1. Hva er et aksjeselskap?
Et aksjeselskap (AS) er et selskap hvor ingen har et personlig ansvar for selskapets forpliktelser. Det må stiftes av minst en person (eller annet selskap). Stifterne skyter inn et bestemt angitt beløp, som blir selskapets aksjekapital. Aksjekapitalen må være minst
kr 30 000.

Stiftelsen skjer på konstituerende generalforsamling, hvor også vedtektene blir fastsatt, og styret og revisor blir valgt. Når aksjekapitalen er blitt innbetalt, og selskapet registrert i Foretaksregisteret, er det ingen forpliktelser for aksjonærene til å skyte inn mer midler, uansett hvor galt det måtte gå med aksjeselskapets drift. Når aksjeselskapet stiftes, får stifteren utstedt et aksjebevis, som bekreftelse på at vedkommende er aksjonær.
Aksjebeviset gir i seg selv ingen rettigheter, slik som tidligere, det er registreringen i aksjeeierboken som er avgjørende. Derfor må alle overdragelses meldes til selskapet.

Aksjeselskapsformen benyttes både for store og små selskaper. Hvor det er mange aksjonærer, benyttes ofte en spesialvariant, allmennaksjeselskap (ASA). Alle børsnoterte selskaper er ASA-er. I det følgende vil jeg konsentrere meg om AS-er.

2. Vedtekter
Alle aksjeselskaper må ha vedtekter. Vedtektene er, sammen med aksjeloven, selskapets lover. Ved stiftelsen er det stor frihet til å fastsette innholdet av vedtektene. I og med at aksjeloven har regulert det aller meste om forholdet mellom aksjonærer og mellom aksjonærer og selskapet, vil normalt omfanget av vedtektene være begrenset. Når vedtektene først er fastsatt kreves 2/3 flertall fra de fremmøtte aksjonærer for at endringer kan skje. (Red anm: Les mer om endring av vedtekter her.)
Om ikke annet er bestemt, er alle aksjer likestilt, det vil si at det ikke er adgang til forskjellsbehandling. Ofte, særlig i forbindelse med gjennomføring av generasjonsskifter, vil senior betinge seg særlige rettigheter til sine aksjer. Disse særretter fastsettes i vedtektene. Da vil en få ulike aksjeklasser, for eksempel A- og B- aksjer.

3. Hvordan forvaltes et aksjeselskap?
Det høyeste organ er generalforsamlingen, som har den overordnede myndighet. Dette gjelder endringer av vedtekter, valg, godkjennelse av regnskap og utdeling av utbytte. Hver aksje gir en stemme, dersom det ikke er ulike aksjeklasser. Vedtektsendringer, krever 2/3 av stemmene på generalforsamlingen, ellers skjer avgjørelser med simpelt flertall (mer enn 50 % av de fremmøtte stemmer).

Generalforsamlingen kan ikke avholdes uten etter skriftlig innkalling til aksjonærene. Det som skal behandles på generalforsamlingen, skal angis i innkallingen. Alle aksjonærer har rett til å kreve saker tatt opp på generalforsamlingen.
Kravet må i tilfelle være fremsatt i så god tid at saken kan tas med i innkallingen. Det er ikke anledning til å ”kuppe” ved å fremme nye benkeforslag i møtet.

Styret velges av generalforsamlingen. Dersom aksjekapitalen er mindre en 3 000 000 kr er det ikke nødvendig med mer enn et styremedlem (enestyre). Er aksjekapitalen høyere, skal styret bestå av minst 3 medlemmer. Det er ikke noe
vilkår at styremedlemmet er aksjonær. Styret har ansvaret for forsvarlig organisering av virksomheten, herunder budsjetter og regnskap.
Videre er det styret som ansetter daglig leder. Daglig leder kreves ikke, dersom aksjekapitalen er mindre enn kr 3 000 000. Siden styret har ansvar for forsvarlig organisering, har styret også ansvar i forhold til blant annet kreditorene.
Om styret i et selskap med minimum aksjekapital, investerer i svært spekulative forhold og finansierer med stort lån, kan styremedlemmene bli personlig ansvarlig for tap som oppstår for andre om det går galt og gjelden ikke innfris. Personlig ansvar forutsetter uaktsomhet. Burde styret forstå at investeringen innebar en betydelig risiko for at det kunne gå galt, foreligger uaktsomhet. Styremedlemmet vil ikke alltid bli vurdert ut fra hva en faktisk forsto, men hva en burde vite som en kyndig person i bransjen. Sagt på en annen måte:
Den som kjører bil, vil bli bedømt som om han hadde sertifikat, uansett om han aldri har tatt i en tenningsnøkkel tidligere, det er ingen unnskyldning at han ikke forsto noe som helst. Den som ikke leser styredokumentene blir bedømt som om han fulgte godt med. Det er heller ingen unnskyldning at det ikke avholdes styremøter.

4. Utbytte
De fleste håper at investering i aksjer skal gi grunnlag for økt velstand og en avkastning høyere enn bankrente, i form av utdeling av utbytte. Utdeling av utbytte krever blant annet positivt driftsresultat. Utdeling besluttes av generalforsamlingen i forbindelse med behandling av regnskapet. Det er styret som har rett til å foreslå at det utdeles utbytte. Styret har ikke plikt til å foreslå at det utdeles utbytte, selv om det er positivt resultat. Styret kan for eksempel ha planer om store anskaffelser som krever kapital. Da kan det være mest forsvarlig å beholde pengene i selskapet, og legge til grunn at dette gir meravkastning over tid.

5. Aksjekapital, egenkapital og selskapets verdi
Aksjekapital er det som er innbetalt som aksjekapital ved stiftelsen, eller ved senere kapitalutvidelser. Innbetaling kan skje i kontanter eller ved overføring av gjenstander som kan føres i balansen (”tingsinnskudd”) Dette er en del av selskapets ”bundne egenkapital”.
Egenkapital er den regnskapsmessige differansen mellom selskapets bokførte eiendeler og gjeld. Egenkapital er derfor summen av bundet egenkapital og opptjent egenkapital. Opptjent egenkapital er den del av tidligere års overskudd som ikke er utdelt som utbytte, fratrukket tidligere års underskudd.

Når en skal vurdere hva aksjen er verdt, er egenkapitalens størrelse av større betydning enn aksjekapitalen.
Det er heller ikke alltid at egenkapitalen for teller hva aksjene virkelig er verdt. Dersom selskapet har en eiendom som har steget i verdi, må merverdien på eiendommen tas med i vurderingen av selskapets virkelige verdi, fordi markedsverdien ikke vises i regnskapet. Dersom selskapet ikke fikk solgt alle moteklærne i sesongen, vet vi at disse er tilnærmet verdiløse. Mindreverdien må trekkes fra egenkapitalen. Forventning om hva selskapet vil tjene i fremtiden vil til syvende og sist være avgjørende. Da benyttes begrepene ”P/E” (price earning), eller ”yield” (avkastning). Begrepene uttrykker investors vurdering av risiko (bransje eller produkt) og avkastningskrav på investeringen, målt mot alternativ investering, for eksempel bankinnskudd uten risiko. Høy risiko gir lav verdi.

6. Kapitalutvidelse (”Emisjon”)
Det kan være behov for mer kapital til selskapet. Selskapet har hatt en dårlig utvikling, eller være så vellykket at veksten krever mer penger, som ikke kan finansieres med banklån. Da gjennomføres kapitalutvidelse. Det betyr at aksjonærene, eller nye aksjonærer, skyter inn ny kapital, mot å få utstedt nye aksjer. Dette omtales ofte som emisjon. Kapitalutvidelse krever 2/3 flertall på generalforsamlingen, dette innebærer nemlig vedtektsendring. Hvor meget som skal betales for hver aksje, avhenger av selskapets verdi. Dersom aksjenes pålydende er kr 1,-, men hver aksje har en verdi på 10 kroner, blir tegnings kursen kr 10,-. Differansen, kr 9,-, er overkurs, som blir selskapets overkursfond, og en del av den bundne egenkapital. Som hovedregel har eksisterende aksjonærer fortrinnsrett ved kapitalforhøyelse, men dette kan fravikes ved 2/3 flertall på generalforsamlingen.
(Red anm: Les mer om kapitalutvidelse her.)

7. Kapitalnedsettelse
Det er normalt to grunner til at aksjekapitalen eller overkursfondet nedsettes. Den ene er at selskapet har så mye likvider at det ikke er nødvendig for driften. Da kan midler utbetales til aksjonærene. Kapitalnedsettelse krever 2/3 flertall. Når denne er besluttet, og kreditorfristen er utløpt etter to måneder fra kunngjøring fra Foretaksregisteret, utbetales beløpet til aksjonærene. Den annen grunn er når selskapet går dårlig, og egenkapitalen er brukt opp. Det er behov for ny aksjekapital, men ingen vil betale inn så lenge det er verdiløse aksjer i selskapet. Da nedskrives den eksisterende aksjekapital, helt eller delvis, går til dekning av tap, i kombinasjon med at det skjer en kapitalforhøyelse.

8. Salg av aksjer
Om det ikke er fastsatt annet i vedtektene, gjelder forkjøpsrett ved salg av aksjer, og styret skal godkjenne salget. Om noen ønsker å selge aksjer, kan de øvrige aksjonærer kreve å overta disse. Derfor skal salg av aksjer meldes til selskapet, som så informerer de øvrige. Om forkjøpsretten gjøres gjeldende, vil normalt prisen på aksjene bli den samme som er tilbudt selger, er det uenighet om pris og vilkår, kan det kreves at prisen blir fastsatt ved rettslig skjønn.

9. Forholdet mellom selskapet og aksjonærer – gransking
De aller fleste aksjeselskaper er eiet av noen få personer, og det er nær interesse mellom selskapet og aksjonærene. Det kan være fristende for aksjonær å blande egen økonomi med selskapets økonomi, ved bruk av firmaets eiendeler til privat formål. Slik sammenblanding er ikke lovlig. All bruk av midler i selskapet, skal skje på forretningsmessige vilkår. Å låne fra selskapet forutsetter at det er fri egenkapital, og at det stilles sikkerhet for lånet.

Andre aksjonærer kan oppleve at en aksjonær tar seg til rette på bekostning av de øvrige. Dersom aksjonærer som samlet eier mer enn 10 % av aksjene, krever dette i generalforsamling, skal det gjennomføres gransking av bestemte forhold. Gransker oppnevnes av retten, denne foretar undersøkelser som er nødvendig for å kunne konkludere, og gir sin rapport t til retten og aksjonærene. Gransker har tilgang til all informasjon i selskapet som kreves for oppdraget, og kan derfor finne ut om det er grunnlag for kritikk. Oppdages kritikkverdige forhold, må selskapet selv, eller enkeltaksjonærer følge opp dette med søksmål mot den som har misbrukt selskapets midler. På samme måte kan aksjonærer kreve at det gjennomføres gransking for å få klarlagt særlige forhold vedrørende for eksempel investeringer som er foretatt.

10. Oppløsning
Selskapet kan oppløses med beslutning fra 2/3 av aksjonærene. Da skal det velges avviklingsstyre, som skal selge unna alle eiendeler, dekke gjelden og eventuelt dele ut det resterende av midler til aksjonærene.

Publisert 8.06.2010
Også publisert i «Eurojuris Informerer» 2/ 2010

Oversikt over lover og regler som gjelder aksjer og aksjeselskaper. Stiftelse, vedtekter, styret, daglig leder, emisjon, omsetning av aksjer, forkjøpsrett, utbytte, gransking, oppløsning.