Jusstorget

- lettlest juss og juridisk hjelp

  • Forside
  • Arbeidsrett
    • Arbeidsrett
    • Ansettelse
    • Avskjed
    • Drøftelsesmøte
    • Nedbemanning
    • Nyheter innen arbeidsrett
    • Oppsigelse
    • Permittering
    • Personaljuss
    • Sykefravær
    • Granskning
    • Kollektiv arbeidsrett
    • Virksomhetsoverdragelse
  • Eiendomsrett
    • Ekspropriasjon
    • Husleierett
    • Naborett
    • Odelsrett
    • Tomtefeste
  • Familierett
    • Barnerett
    • Skilsmisse
    • Skilsmisse – temaoversikt
  • Juridisk ordliste
  • Om Jusstorget
    • Personvernerklæring
  • Kontakt oss

22/01/2001 by advokat Petter Kramås

Kravene til kommunenes saksbehandling og vedtak

I denne artikkelen gir advokat Kramås med utgangspunkt i Sivilombudsmannens uttalelser i den såkalte «Kongsbergsaken», en oversikt over hvilke krav som må stilles til den kommunale saksbehandling og vedtak i saker etter lov om sosiale tjenester (stl.).

Sivilombudsmannen har gått gjennom og vurdert samtlige vedtak om tjenester til utviklingshemmede i Kongsberg kommune – og hadde til dels svært kritiske merknader til saksbehandlingen og utformingen av vedtakene. Sivilombudsmannen har tatt saken opp med Sosial- og helsedepartementet.

Bakgrunnen for saken
Bakgrunnen for saken var at det var kommet så vel enkeltklager som en generell henvendelse fra Kongsberg lokallag av NFU (Norsk Forbund for Utviklingshemmede) om kommunens saksbehandling. Sivilombudsmannen besluttet å undersøke saken nærmere. Senere har Sivilombudsmannen fulgt opp saken ved å gjøre tilsvarende undersøkelser i 4 andre kommuner, og deretter rettet en henvendelse til Sosial- og helsedepartementet.

Sivilombudsmannens merknader om saksbehandlingen
Sivilombudsmannen hadde merknader knyttet til bruken av vedtak, kommunens kartlegging av brukerens behov, brukermedvirkning, vedtakets begrunnelse, vedtakets varighet, melding om vedtak og klageadgang.

Nedenfor følger en oppsummering av Sivilombudsmannens merknader i «Kongsbergsaken» og oppfølgingssaken (sak 98-0571 og 99-0760 – begge inntatt i Sivilombudsmannens årsmeldinger):

1. Om bruken av vedtak
Kommunen kritiseres for at det på et tidspunkt manglet vedtak for 20 av 44 brukere. (Dette ble rettet opp.) Det er «sterkt påkrevet» at det foreligger saksbehandlingsrutiner og maler i tillegg til opplæring av de som skal stå for saksbehandlingen. Kommunen ble pålagt å utarbeide en plan og skriftlige retningslinjer, som Sivilombudsmannen ba om å få oversendt.

2. Kartlegging av brukerens behov
Forvaltningsloven krever at en sak skal være så godt opplyst som mulig før vedtak fattes (fvl § 17). Valg av kartleggingsverktøy og saksbehandlingsrutiner er svært viktig. «Omsorgssamtaleskjemaet» kommunen brukte var ikke egnet.

I disse sakene er det ofte brukere som har rettskrav på tjenester (stl § 4-3) . Det betyr at kommunen – uavhengig av økonomi – er forpliktet til å yte forsvarlige tjenester ut fra den enkeltes behov. «Det blir da helt avgjørende at kartlegging av behovene skjer på en forsvarlig og tilfredsstillende måte».

Om forholdet til budsjett og budsjettrammer sier Sivilombudsmannen:
«For at skjønnet skal bli forsvarlig, må resultatene av behovsvurderingen bli brakt frem til kommunens folkevalgte organer, slik at behovene også blir synliggjort i forbindelse med budsjettarbeidet og vurderingen av fordelingen av kommunens ressurser. Tjenestene det her er tale om har de som trenger det rettskrav på og tjenestene skal sikre brukerne en minstestandard.»

Det blir videre påpekt at kommunens svar til Sivilombudsmannen på dette punkt er uklart, og det viser «hvor viktig det er å heve kunnskapsnivået og øke bevisstgjøringen i kommunen om hvilke rettigheter den enkelte bruker har som kommunen er forpliktet til å følge».

3. Brukermedvirkning
Mangelfull brukermedvirkning var ett av hovedpunktene i NFUs henvendelse til Ombudsmannen. De som var kritiske til kommunens tilbud opplevde ikke å bli tatt med på råd.

Kommunen har plikt til å rådføre seg med klienten, og det skal legges stor vekt på hva klienten mener (stl §8-4).

Departementet har understreker at det for utviklingshemmede er «meget viktig» at vedkommende har en person som sosialtjenesten kan rådføre seg med på hans eller hennes vegne – for eksempel hjelpeverge eller nære pårørende (rundskriv I-1/93 s. 178 og I-13/97 om kvalitet i pleie og omsorgstjenestene s. 10 og 14).

Sivilombudsmannen viser til at utviklingshemmede ofte er avhengig av bistand og støtte både fra ansatte tjenesteytere og pårørende/hjelpeverge mv, og understreker:

«Hele dette støtteapparatet er sikkerhetsnettet omkring de utviklingshemmede må etter omstendighetene trekkes inn i saksbehandlingen for å sikre at kravene etter sosialtjenesteloven § 8-4 blir oppfylt».

Videre heter det:
«Foreldrenes «rett» til å bli hørt er nødvendig for å få sakene best mulig opplyst og er derfor vel så viktig å se som et virkemiddel for forvaltningen som en juridisk rett for foreldrene.»

Det ble kritisert at det i vedtakene ikke ble funnet spor av de ønsker eller krav de pårørende hadde fremsatt. Det bør fremgå av vedtakene hvem som har deltatt i omsorgssamtaler el.l. og hvilket forhold disse har til brukeren.

4. Vedtakets innhold
Sivilombudsmannen fant at verken beskrivelsene av den enkelte brukeres behov eller beskrivelsen av de tjenester som innvilges var presise nok.
I et intervju i forbindelse med «konsbergsaken uttalte Sivilombudsmannen:
«Det kunne også helt mangle angivelse av omfanget av tjenestene og om det var gitt som en individuell tjeneste (1:1) eller som andel av en personalressurs.»

I merknadene til Kongsberg kommune heter det:

«Da det nettopp for denne gruppen er viktig å ha faste tidsangivelser med hensyn til forutberegnelighet og fordi det er en forutsetning for å kunne klage at det er mulig å se omfanget og tidsangivelsen av hvilke tjenestetilbud som er gitt, kan jeg ikke se at saksbehandlingen på dette punkt har vært tilfredsstillende.»

Kommunen ble bedt om å utarbeide konkrete retningslinjer for utforming av vedtak.

5. Vedtakets begrunnelse
Vedtak skal begrunnes (fvl § 24) og det skal i begrunnelsen bl.a. redegjøres for aktuelle rettsregler og de faktiske forhold vedtaket bygger på (fvl § 25).
I de undersøkte sakene forelå det ikke konkrete søknader, og heller ingen gjengivelse av ønsker eller krav som måtte vært fremsatt på brukerens vegne. Om dette sier Sivilombudsmannen:

«Vedtaket vil da i virkeligheten tilsløre at det er gitt avslag på hjelp.»

Sivilombudsmannen oppfordrer til mer presis angivelse av behov, ønsker og tilbud, med begrunnelse for hvorfor tilbudet eventuelt ikke sammenfaller med behovet.

6. Vedtakets varighet
Fastsettingen av vedtakenes varighet må gjøres individuelt, i lys av konkret vurdering av den enkeltes fremtidsutsikter til bistandsbehov.

Det kan være vel så viktig for brukeren (eventuelt ved hjelpeverge eller pårørende) å kunne delta ved evalueringen av et vedtak som ved utarbeidelsen av det opprinnelige vedtak.

7. Melding om vedtak
Vedtakene skal sendes samtidig til brukeren og samtlige av de personer som på brukerens vegne har deltatt i saksbehandlingen. Det bør fremgår av vedtaket hvem som har fått kopi.

8. Klageadgang
I meldingen om vedtak bør det gjøres uttrykkelig oppmerksom på at rett klageinstans er Fylkesmannen (for saker etter sosialtjenesteloven), men at klagen skal sendes til nærmere oppgitt kommunalt organ som først skal behandle klagen.

Hva skjer videre?
Kongsberg kommune ble «satt under lupen» av Sivilombudsmannen, og fikk kritiske merknader og pålegg om å utarbeide skriftlige retningslinjer for sin saksbehandling.

Kongsberg kommune etterlyste for sin del mer utfyllende sentrale retningslinjer, f eks i form av rundskriv fra departementet. Denne etterlysningen har Sivilombudsmannen funnet grunn til å følge opp videre overfor departementet:

«På denne bakgrunn ber jeg departementet overveie å ta et initiativ overfor kommunene, eventuelt gjennom fylkesmennene, for å understrek hvilke plikter kommunene har i forhold til opplæring, eventuelt med råd om hvordan slik opplæring kan organiseres/gjennomføres i praksis.
Videre ber jeg departementet vurdere behovet for å utarbeide nærmere retningslinjer for utformingen og presisjonen av vedtak.»

Sivilombudsmannen ba om å bli holdt orientert om hva departementet foretar deg, og har fått svar der det bl.a. vises til nye regler om internkontroll og utvidelse av fylkesmannens tilsynsansvar som er under utarbeidelse.

Videre viser departementet til Stortingsmelding nr 28 (1999-2000) «Innhald og kvalitet i omsorgstenestene», og sier:

«Det tas sikte på å foreslå en opplæringspakke overfor kommunene.»

I meldingen heter det:

«Regjeringa føreslår vidare å få utarbeidd eit samla opplegg for rettleiing for saksbehandling, internkontroll og bruk av individuelle planar til bruk for kommunane som ikkje finn det mogeleg å utarbeide eigne opplegg for dette.» (side 73)

Hva mens vi venter på departementet?
At det legges opp til «et samlet opplegg» slik det beskrives i Stortingsmeldingen, kan nok indikere at dette vil ta tid.

I mellomtiden – som man kan frykte blir lang – er Sivilombudsmannens gjennomgang av kravene til saksbehandlingen og utforming av vedtak det nærmeste vi kommer en «veileder» for kommunene.

De kritiske merknader Sivilombudsmannen har funnet grunnlag for overfor Kongsberg og fire andre kommuner vil etter min erfaring kunne rettes mot saksbehandling og vedtak i svært mange kommuner.

Det er derfor ingen grunn til å vente på departementet. De krav til saksbehandling og vedtak Sivilombudsmannen beskriver baserer seg på Sivilombudsmannens oppfatning av hva som er gjeldende rett pr i dag.

For kommunene gjelder det nå å innrette sin praksis etter Sivilombudsmannens klare signaler – og sørge for gode rutiner og opplæring.

For brukerne gir Sivilombudsmannen et godt grunnlag for å vurdere saksbehandling og vedtak i egen sak – og gode muligheter til å underbygge en klage dersom tjenestetilbudet ikke er dekkende i forhold til behov.

Lov om sosiale tjenester av 13.12.1991 nr. 81 finner du her.
Forvaltningsloven av 10.02.1967, finner du her

Publisert: 220101

Relaterte lenker:
Sivilombudsmannen
Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon

Arkivert Under:Privatjuss Merket Med:Helse/sosialrett

22/01/2001 by advokat Petter Kramås

Kommunal saksbehandling: -Ikke ta et nei for et nei!

Kommunal saksbehandling: -Ikke ta et nei for et nei!

Når du henvender til deg kommunen eller bydelen og sier i fra om at du har behov for hjelp, har du krav på at henvendelsen din behandles formelt som en søknad. Du kan ikke avvises med et muntlig «nei». Du har krav på et skriftlig vedtak og en skriftlig begrunnelse.

Gjennom henvendelser til vårt kontor og på kurs og seminarer om kommunal saksbehandling er det ett eksempel som stadig dukker opp:
Det handler om personer som har henvendt seg til kommunen for å be om hjelp. Det kan dreie seg om avlastning til familien, omsorgslønn til et familiemedlem for omsorgsarbeid, støttekontakt eller andre tjenester.

De har henvendt seg på telefon og beskrevet et hjelpebehov, men fått svar omtrent som følger: «Nei du det med omsorgslønn….. der har vi vel brukt opp det vi har av penger.» Eller: «Nei du det med støttekontakt….der har vi jo så store problemer med å skaffe støttekontakter at det blir nok vanskelig.» Eller: «Nei du det med mer avlastning… der har jo dere allerede så mye som vi kan gi.» Og så blir det sagt at det er ikke noe poeng i å søke – eventuelt at det ikke er noe poeng i å søke akkurat nå.

En slik håndtering er et grovt brudd på saksbehandlingsreglene i forvaltningsloven. «Grovt» fordi en slik håndtering innebærer at alle saksbehandlingsregler settes til side – ved at man rett og slett ikke tar saken til behandling i det hele tatt.

Dersom saksbehandleren er i tvil om henvendelsen gjelder ønske om bistand, eller bare er en forespørsel om hvilke tjenester som finnes, har han plikt til å avklare dette med den som tar kontakt.

Saksbehandleren har dessuten veiledningsplikt. Det betyr at han har plikt til å informere deg om hvilke tjenester som kan være aktuelle for deg og din rett til å få behandlet en søknad. Han har plikt til å informere deg om hvordan du skal gå frem for å få avgjort om du kan få hjelp eller ikke. Han skal fortelle deg at du kan sende en skriftlig søknad der du forklarer behovet og eventuelt ber konkret om den type hjelp du ønsker. Han skal videre fortelle deg at du i stedet kan få en samtale med en saksbehandler, dersom du finner det vanskelig å formulere en skriftlig søknad.

Man kan mistenke noen kommuner for å holde søknader «på armlengs avstand» ved å informere om hvor vanskelig det er å få den aktuelle tjenesten, fremfor å fortelle hvordan man skal gå frem for å få saken behandlet. I andre tilfeller beror det kanskje mer på manglende kunnskap om saksbehandleres plikter.

Uansett grunn – du som kontakter kommunen og ber om hjelp, skal vite at du ikke kan avvises med et nei på telefon. Ta ikke et slikt nei for et nei.

Forvaltningslovens regler om saksbehandling finner du her.

Publisert: 220101

Arkivert Under:Privatjuss Merket Med:Helse/sosialrett

22/01/2001 by advokat Petter Kramås

Hjelpeverger – betaling

Hjelpeverger – betaling

Hjelpeverger har krav på å få dekket nødvendige utgifter i forbindelse med oppdraget – og kan få dekket tapt arbeidsfortjeneste eller få betaling for arbeidet. Her får du en oversikt over dine rettigheter.

Retten til utgiftsdekning fremgår av vergemålsloven § 17 som lyder slik:

«Vergen har krav på å få dekket nødvendige utlegg. I den utstrekning det er rimelig, kan vergen også få dekket tapt arbeidsfortjeneste eller får vederlag for arbeid som verge. Krav avgjøres av overformynderne.
Utgifter etter første ledd dekkes av den umyndiges midler, eller finner overformynderne enstemmig at midlene er for ubetydelige til at den umyndige selv bør bære utgiftene til oppnevnt verge, dekkes disse av kommunen.»

Dekning av nødvendige utgifter
Hjelpevergen har en ubetinget rett til å få dekket nødvendige utgifter i forbindelse med utførelsen av oppdraget. Dette kan for eksempel dreie seg om utgifter til telefoner, porto eller reise i forbindelse med møter med kommunen eller andre.

Krav om dekning av slike utgifter skal rettes til overformynderiet. Det er overformynderiet som avgjør om utgiftene har vært «nødvendige». (Hjelpevergen har ikke adgang til selv å ta seg betalt direkte av myndlingens midler.)

Det er en del eksempler på at hjelpeverger har fått problemer med å få utgifter dekket. I Justisdepartementets brosjyre «Veileder til hjelpeverger» (G-0199/B side 9) gis det råd om å avklare slik utgiftsdekning med overformynderiet på forhånd. Det kan være et godt råd.

Det er grunn til å understreke at hjelpevergen har krav på å få dekket nødvendige utgifter (og det gjelder selv om det ikke er avklart med overformynderiet på forhånd). Det betyr at overformynderiet ikke kan avslå slik dekning med begrunnelse i at det ikke er dekning på budsjettet. Kommunen plikter å bevilge penger slik at slike utgifter kan dekkes.

Dekning av tapt arbeidsfortjeneste eller godtgjøring for arbeidet
Den som blir trukket i lønn i forbindelse med utføring av hjelpevergeoppdrag, kan kreve dette tapet dekket. Dette kan være aktuelt der hjelpevergen for eksempel forventes å være tilstede i møte med kommunen og dette skjer i hjelpevergens arbeidstid. Dersom hjelpevergen ikke får inntektstap, kan eventuelt kreves betaling for arbeidet som utføres.
Dette er en skjønnsmessig regel – overformynderiet avgjør om det skal betales og i så fall hvor mye. Her gjelder det samme rådet: Avklar med Overformynderiet på forhånd hva som kan påregnes dekket.

Når du søker om dekning, må overformynderiet fatte skriftlig vedtak om dekning eller avslå søknaden (en delvis innvilgelse innebærer samtidig et avslag på de beløp du ikke får dekket.) Dersom søknaden avslås helt eller delvis, skal det gis begrunnelse for avslaget. Avslag kan påklages – se nedenfor.

Hvem betaler?
Lovens hovedregel er at det er den som har fått oppnevnt hjelpeverge som betaler.

Det viser seg i praksis at dette ofte har den konsekvens at hjelpeverger kvier seg for å kreve dekning av utgifter eller betaling for arbeidet – eller også kvier seg for å påta seg hjelpevergeoppdrag, fordi det oppleves vanskelig å kreve dekning hos myndlingen.

Loven bestemmer imidlertid at kommunen skal betale dersom myndlingen ikke har midler eller ikke har tilstrekkelige midler.

Verken loven eller departementets rundskriv gir noen nærmere konkret anvisning på hvor grensen går for «tilstrekkelige midler».
I reglene som gjelder betaling for sosiale tjenester er det satt en begrensning i at vedkommende må ha tilstrekkelige midler tilbake til å kunne dekke sine personlige behov. Det er da understreket at inntekten i seg selv ikke er avgjørende, men må sees i sammenheng med de utgifter personen har.
Mange funksjonshemmede har store utgifter til ferie, fordi de også må betale for ledsager(e). En slik grense må oppfattes å gjelde også i forhold til betaling for hjelpeverge.
Større utgifter knyttet til funksjonshemming e.l. kan medføre at myndlingen ikke har «tilstrekkelig midler» til i tillegg å betale utgifter knyttet til hjelpeverge. Dette må vurderes konkret av overformynderiet i hver enkelt sak.

Klage
Alle avgjørelser om dekning av utgifter eller tapt arbeidsfortjeneste, eller om betaling for arbeidet, vil være enkeltvedtak som kan påklages til fylkesmannen. Det samme gjelder avgjørelse om at utgiftene skal dekkes av myndlingen selv.

Nye regler?
Reglene om betaling til hjelpeverger har vært mye kritisert, og det er fremmet krav fra interesseorganisasjoner og andre om at reglene på dette punkt må endres.

Det blir i løpet av første halvår 2001 nedsatt et offentlig utvalg som blant annet skal utrede hele hjelpevergeordningen. Arbeidet må forventes å ta 2-3 år, og lovforslag skal deretter ut til høring før forslag fremmes for Stortinget. Det er derfor grunn til å tro at det i alle fall vil kunne ta 4-5 år før nye regler kan tre i kraft.

Publisert: 22.01.01

Skjema for hjelpeverge regnskap
Justisdepartementet har laget et eget skjema for hjelpevergeregskap. Dette skjemaet finner du her.

Arkivert Under:Privatjuss Merket Med:Helse/sosialrett

  • « Previous Page
  • 1
  • 2
  • 3
  • 4
  • 5
  • Neste side »
advokathjelp

Copyright © 2026 · Generate Pro Theme on Genesis Framework · WordPress · Log in

Dette nettstedet bruker cookies for å forbedre opplevelsen din. Vi vil anta at du er ok med dette, men du kan reservere deg mot hvis du ønsker det.Aksepterer Avvise
Privacy & Cookies Policy

Privacy Overview

This website uses cookies to improve your experience while you navigate through the website. Out of these, the cookies that are categorized as necessary are stored on your browser as they are essential for the working of basic functionalities of the website. We also use third-party cookies that help us analyze and understand how you use this website. These cookies will be stored in your browser only with your consent. You also have the option to opt-out of these cookies. But opting out of some of these cookies may affect your browsing experience.
Necessary
Always Enabled

Necessary cookies are absolutely essential for the website to function properly. This category only includes cookies that ensures basic functionalities and security features of the website. These cookies do not store any personal information.

Non-necessary

Any cookies that may not be particularly necessary for the website to function and is used specifically to collect user personal data via analytics, ads, other embedded contents are termed as non-necessary cookies. It is mandatory to procure user consent prior to running these cookies on your website.