Hvilke hvilke muligheter har du egentlig til å ferdes i strandsonen om du ikke er oppsatt med egen privat strandlinje?
Ferdselsretten i strandsonen med båt eller på land, er underlagt de samme regler som gjelder for friluftslivet ellers. Det er også her av avgjørende betydning for omfanget av retten om området er innmark eller utmark. Ferdselsretten er mye videre i utmark enn i innmark. Jusstorget gir deg oversikten.

Friluftsloven (fl.) med tilhørende forskrifter utgjør også her det sentrale regelverket. Sondringen mellom innmark og utmark fremgår av fl. § 1 a. Friluftsloven regner opp hva som er innmark, mens andre arealer er utmark. Utmarksbegrepet er m.a.o. negativt avgrenset.
(Se mer om dette i artikkelen «allemannsretten – almennhetens rettigheter i inn- og utmark«).

1. Ferdsel til fots i utmark
I ”Sandefjorddommen” fra 1998 fastslo Høyesterett at selve strandsonen var utmark. I dette tilfellet var det en avstand fra huset til sjøen på 76 meter. Den lange avstanden mellom huset og strandkanten var utslagsgivende. Strandsonen utgjorde et belte på ca. 10 meter fra sjøen mot huset. Nærmere huset var det ingen ferdselsrett.

I de tilfeller et bolighus eller hytte ligger nærmere strandsonen enn i Sandefjorddommen, kan grunneieren likevel ha rett til å nekte ferdsel. Dette beror på en konkret vurdering av det enkelte tilfeller.

Grunneier kunne ikke sette opp gjerder, skilt eller andre hindre for å nekte almennheten adgang i strandsonen.

2. Ferdsel med båt (fl. §7)
På sjøen er det i utgangspunktet fri ferdsel med båt. Ferdselen er tillatt så langt inn som sjøen dekker stranden, også i området mellom marbakken (dvs. der det blir brådypt) og stranden hvor sjøbunnen er undergitt eiendomsrett.

Grensen for eiendomsretten til sjøgrunnen går ved marbakken der denne kan påvises, og ellers vanligvis ved 2 meters dyp.

Andre lover kan likevel begrense hva du kan gjøre på sjøen, det er for eksempel begrenset fart ved passering av badende og forbudt med ferdsel innenfor oppmerkede badeområder.
Det er også begrensninger i adgang til å bruke vannscooter langs land. Se småbåtloven § 40.

3. Oppankring / fortøyning av båt
Dersom området er innmark, kreves det tillatelse fra grunneier.

I utmark gjelder friluftslovens regler som på fastlandet, d.v.s. at fortøyning/ oppankring ikke skal skje så nær bebodd hus eller hytte at det forstyrrer beboernes fred. Avstanden må under enhver omstendighet være minst 150 meter.
Den såkalte to-døgnsregelen ( at man ikke kan være på samme sted i mer enn 2 døgn ) gjelder også til sjøs. I skjærgårdsparker og andre områder som er særskilt tilrettelagt for båtliv vil det ofte være anlagt båtplasser slik at kravet om avstand og liggetid ikke vil gjelde.

4. Landgang (fl § 7)
Det er fri adgang til å dra i land båt på strandstrekning i utmark for kortere tid. En kan også bruke fortøyningsinnretninger som ringer, bolter o.l. dersom det ikke er til utilbørlig fortrengsel for eier eller bruker.

Men det er ikke tillatt å legge til ved kai eller brygge uten samtykke fra eieren eller brukeren.

Retten til å dra i land båt omfatter også rett til fortøyning til trær, bergrabber, steiner eller liknende som måtte være egnet og som naturlig finnes på stedet. Innretninger som er anlagt i fjellet for fortøyning, som ringer, bolter og liknende finnes mange steder, til dels fra gammelt av. Kortvarig bruk av slike er også vanligvis tillatt, da det skal mye til for å at bruken anses til utilbørlig fortrengsel.

Det antas også å være adgang til for kortere tid å feste midlertidige fortøyningsbolter i grunnen, dersom disse fjernes etter bruk.

Publisert 20.06.01
Oppdatert pr. 13.05.10

Direktoratet for Naturforvaltning har ytterligere informasjon, som du finner ved å klikke her.

Om hvilke lover og regler som gjelder for ferdsel i strandsonen. hvor kan du ankre opp, bade, gå iland, campe, osv.