Første juli 2017 trer de nye varslingsreglene i arbeidsmiljøloven i kraft.
Varslingsreglene kom med i arbeidsmiljøloven i 2007. Med varsling menes å melde fra om kritikkverdige forhold på arbeidsplassen. I forkant av arbeidet med endring av reglene ble det foretatt en evaluering av det gjeldende regelverket. Denne evalueringen viste at varslingssystemet virker bra. Det kom likevel frem at regelverket kunne forbedres.
Formålet bak varslingsreglene er at arbeidstakere skal ha mulighet til å si fra om ulovlige og kritikkverdige forhold på arbeidsplassen uten å være redd for gjengjeldelse fra arbeidsgiver. Kritikkverdige forhold kan for eksempel være brudd på hvitvaskingsrutiner og sikkerhetsrutiner på arbeidsplassen, mobbing og dårlig ledelse.
Ifølge en Fafo rapport fra 2010 varsles det mest om ulovlig, kritikkverdig eller uetisk opptreden på arbeidsplassen, dårlig ledelse, mobbing av arbeidstakere og brudd på sikkerhetsrutiner o.l.
Endringene i varslingsreglene innebærer:
- Reglene om varsling samles i et nytt kapittel 2A i arbeidsmiljøloven
- Bedrifter med mer enn fem arbeidstakere er pålagt å etablere varslingsrutiner
- Varslingsrutinene må være skriftlige og lett tilgjengelige for alle ansatte i bedriften.
- Reglene og rutinene skal utarbeides i samarbeid med de ansattes tillitsvalgte.
- Rutinene skal inneholde en oppfordring til å varsle og hvordan man skal gå frem for å varsle.
- Det skal gjelde taushetsplikt for varslerens identitet ved varsling til tilsynsmyndigheter eller andre offentlige myndigheter.
- Varslingsreglene gjelder også for innleid arbeidskraft.
Plikten til å utarbeide varslingsrutiner vil falle inn under bedriftens HMS-arbeid. Dette fører til at det vil falle inn under Arbeidstilsynets tilsyns- og påleggskompetanse og at Arbeidstilsynet kan gi pålegg om å etablere varslingsrutiner.
Les Prop. 72 L (2016–2017) Endringer i arbeidsmiljøloven (varsling og arbeidstid) her.
Trenger din bedrift hjelp med å etablere varslingsrutiner? Ta kontakt med en arbeidsrettsadvokat via post@jusstorget.no
