdal

Underhåndsakkord – utenrettslig gjeldsforhandling

Underhåndsakkord – utenrettslig gjeldsforhandling

Aksjeselskaper som har økonomiske problemer kan som alternativ til en oppbuds- begjæring (konkurs), velge gjelds- forhandlinger etter konkurslovens bestemmelser, eller utenrettslige gjeldsforhandlinger.
I denne artikkelen gir advokat Erling Opdal fra advokatfirma Ræder en kort oversikt over noen av de problemstillinger som oppstår og hvordan selskapet bør opptre i forbindelse med en utenrettslig gjeldsforhandling.

Advokatfirma Ræder er tilknyttet Eurojuris Norge. Eurojuris er Europas største nettverk av advokater.

1. Innledning
Økonomiske problemer kan oppstå uten særlig forvarsel, for eksempel ved at en stor oppdragsgiver går konkurs. Det normale er imidlertid at økonomien i en virksomhet forverres over tid. I slike tilfeller har styret eller administrerende direktør/daglig leder (heretter ledelsen) ofte fått flere forvarsler. Ledelsen har dermed også hatt anledning til å forsøke å hindre den negative utvikling. Dersom egenkapitalen blir lavere enn forsvarlig, som er det normale om selskapet har økonomiske problemer, har styret en handleplikt (jfr. aksjeloven § 3–5, jfr. § 3-4).

Dersom ledelsen ikke ser at problemene løses gjennom fortsatt drift, kan utenrettslige gjeldsforhandlinger med en etterfølgende akkord (underhåndsakkord) være det eneste reelle alternativ til en konkurs.

2. Styrets behandling
I sin vurdering av hensikten med å forsøke utenrettslige gjeldsforhandlinger må styret ta stilling til muligheten for fortsatt drift mens gjeldsforhandlingene pågår. At fortsatt drift er mulig, kan være avgjørende for styrets valg, dersom ikke virksomheten ønskes avviklet. Styret må bl.a. vurdere:

  • hvilke krav leverandørene vil stille for fortsatte leveranser
  • likviditetsbehovet i den tid forhandlingene pågår
  • om man vil kunne forelegge kreditorene et forslag de ventelig vil kunne akseptere
  • muligheten for at sentrale kreditorer motsetter seg en akkord
  • behovet for ekstern kapital
  • eventuelle skattemessige konsekvenser m.v.
  • behov for vedtak i generalforsamling

Normalt bør så vel selskapets revisor som advokat delta under denne behandling. Det kan for øvrig også være nødvendig at enkelte beslutninger tas i generalforsamling.
Ledelsen må sørge for at selskapet ikke øker sin gjeld under gjeldsforhandlingene. Ledelsen kan i så fall pådra seg et erstatningsansvar. Ledelsen må i den forbindelse forsikre seg om at det vil være midler til dekning av merverdiavgift, skattetrekk m.v. som oppstår imens gjeldsforhandlingene pågår. Styret må også vurdere om offentlige tillatelser og andre vilkår vil kunne overholdes.

3. Budsjetter
Eksisterende budsjetter må revideres. Det er særlig viktig med et realistisk likviditetsbudsjett, som fortrinnsvis er to eller tredelt; negativt, normalt og positivt. Det er dessverre ikke uvanlig at det mest negative alternativ blir det mest realistiske.

4. Panthavere
Ledelsen må ta kontakt med panthaverne, før gjeldsforhandlinger besluttes. Dersom det er tatt pant i sentrale deler av virksomhetens aktiva som varelager, utestående fordringer m.v., må det inngås konkrete avtaler med slike panthavere for å sikre fortsatt drift. Dersom slike panthavere er negative til det opplegg ledelsen foreslår, vil det normalt ikke være grunnlag for gjeldsforhandlinger. Alternativt må hele akkordbeløpet dekkes gjennom en ekstern kapitaltilførsel.

I en del tilfeller kan det være fordelaktig å kontakte store og/eller sentrale kreditorer i forkant av beslutningen om gjeldsforhandlinger, for å forsikre seg om at denne/disse ikke vil motsette seg en akkord.

5. Ny/gammel gjeld
Den dato styret vedtar å forsøke gjeldsforhandlinger bør benyttes som ”fristdag”, dvs. den dato som skiller hvilke krav som skal dekkes fullt ut og hvilke krav som inngår i akkorden. Gjeld som oppstår etter ”fristdagen” dekkes løpende, mens gjeld stiftet forut for denne dato omfattes av akkorden.

6. Orienteringer
Det er normalt fordelaktig å orientere kreditorene om styrets beslutning. Dette for å sikre at kreditorene mottar lik informasjon, men også for å vise at styret har handlekraft.

De ansatte må også orienteres bl.a. for å unngå rykter, for at de ansatte skal ta medansvar og for å vise at styret tar alvorlig de problemer mange ansatte allerede har sett. Det kan bli behov for å inngå avtaler om bonus med de ansatte eller enkelte sentrale ansatte, for å unngå at disse slutter under prosessen.

Det bør utarbeides en fremdriftsplan for gjeldsforhandlingene. Denne bør være kortfattet og gjerne legges ut på Internett. Kreditorene verken ønsker eller har behov for et forsvarsskrift på 20 sider. Et par siders konkret orientering er normalt tilstrekkelig.

7. Forslag
Det forslag styret ønsker å presentere for kreditorene, bør fremlegges så snart som mulig, fortrinnsvis kort tid og senest et par måneder etter at styret har fattet vedtak om gjeldsforhandlinger. Forslaget bør ta utgangspunkt i de prioriteringer som fremkommer i dekningslovens bestemmelser (kap. 9).

Forslaget kan omfatte:

  • betalingsutsettelse
  • salg av aktiva til hel eller delvis dekning av gjeld
  • en prosentvis reduksjon av gjelden (akkord)
  • en kombinasjon av de nevnte alternativer

Normalt ønsker kreditorene at akkordbeløpet skal utbetales snarest mulig. Virksomheten ønsker ofte en akkord kombinert med en betalingsutsettelse. Det er derfor mulig å gi kreditorene flere alternative forslag. De som ønsker fullt oppgjør med en gang oppnår f.eks. 25%, alternativt 10% nå og nye 40% om seks måneder, alternativt 100% om man venter i to år. Ved vurderingen av hva ledelsen kan foreslå, vil et likviditetsbudsjett ha stor betydning. Størrelsen på tilførsel av ekstern kapital kan være avgjørende.

Småbeløp bør normalt dekkes fullt ut, idet disse kreditorer ofte utgjør et stort antall, men interessen for å akseptere en akkord med lav utbetaling er begrenset.

8. Svar
Svarfristen bør være forholdsvis kort, idet det normale er å legge forslaget til side om svarfristen er lang. Det må tas hensyn til at behandlingstiden hos kemner, skattefogd og andre offentlige myndigheter normalt er lang, dersom disse ikke tilbys fullt oppgjør.
Det er ventelig behov for en del purringer for å få med alle kreditorer.
Dersom flere kreditorer enten ikke svarer eller avgir negative svar, må ledelsen vurdere om det finnes alternative løsninger for disse, om forslaget til kreditorene kan forbedres eller om man må ”kaste inn håndkleet” og begjære oppbud.

9. Overraskelser
Det tar normalt lengre tid å gjennomføre gjeldsforhandlingene enn ledelsen har forutsatt. Det er også ”normalt” at det oppstår uventede problemer med leverandører, sentrale ansatte, at likviditeten blir verre enn budsjettert, m.v.

10. Oppgjør
Oppgjør må foretas på de forutsatte datoer. Dersom det har oppstått uforutsette problemer som tilsier at de oppgitte datoer ikke kan overholdes, må kreditorene snarest få beskjed om dette og årsaken til forsinkelsen.

I forbindelse med oppgjøret, kan det også være behov for å foreta endringer i for eksempel sikkerheter, foreta kapitalnedsettelser, m.v. Utbetalinger, i hvert fall om det er behov for ekstern kapitaltilførsel, skjer ofte gjennom selskapets advokat.

11. Rådgivere
Dersom et selskap har økonomiske problemer, bør ledelsen snarest trekke så vel advokat som revisor inn i sine beslutningsprosesser. Ledelsen vil da få nødvendig rådgivning om hva som er tillatt eller ikke tillatt, hvordan man skal forholde seg til kreditorer, offentlige myndigheter, egne ansatte, hvilke forslag kreditorene normalt vil akseptere, m.v. Denne bistand vil kunne være avgjørende for om ledelsen får den nødvendige tilslutning til sitt akkordforslag.

Ledelsen har et betydelig ansvar. Det er mange feller å gå i, om ledelsen ikke får kvalifisert rådgiving.

Publisert 08.05.2003
Også publisert i «Eurojuris informerer».

Arkivert Under:Næringsjuss Merket Med:Konkurs/gjeldsforhandling, Selskapsrett

  • « Previous Page
  • 1
  • …
  • 6
  • 7
  • 8
  • 9
  • 10
  • …
  • 12
  • Neste side »
advokathjelp

Copyright © 2025 · Generate Pro Theme on Genesis Framework · WordPress · Log in

Dette nettstedet bruker cookies for å forbedre opplevelsen din. Vi vil anta at du er ok med dette, men du kan reservere deg mot hvis du ønsker det.Aksepterer Avvise
Privacy & Cookies Policy

Privacy Overview

This website uses cookies to improve your experience while you navigate through the website. Out of these, the cookies that are categorized as necessary are stored on your browser as they are essential for the working of basic functionalities of the website. We also use third-party cookies that help us analyze and understand how you use this website. These cookies will be stored in your browser only with your consent. You also have the option to opt-out of these cookies. But opting out of some of these cookies may affect your browsing experience.
Necessary
Always Enabled

Necessary cookies are absolutely essential for the website to function properly. This category only includes cookies that ensures basic functionalities and security features of the website. These cookies do not store any personal information.

Non-necessary

Any cookies that may not be particularly necessary for the website to function and is used specifically to collect user personal data via analytics, ads, other embedded contents are termed as non-necessary cookies. It is mandatory to procure user consent prior to running these cookies on your website.