Jusstorget

- lettlest juss og juridisk hjelp

  • Forside
  • Arbeidsrett
    • Arbeidsrett
    • Ansettelse
    • Avskjed
    • Drøftelsesmøte
    • Nedbemanning
    • Nyheter innen arbeidsrett
    • Oppsigelse
    • Permittering
    • Personaljuss
    • Sykefravær
    • Granskning
    • Kollektiv arbeidsrett
    • Virksomhetsoverdragelse
  • Eiendomsrett
    • Ekspropriasjon
    • Husleierett
    • Naborett
    • Odelsrett
    • Tomtefeste
  • Familierett
    • Barnerett
    • Skilsmisse
    • Skilsmisse – temaoversikt
  • Juridisk ordliste
  • Om Jusstorget
    • Personvernerklæring
  • Kontakt oss

22/01/2001 by advokat Petter Kramås

Fri rettshjelp i klager over kommunale vedtak

Fri rettshjelp i klager over kommunale vedtak

Det finnes muligheter til å få dekket utgiftene dersom du velger å søke bistand hos en advokat til å skrive en klage over vedtak fra kommunen.

Lov om fri rettshjelp og forvaltningsloven  § 36 er de sentrale hjemlene for utgiftsdekning. (For mer generell informasjon: les artiklene om fri rettshjelp under fagområdet «rettshjelp» her på Jusstorget.)

Rett til å klage
Hvis du ikke er fornøyd med et vedtak fra kommunen eller fra trygdekontoret, kan du klage. Det kan for eksempel gjelde vedtak etter sosialtjenesteloven om praktisk bistand og opplæring, brukerstyrt personlig assistent, støttekontakt, avlastning eller omsorgslønn eller vedtak etter skolelovgivningen om spesialundervisning – eller forskjellige trygdeytelser. Du kan skrive en klage selv, eller du kan søke hjelp hos en advokat.

Kontakte advokat?
Dersom du synes det er vanskelig å skrive en klage selv, eller den saken klagen gjelder virker vanskelig og krever innsikt i lovregler om rett til tjenester og saksbehandlingen, kan det være aktuelt å kontakte advokat.

I så fall går du frem slik:
Du kontakter en advokat du kan tenke deg å få hjelp fra. Generelt vil det være en fordel å bruke en advokat som har konkret erfaring med den type saker det gjelder.

Et råd: Avklar gjerne uttrykkelig med advokaten at dette nå først er en samtale om et eventuelt oppdrag – og at du forutsetter at advokaten selv sier i fra underveis hvor langt han vil la samtalen gå før «taksameteret begynner å løpe».

Advokaten har plikt til å orientere deg om de mulighetene som finnes for å få dekket utgifter av det offentlige og til å bistå deg med søknad mv.

Advokaten vil kunne tilby en gjennomgang av saken – enten uten betaling eller for en nærmere avtalt begrenset betaling – og gi råd om saken bør følges opp rettslig og i så fall på hvilken måte. Det er ofte også muligheter for at denne første gjennomgangen kan dekkes av det offentlige på linje med eventuelt videre arbeid i saken. Avklar dette konkret med advokaten.
Mer informasjon får du i artikkelen «Når du kontakter advokat».

Dersom det er ønske om at arbeidet med saken skal starte med det samme, kan det være aktuelt for advokaten å be om innbetaling av et á konto beløp til dekning av arbeid i saken inntil det er avklart om det kan oppnås offentlig dekning. Innbetalte penger vil i så fall kunne tilbakebetales i den utstrekning det oppnår offentlig dekning.
I noen nærmere angitte mer kurante saker kan også advokaten selv innvilge fritt rettsråd.

Lov om fri rettshjelp
For å få fri rettshjelp, må du søke fylkesmannen på eget skjema. Skjemaet får du av advokaten, som også vil kunne hjelpe deg med utfyllingen.
En søknad om fri rettshjelp må inneholde opplysninger om hva det søkes bistand til og hva saken gjelder. Advokaten skal bistå ved søknad om fri rettshjelp. Søknadsskjema om fri rettshjelp kan lastes ned ved å klikke her. Du må opplyse om inntekts- og formuesforhold. Inntektsgrensen er pr 1. januar 2005 kr. 230 000 og formuesgrensen kr. 100 000 (bolig ikke medregnet).

I saker som gjelder for eksempel trygd eller oppsigelse av husleieforhold innvilge fri rettshjelp etter stykkpris-satser.
Saker om f eks sosiale tjenester eller spesialundervisning, er ikke «prioritert» – i den forstand at det er fylkesmannens som etter konkret vurdering innvilger eller avslår søknader om rettshjelp. For å få rettshjelp i slike saker kreves det at «det aktuelle problem åpenbart har så stor personlig og velferdsmessig betydning for vedkommende at det etter en samlet vurdering er rimelig at det offentlige yter fri rettshjelp.»
I praksis kan det være vanskelig å få fri rettshjelp i mer «ordinære» klagesaker som gjelder sosiale tjenester (men da kan dekning etter forvaltningsloven § 36 være aktuelt – se nedenfor). Det er imidlertid mange eksempler på at det er innvilget fri rettshjelp i tilfeller der kommunen overhodet ikke har fattet vedtak om tjenester, og der det er andre konkrete omstendigheter som gjør at det er naturlig å søke bistand hos advokat.

Fri rettshjelp er ikke helt fri. Du må betale en egenandel tilsvarende den offentlige timesats ( pr. 1 januar 2005 kr. 790). Har du særlig lav inntekt kan du fritas for egenandelen.

Forvaltningsloven § 36
En egen bestemmelse i forvaltningsloven § 36 gir deg rett til dekning av «nødvendige utgifter» du har pådratt deg på å få et vedtak «endret til gunst» for deg.
I praksis handler dette om tilfellene der du får omgjort et vedtak etter å ha klaget. Du vil da normalt få dekket advokatutgifter du har pådratt deg i forbindelse med klagen.

Krav om å få dekket utgiftene må sendes innen 3 uker etter at du fikk melding om nytt vedtak. Husk på denne fristen! I praksis vil advokaten ta seg av dette. Advokaten har plikt til å benytte denne muligheten til å få dekket dine utgifter fra det offentlige.

Du får bare dekket utgifter etter denne bestemmelsen dersom du får medhold i klagen (når vedtaket blir «endret til gunst» for deg) – ikke ellers. Det betyr at du først etter at saken er avsluttet får vite om du får dekket utgiftene etter denne bestemmelsen.
Det er imidlertid ingen egenandel av noe slag etter denne regelen, og advokaten får betalt etter ordinær salærsats (ikke avgrenset til den offentlige salærsatsen.)

Publisert: 22.01.01
Oppdatert 07.06.2005.

Nyttig nettsted om fri rettshjelp
fri-rettshjelp.no – er et nettsted med informasjon om fri rettshjelpordningen, lover, forskrifter, rundskriv mv., samt lenker til advokater og rettshjelpere i Norge som tilbyr fri rettshjelp.

 

Arkivert Under:Generell juss, Privatjuss Merket Med:Helse/sosialrett, Rettshjelp

18/10/2000 by advokat Carl F. Kjeldsberg

Rettshjelp med grunnlag i forsikringsavtale

Rettshjelp med grunnlag i forsikringsavtale

Når du har forsikring, har du som regel også rettshjelpdekning ved tvister som gjelder de forsikrede objektene.
Her får du en oversikt over rettshjelpen du kan regne med fra forsikringen din.

En rekke forsikringer har egen rettshjelpdekning. Dette gjelder bl.a.:

  • Fritidsboligforsikring
  • Huseierforsikring
  • Innboforsikring
  • Motorvognforsikring
  • Fritidsbåtforsikring
  • Landbruksforsikring

Vilkårene for rettshjelp under disse ordninger kan variere fra forsikringsselskap til forsikringsselskap, men en stor del er standarder som er inntatt i alle selskapers poliser.

Sjekk forsikringspolisen for å forsikre deg om at den inneholder rettshjelpdekning, og hvilke regler som gjelder for dette.

Det må være en tvist
Dette betyr at et krav som er fremsatt må være avslått av motparten.
En alminnelig forhandlingssituasjon vil ikke nødvendigvis bli ansett som en tvist. På den annen side kan det være tvist, selv om saken ikke er fremmet for retten.

En forvaltningssak (en sak i forhold til det offentlige) vil ikke være en tvist før alle klagemuligheter er fullt utnyttet. Neste trinn vil da være å bringe saken inn for retten.

Tvister som omfattes av rettshjelpdekningen
Tvisten må gjelde et objekt som omfattes av forsikringen. I en innboforsikring kan dette være mange objekter, for eksempel møbler, hvitevarer og sykler.

Rettshjelp under motorvognforsikringen gjelder bare når forsikringstakeren er i tvist i egenskap av eier, rettsmessig bruker eller fører av den forsikrede motorvogn.

For fast eiendom, er det et vilkår at polisen gjelder for eiendommen, eller at den tidligere har omfattet denne, for eksempel tvist i forbindelse med salget av eiendommen.

Tvister som ikke omfattes av rettshjelpen
Forsikringspolisene inneholder mange begrensninger, slik at ulike typer tvister faller utenfor. Det gjelder bl.a.

  • tvist som har sammenheng med yrke eller erverv
  • tvist som gjelder separasjon, skilsmisse, barnefordeling, samværsrett, farskap, arv, osv. (Her vil en i noen tilfeller ha rett til fri rettshjelp fra det offentlige)
  • tvist som gjelder offentlig forvaltningsvedtak. Dog vil utgifter med rettssak etter at alle klagemuligheter er utnyttet kunne være dekket f.eks. ekspropriasjonssaker.
  • tvist som gjelder inkasso, konkurs, eller tvister for namsretten
  • straffesak, ærekrenkelsessak, erstatningsplikt når forsikringstaker (sikrede) er mistenkt, siktet eller saksøkt, etc. (Her vil en i noen tifeller ha rett til forsvarer på det offentliges bekostning.)
  • Det er også en begrensning i dekningen når tvisten i realiteten oppsto før polisen var tegnet, hvis den det gjelder var kjent med omstendighetene og muligheten for tvist.

Oppregningen er ikke uttømmende.

Hvilke utgifter dekkes ?
Rettshjelpforsikringen dekker nødvendige utgifter til egen advokat eller rettshjelper, gebyr til retten, honorar til sakkyndige oppnevnt av retten og møtegodtgjørelse for vitner.

Hvis du som forsikringstaker (sikrede) vil engasjere egne sakkyndige, dekkes utgiftene bare når dette er godkjent på forhånd.

Saksomkostninger man blir dømt til å betale til motparten dekkes ikke av rettshjelpdelen. Det samme gjelder rettsgebyret ved anke og/eller kjæremål.

Tilkjente saksomkostninger går til fradrag i rettshjelpdekningen.

Dersom forlik blir inngått som i det vesentlige gir sikrede medhold, må sikrede på forhånd ha godkjennelse fra selskapet dersom forlik blir inngått uten at saksomkostninger er del av forliket.

Forsikringsbeløp og egenandel
Samlet erstatning under rettshjelpforsikringen er begrenset til et beløp i den enkelte polise. Den samlede erstatning er vanligvis kr. 80.000,-. Det gjelder også om det er flere parter i saken.

Den forsikrede må betale en egenandel. Egenandelen er vanligvis kr. 2.000 – 4.000, med tillegg av 20 % av de overskytende omkostningene.

Melding til selskapet
For å få rettshjelpdekning etter avtalen må en gi melding til selskapet.

Melding må gis snarest mulig, og senest ett år etter at advokat eller rettshjelper er engasjert. Oversittes fristen, kan en miste retten til rettshjelpdekning.

Publisert 18.10.00.
Oppdatert pr. 21.09.2006.

Arkivert Under:Generell juss Merket Med:Rettshjelp

16/10/2000 by advokat Carl F. Kjeldsberg

Retten til forsvarer i straffesaker

Retten til forsvarer i straffesaker

Straffeprosessloven har regler om at alle som er siktet eller tiltalt i en straffesak har rett til bistand fra en forsvarer. Jusstorget gir deg en oversikt over reglene.

De viktigste reglene om forsvarere og forsvarervalg fremgår av Straffeprosesslovens kap. 9.

  • Den siktede eller tiltalte i en straffesak har rett til å la seg bistå av en forsvarer på ethvert trinn av saken.
    Som forsvarer er det som hovedregel bare advokater som brukes, men domstolen kan godkjenne andre personer den anser som skikket til å gjøre tjeneste.
  • Siktede/ tiltalte kan selv velge hvilken advokat som skal oppnevnes. ( Dette kalles prinsippet om det frie forsvarervalg og er grunnleggende i norsk straffeprosess.)
  • Har siktede/ tiltalte selv ikke valgt forsvarer og han skal ha forsvarer på det offentliges regning, oppnevnes denne av retten blant de faste forsvarere for den aktuelle domstol.
  • Siktede/ tiltalte kan bytte ut oppnevnt forsvarer, og også skifte forsvarer ellers, dersom dette skjer på en slik måte at forsinkelser av saksbehandlingen unngås.
  • Etter at en rettsavgjørelse i en straffesak er falt, skal forsvareren gi råd om det skal brukes rettsmidler (anke, kjæremål) mot avgjørelsen. Han skal også bistå i anke eller kjæremålssaken.
  • Forsvareren har som hovedregel plikt til å fullføre oppdraget dersom klienten ønsker det.
  • Forsvareren bekostes som hovedregel av det offentlige.
    Unntak fra dette er promillesaker, ikke vedtatte forelegg, inndragningssaker og under visse betingelser øvrige saker hvor straffen det er aktuelt å idømme er på under 6 måneder ubetinget fengsel. Se straffeprosessloven §§ 96 og 99.
  • Advokaten kan ikke motta betaling fra både klienten og det offentlige. Har man fått oppnevnt forsvarer på det offentliges bekostning, er advokaten bundet av disse satsene, og kan ikke kreve ytterligere betaling fra klienten.
    Tar advokaten imidlertid ikke imot salær fra det offentlige, men forbeholder seg å få disse dekket fra sin klient, er han advokaten ikke bundet av de offentlige satsene.
    En forsvarer som er oppnevnt til fast forsvarer ved en domstol, kan ikke gi avkall på salær fra det offentlige.

Mer informasjon
På Justisdepartementes nettsider får du en orientering om dine rettigheter som mistenkt eller siktet for en straffbar handling. Her er det også en oversikt over alle advokater i Norge som tar forsvareroppdrag.

Andre nyttige lenker:
Advokatforeningens side Advokatenhjelperdeg.

Arkivert Under:Generell juss Merket Med:Rettshjelp

  • « Previous Page
  • 1
  • 2
advokathjelp

Copyright © 2026 · Generate Pro Theme on Genesis Framework · WordPress · Log in

Dette nettstedet bruker cookies for å forbedre opplevelsen din. Vi vil anta at du er ok med dette, men du kan reservere deg mot hvis du ønsker det.Aksepterer Avvise
Privacy & Cookies Policy

Privacy Overview

This website uses cookies to improve your experience while you navigate through the website. Out of these, the cookies that are categorized as necessary are stored on your browser as they are essential for the working of basic functionalities of the website. We also use third-party cookies that help us analyze and understand how you use this website. These cookies will be stored in your browser only with your consent. You also have the option to opt-out of these cookies. But opting out of some of these cookies may affect your browsing experience.
Necessary
Always Enabled

Necessary cookies are absolutely essential for the website to function properly. This category only includes cookies that ensures basic functionalities and security features of the website. These cookies do not store any personal information.

Non-necessary

Any cookies that may not be particularly necessary for the website to function and is used specifically to collect user personal data via analytics, ads, other embedded contents are termed as non-necessary cookies. It is mandatory to procure user consent prior to running these cookies on your website.