Selskapsrett Archives - Side 12 av 12

Ansattes representasjonsrett i styre- og bedriftsforsamling

Her gis en kort oversikt over de hovedregler som gjelder ansattes representasjonsrett i et aksjeselskaps styrende organer.

Utfyll skjema og motta tre tilbud, fra tre forskjellige advokater

Reglene om representasjonsretten fremgår av aksjeloven (asl.) kap. 6, med tilhørende forskrifter.

1. Styret (asl. §§ 6-4 og 6-5)
I bedrifter med under 30 arbeidstakere har de ansatte ikke krav på styrerepresentasjon. I bedrifter med 30 –200 arbeidstakere har de ansatte krav på styrerepresentasjon dersom flertallet av de ansatte krever det. (Fra 30 – 50 ansatte kreves 2/3 flertall, over 50 er det nok med simpelt flertall, dvs. over halvparten av stemmene.)

Det er max 1/3 av styrets medlemmer som kan velges av de ansatte. De øvrige velges av generalforsamlingen.
Som ansatt regnes både heltids- og deltidsansatte (under 50% stilling.), men de deltidsansattes stemme teller bare med en halvpart ved valg og ved beregningen av antall arbeidstakere i bedriften.

Dersom annet ikke er bestemt i vedtektene eller av generalforsamlingen, velger styret hvem som skal være styreleder. Styrervedtak fattes med simpelt flertall, men ved stemmelikhet har lederen dobbeltstemme. Mer enn halvparten av styrets medlemmer må være tilstede for at styret skal være vedtaksført.

Styret skal påse at selskapets regnskap og formuesforvaltning er under betryggende kontroll. Videre skal det gi overordnede retningslinjer for den daglige driften. Den daglige drift er det administrerende direktør som har ansvaret for, men styret skal likevel behandle saker som etter selskapets forhold er av uvanlig art eller stor betydning.

2. Bedriftsforsamlingen (asl. § 6-35)
Bedrifter med over 200 ansatte skal som hovedregel ha bedriftsforsamling. Bedriftsforsamlingen skal være på minst 12 medlemmer, hvor 2/3 velges av generalforsamlingen og 1/3 av de ansatte. Bedriftsforsamlingen velger styre og styreleder, og har avgjørelsesmyndighet i saker som gjelder større investeringer, rasjonaliseringer og omlegginger av driften som medfører reduksjoner/ omdisponering av arbeidsstyrken. For øvrig er bedriftsforsamlingen et organ som skal føre tilsyn med administrerende direktør og styrets forvaltning av selskapets midler.

Avtale om å ikke ha bedriftsforsamling
Aksjeloven gir en bedrift med over 200 arbeidstakere adgang til å avtale med sine ansatte at bedriften ikke skal ha bedriftsforsamling. Til gjengjeld får de ansatte rett til å ha en ekstra styrerepresentant eller to styreobservatører i forhold til det antall styrerepresentanter de har rett til dersom bedriften har bedriftsforsamling. Observatørene har møte-, tale- og forslagsrett, men ikke stemmerett. De teller heller ikke med i relasjon til kravene til styrets vedtaksførhet.4. Representasjonsrett i konsernforhold
Mange selskaper er bygd opp slik at de er en del av et konsern med et morselskap på toppen med så få ansatte at disse ikke har krav på å sitte i styret. Samtidig er det i morselskapets styre (konsernstyret) de viktigste beslutningene tas.
I slike tilfeller kan konsernet selv eller en fagforening eventuelt fagforeninger som til sammen representerer minst 2/3 av de ansatte i konsernet, sende søknad til Bedriftsdemokratinemnda at de ønsker representasjon i konsernstyret. Dersom minst 2/3 av de ansatte i konsernet er enig om det kan disse også sende søknad uavhengig av fagforeningene.
Bedriftsdemokratinemnda er en partssammensattnemnd (LO og NHO), bestående av syv medlemmer. Nemndas leder og to medlemmer med varamedlemmer skal være nøytrale.Nemnda sier selv vedrørende sin praksis: ”Hvor et morselskap fatter vedtak av vesentlig betydning for hele konsernets virksomhet har nemndas utgangspunkt vært at de ansatte bør være representert i morselskapets styre.

Dersom et morselskap først og fremst skal koordinere eiergruppens interesser knyttet til selve eierskapet og treffe vedtak som gjelder eierfunksjonen, sånn som beslutninger om eiernes representanter i de styrende organer, aksjeutbytte, tilføring av ny aksjekapital o l, har nemnda lagt til grunn at en søknad fra de lokale fagforeninger eller et flertall av de ansatte ikke vil etterkommes mht representasjon for de ansatte i morselskapets styre.”

Publisert 01.02.01.
Sist endret 28.09.10.

Oversikt over de hovedregler som gjelder ansattes representasjonsrett i et aksjeselskaps AS styrende organer.

Styremedlemmene kan pådra seg både erstatnings- og strafferetslig ansvar. Her får du informasjon om hvilke regler som gjelder, og hva du bør gjøre for å unngå slikt ansvar.

Erstatningsansvaret
Erstatningsansvaret fremgår av aksjelovens kap 17 .
Alle medlemmer av et selskaps styre eller bedriftsforsamling, også ansatterepresentantene, kan bli erstatningsansvarlige for sine handlinger eller unnlatelser som tillitsvalgte.
Erstatningsansvar kan oppstå for tap påført selskapet, selskapets aksjonærer og utenforstående. For å bli ansvarlig må man ha utvist forsett (”med vitende og vilje”) eller uaktsomhet (”burde ha skjønt”).

Aktsomhetskravet er spesielt strengt på de områder hvor aksjeloven presiserer styrets plikter og ansvar.

Dette gjelder f.eks. §§ 3-4 og 3-5 om at styret må sørge for at virksomheten må være tilpasset kapitalgrunnlaget, § 8-1(4) om at utdeling av aksjeutbytte må være forenlig med god forretningsskikk, § 6-12 om forsvarlig organisering av virksomheten, fastsettelse av planer og budsjetter og at virksomhet, regnskap og formuesforvaltning er under betryggende kontroll.

I § 6-13 presiseres det at styret også plikter å føre tilsyn med den daglige ledelse og virksomheten for øvrig.

Straffeansvaret
Straffeansvaret fremgår av aksjelovens kap. 19 .
Forsettlig eller uaktsom overtredelse av aksjelovens bestemmelser kan også medføre straffeansvar. Vanligvis ilegges bøter, men under skjerpende omstendigheter kan man dømmes til fengsel i inntil 1 år.

I tillegg er det en mer generell straffebestemmelse som rammer grov uforstand i tjenesten. Denne anvendes dersom det ikke er noen konkret bestemmelse i aksjeloven som er overtrådt.

Hva skal styremedlemmer gjøre for å unngå erstatnings eller straffeansvar?
Det skal en del til for å bli erstatningsansvarlig, og mer til for å pådra seg straffeansvar. Bruker man sunn fornuft, følger god forretningsskikk, og engasjerer seg i styrearbeidet, har man kommet langt. Det tilbys også en rekke kurs i styrearbeid, som det kan være lurt å ta.Man kan også tegne styreansvarsforsikring.

Et styre skal først og fremst jobbe med strategier og planer, men kontrolloppgavene som er skissert foran må ikke glemmes. Derfor kan det være lurt å lage en styreplan hvor styrets kontrolloppgaver settes på agendaen med jevne mellomrom, slik at man ikke glemmer disse punktene.

Skal man være fri ansvaret er det ikke nok å si i ettertid at man egentlig var uenig i den/ de beslutninger som ble tatt/ ikke tatt. Det må fremgå av styreprotokollen at man var uenig. Alle styremedlemmer kan forlange protokolltilførsel.

Det enkelte styremedlem kan kreve at daglig leder skal redegjøre for bestemte saker. Han/ hun kan også kreve at det iverksettes de undersøkelser som er nødvendig for at styret skal kunne oppfylle sine oppgaver.

Det er imidlertid ofte slik at det ikke bare er én enkelt disposisjon fra styret som medfører ansvar, men mange disposisjoner i sammenheng. Mener man at kursen styret velger bærer galt av sted, bør man trekke seg fra styret. En slik beslutning tar styremedlemmet selv, og gjelder fra varsel er gitt til styret. Det er viktig å sørge for at fratredenen blir varslet til Foretaksregisteret. Dette kan gjøres via Internett .

Det nytter ikke for et styremedlem å dekke seg bak selskapets revisor. Selv om revisor har godkjent en transaksjon eller et årsregnskap, har det enkelte styremedlem et selvstendig ansvar. Revisors ansvar vurderes ikke etter aksjelovens regler, men etter reglene i revisorloven om god revisjonsskikk.

Man bør derfor tenke seg grundig om før man sier ja til å være styrerepresentant. Men det er lærerikt og stimulerende å sitte i styret for den som liker utfordringer.

Uansett om man sitter som representant for de ansatte eller eierne i et styre,- det er selskapets interesser styret skal ivareta, ikke den enkelte interessegruppe.

Opprettet 02.10.2000.
Sist oppdatert 28.03.2011.

Om vilkårene for erstatnings og straffeansvar som styremedlem i aksjeselskap.