Jusstorget

- lettlest juss og juridisk hjelp

  • Forside
  • Arbeidsrett
    • Arbeidsrett
    • Ansettelse
    • Avskjed
    • Drøftelsesmøte
    • Nedbemanning
    • Nyheter innen arbeidsrett
    • Oppsigelse
    • Permittering
    • Personaljuss
    • Sykefravær
    • Granskning
    • Kollektiv arbeidsrett
    • Virksomhetsoverdragelse
  • Eiendomsrett
    • Ekspropriasjon
    • Husleierett
    • Naborett
    • Odelsrett
    • Tomtefeste
  • Familierett
    • Barnerett
    • Skilsmisse
    • Skilsmisse – temaoversikt
  • Juridisk ordliste
  • Om Jusstorget
    • Personvernerklæring
  • Kontakt oss

06/10/2005 by advokat Carl F. Kjeldsberg

Angrerett ved kjøp via Internett, messe, telefon osv.

Mange handler over Internett, på postordre, via telefon, messer osv. Jusstorget gir deg en oversikt over dine rettigheter dersom du angrer på et slikt kjøp eller vil bytte en gave du har fått. Angrerettloven gjelder både varer og tjenester, og gir forbrukerne god beskyttelse.

1. Når gjelder angrerettloven?
Lov om angrerett kommer i flg. §1 til anvendelse ved «salg av varer og tjenester til forbrukere, når selgeren eller tjenesteyteren opptrer i næringsvirksomhet og avtalen inngås ved fjernsalg eller salg utenfor fast utsalgssted».

Loven gjelder ikke denne type salg mellom næringsdrivende.

Med «fjernsalg» mener loven salg via fjernkommunikasjon som telefon, TV, postordre, Internett osv., uten at partene er tilstede på samme sted, samtidig. Ved telefonsalg, hvor forbrukeren selv ikke har oppsøkt selger, har kjøper særlig beskyttelse.

Med «utenfor fast utsalgssted» menes avtale som inngås ved både kjøpers og selgers nærvær, men hvor salget skjer utenfor selgers fast utsalgssted. Typisk salg ved messer, homeparties og markedsdager.
Ved slikt salg må prisen på varen eller tjenesten inkl. frakt og eventuelt andre gebyrer være fra 300 kr. og oppover for at loven skal komme til anvendelse. Denne beløpsgrensen gjelder ikke ved fjernsalg.
Skjer salget utenfor det faste utsalgsstedet fordi selgeren oppsøker kjøper fordi denne uttrykkelige har anmodet selger om å komme, og avtalen angår en vare eller tjeneste som omfattes av kjøperens henvendelse, har kjøper likevel ikke angrerett.

Ved tradisjonelt butikksalg er det forbrukerkjøpsloven som gjelder. Dersom et kjøp anses gjennomført, har kjøperen (forbrukeren) ingen lovbestemt angrefrist. Det er i tilfelle selger som frivillig lar kjøperen få levere varen tilbake. Dette er som kjent kutyme i mange bransjer/ butikker.
Ved at kunden besøker en butikk, er det kjøper selv som tar initiativet til handelen, og får anledning til å se på og kanskje prøve varen før kjøpebeslutningen tas.
Er det en mangel ved varen kan kjøper utøve såkalte mangelsbeføyelser overfor selger, f.eks. hevning, prisavslag og omlevering. Her gjelder de samme regler ved butikksalg som ved fjernsalg m.m., men dette er ikke tema i denne artikkelen. (Angrefristen må ikke blandes sammen med reklamasjonsfrist. Ved reklamasjon er det en mangel ved varen. Reklamasjons-fristen er iflg. loven 2 år, men lenger frist kan avtales.)

Angrerettloven er ufravikelig, slik at selger ikke kan gjøre gjeldende eller avtale med kjøperen vilkår som er dårlige for selgeren enn bestemmelsene i loven.

2. Varer kjøpt fra utlandet
Når en vare kjøpes for eksempel via Internett fra utlandet, gjelder angrerettloven i utgangspunktet ikke. Men er varen kjøpt i EØS – området vil EUs fjernsalgdirektiv gjelde. Angrerettloven er tilpasset fjernsalgdirektivet, slik at forbrukeren har tilnærmet samme rettigheter som angrerettloven ved kjøp innenfor EØS.
Forbrukertvistutvalget har ved to vedtak fattet i november 2004 fastslått at også utenlandske virksomheter kan innklages for forbrukertvistutvalget i Norge, og at Norske lover gjelder når selgers virksomhet holder til i et EU/ EØS land. Om disse prinsippene er gjeldende rett er foreløpig uklart, idet i allefall ett av vedtakene er bragt inn for tingretten.

EU og EØS landene har dannet ForbrukerEuropa/EEC. Dette er et samarbeid som skal gi europeiske forbrukere tilgang til tvisteløsning utenom domstolene på tvers av landegrensene i Europa. Alle landene som er med i ordningen har opprettet et nasjonalt kontaktpunkt – European Consumer Centre Network – ECC Norge – som har oversikt over klagemuligheter som finnes i EU og EØS.

Ved kjøp utenfor EØS derimot, finnes det ikke noe klart svar på hvilke regler som gjelder. I den internasjonale privatretten reguleres lovvalget av hvert enkelt lands egne regler. Med få unntak er det det land hvor avtaleforholdet har den nærmeste tilknytning som skal regulere forholdet. Det arbeides i EU og OECD om felles regler også utenfor EØS.

3. Angrefrist 14 dager (§11)
Kjøper har en ubetinget angrerett på 14 dager.
Kjøper behøver ikke begrunne hvorfor han ikke ønsker å kjøpe varen likevel.

Dersom selger har unnlatt å informere kjøper om angreretten i det hele tatt, utvides angreretten til ett år.
Dersom selger ikke har gitt alle opplysningene som kreves, eller har glemt å legge ved et angreskjema, utvides angrefristen til 3 måneder.

Fristen løper fra den dag kjøper mottar varen, og kjøper må gi melding til selgeren innen utløpet av den dagen fristen løper ut. Ender fristen på en lørdag, helligdag eller høytidsdag, forlenges den likevel slik at den løper ut den nærmeste virkedagen som følger etter.

Fristen anses overholdt dersom meldingen er avsendt innen fristens utløp og på en måte som er forsvarlig etter forholdene. Dette gjelder selv om meldingen blir forsinket eller på annen måte ikke kommer riktig fram.

4. Opplysningspliktens innhold (§§ 7 og 10)
Selgeren plikter før kjøpet å opplyse om produktet, og minstekravene er listet opp i § 7, pkt. a-h.
Kjøper skal på en klar og forståelig måte informeres om varens eller tjenestens viktigste egenskaper, totale kostnader, angrerett, vesentlige avtalevilkår, samt selgers navn og adresse.
Ved kjøpet plikter selger å gi de samme generelle opplysningene, og i tillegg opplyse om fremgangsmåte og vilkår for angreretten, om garanti- og servicevilkår, om vilkår for eventuell oppsigelse, samt å gi en bekreftelse på bestillingen.

Opplysningene skal gis skriftlig på papir eller «annet varig medium som kjøperen rår over», f.eks. ved utsendelse av e- post. Sendes opplysningene som vedlegg til en e-post, må dette gjøres slik at forbrukeren ikke trenger å foreta noen operasjoner for å konvertere vedlegget til en form som er lesbar.
Det er imidlertid ikke tilstrekkelig å henvise til at avtalevilkårene og de andre opplysningene som forbrukeren har krav på, finnes på selgers hjemmeside. Tilsvarende er det ikke nok for postordre firmaet og henvise til opplysningene i postordrekatalogen.

Er markedsføringen rettet mot norske forbrukere, må denne informasjon gis på norsk.

Barne- og familiedepartementet har laget et standard angreskjema som selger skal benytte. Skjemaet kan lastes ned gratis her.
Angreskjemaet skal være ferdig utfylt av selger, og benyttes av kjøper for å gi melding til selger om at han ønsker å benytte angreretten. Kjøper er ikke forpliktet til å benytte dette skjemaet, men dette vil for begge parter være det enkleste.

5. Hvordan utøves angreretten i praksis ? (§§ 14 – 15)
Kjøperen må gi selger beskjed om at angreretten skal benyttes innen angrefristens utløp. Varen skal sendes tilbake til selger på hensiktsmessig måte.

Ved telefonsalg eller salg utenfor fast utsalgssted, er det selger som skal dekke returomkostningene. Kjøperen kan da holde varen tilbake inntil tilbakebetaling av kjøpesummen og utgifter til returkostnader er mottatt.

Ved annet fjernsalg, hvor varen er kjøpt via postordre, TV – shop eller internett, er det kjøper som må dekke returkostnadene.

Er varen sendt via selvstendig fraktfører, f.eks. posten, skal den normalt returneres på samme måte.
Partene kan også avtale andre måter å returnere varen på, f.eks. varer som er kjøpt på en messe. Betingelsen er imidlertid at returen ikke skal medføre urimelig ulempe for kjøper.

Er varen levert direkte hjemme til kjøper, skal selger også hente varen hos kjøper. Da har kjøper gjort sitt ved å gi beskjed til selger om at varen stilles til dennes disposisjon. Er ikke varen hentet inne 3 måneder etter at kjøper har gitt beskjed om at angreretten benyttes, tilfaller varen kjøper vederlagsfritt.

6. Unntak og begrensninger i angreretten (§§ 2 og 12 )
Varen må kunne returneres i tilnærmet samme stand som da den ble levert. Hva dette innebærer er ikke alltid lett å fastlå, og kan danne grunnlag for diskusjoner mellom kjøper og selger.
Men forbrukeren må kunne danne seg et bilde av produktet han/ hun har kjøpt. Se mer om dette på DinSide i artikkelen «Har du rett til å åpne pakken?»
Angreretten gjelder ikke der selve leveringen har medført at de ikke kan leveres tilbake og varer som raskt forringes fysisk. Dette vil være varer som f.eks. avskårne blomster.

Ved annet fjernsalg enn telefonsalg kan angreretten ikke gjøres gjeldende for lyd- eller bildeopptak eller datamaskinprogram der kjøperen har brutt forseglingen. Opplysning om at angreretten bortfaller skal framgå klart og tydelig på selve forseglingen. Dette unntaket gjelder bl.a. for å unngå piratkopiering.

Angreretten gjelder heller ikke for salg fra automater, salg av fast eiendom og tidsparter i fritidsboliger etter tidspartiloven .

Vanlig auksjonssalg er også unntatt. Men loven gjelder likevel dersom auksjonen utelukkende baseres på fjernkommunikasjon og gjelder annet enn brukte varer og særskilt tilvirkede gjenstander. Når auksjonssalg skjer som ledd i en salgsutflukt arrangert av selgeren eller tjenesteyteren, gjelder loven likevel uansett

7. Virkningen av Kredittavtaler når angreretten brukes (§ 17)
Har partene inngått avtaler om kreditt som helt eller delvis dekker kjøpesummen, faller avtalen bort samtidig med at kjøper benytter angreretten. Dette gjelder selv om kreditten er ytt av noen andre enn selger når dette har skjedd på bakgrunn av avtale mellom kredittyteren og selger.
Dersom en del av kredittkostnadene allerede er betalt, skal disse tilbakeføres til kjøper.

8. Angrerett for finansielle tjenester, (kap. 5A)
Loven gjelder nå også for finansielle tjenester. Med finansiell tjeneste menes iflg. § 6 f ”enhver tjeneste som har karakter av bank-, kreditt-, forsikrings-, individuell pensjons-, investerings- eller betalingstjeneste.”
Avtaler om investeringstjenester «der prisen avhenger av svingninger på finansmarkedet som tjenesteyteren ikke har innflytelse på og som kan forekomme i angreperioden» , f.eks. salg av aksjer og aksjefond, er imidlertid unntatt. Det ville selvsagt vært en fordel for kjøperen om han kunne angre aksjekjøpet, dersom selskapet dagen etter gikk konkurs, men slik er det altså ikke!
Forsikringsavtaler med kortere varighet enn en måned er også unntatt fra loven. Se disse og enkelte andre unntak i § 22b.

Angreretten for finansielle tjenester kjøpt via fjernsalg eller utenfor fast utsalgssted er temmelig lik den som gjelder for andre tjenester, men det er visse særregler/unntak. Her nevnes hovedpunktene:

  • Ved fjernsalg er angrefristen for livsforsikring og individuelle pensjonsavtaler 30 dager, mot normalt 14 dager. Ved salg utenfor fast utsalgssted er fristen merkelig nok 14 dager for alle typer finansielle tjenester.
  • For at angrefristen skal løpe må selger oppfylle en omfattende opplysningsplikt etter § 9a og 7a. Dette gjelder bla. opplysninger om angreretten og de økonomiske konsekvensene ved avtalen og alle avgifter, kostnader og gebyrer kjøper skal betale. I motsetning til ved salg av varer og andre typer tjenester er det ingen endelig angrefrist på ett år for kjøper dersom selger unnlater og oppfylle sin opplysningsplikt.
  • Angrefristen løper som hovedregel fra avtaleinngåelses- tidspunktet. Her er det ingen fysisk vare som leveres kjøper.

9. Tvist mellom forbruker og selger
Dersom du som forbruker ikke få medhold av selger, finnes det flere tvisteløsningsorganer du kan henvende deg til. For mer informasjon, se artikkelen «Forbrukerdomstoler – utenrettslige tvisteløsningsorganer for forbrukerklager.»

Sist oppdatert: 06.10.2005.
Publisert 18.05.01.

Relaterte lenker:
Forbrukerrådet
Forbrukertvistutvalget
Oversikt over reglene for angrefrist for forbruker ved kjøp via Internett, postordre, telefon, messer osv. Dine rettigheter dersom du angrer på et slikt kjøp eller vil bytte en gave du har fått.

Arkivert Under:Privatjuss Merket Med:Forbrukerrett

05/10/2005 by advokat Eivind Bryne

Fradrag for inngående merverdiavgift for virksomheter som både driver mva.- pliktig og ikke-mva. pliktig virksomhet

Fradrag for inngående merverdiavgift for virksomheter som både driver mva.- pliktig og ikke-mva. pliktig virksomhet

Skattedirektoratets tolkning av to Høyesterettsdommer får betydning for fradragsretten for virksomheter som driver både mva.- pliktig og ikke-mva. pliktig virksomhet. Dette gjelder for eksempel hotell- kino- museumsdrift og drift av idrettsanlegg. Disse får nå redusert sine kostnader ved at de nå får fradrag for betalt mva. på en rekke områder de tidligere ikke fikk fradrag for. Advokat Eivind Bryne fra Advokatfirmaet Sreenstrup Stordrange gir deg hovedpunktene i direktoratets tolkning.

Skattedirektoratet publiserte 26.09.05 sin tolkning av fradragsretten for inngående merverdiavgift, etter at det nylig er avsagt to Høyesterettsdommer om temaet, Hunsbedt- og Porthuset-dommene. Dommene fastslår at:”Inngående avgift på en anskaffelse er fradragsberettiget dersom den har en naturlig og nær tilknytning til den avgiftspliktige virksomheten.” Skattedirektoratets nye erkjennelse er som følger:
”I dommene slås det fast at det her ikke gjelder et vilkår om at den primære bruk av anskaffelsen må være i den avgiftspliktige virksomheten, og at fradrag ikke er utelukket selv om bruken i avgiftspliktige virksomhet er avledet fra og bare er en refleksvirkning av bruk i virksomhet utenfor merverdiavgiftsområdet. Og videre presiserer Høyesterett at det ikke er noe krav om at virksomhetene innenfor og utenfor avgiftsområdet utgjør integrerte deler av hverandre.”
Skattedirektoratet gjengir Høyesteretts sentrale poeng i begge sakene som følger:
”Både i Hunsbedt-dommen og Porthuset-dommen ble det ved vurderingen av om anskaffelsene hadde en naturlig og nær tilknytning til den avgiftspliktige virksomheten, sett hen til sammenhengen mellom virksomhetene innenfor og utenfor merverdiavgiftsområdet. I Hunsbedt-dommen ble det lagt vekt på at Hunsbedt Racing AS’ reklamevirksomhet ikke kunne skilles fra rallycrossvirksomheten, men inngikk som en integrert del av og dannet det vesentligste økonomiske fundamentet for denne. I Porthuset-dommen ble det i drøftelsen bemerket at den avgiftspliktige omsetningen på rommet måtte anses som en del av hotellets samlede virksomhet innenfor og utenfor avgiftsområdet. Imidlertid presiserer Høyesterett som nevnt, at det ikke er et vilkår for fradragsrett at virksomhetene innenfor og utenfor merverdiavgiftsområdet utgjør integrerte deler av hverandre.”

Skattedirektoratets retningslinjer gir, under den forutsetning at det faktisk skjer avgiftspliktig omsetning på hotellrommene, forholdsmessig fradrag for lamper, gardiner og stoler, men ikke for senger, sengetøy og baderomsinventar, samt artikler som buksepresse og strykejern. For hotellets kurs- og konferansearealer angis forholdsmessig fradragsrett for servering, slik praksis alltid har vært. Skattedirektoratet innser dessverre ikke at svømmebasseng og trimrom mv. normalt er fellsanskaffelser. Det var forventet at Skattedirektoratet presiserte den nære og naturlige tilknytning slike aktiva har til den avgiftspliktige virksomheten, fremfor å gå tilbake til rettstilstanden før Høyesteretts Sira-Kvinadom, (Rt.1985 s. 93).

Kinovirksomhet gis endelig credit for reklamefremvisning ved refusjon av for mye betalt merverdiavgift på bygningsmessige anskaffelser før 1. januar 2005, herunder forholdsmessig fradrag for inngangsparti og tilsvarende fellesarealer.
Fornøyelsesparker, opplevelsessentra, gallerier, museer m.v. innrømmes forholdsmessig fradragsrett i den grad disse har varesalg, servering og reklame. Fradragsretten vil omfatte felles deler av bygninger, samt felles gangveier, felles fri parkeringsplasser mv.

Skattedirektoratet gir idrettsanlegg rett til forholdsmessig fradragsrett for bane, mål, tribuner, treningsfasiliteter, garderober, lyd og lysanlegg basert på bruk både i avgiftspliktig reklamevirksomhet og til idrett. Tribuner anses ikke til bruk i servering. For golfbaner gis forholdsmessig fradragsrett for anlegg med tilknytning til reklame, herunder for selve banen ved reklameskilt og flagg med sponsors navn og logo.

Når det gjelder refusjon for reklame på busser og trikker for tiden før 1. mars 2004, erkjenner Skattedirektoratet at reklamen innebærer forholdsmessig fradragsrett for anskaffelse og drift. For busser må imidlertid saken opp på ny ettersom Skattedirektoratet her fant anvendelse for merverdiavgiftsloven § 22, jf. § 14, tiltross for at § 22 uttrykkelig angir at fradragsnekt forutsetter at en vare er anskaffet utelukkende til bruk som nevnt i § 14. Det følger av Hunsbedt-dommen, som gjaldt en personbil, og Porthuset-dommen at omsetningen av reklame skal medføre at busser er anskaffet til en blandet virksomhet, og at § 22 derfor ikke kommer til anvendelse.

Publisert 5.10.2005

Relaterte lenker:
Skatteetaten

Arkivert Under:Næringsjuss Merket Med:Skatt/avgift

23/09/2005 by advokat Carl F. Kjeldsberg

Elektronisk kommunikasjon i selskaper

Elektronisk kommunikasjon i selskaper

Her får du en oversikt over de lover og regler som gjelder for at et selskap og dets aksjeeiere og selskapsorganer skal kunne kommunisere elektronisk med hverandre. Selv om lovgivningen nylig er oppdatert på dette felt, er det fortsatt visse begrensninger i adgangen til elektronisk kommunikasjon.

Aksjeloven (og allmennaksjeloven for ASA’er) § 18-5 sier at et selskap kan bruke elektronisk kommunikasjon, typisk e-post, når det skal gi meldinger, varsler etc. til aksjeeierne. Forutsetningen er imidlertid at aksjeeierne «uttrykkelig har godtatt dette.» Justisdepartementet har uttrykt at det ikke er nødvendig at den enkelte aksjeeier tilskriver selskapet på papir for å akseptere bruk av elektronisk kommunikasjon. På denne bakgrunn antas det å være nok for å oppfylle lovens krav at aksjeeierne sender e-post til selskapet hvor de aksepterer bruk av elektronisk kommunikasjon i fremtiden. For selskaper registrert i VPS vil aksjeeierne kunne gi et generelt samtykke til VPS som gjelder alle VPS selskapene.

Bestemmelsene om elektronisk kommunikasjon betyr at selskapene vil kunne kalle inn til generalforsamling og sende ut årsregnskap, årsberetning og revisjonsberetning elektronisk. Merk likevel at ordinær e-post lett kan leses av uvedkommende, slik at sensitiv informasjon ikke bør sendes som ordinær e-post.

Aksjeeiere som ønsker å møte ved fullmektig på generalforsamlingen, kan fremlegge fullmakt for selskapet per e-post. Forutsetningen er at det benyttes betryggende metode for å verifisere avsenderens identitet, f.eks. ved bruk av elektronisk signatur eller lignende. Forsendelser via telefaks må også strengt tatt betraktes som elektronisk kommunikasjon. Det er svært vanlig og alminnelig godtatt at fullmakt kan sendes som faks, dersom faksen er undertegnet av aksjeeier eller signaturberettiget.

Alle typer varsler og meldinger fra aksjeeierne til selskapet kan skje ved bruk av elektronisk kommunikasjon til den e-postadressen eller på den måten selskapet har angitt for dette formålet. Det må kunne kreves at selskapet overvåker og vedlikeholder den offisielle e-postadressen sin.

I lov om ansvarlige selskap og kommandittselskap (selskapsloven) er det i lovens § 1-5 gitt en tilsvarende generell regel om elektronisk kommunikasjon som i aksjeloven.

Intern kommunikasjon i selskapet – innad i styret og mellom styret og daglig leder
Aksjeloven § 18-5 gjelder bare meldinger mellom selskap og dets aksjeeiere.
Aksjeloven har en rekke bestemmelser om kommunikasjonen mellom styret og daglig leder (f.eks. at daglig leder skal rapportere til styret minst 4 ganger pr. år, asl. 6-15) og internt i styret (f.eks. krav til varsel om styrebehandling, asl. 6-22). Hvordan kommunikasjonen skal foregå internt i selskapet, sier loven ingenting om. Her står selskapet derfor fritt til å velge hvordan kommunikasjonen skal skje, og de fleste bruker e-post. Men det er et alminnelig og grunnleggende krav om at krav saksbehandlingen skal være betryggende og forsvarlig. I denne sammenheng kan det være grunn til å minne om at verken vanlig e-post eller faks er sikker kommunikasjon.

Det stilles krav til at det føres protokoll over styrets møter. Kopier av denne kan sendes og oppbevares elektronisk, men det kreves fortsatt at det skal være en original i papir underskrevet av de av styrets medlemmer som har deltatt i styrebehandlingen, jfr. asl § 6-29 (3).

Når det gjelder krav til kommunikasjon under selve saksbehandlingen i styret, vises det til artikkelen «styrebehandling pr. telefon, videokonferanse etc.»

Publisert 23.09.2005.

Annonse:

Online Regnskapsprogram
Bokfør online med e-conomic. Opprett og mail dine fakturaer , tilbud og kreditnotaer direkte. Spar tid og penger – gi ditt regnskapsbyrå gratis tilgang til dine regnskapsdata.
Prøv gratis i 2 uker

Arkivert Under:Næringsjuss Merket Med:Selskapsrett

  • « Previous Page
  • 1
  • …
  • 57
  • 58
  • 59
  • 60
  • 61
  • …
  • 138
  • Neste side »
advokathjelp

Copyright © 2026 · Generate Pro Theme on Genesis Framework · WordPress · Log in

Dette nettstedet bruker cookies for å forbedre opplevelsen din. Vi vil anta at du er ok med dette, men du kan reservere deg mot hvis du ønsker det.Aksepterer Avvise
Privacy & Cookies Policy

Privacy Overview

This website uses cookies to improve your experience while you navigate through the website. Out of these, the cookies that are categorized as necessary are stored on your browser as they are essential for the working of basic functionalities of the website. We also use third-party cookies that help us analyze and understand how you use this website. These cookies will be stored in your browser only with your consent. You also have the option to opt-out of these cookies. But opting out of some of these cookies may affect your browsing experience.
Necessary
Always Enabled

Necessary cookies are absolutely essential for the website to function properly. This category only includes cookies that ensures basic functionalities and security features of the website. These cookies do not store any personal information.

Non-necessary

Any cookies that may not be particularly necessary for the website to function and is used specifically to collect user personal data via analytics, ads, other embedded contents are termed as non-necessary cookies. It is mandatory to procure user consent prior to running these cookies on your website.