Jusstorget

- lettlest juss og juridisk hjelp

  • Forside
  • Arbeidsrett
    • Arbeidsrett
    • Ansettelse
    • Avskjed
    • Drøftelsesmøte
    • Nedbemanning
    • Nyheter innen arbeidsrett
    • Oppsigelse
    • Permittering
    • Personaljuss
    • Sykefravær
    • Granskning
    • Kollektiv arbeidsrett
    • Virksomhetsoverdragelse
  • Eiendomsrett
    • Ekspropriasjon
    • Husleierett
    • Naborett
    • Odelsrett
    • Tomtefeste
  • Familierett
    • Barnerett
    • Skilsmisse
    • Skilsmisse – temaoversikt
  • Juridisk ordliste
  • Om Jusstorget
    • Personvernerklæring
  • Kontakt oss

13/06/2013 by Advokat Guri Haarr

Generasjonsskifte i aksjeselskaper – arv og arveavgift

Generasjonsskifte i aksjeselskaper – arv og arveavgift

Her gir Eurojuris-advokat Guri Haarr en oversikt over reglene som gjelder for arv- og arveavgift ved generasjonsskifte i familieaksjeselskaper.

1. Hva er et generasjonsskifte?
Generasjonsskifte betyr i denne sammenheng at verdiene i en virksomhet overføres fra en generasjon til en annen – typisk fra senior til junior. Et generasjonsskifte i en familiebedrift skiller seg imidlertid fra eierskifte i andre selskaper ved at det er andre hensyn som må ivaretas i tillegg til de forretningsmessige.

Familiebedrifter har gjerne aktive eiere med sterk motivasjon for arbeidet i bedriften, og som deltar aktivt i denne. Ut fra tanken om at verdiene forvaltes på vegne av tidligere generasjoner og for framtidige generasjoner, vil familiebedrifter som regel ha et lengre perspektiv på virksomheten enn andre selskaper.

Et annet forhold ved generasjonsskifter er at verdioverføringen som regel skjer fra foreldre til barn eller barnebarn. Da oppstår arverettslige problemstillinger, som er temaet for denne artikkelen.

2. Generasjonsskifte etter seniors død
2.1 Arv og testament
Dersom virksomheten overføres fra senior til junior etter at senior er død, setter arveretten og familieretten grenser for hvordan overføringen kan skje. Ved planleggingen av et generasjonsskifte som først skal skje etter seniors død, bør man for det første ta hensyn til virkningene av at familiebedriften inngår i et særeie eller et felleseie. Formuesordningen bør deretter tilpasses generasjonsskiftet, for eksempel ved opprettelse eller endring av ektepakt. Gjenlevendes rett og behov for å sitte i uskifte med avdødes midler inngår i vurderingen. For det tredje må det tas hensyn til de arverettslige følger av at generasjonsskiftet skjer etter seniors død.
Nedenfor følger en kort gjennomgang av hovedreglene om disse spørsmål.

Hvis senior var gift på dødstidspunktet, må det først avklares om ektefellene hadde felleseie eller særeie. I tilfelle særeie er spørsmålet om hele eller deler av bedriften inngikk i seniors særeie, og om ektepakten i så fall gir gjenlevende rett til å sitte i uskifte med avdødes særeie. Hvis en slik rett ikke er avtalt i ektepakten, kan gjenlevende ektefelle ikke overta virksomheten i uskifte uten at arvingene gir sitt samtykke. I mangel av samtykke, må boet skiftes. Verdien av virksomheten som inngår i avdødes særeie, vil være en del av arven etter avdøde, som skal fordeles mellom ektefellen og eventuelle slektsarvinger eller testamentsarvinger.

Dersom familiebedriften i stedet inngår i ektefellenes felleseie når senior faller fra, eller det er avtalt i ektepakt at særeie blir felleseie ved død, deles verdien av virksomheten mellom avdødes og gjenlevendes andel av felleseiet. I den forbindelse blir det også et spørsmål om senior hadde rett til å kreve hele eller deler av virksomheten unntatt fra likedeling etter reglene om skjevdeling. Den delen av virksomhetens verdi som inngår i avdødes dødsbo, vil deretter bli fordelt mellom gjenlevende ektefelle og andre arvinger.

Selve fordelingen av arven etter senior – i form av særeiemidler og/eller felleseiemidler – bestemmes av arvelovens regler og et eventuelt testament. Dersom senior ikke har opprettet testament, er gift og har barn på dødstidspunktet, arver gjenlevende ektefelle ¼, mens ¾ går til livsarvingene, som er avdødes barn. Hvis også ektefellen er død, arver barna alt. Dersom senior var samboer på dødstidspunktet, avhenger samboerens arverett av om paret hadde felles barn. I så fall har vedkommende rett til en arv på 4 G (Folketrygdens grunnbeløp: kr 85 245 per 1.5.2013) uten at det er opprettet testament. Hvis paret ikke har felles barn, har samboer ingen arverett med mindre det er fastsatt i et testament.

I et testament kan livsarvingenes arv begrenses til 2/3. Denne såkalte pliktdelsarven er likevel ikke er større enn kr 1 million til hvert barn fra hver av foreldrene. I et testament som den andre ektefellen er gjort kjent med, kan også dennes arv begrenses til 4 G. Dess større verdi virksomheten har, og dess mer senior etterlater seg i tillegg, dess større frihet har han eller hun til å påvirke et generasjonsskifte etter sin død ved hjelp av testament.

Når senior ved hjelp av testament begrenser hvert barns arv til
1 million kr og deretter bestemmer fordelingen av overskytende verdier, kan han eller hun overføre familiebedriften til en arving etter eget ønske, uten at medarvinger kan kreve seg utløst. På denne måten kan senior for eksempel bestemme at ett av barna skal overta bedriften vederlagsfritt. Dersom familiebedriften utgjør hoveddelen av arven etter senior, innebærer dette en betydelig forfordeling mellom barna.
Hvis senior vil unngå et slikt resultat, kan han eller hun begrense barnas pliktdelsarv som nevnt ovenfor, men i stedet for å gi virksomheten til ett barn vederlagsfritt, gi vedkommende rett til å overta familiebedriften mot å utløse de andre arvingene. I tillegg til den muligheten som er skissert ovenfor, kan senior etter en særregel i arveloven opprette et testament der virksomheten overføres til ett av barna mot at vedkommende utløser andre medarvinger. Et slikt testament må godkjennes av departementet eller ha samtykke fra alle livsarvingene for å være gyldig. Regelen er lite brukt i praksis og mindre aktuell som følge av muligheten for å begrense pliktdelsarven.

Foreldre har ingen plikt til å likestille barna ved de handlinger de foretar i live, og hensynet til familiebedriften kan da tilsi en forfordeling av verdier mellom barna dersom likedeling av eierrettighetene til bedriften ikke anses som den beste løsning.

Enten senior har opprettet testament eller ikke, kan gjenlevende ektefelle og seniors livsarvinger inngå avtale om arveoppgjøret, der man blir enige om en annen fordeling enn arvelovens system. Arveavgiften for den enkelte arving skal likevel beregnes etter lovens system. Dersom løsningen innebærer at verdier overføres vederlagsfritt mellom partene, kan det i tillegg oppstå plikt til å betale arveavgift av gavene.

3. Generasjonsskifte i seniors levetid

3.1 Arveforskudd og gaver
Ut fra det som er sagt ovenfor, vil det i de fleste tilfeller være mest hensiktsmessig å gjennomføre generasjonsskiftet mens senior lever. Det gir både større muligheter ved planleggingen og anledning for de to generasjonene til å samarbeide i en overgangsfase.

Når generasjonsskiftet gjennomføres mens senior er i live, skjer dette typisk ved at senior – som regel i samråd med arvingene – inngår avtale med ett eller flere barn om å overta familiebedriften. Så lenge senior er eier og overdragelsen skal skje i seniors levetid, er dette en handling senior kan foreta uten hensyn til andre arvinger. Det betyr at senior kan overføre virksomheten vederlagsfritt, for en lavere pris enn markedsverdien eller til markedspris, alt etter hvilken løsning som best ivaretar hensynet til bedriften.

Foreldre har ingen plikt til å likestille barna ved de handlinger de foretar i live, og hensynet til familiebedriften kan da tilsi en forfordeling av verdier mellom barna dersom likedeling av eierrettighetene til bedriften ikke anses som den beste løsning. For å bidra til større likhet mellom barna og kanskje også sikre familiefreden, kan senior i slike tilfeller justere for forfordelingen ved å bestemme at gaven som utgjør hele eller deler av verdiene i familiebedriften, skal avkortes i mottakerens endelige arv etter senior. Gaven kalles i så fall et arveforskudd.

4. Arveavgift

4.1 Arv og gaver til fysiske personer
Som utgangspunkt skal det alltid beregnes arveavgift ved overføring av verdier fra senior til neste generasjon i forbindelse med et generasjonsskifte. Dette gjelder enten overføringen skjer i form av en avtale mens senior lever, eller som ledd i et arveoppgjør.

Arveavgiftsloven fastsetter for det første at det skal betales arveavgift av all arv. Det betyr at det alltid påløper arveavgift når familiebedriften overføres til neste generasjon etter seniors død. Det forutsettes da at det skjer en netto verdioverføring.

For å hindre at arveavgiftsplikten omgås ved at verdiene overføres som gaver i live eller arveforskudd, er det arveavgiftsplikt på gaver til en nærmere bestemt personkrets. Med gave menes i denne sammenheng en formuesoverføring fra giver til mottaker. Det betyr at gaver og gavesalg rammes, men ikke salg til markedspris. Personene som omfattes av avgiftsplikten, er givers arvinger på gavetidspunktet og deres livsarvinger, ektefellens tilsvarende arvinger og deres ektefeller, samt testamentsarvinger.

4.2 Gaver til juridiske personer (f.eks. aksjeselskaper)
Gaver til aksjeselskaper er arveavgiftspliktige når personkretsen som nevnt ovenfor, direkte eller indirekte er eiere eller interessert på samme måte som en eier i selskapet. Arveavgiftsloven setter ingen grense for hvor stor eierinteressen må være, men avgiftsplikten beregnes på grunnlag av størrelsen på den aktuelle eier-interessen som avgiftsplikten er knyttet til.

Det er mottaker av gaven som er arveavgiftspliktig, også når mottaker er et selskap. Dersom mer enn halvparten av midlene som gis i gave til selskapet, antas å ville tilfalle høyst fire personer, anses likevel gaven for å være gitt til disse i den forstand at arveavgiften beregnes ut fra givers forhold til disse personene og ikke til selskapet. Også i disse tilfellene er det selskapet som skal betale arveavgiften. Det betyr at man ikke unngår arveavgift ved å gi gaver til juniors selskap i stedet for til junior personlig.

4.3 Gaver fra juridiske personer
Gaver fra juridiske personer er som utgangspunkt ikke arveavgiftspliktige. For å unngå omgåelse av arveavgiftsreglene ved å gi gaver via selskaper, anses i enkelte tilfeller andre enn selskapet som giver. Dette gjelder for det første når noen på forhånd har overført midler til selskapet under forutsetning av at disse skal gis videre i gave fra selskapet til en bestemt person. I så fall anses gaven for å være gitt fra vedkommende som betalte selskapet, til den endelige mottakeren. Gaven anses også for å være gitt av en annen enn selskapet når noen i personkretsen nevnt under 4.1 har eierinteresser i selskapet som gir gaven. Regelen medfører at slike personer anses som giver når selskapet yter gaver til personer som ville ha vært arveavgiftspliktige dersom de hadde fått gaven direkte fra den fysiske personen i stedet for fra selskapet.

4.4 Unntak fra arveavgiftsplikten
Arv og gave til givers ektefelle eller samboer er unntatt fra arveavgift. For å regnes som samboer arveavgiftsmessig, må man ha bodd sammen i minst to år i et ekteskapslignende forhold.

Videre er arv og gave til fysisk person på inntil ½ G ved årets inngang fritatt for avgift. Fritaket gjelder imidlertid ikke for gaver som består i ikke-børsnoterte aksjer. Dersom aksjene ikke overføres som gave, men kjøpes på kreditt, er spørsmålet om årlige renter og avdrag kan inngå i det årlige fribeløpet uten at ordningen anses som en ulovlig omgåelse av reglene. Dersom en ordning med motregning av renter og avdrag mot fribeløpet skal godtas, må det i det minste godtgjøres at lånet og nedskrivningen har en realitet. Det betyr at rente- og avdragsvilkårene i størst mulig grad må svare til vilkårene dersom lånet i stedet hadde vært ytt av en kredittinstitusjon.

5. Omgåelse av arveavgiftsplikten
Innenfor skatte- og avgiftsretten kan myndighetene på visse vilkår som er utviklet av domstolene, skjære gjennom de formelle forhold når ordningen innebærer en omgåelse av reglene i strid med formålet. Grunnvilkåret for slik gjennomskjæring er at ordningen har som hovedformål å spare skatt eller avgift. I tillegg foretas en helhetsvurdering hvor det undersøkes om ordningen har egenverdi ut over å spare skatt, og om det strider mot reglenes formål å legge de formelle forhold til grunn.

Ifølge Høyesterett er det likevel ”tillatt å tilpasse seg skatte- og avgiftsreglene, men ikke å omgå eller utnytte disse i strid med det formål de har”. Sitatet er hentet fra den såkalte Reitan-dommen, der arveavgift var et sentralt tema. Det bringer for langt å gjennomgå hele dommen innenfor rammen av denne artikkelen. Som ledd i begrunnelsen for at Høyesterett aksepterte en transaksjonsrekke som medførte en besparelse på 55 millioner kroner i arveavgift, framhevet retten at formålet med de aktuelle lovbestemmelsene var ”å lette gjennomføring av generasjonsskifter i små og mellomstore – ofte familieeide – bedrifter”.

6. Verdsettelsen av arv og gaver
Utgangspunktet for arv og gave er at eiendelene skal verdsettes etter antatt salgsverdi på tidspunktet da gaven ytes, eller på dødstidspunktet eller utlodningstidspunktet ved henholdsvis privat eller offentlig skifte.

6.1 Verdsettelse av ikke-børsnoterte aksjer
Ikke-børsnoterte aksjer verdsettes til aksjenes andel av aksjeselskapets samlede skattemessige formuesverdi slik denne fastsettes etter skatteloven. Tidspunktet for verdsettelsen er 1. januar i det året mottaker får rådigheten over aksjene, og som hovedregel skal det ikke tas hensyn til verdiendringer etter dette tidspunktet.
Ved fastsettelse av selskapets skattemessige formuesverdi legges ligningsverdien av fast eiendom til grunn, og goodwill regnes ikke med. Det betyr at verdiene som danner grunnlag for arveavgiftsberegningen, kan være vesentlig lavere enn den reelle markedsverdien.

Som utgangspunkt skal hele verdien av gaver og arv legges til grunn ved arveavgiftsberegningen. For ikke-børsnoterte aksjer finnes imidlertid en særregel, som innebærer at hver enkelt mottaker kan velge at avgiftsverdien settes til 60 % av de første mottatte 10 millioner kroner. Ved et generasjonsskifte innebærer dette at en familiebedrift med skattemessig formuesverdi på 20 millioner kroner, kan verdsettes til 16 milloner kroner ved beregning av arveavgift dersom det er én mottaker av gaven, og 12 millioner kroner dersom det er to gavemottakere.

Regelen har også som resultat at et barn som arver eller mottar i gave en fast eiendom med omsetningsverdi 10 millioner kroner, plikter å betale arveavgift av 10 millioner kroner, mens et annet barn som mottar familiebedriften med formuesverdi 10 millioner kroner – og kanskje det dobbelte i markedsverdi – må betale arveavgift av 6 millioner kroner. Rabatten kan imidlertid bare benyttes én gang for hver mottaker.

6.2 Arveavgiftssatsene
Arveavgiftssatsene fastsettes av Stortinget hvert år. For 2013 er satsene som følger:

Arv/gaver til barn og foreldre:

  • Intet av de første kr 470 000
  • 6 % av de neste kr 330 000
  • 10 % av det overskytende

Arv/gaver til andre:

  • Intet av de første kr 470 000
  • 8 % av de neste kr 330 000
  • 15 % av det overskytende

Avgiften beregnes av det én mottaker mottar fra én giver. Det betyr for det første at arveavgiften kan reduseres ved å fordele arv og gave på flere givere eller mottakere.

Ved overføring fra foreldre til barn vil det etter dette være gunstig at arv eller gave til felles barn kommer fra begge foreldrene i like stor grad. Ektefellenes formuesordning i ekteskapet vil dermed ha betydning for om arven eller gaven anses for å stamme fra begge foreldrene eller ikke.

Arv eller gave fra felleseie anses for å komme fra begge foreldre med en halvpart fra hver. Arv eller gave av særeiemidler anses derimot bare for å komme fra den som eier eiendelene som sitt særeie. Ektefeller kan på sin side gi gaver til hverandre uten å betale arveavgift, og de kan fritt omdanne særeie til felleseie ved hjelp av ektepakt. På denne måten kan særeie omdannes til felleseie før overføring av verdier til barna for å spare arveavgift. Dersom generasjonsskiftet først skal skje etter seniors død, vil en slik ordning imidlertid medføre arvemessige begrensninger, jf. punkt 2.1 ovenfor.

6.3 Arveavgift og latent skattepliktig gevinst
Utgangpunktet ved arv og gave er at mottaker vurderes skattemessig ut fra egne forhold, dvs. ut fra verdien på tidspunktet når arven eller gaven mottas. Ved arv og gave av aksjer er det imidlertid givers inngangsverdi på aksjene som legges til grunn, med mindre denne verdien er høyere enn arveavgiftsgrunnlaget. Lav inngangsverdi kan medføre høy skattepliktig gevinst ved et senere salg av aksjene. For å kompensere for dette, kan mottaker gjøre fradrag for 20 % av den latente gevinsten ved beregning av arveavgiftsgrunnlaget.

Når mottaker av ikke-børsnoterte aksjer skal vurdere om han eller hun skal velge avgiftsfastsettelse etter 60 % eller 100 % av den skattemessige formuesverdien, må det derfor – i tillegg til arveavgiften – også tas hensyn til den latente skattepliktige gevinsten. Høy arveavgift vil da gi lavere inntektsskatt i framtiden, mens lavere arveavgift gir høyere inntektsskatt ved et framtidig salg.

Spørsmålet er om mottaker ønsker å beholde aksjene etter overtakelsen eller ikke. Som nevnt innledningsvis, har familiebedrifter ofte et langsiktig perspektiv på virksomheten, og forutsetningen for overføringen fra senior til junior vil ofte være at eierskapet skal forbli i familien. Når planen dessuten er at junior skal beholde aksjene til de overtas av neste generasjon etter ham, blir arveavgiften det sentrale å hensynta.

Publisert 13.06.2013.
Tidligere publisert i «Eurojuris Informerer»

Arv og arveavgift ved generasjonsskifte i AS aksjeselskap – oversikt.

Arkivert Under:Arverett Merket Med:Skatt/avgift

16/06/2009 by advokat Carl F. Kjeldsberg

Samboere med felles barn har arverett

Samboere med felles barn har arverett

Samboere med felles barn har visse arverettigheter. De har rett til en minstearv og kan sitte i uskifte, selv om det ikke er skrevet testament.

Arv
Samboere med felles barn har rett til en arv etter hverandre på fire ganger folketrygdens grunnbeløp (G). 4 G utgjør i dag (2012) kr 328 488. Arveretten følger direkte av arveloven, slik at man ikke behøver å fastsette dette i testament. Denne retten går foran arveretten til felles barn og samboerens eventuelle egne barn (særkullsbarn).

Samboerne kan bestemme ved testament at en eller begge ikke skal ha denne rettigheten, men da må den andre samboeren være varslet om dette.

Uskifte
Samboere med felles barn har rett til å sitte i uskifte med bestemte eiendeler; felles bolig og innbo, bil og fritidseiendom med innbo. Eiendelene må ha tjent til samboernes felles bruk. Dette er en mer begrenset uskifterett enn det ektefeller har.

Gjenlevende har bruks- og råderett over disse eiendelene, men kan ikke kan gi bort fast eiendom eller andre gaver som står i misforhold til boets størrelse. Denne retten følger også direkte av arveloven, slik at man ikke behøver å fastsette dette i testament.

Hadde avdøde særkullsbarn, må disse imidlertid gi sitt samtykke til at gjenlevende samboer kan sitte i uskifte.

Samboere uten felles barn
Samboere uten felles barn som har bodd sammen i minst fem år, har rett til arv inntil 4 G, foran barnas pliktdelsarv. Men denne rettigheten gjelder bare dersom dette er bestemt i testament.

Samboere uten felles barn har ikke rett til å sitte i uskifte.

Reglene fremgår av nytt kapittel III A i arveloven.

Publisert 16.06.2009.
Oppdatert 1.11.2012.

Om reglene som gjelder samboeres arverettigheter etter arveloven, rett til å sitte i uskifte og når det er nødvendig med testament.

Arkivert Under:Arverett Merket Med:Arverett

01/03/2008 by advokat Ole Christian Høie

Sammensatt skifte – hva menes med sammensatt skifte og hvilke regler er det som gjelder?

De fleste ekteskap varer til den ene ektefellen dør. Når den ene ektefellen dør, går hans eller hennes eiendeler over på arvingene. Blant arvingene finner vi den lengstlevende ektefellen, som ofte foretrekker å sitte i uskifte. Dersom lengstlevende sitter i uskifte, utsettes skiftet og lengstlevende får da full disposisjonsrett over avdødes eiendeler. Ved reglene om uskifte prioriteres lengstlevendes interesser. Økonomien blir ikke revet opp, men fortsetter som før. Reglene om uskifte finner vi i arveloven.
Men i noen tilfeller vil et skifte skje straks mellom avdødes arvinger og lengstlevende ektefelle. Hvilke regler som gjelder ved et slikt skifte, kan være vanskelig å få en oversikt over. Denne artikkelen vil derfor gi en oversikt over de viktigste reglene.

Hva menes med sammensatt skifte?
Med sammensatt skifte menes skifte av felleseiet mellom lengstlevende ektefelle og avdødes arvinger. Siden det bare er avdødes midler som skal fordeles til arv, må man foreta en deling av gjenstandene som var felleseiet mellom ektefellene før arven kan fordeles. Skiftet kalles derfor ”sammensatt”, man må først foreta en fordeling av felleseiet mellom ektefellene og deretter en fordeling av arven etter avdøde.

Fordelingen av felleseiet mellom lengstlevende ektefelle og avdødes arvinger
Reglene om skifte av felleseiet mellom lengstlevende ektefelle og avdødes arvinger finner vi i ekteskapslovens kapittel 15. Et slikt felleseieskifte vil ikke skje automatisk, det kreves aktivitet fra enten lengstlevende eller avdødes arvinger. Ofte utsettes skifte på bakgrunn av en avtale eller etter reglene om uskifte, et skifte må derfor kreves for at det blir foretatt.

Skjæringspunktet for delingen settes ved ektefellens død. Dette innebærer at det som lengstlevende erverver etter førsteavdødes bortgang holdes utenfor skiftet, uansett om dette er en gave, arv eller vederlag for arbeid. Verdsettelsen av de midlene som skal deles, knyttes til eiendelenes verdi ved utlodningstidspunktet hvis det blir foretatt offentlig skifte, eller når det bestemmes hvem som skal overta hva i et privat skifte. Det er verdien etter fradrag for gjeld som er gjenstand for deling.
Dersom det kreves et skifte, bygger delingen av felleseiemidlene på de samme reglene som gjelder ved separasjon og skilsmisse. Disse reglene finner vi i ekteskapslovens kapittel 12. Det er her viktig om å vite hva som inngår i felleseiet, fordi det er dette som er gjenstand for deling.

Hovedregelen etter ekteskapslovens kapittel 12
Hovedregelen er at felleseiet skal deles likt, ved et skifte av felleseiet mens begge lever skal det som utgangspunkt være en likestilling mellom ektefellene. Men det foreligger mange viktige unntak fra denne formelle hovedregelen. Disse unntakene kan følge av loven eller av avtale mellom ektefellene.
Unntak fra den formelle hovedregelen om likedeling
Ektefellene kan ha inngått en avtale om at visse eiendeler skal være særeie. En slik avtale må inngås ved ektepakt, og innebærer at det en ektefelle eier eller senere erverver, vil bli unntatt fra deling.

I loven finner vi en viktig unntaksbestemmelse, regelen om skjevdeling. Skjevdeling innebærer at formuesverdier som klart kan føres tilbake til midler ektefellen hadde før inngåelse av ekteskap eller som er ervervet som arv eller gave, kan holdes utenfor likedelingen. Dersom for eksempel en ektefelle har arvet er hus etter sine foreldre, kan vedkommende kreve at huset ikke skal være gjenstand for deling. Men dette må ikke føre til et åpenbart urimelig resultat for den andre ektefellen.
Forloddsregelen er også en viktig unntaksbestemmelse i ekteskapsloven. Dette er en regel som innebærer at en ektefelle kan holde visse eiendeler utenfor delingen. Dette kan være eiendeler som utelukkende tjener til ektefellens personlige bruk, pensjonsordninger, eiendeler av personlig karakter eller verdien av en erstatning man har mottatt i forbindelse med en personskade.
Den siste viktige unntaksbestemmelsen i ekteskapsloven er regelen om vederlagskrav. Dersom en ektefelle har brukt felleseiemidler for å øke verdien av særeiemidler, kan den andre ektefellen kreve et vedelag for dette.

Reglene i ekteskapslovens kapittel 12 gjelder ikke fullt ut ved sammensatt skifte
Det er viktig å merke seg at reglene som deling etter ekteskapslovens kapittel 12 ikke gjelder fullt ut når felleseiet skal deles mellom lengstlevende og avdødes arvinger. Avdødes arvinger er fratatt visse rettigheter som avdøde selv ville hatt dersom ekteskapet hadde endt i separasjon eller skilsmisse. Den lengstlevende ektefellen står derfor sterkere enn arvingene, og er gitt flere særrettigheter.
Hvilke rettigheter er avdødes arvinger fratatt?
I ekteskapslovens kapittel 15 er det inntatt noen unntak fra reglene etter kapittel 12, som innebærer at arvingene er fratatt visse rettigheter. Men den viktige unntaksregelen om skjevdeling gjelder fullt ut.

Avdødes arvinger kan ikke kreve forlodds uttak, forloddsregelen i ekteskapsloven gjelder ikke for arvingene. Dette innebærer at de eiendeler og rettigheter som avdøde selv kunne ha holdt utenfor delingen, nå går inn i felleseiet. Avdødes arvinger kan heller ikke kreve vederlag dersom den andre ektefellen har brukt felleseiemidler til å øke verdien av særeiemidlene eller midler som er unntatt fra likedelingen.
Her er avdødes arvinger fratatt rettigheter som kan bety mye for oppgjøret. Disse rettighetene er i behold for lengstlevende ektefelle. Likhetsreglene gjelder derfor ikke mellom avdødes arvinger og lengstlevende ektefelle, noe som kan vises med et enkelt eksempel:
Dersom lengstlevende har øket sitt særeie med midler fra felleseiet, kan ikke arvingene kreve vederlag. Men dersom det var avdøde som hadde forøket sitt særeie med felleseiemidler, kan lengstlevende kreve vederlag.

Det er også bare lengstlevende som kan sette en avtale om særeierettigheter eller avtale om unntak fra skjevdeling ut av kraft, hvis den vil virke urimelig. Denne retten til å kunne lempe en avtale har ikke avdødes arvinger.

Fordeling av arven
Etter at man har foretatt et skifte av felleseiet, skal dødsboet deles mellom arvingene etter alminnelige regler om dødsboskifte. Dødsboet omfatter avdødes særeie, samt det felleseie som tilkommer avdøde. Dødsboet kan derfor bli forskjellig fra det avdøde eide og rådet over da han levde, noe som kan vises med et lite eksempel:
Peder Ås og Marte Kirkerud var gift. Peder eide og rådet over kr. 1 000 000 mens han levde. 300 000 kroner av dette var arv fra hans mor. Marte hadde verdier for kr. 500 000, som var ervervet under ekteskapet med Peder. Da Peder døde, skulle Marte skifte med avdødes arvinger. Felleseiet skulle deles med kr. 700 000 fra Peder og kr. 500 000 fra Marte. Dødsboet fikk da kr. 600 000 fra felleseiet og de kr. 300 000 som ble skjevdelt, til sammen kr. 900 000.
Ved fordelingen av arv, har lengstlevende særskilte rettigheter når det gjelder å få utlagt enkelte eiendeler til seg. Disse reglene finner vi i skiftelovens § 63. Dette gjelder de eiendeler som lengstlevende ektefelle fullt ut eller for det vesentlige har brakt inn i boet, dersom dette ikke er åpenbart urimelig. Men lengstlevende kan også kreve boligeiendom som har tjent til ektefellenes felles bolig samt innbo utlagt til sin lodd, uten hensyn til hvem som har brakt eiendelene inn i boet, dersom dette ikke er åpenbart urimelig.

De nærmere reglene om retten til arv, og hvor mye de ulike arvingene kan kreve, finner vi i arveloven. Avdødes ektefelle har rett til ¼ i arv dersom avdøde hadde barn, men en minstearv på 4 ganger grunnbeløpet. De nærmeste slektsarvingene er avdødes barn, og dersom det er flere barn arver hver ”gren” like mye.

Artikkelen er skrevet sammen med stud jur Ingerid Borge

Publisert 1.03.08

Arkivert Under:Skilsmisse Merket Med:Arverett, Ekteskapsloven, Skifte, Skilsmisse

  • « Previous Page
  • 1
  • 2
  • 3
  • 4
  • 5
  • Neste side »
advokathjelp

Copyright © 2025 · Generate Pro Theme on Genesis Framework · WordPress · Log in

Dette nettstedet bruker cookies for å forbedre opplevelsen din. Vi vil anta at du er ok med dette, men du kan reservere deg mot hvis du ønsker det.Aksepterer Avvise
Privacy & Cookies Policy

Privacy Overview

This website uses cookies to improve your experience while you navigate through the website. Out of these, the cookies that are categorized as necessary are stored on your browser as they are essential for the working of basic functionalities of the website. We also use third-party cookies that help us analyze and understand how you use this website. These cookies will be stored in your browser only with your consent. You also have the option to opt-out of these cookies. But opting out of some of these cookies may affect your browsing experience.
Necessary
Always Enabled

Necessary cookies are absolutely essential for the website to function properly. This category only includes cookies that ensures basic functionalities and security features of the website. These cookies do not store any personal information.

Non-necessary

Any cookies that may not be particularly necessary for the website to function and is used specifically to collect user personal data via analytics, ads, other embedded contents are termed as non-necessary cookies. It is mandatory to procure user consent prior to running these cookies on your website.