Hvilke hvilke muligheter har du egentlig til å ferdes i strandsonen om du ikke er oppsatt med egen privat strandlinje?
Ferdselsretten i strandsonen med båt eller på land, er underlagt de samme regler som gjelder for friluftslivet ellers. Det er også her av avgjørende betydning for omfanget av retten om området er innmark eller utmark. Ferdselsretten er mye videre i utmark enn i innmark. Jusstorget gir deg oversikten.

Friluftsloven (fl.) med tilhørende forskrifter utgjør også her det sentrale regelverket. Sondringen mellom innmark og utmark fremgår av fl. § 1 a. Friluftsloven regner opp hva som er innmark, mens andre arealer er utmark. Utmarksbegrepet er m.a.o. negativt avgrenset.
(Se mer om dette i artikkelen «allemannsretten – almennhetens rettigheter i inn- og utmark«).

1. Ferdsel til fots i utmark
I ”Sandefjorddommen” fra 1998 fastslo Høyesterett at selve strandsonen var utmark. I dette tilfellet var det en avstand fra huset til sjøen på 76 meter. Den lange avstanden mellom huset og strandkanten var utslagsgivende. Strandsonen utgjorde et belte på ca. 10 meter fra sjøen mot huset. Nærmere huset var det ingen ferdselsrett.

I de tilfeller et bolighus eller hytte ligger nærmere strandsonen enn i Sandefjorddommen, kan grunneieren likevel ha rett til å nekte ferdsel. Dette beror på en konkret vurdering av det enkelte tilfeller.

Grunneier kunne ikke sette opp gjerder, skilt eller andre hindre for å nekte almennheten adgang i strandsonen.

2. Ferdsel med båt (fl. §7)
På sjøen er det i utgangspunktet fri ferdsel med båt. Ferdselen er tillatt så langt inn som sjøen dekker stranden, også i området mellom marbakken (dvs. der det blir brådypt) og stranden hvor sjøbunnen er undergitt eiendomsrett.

Grensen for eiendomsretten til sjøgrunnen går ved marbakken der denne kan påvises, og ellers vanligvis ved 2 meters dyp.

Andre lover kan likevel begrense hva du kan gjøre på sjøen, det er for eksempel begrenset fart ved passering av badende og forbudt med ferdsel innenfor oppmerkede badeområder.
Det er også begrensninger i adgang til å bruke vannscooter langs land. Se småbåtloven § 40.

3. Oppankring / fortøyning av båt
Dersom området er innmark, kreves det tillatelse fra grunneier.

I utmark gjelder friluftslovens regler som på fastlandet, d.v.s. at fortøyning/ oppankring ikke skal skje så nær bebodd hus eller hytte at det forstyrrer beboernes fred. Avstanden må under enhver omstendighet være minst 150 meter.
Den såkalte to-døgnsregelen ( at man ikke kan være på samme sted i mer enn 2 døgn ) gjelder også til sjøs. I skjærgårdsparker og andre områder som er særskilt tilrettelagt for båtliv vil det ofte være anlagt båtplasser slik at kravet om avstand og liggetid ikke vil gjelde.

4. Landgang (fl § 7)
Det er fri adgang til å dra i land båt på strandstrekning i utmark for kortere tid. En kan også bruke fortøyningsinnretninger som ringer, bolter o.l. dersom det ikke er til utilbørlig fortrengsel for eier eller bruker.

Men det er ikke tillatt å legge til ved kai eller brygge uten samtykke fra eieren eller brukeren.

Retten til å dra i land båt omfatter også rett til fortøyning til trær, bergrabber, steiner eller liknende som måtte være egnet og som naturlig finnes på stedet. Innretninger som er anlagt i fjellet for fortøyning, som ringer, bolter og liknende finnes mange steder, til dels fra gammelt av. Kortvarig bruk av slike er også vanligvis tillatt, da det skal mye til for å at bruken anses til utilbørlig fortrengsel.

Det antas også å være adgang til for kortere tid å feste midlertidige fortøyningsbolter i grunnen, dersom disse fjernes etter bruk.

Publisert 20.06.01
Oppdatert pr. 13.05.10

Direktoratet for Naturforvaltning har ytterligere informasjon, som du finner ved å klikke her.

Om hvilke lover og regler som gjelder for ferdsel i strandsonen. hvor kan du ankre opp, bade, gå iland, campe, osv.

Snøskuter er et praktisk fremkomstmiddel, men den lager støy og forurenser til irritasjon for mange. Her får du en oversikt over reglene som gjelder for snøscootere og annen motorferdsel i utmark. F.eks når kan en hytteeier benytte snøskuter til hytta si?

OBS! Denne artikkelen er ikke oppdatert ift. nye regler som kom 1. juli 2015.

Reglene for motorferdsel på fjell og vidde fremgår av lov om motorferdsel i vassdrag og utmark (ferdselsloven). I innmark er det ingen ferdselsbegrensninger fra myndighetenes side. Motorferdselen er likevel underlagt en rekke andre begrensninger i f.eks. vegtrafikklov, veglov, restriksjoner fra grunneier osv.

Utmark og vassdrag
Hva som anses som utmark fremgår av friluftslovens § 1 a. Bestemmelsen beskriver hva som er innmark, mens andre arealer er utmark. Utmarksbegrepet er m.a.o. negativt avgrenset.
Litt unøyaktig kan det fastslås at skiterrenget i høyfjellet nesten alltid er utmark. (for nærmere beskrivelse av grensen innmark/ utmark, se artikkelen «allmennhetens rettigheter i innmark og utmark» i artikkelarkivet øverst t.h. på siden).

Som vassdrag regnes åpne og islagte elver, bekker og innsjøer.

Utgangspunktet: forbud mot motorferdsel i utmarka
Ferdselslovens formål, jfr. §1, er å regulere ferdselen med sikte på å verne naturmiljøet og fremme trivselen. Og hovedregelen er at motorferdsel krever hjemmel direkte i loven eller etter særlig vedtak med hjemmel i loven.

1. Direkte hjemmel (§4)
Motorferdsel i utmark er alltid tillatt i forbindelse med:

• Utrykningskjøring og offentlig godkjente oppsyns- og tilsynstjenester av ulik art, samt post og teletjenester
• Kjøring i regi av Forsvaret
• Anlegg og drift av offentlige veger og anlegg
• Rutetransport etter samferdselsloven
• Nødvendig person- og godstransport til og fra faste bosteder og i jordbruks-, skogbruks- og reindriftsnæring. Jakt, fangst, fiske og bærsanking reknes ikke som næring i denne forbindelse.
  Hva som anses som «nødvendig» persontransport kan imidlertid diskuteres.
  I en dom fra 2000 (Rt. 00/1846) har Høyesterett (dissens 3-2) tillatt oppsitterne på en vegløs gård å kjøre snøscooter helt frem til bygdesenteret i stedet for frem til nærmeste punkt med åpen veg. Etter rettens mening fikk ikke oppsitterne tilfredsstilt sitt alminnelige kommunikasjonsbehov for person- og godstransport dersom de kun fikk kjøre frem til nærmeste åpne vegpunkt.

Trafikk på offentlig veg over utmarksområder reguleres av vegloven, og er naturligvis tillatt. Det er også tillatt å parkere på offentlig veg i utmark dersom det ikke volder nevneverdig skade eller ulempe.

2. Motorferdsel etter vedtak med hjemmel i ferdselsloven § 5
Det enkelte kommunestyre kan ved generelle forskrifter gi adgang til bruk av luftfartøyer og motorbåt i utmark, men ikke ferdsel med snøscooter eller andre kjøretøyer.

Fylkesmennene i Troms og Finnmark har imidlertid en egen hjemmel for å tillate fri snøscooterkjøring i Finnmark og Nord-Troms langs særskilte løyper/ områder i utmark og på islagte vassdrag.
I disse tilfellene trengs m.a.o. ingen særskilt tillatelse hos den enkelte snøscooterkjører.

3. Etter særskilt tillatelse etter ferdselslovens § 6
Den enkelte kommune kan innenfor ferdselslovens og forskriftenes rammer gi særskilte tillatelser til snøscooterkjøring og annen motorferdsel. Adgangen til slik ferdsel er større på vinterføre med scooter enn på barmark, idet barmarkskjøring gjør større skader på naturen.

Kjøringen må ha et bestemt formål og det kan stilles krav om at kjøringen foregår til bestemte tider eller følger bestemte traseer. Det gis ikke tillatelse til fornøyelses og rekreasjonskjøring.

Formålet kan bl.a. være:

• Transport som er nødvendig for drift av turistanlegg som ikke ligger til brøytet bilvei
• Opparbeiding og preparering av skiløyper og skibakker for allmennheten og for konkurranser
• Transport av jaktutbytte ved elg og hjortejakt

Fastboende kan få tillatelse til i ervervsmessig øyemed å påta seg
– transport for hytteeiere mellom bilvei og hytte
– transport ifb. med tilsyn med privat hytte etter eiers oppdrag
– transport for massemedia på reportasjeoppdrag
– transport av funksjonshemmede

Også hytteeiere kan få tillatelse bruk av snøscooter for transport av bagasje og utstyr mellom bilvei og hytte. Hytta må i såfall ligge minst 2,5 km fra brøytet bilvei. Men slik tillatelse kan bare gis dersom det i området ikke er mulig få leietransport fra fastboende med snøscooter.

Tillatelse fra grunneier
Selv om man har tillatelse i orden, kreves også tillatelse til motorferdsel fra eventuell grunneier. Ferdsel til fots har grunneier imidlertid ikke anledning til å forby.

Hensynsfull kjøring
All kjøring skal foregå aktsomt og hensynsfullt for å unngå skade og ulempe for miljø og mennesker.

Tillatelsen skal være skriftlig og skal medbringes under kjøringen. Det er kun politiet og oppsynsmyndigheter som har krav på å få se tillatelsen.

Straff
Den som overtrer ferdselsforbudet kan straffes med bøter.

For mer informasjon om motorferdsel i utmark anbefales Miljødepartementets rundskriv T/1-96

Nye regler?
Direktoratet for naturvernforvaltning foreslår nye og strengere regler for snøscooter og annen motorferdsel i utmarka. Les mer på direktoratets sider ved å klikke her.

Publisert 06.04.01.
Oppdatert pr. 01.02.13.

Oversikt over lover og regler for kjøring av snøskuter og annen motorferdsel i utmark. Dvs skog, fjell og mark. Når kan f.eks. snøscooter brukes på hytta?