Jusstorget

- lettlest juss og juridisk hjelp

  • Forside
  • Arbeidsrett
    • Arbeidsrett
    • Ansettelse
    • Avskjed
    • Drøftelsesmøte
    • Nedbemanning
    • Nyheter innen arbeidsrett
    • Oppsigelse
    • Permittering
    • Personaljuss
    • Sykefravær
    • Granskning
    • Kollektiv arbeidsrett
    • Virksomhetsoverdragelse
  • Eiendomsrett
    • Ekspropriasjon
    • Husleierett
    • Naborett
    • Odelsrett
    • Tomtefeste
  • Familierett
    • Barnerett
    • Skilsmisse
    • Skilsmisse – temaoversikt
  • Juridisk ordliste
  • Om Jusstorget
    • Personvernerklæring
  • Kontakt oss

11/05/2001 by advokat Jan Fredrik Ottesen

Boligsameier: lov om eierseksjoner

Bor du i et boligsameie? Her får du en oversikt over den kanskje viktigste loven som gjelder boligen din, nemlig Lov om eierseksjoner.

Du også oversikt over de reglene som gjelder dersom du ønsker å seksjonere aksjeleiligheten, borettslaget, eller andre eiendommer til et boligsameie.

Loven gjelder også næringssameier i bygning, f.eks. forretnings- eller kontorlokaler.

1. Innledning
Lov om eierseksjoner er inndelt i ni kapitler med en innledning om definisjoner, og senere følger så hva seksjonering er, hva den kan gå ut på og hvordan seksjonering foretas. Loven inneholder også et kapitel om kjøperett for leier, forholdet mellom sameierne, beslutningsmyndighet, d.v.s. sameiernes myndighet på sameiermøtet samt en presisering av styrets og forretningsførers oppgave og regler for regnskap og revisjon samt overgangsbestemmelser.

2. Definisjon
Vesentlig i eierseksjonslovens oppbygging er at det er en sammenknytning mellom en sameieandel i hele eiendommen og en enerett til å bruke en bolig eller en annen bruksrett i eiendommen. Seksjonseieren eier altså ikke bruksenheten. Han har eiendomsrett til en ideell del av hele eiendommen og en enerett til å bruke en eller flere bruksenheter.

Et eierseksjonssameie består således av
a) en bruksenhet
b) fellesarealer

3. Hva kommer inn under loven og hva kan seksjoneres?
Alle sameier som oppfyller definisjonen i eierseksjonslovens § 1 kan seksjoneres. Loven sier følgende,
» Loven gjelder for eierseksjoner som er opprettet etter bestemmelsene i kap. 2 eller som er opprettet på tilsvarende måte før loven trådte i kraft. Med eierseksjonen forstås sameieandel i bebygd eiendom med tilknyttet enerett til bruk av en eller flere boliger eller andre bruksenheter i eiendommen. Med bolig forstås i loven her så vel helårsbolig som fritidsbolig».

Dette er det viktigste, men det finnes unntak.
Man kan også seksjonere rekkehus. Frittliggende eneboliger kan være seksjoner i et eierseksjonssameie. Dessuten kan planlagt bebyggelse på ubebygd eiendom seksjoneres, men ikke før det foreligger byggetillatelse. Bestående bygninger som er ferdig utbygd, kan selvfølgelig også seksjoneres.

4. Fremgangsmåten ved seksjonering (Lovens kap. 2)
§§ 5 – 9 inneholder regler om fremgangsmåten ved seksjonering.
Det viktigste er at hver bruksenhet skal være en klart avgrenset og sammenhengende del av bygning på eiendommen.
Hver boligseksjon skal ha kjøkken, bad og wc innenfor hoveddelen av bruksenheten. Bad og wc skal være eget eller egne rom. Det skal videre fastsettes en sameierbrøk for hver eierseksjon.
Brøken kan enten være basert på m2 eller verdi. l en eiendom som bare delvis brukes til boligformål er kravet om full oppdeling ikke til hinder for at alle boligene utgjør en samlet seksjon og/eller at alle øvrige bruksenheter utgjør en samlet seksjon.

Seksjoneringsbegjæringen sendes til kommunen og framsettes av eiendommens hjemmelshaver og skal inneholde opplysninger om

a) eiendommens betegnelse
b) de enkelte seksjoners formål
c) sameierbrøk for hver seksjon
d) vedtekter for sameiet.

Med begjæringen skal også følge situasjonsplan over eiendommen og plantegninger over bygningens etasjer medregnet kjeller og loft. På plantegningene skal grensene for bruksenhetene, forslag til seksjonsnummer og bruken av de enkelte rom tydelig angis. Det skal videre bekreftes på en egenerklæring at lovens vilkår for seksjonering er oppfylt.
En liste med navn og adresser på alle leiere av bolig i eiendommen skal følge begjæringen. Blankett for seksjoneringsbegjæringen finner du ved å hos AdvokatOnline.

Kommunene skal fastsette gebyr for behandlingen. Gebyrene innbetales til kommunen.

Kommunen kan på nærmere bestemte vilkår nekte seksjonering av eiendommen dersom eiendommen omfattes av utbedringsprogram, regulering til fornyelsesområde eller det nedlegges midlertidig forbud etter plan- og bygningslovens §33, seks måneder etter at begjæringen er innkommet. For øvrig er det vanlig klageadgang hvis kommunen nekter å ta en begjæring til følge.

En sameier som har ni eller flere seksjoner skal registreres i Foretaksregisteret. Styret skal melde sameiet til registrering senest seks måneder etter at seksjonsbegjæringen er blitt tinglyst. Sameier med færre seksjoner kan registrere seg frivillig i foretaksregisteret eller Enhetsregisteret. Hensikten med dette er at det vil være en klar fordel at man kan legge frem firmaattest når det trengs.
(Red.anm: Intill videre må slik registrering skje på papir, ikke elektronisk via AltInn. Følgende vedlegg skal følge meldingen ved registrering i Enhetsregisteret:
– Seksjoneringsbegjæring med tinglysingsstempel
– Vedtekter, jf. eierseksjonsloven § 28
– Utskrift/kopi av protokoll fra sameiermøtet som viser valg av styre og eventuelt revisor. Protokollen skal underskrives av møtelederen og minst én sameier som utpekes av sameiermøtet blant de som er til stede.)

l kapittelet om seksjonering omhandles også adgangen til deling og sammenslåing og reseksjonering av seksjoner. Det er de samme regler som gjelder her som for seksjonering i grove trekk. Reseksjonering kan imidlertid bare skje med samtykke fra alle som har tinglyst pant i de seksjonene det gjelder. Det er verdt å merke seg.

5. Kjøperett (lovens kapittel 3)
Den som leier bolig i eiendommen på tidspunktet for tinglysning av seksjoneringsbegjæringen, har rett til å kjøpe vedkommende seksjon etter bestemmelsene i dette kapittelet.

Her foreligger en del unntak, men hovedregelen er at den som har en vanlig leiekontrakt som ikke kan bringes til opphør mindre enn to år fra seksjoneringstidspunktet, har rett til å kjøpe leiligheten. Kjøpesummen skal svare til 4/5 av seksjonens salgsverdi etter at det er gjort fradrag for den del av verdien som skyldes forbedringer og innsats fra leieren eller tidligere leier etter samme leieavtale. Her kan vi få en del morsomme skjønnsspørsmål og vurderinger. Derfor er det også foreslått i § 16 hvordan uenighet skal løses ved krav om takst o s v.

6. Forholdet sameierne i mellom (lovens kapittel 4)
Når det gjelder forholdet mellom sameierne og råderetten til seksjonen heter det i § 19:
«Den enkelte sameier har enerett til bruk av sin bruksenhet og rett til å nytte fellesarealer til det de er beregnet eller vanlig brukt til og til annet som er i samsvar med tiden og forholdene».

Sitat videre:
«Bruken av bruksenheten og fellesarealene må ikke på en urimelig eller unødvendig måte være til skade eller ulempe for andre sameiere. Bruksenheten må bare nyttes i samsvar med forholdet. Vedtekter eller sameiemøter kan gi enerett for en eller flere sameier til bruk av bestemte deler av fellesarealet.»

Vi har fått en morsom bestemmelse som vel kan vekke en del diskusjoner i fremtiden, og det er § 19, siste ledd, som heter som følger:
«Sameiermøtet kan fastsette vanlige ordensregler for eiendommen. Selv om det er vedtatt forbud mot dyrehold i seksjonssameiet kan bruker av seksjon holde dyr dersom gode grunner taler for det og dyreholdet ikke er til ulempe for de øvrige brukere av eiendommen».

Her vil vi få rettspraksis som vil gi svar på grensetilfellene. Les mer om dyrehold her.

7. Beslutningsmyndighet (kapittel 5)
i dette kapittelet er det regnet opp hvilke beslutninger som krever minst 2/3 flertall av de avgitte stemmer i sameiermøtet. Det gjelder ombygning og omgjøring av arealer, kjøp og salg av fast eiendom, rettslige disposisjoner, samtykke til reseksjonering o.s.v. Det nærmere innholdet i § 31 regulerer styrets beslutningsmyndighet og § 32 inneholder et mindretallsvern.

Når det gjelder sameiermøtene og beslutninger, så inneholder § 37 en bestemmelse om sameiermøtets vedtak.
Her står det:
«I sameier som bare inneholder boligseksjoner, regnes flertallet etter antall boligsseksjoner, slik at hver seksjon gir en stemme. I andre sameier regnes flertallet etter sameierbrøk om ikke annet er fastsatt i vedtektene med tilslutning fra de sameierne det gjelder».

I kombinerte sameier med både bolig og næring, eller bare næringssameier, så går altså vedtakene etter sameierbrøkene, og ikke etter prinsippet én seksjon – én stemme.

8. Kostnader/ inntekter og heftelsesform (kapittel 5)
Kostnader med eiendommen som ikke knytter seg til den enkelte bruksenhet, skal som hovedregel fordeles mellom sameierne etter sameiebrøken.

Den enkelte sameier skal betale akontobeløp fastsatt av sameierne på sameiermøtet eller av styret til dekning av sin andel av felleskostnadene. Akontobeløpet kan også dekke avsetning av midler til fremtidig vedlikehold, påkostninger eller andre fellestiltak på eiendommen, dersom sameiermøtet har vedtatt slik avsetning.
En sameier som har båret større kostnader enn det som følger av første, annet eller tredje ledd, har krav på å få dekket det overskytende.
Inntekter av eiendommen som ikke knytter seg til den enkelte bruksenhet, skal fordeles mellom sameierne etter sameiebrøken om ikke annet er fastsatt i vedtektene med tilslutning fra de sameiere det gjelder.

For felles ansvar og forpliktelser hefter den enkelte sameier i forhold til sin sameiebrøk. Det er viktig å være klar over at i motsetning til borettslag og for aksjeleiligheter, hefter den enkelte sameier fullt ut for sin andel av gjelden, jfr. § 24.

9. Styre og forretningsfører (kapittel 7)
Her er regelen nedfelt i § 38 som sier som følger:
«Sameiet skal ha et styre. Styret skal ha tre medlemmer om ikke annet bestemmes i vedtektene. Sameiermøte velger styre med vanlig flertall av de avgitte stemmene. Styrelederen velges særskilt».

Styremedlemmene tjenestegjør normalt i to år.

l § 39 står det at styret er vedtaksført når mer enn halvparten av alle styremedlemmer er tilstede og at vedtak kan gjøres med mer enn halvparten av de avgitte stemmene. Bestemmelsen inneholder også en regel om at styret skal føre protokoll over sine forhandlinger og at den skal underskrives av de fremmøtte styrenmedlemmene.

Styrets oppgaver er å sørge for vedlikehold og drift av eiendommen og ellers sørge for forvaltning av sameiets anliggender. Styret har rettslig handleeevne på sameiets vegne, og kan påføre sameiet plikter.

Sameiermøtet kan med et flertall vedta at sameiet skal ha forretningsfører. Forretningsføreren kan forplikte sameiet i saker som gjelder (sitat): «vanlig forvaltning og vedlikehold», jfr § 43.

10. Regnskap og revisor (kapittel 8)
Når det gjelder regnskap og revisor er bestemmelsen om dette inntatt i § 44 hvor det står at i sameier med 21 eller flere seksjoner skal styret sørge for at det blir ført regnskap og utarbeidet årsoppgjør i henhold til lovbestemmelsen om regnskapsplikt. Sameier med 21 eller flere seksjoner skal ha statsautorisert eller registrert revisor.

Publisert 11.05.01.
Publisert første gang i «Eurojuris Informerer».

Oversikt over reglene som gjelder for boligsameier.

Arkivert Under:Privatjuss Merket Med:Bolig/husleie

01/03/2001 by advokat Carl F. Kjeldsberg

Husleietvistutvalget

Husleietvistutvalget

Husleietvistutvalget (HTU) er et organ som kan avgjøre alle husleietvister vedrørende bolig.

Her får du en kort oversikt over reglene.

Utvalgets sammensetning og kompetanse
Husleietvistutvalget består av tre personer, en fagdommer og en representant utpekt av Huseiernes Landsforbund, og en utpekt av Norges Leieboerforbund.

Utvalget skal der det er mulig søke å få i stand mekling og forlik mellom partene. Lykkes ikke dette, avgjør utvalget saken ved et skriftlig begrunnet flertallsvedtak.

Utvalget behandler kun boligtvister, ikke tvister som gjelder lokaler som brukes til andre formål. Partene må ta tvisten til husleietvistutvalget dersom det faller innenfor HTU, den kan ikke bringes inn for tingretten eller forliksrådet.

Innbringelse av saker for utvalget
Både utleier og leietaker kan bringe husleietvister inn for utvalget. Begjæring kan framsettes skriftlig eller muntlig.
Skriftlig begjæring skal inneholde partenes navn og adresse, en kort forklaring om hva saken gjelder og hvilken påstand som fremmes. Hver påstand skal begrunnes og være utformet som det resultat parten vil at utvalget skal komme fram til.
Muntlig begjæring skal settes opp på Husleietvistutvalgets kontor. Begjæringen skal være undertegnet.

Motparten får begjæringen forkynt og blir gitt en tilsvarsfrist. Tisvaret kan på samme måte som begjæringen fremmes skriftlig eller muntlig.

Partene kan bruke advokat eller annen fullmektig under behandlingen av saken, men må varsle fra om dette på forhånd.

Utvalget bestemmer selv om det er nødvendig å innkalle partene i muntlige forhandlinger, men i oppsigelsessaker skal partene alltid gis anledning til å forklare seg i felles møte.

Rettvirkningene av at en sak er fremmet for Husleietvistutvalget
Fristene for å gå til søksmål for de ordinære domstolene avbrytes.

Et forlik har samme rettsvirkning som andre forlik. Dette innebærer at avgjørelsen er endelig, og at den som hovedregel ikke kan gjøres om. Forliket er et såkalt tvangsgrunnlag, som bl.a. innebærer at en part kan gå til namsmyndighetene og få rettsforliket fullbyrdet ved tvang.

Et vedtak i Husleietvistutvalget kan bringes inn for de ordinære domstoller innen en måned. Etter dette tidspunkt har vedtaket virkning som en rettskraftig dom. Det betyr at vedtaket kan brukes som et tvangsgrunnlag.
Ved domstolsbehandling skal saken ikke innom forliksrådet.

Dersom en av partene unnlater å gi tilsvar eller møte for utvalget, fattes vedtak på grunnlag av de opplysningene som er fremkommet i saken.

Hvorfor Husleietvistutvalget ?
Husleietvister vil vanligvis gå for de ordinære domstoler eller forliksrådet.
Husleietvister gjelder normalt beskjedne beløp, men har ofte stor betydning for dem saken gjelder.
Å gjennomføre en prosess for de ordinære domstolene er som kjent ofte en dyr affære.
Forliksrådene består av lekfolk som ikke har de nødvendige kunnskaper om de relativt kompliserte reglene som gjelder i husleiesaker.
Husleietvistutvalget derimot, består av folk med spesialkompetanse på området.
Sammenlignet med prosess for de ordinære domstolene er utvalgsbehandling billig.
Å fremme en sak for Husleietvistutvalget koster 1 rettsgebyr, dvs. 860 kr pr. 01.01.10.
Dersom det blir forlik skal partene dele utgiftene til rettsgebyret.

Ønsker du å vite mer, kan du lese «Midlertidig forskrift om husleieutvalg» 

Publisert 01.03.01
Oppdatert 23.03.10

Relaterte lenker:
Husleietvistutvalget
Om husleietvistutvalget. Hvilke saker som skal behandles der og hvordan behandlingen i HTU foregår.

Arkivert Under:Privatjuss Merket Med:Bolig/husleie

13/02/2001 by Høyesterettsadvokat Odd Larhammer

Leieprisvernet i husleieforhold

Leieprisvernet i husleieforhold

Husleieloven har bestemmelser som medfører at utleier og leietaker ikke kan bestemme husleiens størrelse helt fritt. Her får du en oversikt over reglene som gjelder for det såkalte leieprisvernet.

1. Kap. 4 om leieprisvern i husleieloven
Husleielovens kapittel 4 har bestemmelser om leieprisvern.
I § 4-1 er videreført reglene om leieprisvern i § 35 i den gamle husleieloven fra 1939. Etter denne bestemmelsen kunne en leietaker reise sak for å få satt leien ned til et beløp som etter rettens skjønn var rimelig.

I dagens lov er det innført to helt nye regler om indeksregulering i § 4-2 og om tilpassing til gjengs leie i § 4-3. I
§ 4-4 er det bestemmelser om tilbakebetaling av for mye betalt leie.

I avtaler som gjelder leie av bolig kan partene ikke fravike reglene i kap. 4. Reglene gjelder imidlertid overhodet ikke utleie av boliger til andelseiere i borettslag. Ved utleie av lokaler (ikke til boligformål), er § 4-1, § 4-4 og § 4-6 ufravikelige, men ikke de andre paragrafene i kap. 4.

2. Nærmere om § 4-1. Det alminnelige leieprisvern
§ 4-1 er sålydende: «Det kan ikke avtales en leie som er urimelig i forhold til det som vanligvis oppnås på avtaletidspunktet ved ny utleie av liknende husrom på liknende avtalevilkår.»

Hvis leieren ifølge avtalen skal betale særskilt for elektrisitet og oppvarming, kan betalingen for slike ytelser ikke kreves nedsatt etter § 4-1. Begrunnelsen er at avtale om dette antas å innebære at leieren skal betale de utgiftene som rent faktisk påløper til disse ytelsene.

Det bestemmelsen forbyr, er å avtale eller kreve en urimelig leie. Dette er et utpreget skjønnsmessig kriterium, men loven angir at ved bedømmelsen av dette skal det ses hen til hva som betales for sammenlignbare utleieobjekter.

Vurderingskriteriet urimelig innebærer et visst slingringsmonn. Selv om leien er høyere enn markedsleien, skal den ikke nedreguleres med mindre forskjellen er påtakelig. I forarbeidene er uttalt at dette slingringsmonnet vil være mindre ved leie av bolig enn lokale til forretning eller annen virksomhet. Hvis først leien er urimelig høy, skal den nedreguleres til markedsleie og ikke til den høyeste leien retten ville ha godtatt uten å påby nedsettelse.
Det er markedsleien på avtaletidspunktet som er avgjørende for om leien finnes å være urimelig. Selv om markedsleien endrer seg vesentlig etter at avtalen er inngått, kan det ikke begrunne nedsettelse etter denne bestemmelsen. Et slikt forhold vil imidlertid kunne gi grunnlag for regulering etter bestemmelsene i § 4-2 og 4-3.

3. § 4-2. Indeksregulering
Denne bestemmelsen er sålydende:
«Hver av partene kan kreve leien endret uten oppsigelse av leieforholdet med følgende begrensninger:
a) endringen må ikke tilsvare mer enn endringen i konsumprisindeksen i tiden etter siste leiefastsetting
b) endringen kan tidligst settes i verk ett år etter at siste leiefastsetting ble satt i verk, og
c) den annen part må gis skriftlig varsel med minst én måneds frist før endringen kan settes i verk.»

Bestemmelsen er en nydannelse i norsk lovgivning, bortsett fra at vi i tomtefesteloven § 1975 har bestemmelse om rett til regulering av festeavgift hvert 10. år.

Begge partene kan kreve indeksregulering, men siden indeksen ikke har gått ned på svært mange år, vil det i praksis være utleieren som har nytte av regulering etter denne bestemmelsen.

Heller ikke her kan avtalt godtgjørelse for elektrisitet og oppvarming kreves regulert etter denne bestemmelsen.

Regulering er betinget av at en av partene krever det, og kravet må fremsettes skriftlig og med én måneds frist.

Regulering etter denne bestemmelsen skal skje i samsvar med endringene i konsumprisindeksen. Indeksen utarbeides av Statistisk Sentralbyrå hver måned.

4. § 4-3. Tilpassing til gjengs leie.
Bestemmelsen er sålydende:
«Har leie forholdet vart minst to år og seks måneder uten annen endring av leien enn den som kan kreves etter § 4-2, kan begge parter uten oppsigelse sette frem krav om at leien blir satt til gjengs leie på iverksettingstidspunktet ved utleie av liknende husrom på liknende avtalevilkår. Ved leiefastsetting etter første punktum skal det gjøres fradrag for den del av leieverdien som skyldes leierens forbedringer og innsats.

Tilpassing av leien etter første ledd kan tidligst settes i verk seks måneder etter at det er framsatt skriftlig krav om det, og tidligst ett år etter at tidligere endring av leien ble satt i verk.

Blir partene ikke enige om at hva som er gjengs leien, kan hver av dem kreve at den blir fastsatt etter bestemmelsene i § 12-2.»

Også dette er en nydannelse i norsk lovgivning.

Regulering til gjengs leie kan altså etter denne bestemmelsen kreves hvert tredje år mens indeksregulering etter § 4-2 kan kreves hvert år.

Kriteriet «gjengs leie» er ikke sammenfallende med markedsleien. Markedsleie betyr den leie som kan oppnås ved ny utleie i dag, mens gjengs leie skal tilsvare et gjennomsnitt av leien i alle løpende leieforhold av lignende husrom på lignende vilkår. Selv med denne presisering er kriteriet gjengs leie utpreget skjønnsmessig, og det vil nok ofte bli meningsforskjell mellom utleier og leier om dette. Det er derfor bestemt at i mangel av enighet om hva som er gjengs leie, kan spørsmålet kreves avgjort av den takstnemnda som er omtalt i § 12-2.
Denne nemnda skal bestå av tre medlemmer og oppnevnes av herreds- eller byretten i den rettskrets hvor eiendommen ligger. Takstnemndas avgjørelse kan bringes inn for herreds- eller byretten.

Ved fastsettelse av leien etter denne bestemmelsen skal det gjøres fradrag for den del av leieverdien som skyldes leierens forbedringer og innsats. Ifølge forarbeidene skal det gjøres slikt fradrag for «ethvert bidrag fra leierens side som er egnet til å forhøye husrommets leieverdi». Uttrykket omfatter ikke ordinært vedlikehold som påhviler leieren etter § 5-3. Hvis leieren har utført vedlikehold utover hva som følger av denne bestemmelsen og dette har økt leieverdien, så skal det ikke tas hensyn til denne merverdien.

5. § 4-4 Tilbakebetaling av for mye innbetalt leie
Har utleieren krevd for høy leie i forhold til ovennevnte regler, kan leietaker kreve tilbakebetalt forskjellen mellom det som er betalt og lovlig vederlag, med mindre betaleren i vesentlig grad må anses medansvarlig for overtredelsen.

Leieavtalen for øvrig er bindende selv om tilbakebetaling blir krevd.

Leietaker har i tillegg krav på forsinkelsesrenter på 12 prosent. Rentene løper fra den dag beløpet ble betalt.

Publisert 13.02.01.
Publisert første gang i «Eurojuris Informerer».

For mer informasjon, kjøp boka «Boligutleie i praksis» via Internett hos Mao.no.

Relaterte lenker:
Huseiernes Landsforbund

Arkivert Under:Privatjuss Merket Med:Bolig/husleie

  • « Previous Page
  • 1
  • …
  • 4
  • 5
  • 6
  • 7
  • 8
  • Neste side »
advokathjelp

Copyright © 2026 · Generate Pro Theme on Genesis Framework · WordPress · Log in

Dette nettstedet bruker cookies for å forbedre opplevelsen din. Vi vil anta at du er ok med dette, men du kan reservere deg mot hvis du ønsker det.Aksepterer Avvise
Privacy & Cookies Policy

Privacy Overview

This website uses cookies to improve your experience while you navigate through the website. Out of these, the cookies that are categorized as necessary are stored on your browser as they are essential for the working of basic functionalities of the website. We also use third-party cookies that help us analyze and understand how you use this website. These cookies will be stored in your browser only with your consent. You also have the option to opt-out of these cookies. But opting out of some of these cookies may affect your browsing experience.
Necessary
Always Enabled

Necessary cookies are absolutely essential for the website to function properly. This category only includes cookies that ensures basic functionalities and security features of the website. These cookies do not store any personal information.

Non-necessary

Any cookies that may not be particularly necessary for the website to function and is used specifically to collect user personal data via analytics, ads, other embedded contents are termed as non-necessary cookies. It is mandatory to procure user consent prior to running these cookies on your website.