Ansvarsrett er retten til å kunne påta seg bestemte oppgaver i visse tiltak som krever tillatelse etter plan- og bygningsloven. Advokat Hans Cappelen, som er ekspert på eiendomsjuss, gir deg en oversikt over innholdet i ansvarsretten.

Tiltakshaveren (byggherren) må sørge for å ha bestemte fagfolk til å stå ansvarlige for bygge- og anleggsarbeider som er av en viss størrelse. Dette er arbeider der loven krever en Søknad om tillatelse til tiltak som også skal inneholde en søknad om ansvarsrett.
Ansvarsretten er nærmere regulert i plan- og bygningsloven (pbl) og den tilhørende byggesaksforskriften (forkortet til: SAK eller SAK10).
Det er egne regler om ansvarsrett for de forskjellige oppgavene (funksjonene) i et tiltak, og det er forskjell på ansvarsrett etter sentral godkjenning og lokal godkjenning.

1. Vilkår for å få ansvarsrett
Det er myndighetene som tildeler ansvarsrett til et foretak. Dette gjøres etter at foretaket har inngitt en ganske detaljert søknad. Ansvarsrett blir bare tildelt dersom myndigheten kan fastslå at vedkommende har de kvalifikasjonene som er nødvendige. Foretaket må i søknaden om ansvarsrett redegjøre for at det har folk med utdannelse og praksis på området. Videre må foretaket bl.a. ha et styringssystem som blir løpende oppdatert, og som bl.a. viser organisasjonsplan, identifikasjon og ivaretakelse av krav i lov og forskrift, rutine for avviksbehandling og visse andre rutiner.

Generelt gjelder at foretaket skal oppfylle «de krav som kan stilles til pålitelighet og dugelighet«, ifølge pbl § 22-4 som gjelder tilbaketrekking av lokal godkjenning for ansvarsrett.

2. Typer ansvarsrett

• Ansvarlig søker har en sentral rolle i et tiltak ved å være tiltakshavers representant overfor kommunen. Ansvarlig søker skal bl.a. sørge for at søknaden om tillatelse til tiltaket (byggesøknaden) er riktig, samordne de andre som har ansvarsrett, og sørge for at tiltaket avsluttes med søknad om ferdigattest. Det er lovbestemmelse om dette i pbl § 23-4. Oppgavene for ansvarlig søker er nærmere presisert i SAK § 12-2.
  Ansvarlig søker skal blant annet utarbeide en gjennomføringsplan for tiltaket. Denne planen skal sendes inn som vedlegg til byggesøknaden. I oppdatert utgave skal planen sendes også som vedlegg til søknaden om ferdigattest for tiltaket. Det er en egen «Byggblankett 5185 for gjennomføringsplan». (De fleste byggeblankettene finner du her.)
• Ansvarlig prosjekterende skal sørge for at prosjekteringen av tiltak er i samsvar med lov og forskrift. Ansvarlig prosjekterende har også ansvaret for å prosjektere nødvendige sikringstiltak på tomt og eventuelt fellesareal. Å være «prosjekterende» betyr å være den eller de som tegner, beskriver eller beregner et bygge- eller anleggsprosjekt. Dette er normalt arkitekt og/eller ingeniør. Det er lovbestemmelse om ansvarlig prosjekterende i pbl § 23-5. Oppgavene for ansvarlig prosjekterende er nærmere presisert i SAK § 12-3.
  De ansvarlig prosjekterende skal avgi samsvarserklæringer med bekreftelse på at prosjekteringen er gjort i samsvar med lov og forskrift. Samsvarserklæringen gis til ansvarlig søker. Det er en egen «Byggblankett 5148 for samsvarserklæring».
• Ansvarlig utførende er den eller de som skal utføre bygge- og/eller anleggsarbeidene i et tiltak. Normalt er dette entreprenør i betydningen entreprenørfirma, håndverksfirmaer som byggmester, rørlegger, elektriker, gartnerfirma m.fl.Det er lovbestemmelse om ansvarlig utførende i pbl § 23-6. Oppgavene for ansvarlig utførende er nærmere presisert i SAK § 12-4.
  De ansvarlig utførende skal også avgi samsvarserklæringer med bekreftelse på at utførelsen er gjort i samsvar med lov og forskrift, samt at utførelsen er i samsvar med prosjekteringen. Også denne samsvarserklæringen gis til ansvarlig søker.
• Ansvarlig kontrollerende skal være uavhengig av det eller de foretak som utfører arbeidene og som skal bli kontrollert. Det er de prosjekterende og de utførende som skal bli kontrollert i de tilfeller som er bestemt i lov og forskrift samt av kommunen. Kontrollen skal skje ved å kontrollere at prosjektering og utførelse er i samsvar med tillatelser, lov og forskrift, samt at det er dokumentasjon for dette. Kontrollen av de utførende skal også være av om utførelsen er i samsvar med det som er prosjektert. Det er lovbestemmelse om ansvarlig kontrollerende i pbl § 23-7. Oppgavene for ansvarlig kontrollerende er nærmere presisert i SAK § 12-5.
  Den ansvarlig kontrollerende skal avgi kontrollerklæring med bekreftelse på at kontrollen er gjort. Også kontrollerklæringen gis til ansvarlig søker. Det er en egen «Byggblankett 5149 for kontrollerklæring».
• Ansvarsrett som selvbygger kan kommunen tildele en som bygger egen bolig eller fritidsbolig. Men selvbyggeren må da sannsynliggjøre at arbeidet vil bli utført i samsvar med lov og forskrift. Det er bestemmelser om dette i pbl § 23-7 og SAK
  § 6-8.

3. Sentral godkjenning
Dette er en ordning som gjør at foretak kan søke om å komme inn i et sentralt, åpent register som viser at foretaket har ansvarsrett. Dermed behøver foretaket ikke å dokumentere på nytt i hvert enkelt tiltak, at det er kvalifisert til å få lokal ansvarsrett. Det er imidlertid likevel nødvendig å søke om lokal ansvarsrett i hvert tiltak. Dette gjøres ved et vedlegg til byggesøknaden i form av «Byggblankett 5181 Søknad om ansvarsrett etter plan- og bygningsloven».
Mens sentral godkjenning er frivillig for ansvarlig søker, prosjekterende og utførende, så er den tvungen (obligatorisk) for ansvarlig kontrollerende etter 1. juli 2011, se pbl § 23-7 og SAK § 9-1. Foretakene skal betale både gebyr for å bli tatt opp i registeret for sentral godkjenning, og betale årsgebyr for å bli stående i registeret.
Godkjenningen gis i forskjellige tiltaksklasser, det vil si en inndeling av oppgaver i tiltak basert på vanskelighetsgrad, kompleksitet og konsekvenser av mangler og feil. Det finnes tre tiltaksklasser og det er bestemmelser om dette i SAK § 1-2 bokstav b og §§ 9-3 og 9-4.
Det er forskjellige godkjenningsområder som er bestemt etter fagområde, funksjon og tiltaksklasse. Det er bestemmelser om dette i SAK § 1-2 bokstav c og § 13-5.
Det er en egen Byggblankett 19462 for søknad om sentral godkjenning av foretak. Dette søknadsskjemaet skal ha vedlegg, bl.a. organisasjonsplan og «Byggblankett 5160 Referanseprosjekter».

4. Lokal godkjenning
Det er kommunene som kan tildele lokal ansvarsrett. Det er i de tiltakene som tiltakshaveren ikke kan stå for alene, at det kreves lokal godkjenning for ansvarlig søker, prosjekterende, utførende og eventuelt kontrollerende, se pbl §§ 20-1, 22-3 og 23-1. Hvis foretaket allerede har sentral godkjenning som dekker det foretaket skal gjøre i tiltaket, så vil kommunen normalt legge den sentrale godkjenningen til grunn.
Hvis foretaket ikke har sentral godkjenning, så skal foretaket dokumentere at det har gode nok kvalifikasjoner til å få ansvarsrett for det tiltaket som byggesøknaden gjelder. Dokumentasjonen for kvalifikasjonene kan foretaket gi ved å fylle ut rubrikker i «Byggblankett 5159 Vedlegg til søknad om ansvarsrett», der foretaket ikke har sentral godkjenning. Denne blanketten blir dermed vedlegg også til byggesøknaden. Dessuten skal denne blanketten også ha vedlegg, bl.a. byggblanketten for referanseprosjekter.

5. Sanksjoner mot den som har ansvarsrett
Myndighetene har flere måter å reagere på dersom den ansvarlige ikke oppfyller lov, forskrift og krav i tillatelser:

•  Pålegge retting, opphør av bruk og forbud mot fortsatt virksomhet, se pbl §§ 32-3 og 32-4
• Pålegge stansing av arbeid, se pbl §§ 32-3 og 32-4
• Pålegge tvangsmulkt for å få gjennomført gitt pålegg, se pbl § 32-5
• Utferdige forelegg om plikt til å etterkomme pålegg, se pbl § 32-6
• Tvangsfullbyrde pålegg som ikke er etterkommet, se pbl § 32-7
• Pålegge retting eller utbedring innen fem år etter at ferdigattest er gitt, dersom det er vesentlig forhold i strid med lovgivning og gitte tillatelser, se pbl § 23-3 annet ledd
• Trekke tilbake godkjenningen, se pbl §§ 22-2 og 22-4
• Ilegge overtredelsesgebyr, se pbl § 32-8
• Varsle brudd på straffebestemmelser til påtalemyndigheten, se pbl § 32-9 og SAK § 16-3

Publisert 25.02.2011. 

Byggesøknad er en søknad til kommunen om tillatelse til å oppføre bygg og anlegg samt til å utføre visse andre typer av tiltak. Den mer formelle betegnelsen på slik byggesøknad er Søknad om tillatelse til tiltak. Betegnelsen «byggesøknad» brukes til dels også på Søknad om tiltak uten ansvarsrett. Det er imidlertid flere viktige forskjeller mellom søknads- og tiltakstypene, så de må ikke blandes sammen eller bli forvekslet med hverandre.

Hva som er de enkelte søknader og tiltak, er nærmere regulert i plan- og bygningsloven (pbl) av 2008 med den tilhørende byggesaksforskriften  (SAK) og byggteknisk forskrift  (TEK).

Søknad om tillatelse til tiltak
Det er nødvendig å sende kommunen en slik byggesøknad, for å kunne foreta arbeider og tiltak av noen størrelse, ifølge pbl § 20-1 og SAK kapittel 2. Den som sender søknaden skal være en profesjonell søker som skal kunne få ansvarsrett for tiltaket. Denne søkeren skal underskrive og sende inn søknaden på vegne av en oppdragsgiver (byggherre) som står bak tiltaket, og som i loven kalles «tiltakshaver». Også tiltakshaver skal imidlertid være med og underskrive på søknaden.

En byggesøknad skal sendes inn på et eget skjema, Byggblankett 5174, eventuelt elektronisk. De ulike byggeblankettene finner du her. Skjemaet har mange rubrikker å fylle ut og søkeren skal gi en del opplysninger: bl.a. om det ønskes en ett-trinns eller to-trinns saksbehandling, om de som skal ha ansvarsrett, om tomt og eiendom, eventuell eksisterende bebyggelse, det planlagte byggverket, hvem som skal gjøre arbeidene (prosjekterende og entreprenør), om det søkes dispensasjon m.v. Dessuten skal det følge med vedlegg til søknaden, bl.a. utfylt en særskilt byggblankett for Opplysninger om tiltakets ytre rammer og byggspesifikasjon, bekreftelse på at naboene er varslet, eventuelt samtykke fra Arbeidstilsynet når det er nødvendig, samt situasjonsplan, avkjørselsplan m.v.

Byggesøknaden er samtidig også en søknad om lokal ansvarsrett i dette tiltaket for de som skal være ansvarlig søker, prosjekterende, utførende og kontrollerende. Disse funksjonene skal det søkes om for hvert tiltak, selv om en eller flere av disse allerede måtte ha en sentral godkjenning. Har de ikke sentral godkjenning, skal det med søknaden følge en dokumentasjon for de enkeltes kvalifikasjoner, til dels ved utfylling av særskilte byggblanketter.

Det er mulig å søke om å få endret en tillatelse og en ansvarsrett som er gitt i henhold til en byggesøknad. Da skal det brukes et eget søknadsskjema: Byggblankett 5168 Søknad om endring av gitt tillatelse eller godkjenning.

Søknad om tiltak uten ansvarsrett
I disse tilfellene skal tiltakshaver bruke Byggblankett 5153 som er forskjellig fra Byggblankett 5174 Søknad om tillatelse til tiltak. I tiltak uten ansvarsrett er det tiltakshaver selv som er søker og som forplikter seg til å gjennomføre tiltaket i henhold til pbl og forskriften TEK. For å kunne bruke dette forenklede opplegget, må det dreie seg om et «mindre tiltak» slik dette er nærmere avgrenset i pbl § 20-2.
I søknadsskjemaet Byggblankett 5153 skal tiltakshaver gi et forholdsvis høyt antall detaljerte opplysninger om tiltaket, bl.a. areal etter nærmere arealregler i TEK, samt om vei, vann og avløp. Tiltakshaver skal krysse av for mange mulige alternativer og vedlegge dokumentasjon bl.a. for nabovarsling. Alt dette innebærer at Byggblankett 5153 har en detaljrikdom og forutsetter ganske stor faglig innsikt hos den som fyller ut skjemaet. De fleste vil derfor trenge fagkyndig bistand for å få søknaden riktig. Det skal nå pågå arbeid med å forenkle det vanskelige skjemaet Byggblankett 5153.

Tiltak uten søknad
For noen ganske enkle og begrensede tiltak, er det ikke nødvendig med en søknad overhodet. Hvilke tiltak dette er, står i pbl § 20-3.
(Se egen artikkel ved å klikke her.) Den som er tiltakshaver (byggherre) for disse tiltakene, er likevel ansvarlig for at gjennomføringen og utførelsen er i samsvar med de kravene som ellers gjelder i lover og forskrifter.

Publisert 23.02.2011

Om hvor du skal hendvende deg og hvilke skjemaer som skal brukes ved byggesøknad. Plan- og bygningsloven.