Hovedregelen er klar; alle som skal sette i gang med bygging må på forhånd sende inn søknad og få godkjenning fra bygningsmyndighetene. Dette er en komplisert og langdryg affære.
Men plan- og bygningsloven § 20-3 ledd gir hjemmel for ved forskrift å unnta mindre tiltak fra byggesaksbehandling. Dette er tiltak som ikke anses å berøre offentlige interesser eller nabo.
Bygging av vedbu, redskapsskur, dukkestue eller oppussing av kjeller kan du i mange tilfeller sette i gang med og gjennomføre helt uten tillatelse fra byråkratiet.
Jusstorget gir deg reglene
Plan og bygningsloven § 20 – 3 finner du ved å klikke her.
Generelt
Tiltaket må være oppført i samsvar med de øvrige regler i lover og forskrifter. Dette gjelder f.eks. estetiske krav og byggtekniske krav som materialer, konstruksjon osv.
Husk også avstand til nabogrensen, som for de fleste tiltak må være på minimum 4 meter. Skal du bygge nærmere, må du både ha samtykke fra naboen og søke om igangsetting.
Det må heller ikke vær planbestemmelser på riks- eller kommunalt nivå (reguleringsplaner) som utelukker at tiltaket kan gjennomføres.
Det er du som såkalt tiltakshaver som bærer risikoen for at innretningen kommer inn under unntaksreglene for mindre tiltak. Er du i tvil bør du derfor spørre plan- og bygningsetaten i din kommune.
Dersom de generelle vilkårene ovenfor er oppfylt, tillater byggesaksforskriften kapittel 4 at følgende oppføres uten søknad og tillatelse:
Oppføring, endring, fjerning, riving og opparbeidelse av
a) Mindre frittliggende bygning på bebygd eiendom som ikke skal brukes til beboelse. Mønehøyde kan være inntil 3,0 m og gesimshøyde inntil 2,5 m. Verken samlet bruksareal (BRA) eller bebygd areal (BYA) kan være over 15 m2 .
Avstand til annen bygning på eiendommen skal ikke være mindre enn 1,0 m.
Eksempler på dette kan være dukkehus, redskapsbod, drivhus til hobbygartneren osv.
b) Følgende mindre tiltak i eksisterende byggverk:
1. Ikke-bærende vegg innenfor en branncelle eller et lydområde
2. Installering, endring og reparasjon av enkle installasjoner i eksisterende byggverk innenfor en bruksenhet eller branncelle
3. Reinstallering og reparasjon av ildsted.
c) Følgende mindre tiltak utendørs:
1. Levegg (skjermvegg) med høyde inntil 1,8 m og lengde inntil 10,0 m. Veggen kan være frittstående eller forbundet med bygning
2. Innhegning mot veg med inntil 1,5 m høyde. Innhegningen må ikke hindre sikten i frisiktsoner mot vei
3. Skilt- og reklameinnretning inntil 3,0 m2 som monteres flatt på vegg. Unntaket omfatter ikke montering av flere skilt- og reklameinnretninger på samme fasade
4. Mindre antennesystem. Antennemast kan ha høyde inntil 2,0 m. Parabolantenne kan ha diameter inntil 1,2 m
5. Mindre forstøtningsmur på inntil 1,0 m høyde og avstand fra nabogrense på minst 2,0 m, eller forstøtningsmur på inntil 1,5 m høyde og avstand fra nabogrense på minst 4,0 m. Muren må ikke hindre sikten i frisiktsoner mot vei
6. Mindre fylling eller planering av terreng. Tiltaket må uansett ikke føre til mer enn 3,0 m avvik fra opprinnelig terrengnivå i spredtbygd strøk, eller 1,5 m avvik fra opprinnelig terrengnivå i tettbygd strøk. På eiendom for rekke- eller kjedehus o.l. med tett bebyggelse må avviket ikke være mer enn 0,5 m fra opprinnelig terrengnivå. Avstand fra fyllingsfoten til nabogrense må være minst 2,0 m. Endringer i terreng må ikke hindre sikten i frisiktsoner mot vei
7. Graving for kabler
8. Lokal drenering, samt reparasjoner ved rør- og ledningsbrudd
9. Intern veg på tomt og biloppstillingsplasser for tomtens bruk som ikke krever vesentlig terrenginngrep. Unntaket omfatter også anlegg av oppstillingsplass for landbruksmaskiner til bruk på landbrukseiendom.
Plassering av særskilt bygning, konstruksjon eller anlegg
- a) Bygninger, konstruksjoner eller anlegg på eller i direkte tilknytning til bygge- eller anleggstomt hvor arbeid pågår) Campingvogn og vinteropplag av fritidsbåt på bebygd bolig- og fritidseiendomc) Campingvogn på campingplass.
Hva skjer dersom naboer eller andre i etterkant kommer med innvendinger?
Kommunen ved Plan- og bygningsetaten må først avgjøre om innvendingene er relevante, slik at saken tas til behandling.
Deretter vil bygningsmyndighetene vurdere om det skulle vært søkt om tillatelse. Dersom kommunen mener tiltaket ikke behøver tillatelse meddeles partene dette. Den som protesterer har dersom han har rettslig klageinteresse klagerett til kommunaldepartementet etter forvaltningslovens alminnelige regler.
Behøves tillatelse må tiltakshaver (den som skal bygge) søke på vanlig måte.
Får han avslag, kan han risikere å måtte rette eller fjerne innretningen. Saken vil da bli fulgt opp som en ulovlig byggesak etter plan- og bygningslovens kap. 32.
Forhåndkonferanse
For tiltak hvor det kan være tvil om lovligheten kan det være smart å kreve forhåndskonferanse kommunen og andre berørte parter og organer. Dette kan du som tiltakshaver kreve etter plan- og bygningsloven § 21-1.
Publisert 15.10.00
Oppdatert 1.01.12
Relaterte lenker:
Statens bygningstekniske etat
Oversikt over byggeprosjekter som ikke trenger byggesaksbehandling. Størrelse, type mm. Lenker til lov og forskrift.