I denne artikkelen gir advokatfullmektig Andreas Dypvik en oversikt over hvilke regler som gjelder når Konkurransetilsynet foretar bevissikring hos foretak som etterforskes for brudd på konkurranseloven. Artikkelen bygger på spesialoppgaven ”Etterforskning i konkurransesaker”, innlevert av Dypvik som avsluttende arbeid på jusstudiet.

1. Innledning
Konkurranseloven (krrl.) gir vidtgående fullmakter til Konkurransetilsynet for å etterforske brudd på lovens forbudsbestemmelser. Det mest inngripende etterforskningsskrittet er bevissikring, jf. § krrl. 25.

Ved bevissikring kan Konkurransetilsynet dukke opp uanmeldt i det etterforskede foretaks lokaler for å foreta ransaking og beslag. Tilsynet kan pålegge foretakets ansatte å gi opplysninger, samt utlevere dokumenter, datamaskiner osv. Motsetter man seg tilsynets pålegg, risikerer man å bli ilagt overtredelsesgebyr og straff.

Her gis en kortfattet oversikt over enkelte av reglene som gjelder for bevissikring. Det vil fremgå at Konkurransetilsynet er gitt svært vid hjemmel til å foreta ransaking og beslag. Dette er betenkelig ut fra hensynet til den etterforskedes rettssikkerhet. Jeg vil gå nærmere inn på enkelte områder hvor rekkevidden av bevissikringsadgangen har vist seg særlig omstridt i praksis.

2. Generelt om bevissikring
Etter krrl. § 25 må to hovedvilkår være oppfylt for at bevissikring skal kunne iverksettes: Det må foreligge rimelig grunn til å anta at konkurranseloven eller vedtak i medhold av loven er overtrådt, og det må foreligge en forutgående godkjennelse fra retten. Avgjørelsen treffes uten at mistenkte blir varslet. Konkurransetilsynet legger i praksis vekt på å slå til når mistenkte minst venter det, slik at muligheten for bevisforspillelse er minimal.

Bevissikring kan foretas på alle oppbevaringssteder hvor det kan finnes bevis. I praksis kan tilsynet gjennomsøke det mistenkte foretakets lokaler, biler, eiendom, elektroniske lagringsmedier osv. Det er ikke avgjørende om stedene tilhører det mistenkte foretak eller andre. Videre kan tilsynet gjennomsøke privatboligene til de ansatte, og også boligene til tredjepersoner, dersom det er særlig grunn til å tro at bevis oppbevares der.

Personlig ransaking av klær, kofferter, vesker osv. kan ikke gjøres med hjemmel i krrl. § 25. Er det behov for fysisk ransaking må politiet koples inn, og vilkårene i straffeprosessloven § 195 være oppfylt (skjellig grunn til mistanke osv.). Tilsynet kan imidlertid kreve beviset utlevert med hjemmel i krrl. § 24 (2). Hvis ikke pålegget etterkommes, er det straffbart etter krrl. § 30 (1) bokstav c.

I utgangspunktet kan tilsynet ta med alle typer materiale som kan ha betydning som bevis. Det spiller ingen rolle om informasjonen er å anse som privat, det avgjørende er om den har mulig bevisverdi. Dette innebærer at tilsynet har adgang til å beslaglegge også private harddisker, dersom de kan inneholde bevis. Konkurransetilsynet kan også beslaglegge originaler, uten at foretaket har krav på å beholde kopi.

Etter forvaltningsloven (fvl.) har det etterforskede foretak rett til å la seg bistå av advokat under bevissikring, jf. fvl. §§ 12 og 15 (2). Retten gjelder imidlertid bare der advokaten allerede er på granskningsstedet, den gir ikke krav på at granskningen utsettes til foretakets advokat ankommer, så lenge dette ikke kan skje uten unødig tidsspille eller ulempe.

3. Taushetsplikt og advokatkorrespondanse
Det kan ikke tas beslag i informasjon som er underlagt såkalt kvalifisert lovbestemt taushetsplikt, for eksempel taushetsplikten som gjelder for prester, leger og advokater. Det er særlig unntaket for advokater som er praktisk i konkurransesaker.

Konkurransetilsynet kan i utgangspunktet ikke ta beslag i informasjon som det mistenkte foretaket har betrodd sin advokat. Dette følger av krrl. § 25 (2), siste punktum, som henviser til strpl. §§ 119 jf. 204.
Advokatkorrespondanse er unntatt beslag, uavhengig av om dokumentene befinner seg hos advokaten eller klienten. Både advokater ansatt i det mistenkte foretaket, og advokater engasjert som eksterne rådgivere, omfattes av unntaket. Det må trolig antas at også korrespondanse med utenlandske advokater faller inn under unntaket.

I hovedregelen om beslagsfrihet må det gjøres visse modifikasjoner:

a) Bare informasjon som er betrodd advokater ”i deres stilling” er unntatt, jf. strpl. §§ 204 jf. 119. Advokaten må ha fungert som juridisk rådgiver/prosessfullmektig i den konkrete saken. Har advokaten derimot opptrådt som revisor, eiendomsmegler eller lignende, vil ikke beslagsforbudet gjelde.

b) I følge forarbeidene må korrespondansen angå forsvaret i den konkrete saken for å være unntatt fra beslag. Forarbeidene fastslår også at unntaket bare gjelder opplysninger advokaten er betrodd ”når det er besluttet bevissikring”.

Et annet spørsmål er i hvilken utstrekning advokatens medhjelpere er omfattet av unntaket. Etter strpl. § 119 (2) gjelder unntaket også ”underordnede og medhjelpere som i stillings medfør er kommet til kunnskap om det som er betrodd de nevnte personer”.

Spørsmålet var sentralt i Borgarting lagmannsretts kjennelse av 03.11.04 i saken mellom SAS Braathens AS og Konkurransetilsynet.
Saken gjaldt beslag Konkurransetilsynet hadde sikret seg i lokalene til SAS Braathens i forbindelse med etterforskning for mulig brudd på krrl. § 11  (Utilbørlig utnyttelse av dominerende stilling). SAS Braathens anførte at konkurranseøkonomiske utredninger utarbeidet av et konsulentselskap ikke kunne beslaglegges, fordi konsulentselskapet måtte anses for
å være medhjelperen til flyselskapets advokatforbindelse. Retten var ikke enig i dette, og kom til at utredningene kunne beslaglegges.

Avgjørelsen viser at det skal mye til for at informasjon hos advokaters medhjelpere er unntatt fra beslag. Dette er betenkelig ut fra rettssikkerhetshensyn. Frem til annen rettspraksis foreligger, er det imidlertid grunn til å tro at dommen vil være retningsgivende for Konkurransetilsynets praksis.

4. Beslag i elektroniske lagringsmedier
Konkurransetilsynet foretar i praksis beslag av fullstendige elektroniske lagringsmedier. Slike medier rommer store mengder informasjon, som det er lett for tilsynet å ta beslag i, for eksempel ved speilkopiering av et foretaks server eller beslag av harddisker. Ved slike beslag vil sannsynligheten være stor for at tilsynet får med seg informasjon som er saken uvedkommende, og/eller informasjon som er unntatt fra beslag (for eksempel advokatkorrespondanse).

Et spørsmål som har vært mye diskutert, er hvorvidt tilsynet har adgang til å foreta slike generelle beslag i elektroniske lagringsmedier, eller om det må stilles krav til at tilsynet konkretiserer hva som er gjenstanden for beslaget.

Utgangspunktet er at det bare kan tas beslag i ”ting som kan ha betydning som bevis”, jf. § 25 (1) bokstav c. Hovedregelen er m.a.o. at det bare kan tas beslag i bevis som kan være av relevans for saken. Det er likevel ikke noe krav til at tilsynet nøyaktig utsorterer relevant materiale. I forarbeidene er det lagt til grunn at tilsynet så langt som praktisk mulig skal undersøke om informasjonen er av relevans eller ikke. Dersom disse undersøkelsene avdekker informasjon som ikke er relevant, kan ikke denne beslaglegges. I forhold til elektronisk lagret informasjon presiserer imidlertid forarbeidene at det vil være nær umulig for tilsynet å gjennomgå dette under bevissikringen. Uttalelsene åpner for at tilsynet har adgang til å foreta generelle beslag i elektroniske lagringsmedier, for eksempel ved speilkopiering av pc-servere.

Konkurransetilsynets praksis med å ta med fullstendige kopier av elektroniske lagringsmedier er blitt kritisert. Kritikken er begrunnet i at adgangen til slik bevissikring lar hensynet til etterforskningens effektivitet gå på bekostning av hensynet til etterforskedes rettssikkerhet.

Borgarting lagmannsretts kjennelse av 15.03.04 bidrar til en viss avklaring. Saken gjaldt beslag foretatt av Konkurransetilsynet hos Norsk Medisinaldepot AS. Lagmannsretten opprettholdt bevissikring av CD’er og disketter, filkopiering av konsernets server og speilkopiering av pc-servere. Beslaget ble oppfattet som et dramatisk inngrep i privatlivet til de berørte ansatte i Norsk Medisinaldepot AS. Dette hang sammen med at en stor del av det beslaglagte var personlig e-post.

Lagmannsretten la i sin avgjørelse avgjørende vekt på de bevismessige utfordringer Konkurransetilsynet står overfor ved etterforskning. I forhold til speilkopiering la retten til grunn at det ikke er teknisk mulig for tilsynet under bevissikring å sortere ut informasjon som ikke skal være inkludert i kopien fordi det må antas å ikke være av betydning som bevis. Retten godtok derfor speilkopieringen av pc-serverne. Dette er i tråd med forarbeidenes uttalelser, og tilsynets praksis med speilkopiering må således sies å være i samsvar med gjeldende rett.

I følge retten var beslaget knyttet tilstrekkelig til mistanken, fordi beslaget var knyttet til visse utvalgte personer. Retten bygger her på en forutsetning om at tilsynet ikke har adgang til for eksempel å beslaglegge all informasjon på foretakets server. Dette har gode grunner for seg.

Konkurransetilsynet legger kjennelsen til grunn for at det kan opprettholde sin praksis med å ta fullstendige kopier av elektroniske lagringsmedier, uten å måtte avgrense beslaget nærmere. Siden forarbeidene også støtter denne praksisen, vil tilsynet med rette kunne foreta generelle beslag i elektroniske lagringsmedier. På bakgrunn av den massive kritikken fra konkurranserettsadvokater i juridisk teori, er det imidlertid grunn til å tro at domstolene vil få rikelig anledning til å trekke grensene nærmere. Ved denne grensedragningen mener jeg domstolene i større grad enn lagmannsretten gjorde i Norsk Medisinaldepot-saken, må ta hensyn til etterforskedes rettssikkerhet.

5. Avslutning
Krrl. § 25 gir svært vid fullmakt for Konkurransetilsynet til å foreta bevissikring. Forarbeidene og rettspraksis underbygger dette; hensynet til effektiv etterforskning er gjennomgående tillagt større vekt enn hensynet til etterforskedes rettssikkerhet. Konkurransetilsynet vil sannsynligvis legge disse rettskildefaktorene til grunn for sin etterforskningspraksis. I dette ligger det muligheter for rettslige konflikter. Det er derfor grunn til å tro at vi i fremtiden vil se flere tvister i rettsapparatet knyttet til fremgangsmåten ved bevissikring etter § 25.

Publisert 16.12.2005.
Første gang publisert i «Eurojuris Informerer»

Relaterte lenker:
Konkurransetilsynet