Jusstorget

- lettlest juss og juridisk hjelp

  • Forside
  • Arbeidsrett
    • Arbeidsrett
    • Ansettelse
    • Avskjed
    • Drøftelsesmøte
    • Nedbemanning
    • Nyheter innen arbeidsrett
    • Oppsigelse
    • Permittering
    • Personaljuss
    • Sykefravær
    • Granskning
    • Kollektiv arbeidsrett
    • Virksomhetsoverdragelse
  • Eiendomsrett
    • Ekspropriasjon
    • Husleierett
    • Naborett
    • Odelsrett
    • Tomtefeste
  • Familierett
    • Barnerett
    • Skilsmisse
    • Skilsmisse – temaoversikt
  • Juridisk ordliste
  • Om Jusstorget
    • Personvernerklæring
  • Kontakt oss

18/06/2001 by Advokat (H) Erling Opdal

Aksjeopsjoner – hva skjer med disse ved en fusjon?

I denne artikkelen får du en oversikt over de følger en fusjon får for tildelte aksjeopsjoner, spesielt med tanke på antallet opsjoner og de skattemessige konsekvenser.

1. Innledning / definisjoner
1.1 Opsjon
En opsjon er en avtale som gir dem ene part en rett, men ingen plikt til å kjøpe eller selge en formuesgjenstand i løpet av en bestemt tidsperiode til en forhåndsbestemt pris.

Når formuesgjenstanden er aksjer, omtales opsjonen som aksjeopsjon eller finansiell opsjon.

Aksjeopsjoner inndeles normalt i ordinære opsjoner og personalopsjoner, hvor sistnevnte omfatter aksjer som utstedes av arbeidsgiver til arbeidstaker på aksjer i arbeidsgiverselskapet. Arbeidstaker omfatter her også såkalte tillitsvalgte, derunder styremedlemmer.

Formålet med ordinære opsjonsavtaler er at begge parter søker en forretningsmessig gevinst. For personalopsjoner er hensikten å stimulere den ansatte til øket arbeidsinnsats, å bidra til lettere rekruttering av kompetente ansatte m.v. Personalopsjoner kan lette selskapets likviditet, idet opsjonen ofte erstatter høy lønn/lønnsøkninger.

1.2. Fusjon
Når to eller flere aksjeselskaper slås sammen, omtales dette som en fusjon. I en fusjon skal ett selskap (det overtakende selskap) overta et annet selskaps (det overdragende selskaps) eiendeler, rettigheter og forpliktelser som helhet, mot at det overdragende selskaps aksjonærer får vederlag i aksjer i det overtakende selskap. Dette kan kombineres med et tillegg (penger eller andre verdier) som ikke må overstige 20 % av det samlede vederlag. I fusjonsforhandlingene vil tidligere inngåtte opsjonsavtaler bli sett på som «kreditorforpliktelser» som det fusjonerte selskap har ansvaret for å innfri.

2. Problemstillinger

2.1 Generelt
To problemstillinger er av spesiell interesse:

A) Antallet opsjoner til den ansatte før og etter at fusjonen er gjennomført

B) Hvilke skattemessige konsekvenser fusjonen får på eksisterende opsjonsordninger

2.2 Det overtakende selskap

ad. A) Antall opsjoner
En fusjon vil normalt ikke få konsekvenser for eksisterende opsjonsordninger i det overtakende selskap, med mindre annet er avtalt.

ad. B) Skattemessige konsekvenser
I og med at en fusjon for det overtakende selskap ikke medfører noen form for realisering eller bytte, oppstår ingen skattemessige konsekvenser for opsjonene ved fusjonen.

2.3 Det overdragende selskap

ad. A) Antall opsjoner
I den fusjonsplan som partene må utarbeide, fremkommer bytteforholdet/det vederlag som skal ytes aksjonærene i det overdragende selskap.
Dersom fusjonsplanen ikke endrer innholdet i tidligere etablerte opsjonsordninger, vil de som er tildelt opsjoner i det overdragende selskap beholde samme rettigheter overfor det fusjonerte selskap. Det avtalte bytteforhold vil imidlertid ofte medføre endringer i antall aksjer man har opsjon på å kjøpe. Dersom for eksempel to aksjer i det overdragende selskap etter fusjonen skal tilsvare èn aksje i det overtakende selskap, halveres det antall aksjer man har rett til å kjøpe.

Særregel
De som måtte ha tegningsrett eller andre rettigheter etter bl.a. § 11-1 i aksjeloven (frittstående tegningsretter m.m. i ASA-loven) i det overdragende selskap, kan kreve rettighetene innløst av det overdragende eller av det overtakende selskap, dersom rettighetene i det overtakende selskap ikke minst tilsvarer rettighetene vedkommende hadde i det overdragende selskap. Dersom det ikke oppnås enighet om rettighetenes virkelige verdi, skal løsningssummen fastsettes ved skjønn. Kravet kan fremsettes overfor det overtakende selskap etter at fusjonen er gjennomført.

ad. B) Skattemessige konsekvenser
Aksjonærene i det overdragende selskap bytter sine aksjer i det overdragende selskap mot aksjer i det overtakende selskap. Etter vanlige skatterettslige prinsipper finner det således sted en realisasjon der verdien på aksjene i det overtakende selskap skulle utgjøre utgangsverdien.
Fusjonen vil likevel normalt skje skattefritt etter reglene i skattelovens kap. 11, og § 11-7 påbyr å videreføre de skattemessige verdiene og ervervstidspunkt. Alle skatteposisjoner aksjonæren hadde i tilknytning til sine aksjer i det overdragende selskap, skal således overføres til de nye aksjene i det overtakende selskap. Dette innebærer normalt også at aksjonærene i det overdragende selskap kan motta et kontantvederlag som ikke må overstige 20 % av det samlede vederlag. Kontantvederlaget vil anses som utbytte, og vil bli beskattet etter reglene for utbyttebeskatning, jfr. skattelovens kap. 10.

3. Når inntrer rettigheter i det fusjonerte selskap?
Fusjonsplanen skal fastsette fra hvilket år aksjeeiere i det overdragende selskap får rettigheter i det fusjonerte selskap (aksjelovens § 13-6)

4. Avslutning
Forannevnte gir en kort og helt overfladisk gjennomgang av opsjonsrettigheters stilling ved en fusjon.

Dersom fusjonsplanen ikke inneholder regler om behandling av det overdragende
selskaps opsjonsavtaler, kan man få uventede problemer og kompliserte regnestykker når opsjonsrettighetene skal realiseres.

Normalt søkes bistand fra advokat forut for en fusjon. Advokaten bør bl.a. overfor det overdragende selskaps opsjonsinnehavere redegjøre for hvilke konsekvenser fusjonen vil få for disse og for hvordan opsjonsrettighetene i det fusjonerte selskap er behandlet i fusjonsplanene.

Publisert 18.06.01.
Publisert første gang i «Eurojuris Informerer»

Arkivert Under:Næringsjuss Merket Med:Selskapsrett

About Advokat (H) Erling Opdal

Erling Opdal, (f. 1955)

cand. jur. 1981
Advokat 1984
Bedriftsøkonom 1986
Har arbeidet som advokatfullmektig
Egen advokatpraksis fra 1984
Møterett for Høyesterett 2001
Partner i Advokatfirma Ræder DA

Advokat Opdal arbeider med alminnelig forretningsjus, herunder kontraktsrett og selskapsrett, tingsrett, samt arv-, familie- og skifterett. Han har bl.a. også oppdrag for bedrifter under omstrukturering, leder gjeldsforhandlinger og benyttes regelmessig som bestyrer for konkurs-og dødsbo og i gjeldsforhandlinger.
Advokatfirma Ræder DAFirmaet har bred erfaring og solid kompetanse innenfor alle forretningsjuridiske fagfelt.
Hovedområder/ fagfelt

Strategisk rådgivning
Selskapsrett
Skatterett
Kontraktsrett, nasjonal og internasjonal
ITK - rett
Imaterielle rettigheter (opphav, varemerker osv.)
Fast eiendoms rettsforhold
Entreprise
Konkurs/ gjeldsforhandling
Arv/ skifte - generasjonsskifte

Besøksadresse: Henrik Ibsens gt. 100

advokathjelp

Copyright © 2025 · Generate Pro Theme on Genesis Framework · WordPress · Log in

Dette nettstedet bruker cookies for å forbedre opplevelsen din. Vi vil anta at du er ok med dette, men du kan reservere deg mot hvis du ønsker det.Aksepterer Avvise
Privacy & Cookies Policy

Privacy Overview

This website uses cookies to improve your experience while you navigate through the website. Out of these, the cookies that are categorized as necessary are stored on your browser as they are essential for the working of basic functionalities of the website. We also use third-party cookies that help us analyze and understand how you use this website. These cookies will be stored in your browser only with your consent. You also have the option to opt-out of these cookies. But opting out of some of these cookies may affect your browsing experience.
Necessary
Always Enabled

Necessary cookies are absolutely essential for the website to function properly. This category only includes cookies that ensures basic functionalities and security features of the website. These cookies do not store any personal information.

Non-necessary

Any cookies that may not be particularly necessary for the website to function and is used specifically to collect user personal data via analytics, ads, other embedded contents are termed as non-necessary cookies. It is mandatory to procure user consent prior to running these cookies on your website.