1. mai 2004 trådte den nye konkurranseloven i kraft. Loven innebærer en harmonisering til konkurransereglene i EØS-avtalen og EU-traktaten. For næringslivet betyr loven økt usikkerhet.

Advokat Harald Evensen fra Advokatfirmaet Selmer DA, gir deg oversikt over hovedpunktene i den nye loven, samt råd om hvilke forholdsregler bedriften bør ta for å unngå å overtre den.

Lovteksten til den nye loven finner du her.

Usikkerheten oppstår som følge av at man går over fra tre relativt konkrete forbud mot prissamarbeid, anbudssamarbeid og markedsdeling, til et forbud som omfatter alle former for konkurransebegrensende samarbeid. Videre er den tidligere adgangen til å gripe inn mot konkurranseskadelige handlinger erstattet av et forbud mot misbruk av dominerende stilling.

Hva som er forbudt vil for en stor del bero på en samfunnsøkonomisk analyse av hva som er konkurranseskadelig i det enkelte tilfelle. Lovteksten er en tilnærmet direkte gjengivelse av en 47 år gammel traktattekst, og forarbeidene gir svært liten veiledning om hva som skal anses som tillatt eller forbudt. For å kunne avgjøre dette, må man ha innsikt i økonomisk analyse og kjenne EF-domstolens og EF-kommisjonens praksis. Usikkerheten forsterkes av at man selv må vurdere sin stilling. Man kan ikke som tidligere få et klart svar fra Konkurransetilsynet gjennom dispensasjonsbehandling.

I tillegg kan Konkurransetilsynet ilegge bøter direkte, uten å måtte gå veien om anmeldelse til påtalemyndigheten. Dersom selskapet vil bestride boten, må det gå til sivilt søksmål mot staten.

Riktignok har en stor del av næringslivet måttet forholde seg til EØS-avtalens forbudsbestemmelser i lang tid, men de nye bestemmelsene vil allikevel representere en stor utfordring for næringslivet.

De viktigste endringene kan oppsummeres som følger:

• Forbud mot avtaler eller samordnet opptreden mellom foretak som har konkurransebegrensende formål eller virkning. Avtaler som virker konkurransefremmende i markedet eller som har andre former for effektivitetsgevinster kan likevel være tillatt. Forbudte avtaler er i første rekke kartell-lignende avtaler som prissamarbeid, anbudssamarbeid og markedsdeling mellom konkurrenter, som også var forbudt etter den tidligere lov. I tillegg vil samarbeid som etter en konkret analyse virker konkurransebegrensende, være forbudt. Eksempler kan være samarbeid om andre forretningsvilkår enn pris, opprettelse av felles salgskontor og konkurranseforbud i distribusjonsforhold.
• Forbud mot misbruk av dominerende stilling. Denne bestemmelsen erstatter i hovedsak den tidligere inngrepsadgangen mot konkurranseskadelig samarbeid. Forskjellen er at handlingen nå er forbudt uten at vedtak fra Konkurransetilsynet er nødvendig. Et foretak har dominerende stilling når det kan handle tilnærmet uavhengig av kunder eller konkurrenter fordi det har en så sterk markedsstilling. Normalt vil man ikke ha en dominerende stilling før man har en markedsandel på 40 til 50 prosent. Handlinger som rammes vil typisk være bestemmelser som er egnet til å utelukke konkurrenter eller låse kunder til leverandøren, for eksempel bruk av konsentrasjonsrabatter eller lojalitetsbonus.
• Brudd på konkurranseloven kan fortsatt straffes med bøter eller fengsel i inntil 3 år. I tillegg kan Konkurransetilsynet ilegge foretakene bøter, såkalt overtredelsesgebyr. I lovens forarbeider heter det at beviskravene til en overtredelse er lavere for en slik sivilrettslig reaksjon enn den er ved en straffereaksjon. I tillegg er det en uttalt målsetning at bøter skal legges på et nivå inspirert av EF-retten. Dette vil bety en vesentlig skjerping av bøtepraksis.
• Den konkurransefaglige vurderingen av fusjoner og oppkjøp er i hovedsak uendret. Det er imidlertid innført meldeplikt for transaksjoner og et gjennomføringsforbud inntil Konkurransetilsynet har bestemt seg. Meldeplikten gjelder ikke transaksjoner hvor partene har en samlet årlig omsetning i Norge som ikke overstiger 20 millioner kroner, eller bare ett av foretakene har omsetning i Norge på over 5 millioner kroner.

Forholdsregler
Å overtre konkurranseloven kan få store konsekvenser. For det første risikerer man som nevnt straff eller sivilrettslig bot. For det annet vil ulovlige avtalebestemmelser være ugyldige mellom partene. For det tredje risikerer man erstatningskrav fra misfornøyde kunder og eventuelt konkurrenter. For det fjerde risikerer man kundeflukt. En fersk undersøkelse utført for advokatfirmaet Selmer viser at over 40 prosent av nordmenn ikke ville fortsette å handle varer hos en butikkjede som blir etterforsket for brudd på konkurranseloven.

Bedriftens ledelse bør derfor foreta en risikoanalyse når det gjelder faren for å begå overtramp, eller bli satt under etterforskning. Analysen bør omfatte bedriftens markedsstilling, samt hva slags kontaktpunkter og opptreden som kan tenkes i forhold til konkurrenter og kunder. Finnes det risikopunkter bør bedriften sette opp handlingsregler for de ansatte, og sørge for interne rutiner som fanger opp avvik.

Hva som er tillatt vil for en stor del avhenge av bedriftens markedsmakt. Denne vurderingen avhenger av en kompleks økonomisk analyse. Ofte er imidlertid mye gjort ved en korrekt markedsavgrensning og beregning av markedsandeler.

Selskaper med markedsandeler opp til 10-15 prosent behøver sjelden å bekymre seg om konkurransereglene, med unntak av forbudene mot prissamarbeid, markedsdeling og prisstyring nevnt ovenfor. Samarbeidsavtaler mellom konkurrenter som samlet ikke har en markedsandel på mer enn 15 til 20 prosent vil stort sett anses for å være tillatt, dersom samarbeidet har et fornuftig formål ut over å samordne markedsføringen. Videre vil konkurransebegrensninger stort sett være tillatt i distribusjonsforhold når leverandøren ikke har markedsandeler på over 30 prosent, såfremt avtalen ikke omfatter prisstyring og absolutt områdebeskyttelse.

Visse handlingsregler gjelder i de aller fleste forhold. Uten en konkret konkurranseanalyse på forhånd bør man ikke:

• Avtale eller samtale med konkurrenter om priser, prisberegning og prisnivå, fordeling av kunder eller geografiske markedsdeling. Dette gjelder ikke bare de rene karteller, men også forhandlereide kjeder og gjensidig eksklusiv distribusjon mellom konkurrenter.
• Fastsette bindende videresalgspriser i distribusjonsforhold. Forhandleren må alltid være fri til å sette egne priser så lavt han måtte ønske, selv om leverandøren lovlig kan anbefale en pris eller bestemme maksimalpris.
• Inngå distribusjonsavtaler med konkurranseforbud som varer mer enn fem år.
• Inngå eksklusive eller selektive distribusjonsavtaler, dersom man har en markedsandel over 30 prosent.

Disse anbefalingene er tommelfingerregler. Som nevnt vil lovligheten av en handling som kan begrense konkurransen avhenge av den økonomiske analysen i det enkelte tilfelle. Det er viktig at bedriftens ledelse ikke blir for forsiktig, og for eksempel gir avkall på gunstige avtalebestemmelser av redsel for å overtre loven, uten at uten at en slik analyse er foretatt. Ofte kan bedriften foreta analysen selv, men er man i forbudenes grenseland vil det være klokt å søke råd fra eksperter. Dette koster, men gode råd er nødvendigvis ikke dyre.

 Publisert 01.05.2004.

Relaterte lenker:
Konkurransetilsynet