«Tips en venn» – markedsføring er relativt mye benyttet på nettet.
Men markedsføringsloven forbyr reklame via e-post uten samtykke fra mottaker. Videre forbys urimelig og påtrengende markedsføring.

Her får du vite hva som kreves for at «tips en venn» markedsføring er lovlig i forhold til markedsføringsloven.

Denne artikkelen er ikke oppdatert ift den nye markedsføringsloven som trådte i kraft 1.07.09. Rettstilstanden er imidlertid ikke i særlig grad endret på dette punkt med den nye loven. Artikkelen vil bli oppdatert innen kort tid. (red.)

Mange nettsteder, Jusstorget inkludert, har «tips en venn»- funksjonalitet.
Dette er en oppfordring til brukeren om å taste inn adressen til en venn, slik at nettstedet kan sende en link til vedkommende med beskjed om å kikke nærmere på tipset ved å klikke på linken.
Funksjonen brukes i første rekke av nettsteder med redaksjonelt innhold, men også av nettbutikker. I begge tilfeller er dette et middel for å markedsføre nettstedet.

Etter Markedsføringsloven § 2 b er det forbudt for næringsdrivende å sende e-post (og tekstmeldinger) med reklame til forbrukere uten først å ha innhentet forbrukerens samtykke.
Når det sendes en «tips en venn» e- post, er det nærliggende å si at dette er en reklame e-post sendt via mellommann, tipseren, som rammes av § 2 b.
Men markedsrådet (et forvaltningsorgan som kan fatte domslignende beslutninger ved tolkning av markedsføringsloven, se lovens kap. III) har relativt klart slått fast at § 2 b ikke rammer e-post sendt via en «tips en venn» – funksjon.
Men «tips en venn» – markedsføring kan likevel være forbudt etter den såkalte generalklausulen i markedsføringslovens § 1.
I § 1 står det i 1. ledd bl.a. «I næringsvirksomhet må det ikke foretas handling som (…..) er urimelig i forhold til forbrukere eller som for øvrig strider mot god markedsføringsskikk.»
Og i 3. ledd står det: «Ved vurderingen av om første eller annet ledd er overtrådt, kan det blant annet legges vekt på om reklamen på grunn av utforming, format, omfang eller andre virkemidler, fremstår som særlig påtrengende.»
Hvor grensen går mellom lovlig og ulovlig markedsføring er imidlertid uklart. Men reklamen må i flg. loven i de fleste tilfeller fremstå som «særlig påtrengende».
I dette ligger det at det skal en del til for at reklamen anses ulovlig.

I «CoShopper saken» fra april 2001, hvor Markedsrådet ikke var enig med Forbrukerombudet i at nettbutikken CoShoppers «tips en venn» markedsføring skulle forbys, ble det lagt vekt på ulike momenter. Markedsrådet presiserer i avgjørelsen at denne saken kun gjelder CoShoppers «tips en venn» – markedsføring, ikke «tips en venn» markedsføring generelt.
Men med bakgrunn i CoShopper saken er likevel følgende momenter relevante når man skal etablere en «tips en venn» funksjon som er lovlig i forhold til markedsføringsloven:

1. Tips en venn meldingene må ikke kunne registreres og lagres av nettstedet.
2. Tipseren må ikke motta godtgjørelse fra nettstedet for tipset.
3. Tipset bør kun inneholde en link til nettstedet, ikke mye tekst, vedlegg, bilder, animasjon osv. som tar stor plass og som det tar lang tid å laste ned. Det er mottakeren som betaler for nedlastningstiden.
4. Tipseren bør kunne lese og godkjenne tipsets innhold før det sendes mottaker.

«Tips en venn» – markedsføring antas å ha et beskjedent omfang i forhold til annen markedsføring, og forbrukerombudet har pt. visstnok mottatt få eller ingen klager på slik markedsføring. Dersom omfanget øker sterkt og mange forbrukere klager over «tips en venn» e- post, kan markedsrådets oppfatning av hvorvidt slik markedsføring er i strid med markedsføringsloven eller ikke, bli endret.

Publisert 23.05.01.

Relaterte lenker:
Forbrukerombudet

Her får du en kort innføring i reglene om domenenavn internasjonalt og i Norge.
Artikkelen omhandler bl.a. følgende:
Hva er engentlig et domenenavn? Hvorfor har vi domener? Hvordan går man frem for å skaffe seg et domene? Under hvilket toppdomene bør man registrere seg?

Denne artikkelen trenger noe oppdatering. Red.

Domenenavn – hva og hvorfor ?
De fleste ønsker å ha et domenenavn som gjør at flest mulig klarer å finne frem til seg på nettet. Derfor er det konkurranse om å få retten til de beste domenenavnene.
Bl.a. for å få til en mest mulig rettferdig konkurranse, er det laget regler for tildeling og rett til domenenavn både internasjonalt og nasjonalt.

Et domenenavn er rett og slett en adresse som knyttes til et bestemt sted på internett (en såkalt IP adresse). Dette stedet kan være en e-postkasse eller et nettsted.
Domenenavnet er bygd opp på samme måte som en vanlig postadresse. Det mest generelle kommer til sist, og det som identifiserer den bestemte mottakeren/nettstedet kommer først i adressen.

Internasjonale regler – hva betyr de ulike forkortelsene?Internett ble ”oppfunnet” av amerikanerne, og det er en organisasjon i USA som heter IANA (Internet Assigned Number Authority) som har overordnet myndighet over det internasjonale regelverket.

Domenenavnene er oppdelt etter geografi og/ eller kategori.
Geografidomenene er inndelt med en egen to-bokstav kombinasjon for det enkelte land. .no, .se, .dk osv.
Domenet for Norge er .no.
Landene står svært fritt til selv å regulere hvordan domenenavn skal tildeles. Sverige har typisk nok mye strengere regler enn Danmark.

Kategoridomenene er oppdelt etter hva slags type virksomhet domenet representerer. f.eks, .org, .com osv.

.com = commercial – domenet ikke underlagt noen som helst regulering. Her kan hvilket som helst navn registreres av hvem som helst, både personer og bedrifter, bare navnet ikke er opptatt fra før.

.org = organizations, velges gjerne av ideelle/ ikke kommersielle organisasjoner.

.net = networks, velges gjerne av datanettverksbedrifter.

.biz = for bedrifter som driver forretningsvirksomhet.

.info = for bedrifter/organisasjoner som driver med informasjon.

Felles for tildeling av domenenavn er ”først til mølla prinsippet”. Blant dem som kvalifiserer til å inneha et domenenavn, er det den som først får domenet registrert som får retten til navnet. Mange velger å registrere domene sitt under flere kategorier som passer. Jusstorget er f.eks. registrert under både .com og .info.

Domenene .gov = government, .edu = education, .mil = military er forbehold USAs myndigheter.

Norske regler – no. domenet
Domenenavnet .no er underlagt norske regler. Det er bare organisasjoner registrert med et eget organisasjonsnummer som kan inneha .no domener. Men private kan registrere egne domener under priv.no, se nedenfor.

Reglene har blitt gradvis liberalisert i den siste tiden. Tidligere kunne en organisasjon bare inneha ett domenenavn, og domenenavnet måtte ha en tilknytning til organisasjonen. Generelle ord og utrykk som f.eks. ”advokat.no” eller ”gjerrigknark.no” kunne ikke registreres.

Etter dagens regler kan hver organisasjon få registrert 100 domenenavn, og navnet kan være generelt og behøver heller ikke å ha tilknytning til organisasjonsnavnet.

Nå kan f.eks. Nidar sjokoladefabrikk registrere ”Laban.no” ”Stratos.no” osv., noe de ikke kunne tidligere. Forutsetningen er at domenenavnene ikke allerede er opptatt, naturligvis.

Under .no – domenet er det egne underdomener for alle fylker og tettsteder med mer enn 5000 inbyggere, f.eks. nl.no = nordland og bergen.no = Bergen.
Videre har vi kategoridomener som f.eks. vgs.no = videregående skole.
Staten, forsvaret og kommuner har domenene st.no, mil.no, og kommune.no.

Det er også mulig å få .no domene som privatperson, priv.no. Hver person kan ha intill fem private domener. Les mer hos NORID.

Hvordan registreres et domenenavn?
Det må søkes om domenenavn via en godkjent registrar. Registrarene er private bedrifter som fremmer søknaden overfor den organisasjonen som administrerer toppdomenet.
.no domenet adninistreres av NORID (Norsk Registrerings- tjeneste for Internett Domenenavn), som eies av staten og drives på ikke-kommersielt grunnlag. NORID er igjen underlagt Post- og Teletilsynet.

På nettet finner du mange registrarer som tilbyr deg å skaffe og passe på domenenavn.
For å få domenet registrert må det betales en avgift til Norid eller andre toppdomeneadministratorer. I tillegg skal registraren ha betalt for sine tjenester.
Domenenavnet kan registreres for maks. 10 år, men det normale er at det registreres for ett år av gangen. Registraren skal passe på at domenenavnet blir fornyet om du ønsker det og ”parkerer” domenet dersom det ikke er i bruk.

For å registrere et .no domene må du som nevnt ha et organisasjonsnummer. Har du ikke dette fra før, kan det enklest skaffes ved at du registrerer et enkeltpersonforetak i Enhetsregisteret i Brønnøysund.
Registreringen er gratis, og enkeltpersonforetak har ingen plikt til å sende inn egne regnskaper, selvangivelse osv. De eneste kravene som stilles er at innehaveren er myndig, ikke har konkurskarantene og har forretningsadresse i Norge.

For domenenavnet stilles det krav til antall tegn:

• Mer en ett tegn
• to og tre bokstaver kan registreres dersom det er navn/ forkortelser som benyttes til vanlig av søkeren, f.eks. vg.no
• Maksimum 63 tegn

• Hvilket toppdomene bør jeg registrere domenenavnte mitt under?
  Dette kommer helt an på hva du skal bruke domenet til. Er målgruppen din Norge, fremstår du kanskje som mer seriøs med et .no- domene. Er du mer internasjonal vil det være riktig med f.eks. .com.
  Når du først skal registrere domene, bør du registrere under begge toppdomenene. Du kan registere et domene for under tusenlappen.
• Domenepirateri – strid om rettigheter
  Hovedgrunnen til at reglene for .no – domeneregistrering har vært så strenge, er at en har ønsket å unngå at noen skulle ”stjele” domenenavnet til kjente merkevarer og enten selge dette tilbake til innehaveren av merkevaren, eller urettmessig utnytte merkevaren via domenenavnet.
  Et eksempel på det siste vil være dersom noen sikrer seg ”rema1000.com” og begynner å selge dagligvarer via nettet. Nettstedet vil få mye trafikk fra mange som tror at Rema 1000 står bak.Nå som reglene for registrering av .no – domenenavn er liberalisert, vil vi nok se flere eksempler på domenepirateri. For toppdomenet .com ser en stadig eksempler på dette.En interressant juridisk problemstilling er hva som skjer dersom varemerkerettigheter og domenenavn krenker hverandre. Her er det ingen klare svar, og dette spørsmålet vil helt sikkert sysselsette både domstoler og mange advokater fremover.

  En domenesøker må ved innsendingen av søknaden bekrefte at domenenavnet etter hans eller hennes kunnskap ikke medfører urettmessige inngrep i noen andres registrerte eller uregistrerte rettigheter til navnet. Det er søkerens ansvar å forsikre seg om at domenenavnet ikke krenker tredjemanns rettigheter.

  Det er viktig å være klar over at de tradisjonelle rettsreglene kan få anvendelse på domenenavn. Hvis det valgte domenenavnet er identisk med andres firmanavn eller varemerke, risikerer man å miste retten til å benytte domenenavnet eller bli forpliktet til å overføre domenenavnet til den annen part. Man bør derfor velge eget firmanavn eller varemerke som domenenavn.

  Det er også viktig å være oppmerksom på at man ikke får beskjed om andre kan ha firmanavn eller varemerker som kan forveksles med domenenavnet.
  Videre viser praksis fra flere rettsavgjørelser for andre toppdomener enn .no at man må være forberedt på at registreringen og bruken av domenenavnet kan være i strid med andre bestemmelser. I forhold til domenenavn er det særlig reglene om god forretningskikk mellom næringsdrivende i markedsføringsloven aktuelle i tillegg til firma- og varemerkerettigheter.

  Tvistesaker om domenerettigheter og klager på Norids vedtak, avgjøres av Domeneklagenemnda.

  Se også artikkelen «Tvister domenenavn vs. varemerke» i artikkelarkivet øverst th. på siden for mer info.

  Mer om bl.a. reglene for registrering av .no-domenet finner du hos NORID ved å følge lenken under.

• Publisert 17.04.01.
  Sist oppdatert 30.11.11.

Relaterte lenker:
Norid