Bestemmelse om visse kirkelige saker. Reglene for kirkelige handlinger så som dåp, bryllup og begravelse kan gis som kirkelig anordning. Etter Grl. § 16 er det Kongen (d.v.s. regjeringen) som er gitt myndighet til å gi kirkelige avordninger. Stortinget kan på dette området ikke gripe inn i regjeringens kompetanse uten at Grunnlovens § 16 forandres.

Etter kirkeloven av 7. juni 1996 nr. 31 § 24 fremgår det at kirkemøtet bl. a. skal gi uttalelser i saker om viktige endringer i lover på det kirkelige område. Kirkemøtet skal også gi retningsgivende planer og programmer for den kirkelige undervisning, samt å fastsette kvalifikasjonskrav og tjenesteordning for særskilte stillinger innenfor den kirkelige undervisning. Kirkemøtet består av medlemmene av bispedømmerådene og 5 medlemmer som er valgt utenfor bispedømmerådene. Kirkemøte avholdes en gang i året.

I tvistemålsloven av 13. august 1915 nr.6 § 137, 2 ledd fremgår det at rettslige beslutninger er kjennelser når loven uttrykkelig kaller dem for kjennelser, eller når beslutningen avslutter saken eller en selvstendig del av den uten å avgjøre sakens realiteter. Se også straffeprosessloven § 30, 2 ledd.