Å være meddommer er en viktig oppgave som har stor betydning, ikke minst for den tiltalte i straffesaker.
Mange meddommere er usikre på hvordan de skal forholde seg, og en del føler seg nok overkjørt av fagdommeren, advokatene eller aktor i saken.
Jusstorget gir deg en oversikt over meddommerens oppgaver, plikter og rettigheter.
Hva er en meddommer ?
En person som deltar i behandlingen og pådømmelsen av en rettssak på lik linje med fagdommeren.
De viktigste reglene som gjelder meddommere fremgår av domstolloven kap. 4 og 5.
I tingretten settes retten alltid med to meddommere i straffesaker. I sivile saker brukes meddommere dersom en av partene krever det eller dommeren finner det hensiktsmessig.
I omfattende saker kan det være aktuelt at en eller to varameddommere er tilstede under forhandlingene.
I lagmannsretten er det i straffesaker en lagrett (jury) vanligvis bestående av 10 medlemmer. Meddommerne i juryen kalles lagrettemedlemmer. Her er det en litt annen oppgavefordeling mellom de juridiske dommerne (3 stk.) og lagrettemedlemmene.
Juryen avgjør skyldspørsmålet alene, mens straffeutmålingen foretas av de juridiske dommerne og 4 lagrettemedlemmer.
I sivile saker brukes meddommere bare dersom en av partene krever det eller dommeren finner det hensiktsmessig.
Meddommeren skal bl.a. sikre at det sunne folkevettet deltar i rettssystemet. Den tiltalte skal dømmes av sine likemenn, meddommernes deltakelse bidrar til demokratisk kontroll av strafferettspleien.
Krav til meddommer
«Til lagrettemedlemmer og meddommere bør bare velges folk, som på grunn av sin rettsindighet, dyktighet og selvstendighet anses for særlig skikket til vervet, og som ikke på grunn av utilstrekkelig kjennskap til det norske språk eller av andre årsaker vil ha vanskelig for å oppfylle de plikter vervet fører med seg.» (domstollovens § 76 første ledd. )
For øvrig må meddommeren:
- være fylt 18 år
- være solvent (d.v.s. ha tilstrekkelig økonomi til å klare sine økonomiske forpliktelser)
- ikke være innhabil i forhold til noen av sakens aktører
- Det må heller ikke foreligge årsaker som kan gjøre det vanskelig å oppfylle de plikter som vervet fører med seg (f eks dårlig syn eller hørsel)
Et utvalg av meddommere velges av kommunestyret for en periode på 4 år. Meddommere kan oppnevnes for nye perioder.
Følgende personer er utelukket fra valg (domstolsloven §§ 66 og 66a):
- prester og forstandere
- praktiserende advokater
- embedsmenn i dømmende stillinger
- øvrighetspersoner
- tjenestemenn i påtalemyndigheten, politiet og fengslene
- personer som i løpet av de siste 5 år forut for valgets begynnelse er idømt betinget fengselsstraff
- personer som er idømt ubetinget fengselsstraff og ikke er løslatt innen 10 år forut for valgets begynnelse
Meddommerne oppnevnes for hver enkelt sak og uttas vilkårlig ved loddtrekning.
I kompliserte saker kan det velges meddommere fra særlige utvalg, hvor det sitter personer med særlig kyndighet innen for eksempel økonomi/ regnskap, sjømannskap og industri.
Fritak fra plikten til å være meddommer
Den som oppnevnes plikter i utgangspunktet å gjøre tjeneste, men domstollovens § 67 gir følgende grupper rett til å søke fritak:
- Praktiserende leger og jordmødre
- Faste loser
- Statstjenestemenn utpekt av regjeringen
- Personer som er 65 år eller mer
- Personer som kan dokumentere at de av helsemessige årsaker ikke kan gjøre tjeneste
- Personer som kan dokumentere at oppdraget vil medføre at viktige private eller offentlige forretninger forsømmes.
Fritaket gjelder, med unntak av personer fra 65 år, kun for den enkelte sak, ikke for hele perioden.
Det vakte en del oppmerksomhet at en høyprofilert økonomiredaktør og forretningsmann søkte fritak fra vervet som meddommer fordi han mente det var bortkastet tid for ham å være meddommer. Det siste av de ovenstående punkter ble sannsynligvis påberopt.
- konomisk kompensasjon
Meddommere får skyss- og kostgodtgjørelse etter statens regulativ for reiser innenlands.Frem til 1. januar 2008 fikk meddommeren en godtgjørelse på kr. 250 pr. dag. Nå får meddomeren kun dekket tapt arbeidsfortjeneste når denne blir legitimert. Selvstendig næringsdrivende får også dekket tapt arbeidsfortjeneste.
Publisert 10.10.01.
Relaterte lenker:
Meddommer.no