I denne artikkelen redegjør Advokatfullmektig Ida M. Daae fra advokatfirma Bull & Co, for en del vurderingsmomenter som er relevante ved sletting av varemerke pga ikke- bruk etter varemerkeloven § 25 a. Vurderingsmomentene fremkommer i rettspraksis.

I Borgarting lagmannsretts dom av 27. januar 2009 reiste det spanske luftfartsselskapet Meridiana SpA sak mot det franske hotellselskapet Société des Hotels Meridien (Meridien) med krav om at varemerket LE MERIDIEN måtte slettes i Norge på grunn av ikke-bruk. Bakgrunnen for søksmålet var at Meridien motsatte seg Meridiana SpAs registrering av sitt internasjonale merke, MERIDIANA.

Varemerkeloven slår i § 25a fast at dersom innehaveren av et registrert varemerke ikke har ”tatt merket i bruk” i Norge innen 5 år etter at merket ble registrert, og det ikke foreligger en rimelig grunn for unnlatelsen, kan registreringen slettes ved dom.

Meridiana fikk medhold i Oslo tingrett, da det ikke ble funnet bevist at Meridien hadde tatt merket i bruk i Norge innen fem år etter registreringen. Lagmannsretten stadfestet tingrettens dom.

I vurderingen av om merket var ”tatt i bruk” ble det for det første lagt vekt på at Meridien ikke hadde fremlagt nødvendig dokumentasjon for å underbygge at varemerket var blitt markedsført mot det norske markedet. Bruken av varemerket på Internett ble ikke funnet å være ”aktiv”. Videre ble det vektlagt at Meridien ikke hadde eget domene på Internett i Norge, heller ikke var på Gule Sider, og at selskapet ikke hadde særlig aktivitet på nettet.

Meridiens påstand om at deres hoteller er så eksklusive at de kun er beregnet på en liten gruppe av markedet og at det var tilstrekkelig at det foreligger markedsføring mot denne del av markedet kunne ikke få betydning i dette tilfelle, da lagmannsretten kom til at det så å si ikke har vært markedsføring i Norge.

Publisert 15.11.2009.

Hva som skal til for at et varemerke kan slettes på grunn av ikke-bruk. Varemerkeloven § 25 a.