Her får du en kort introduksjon til «foreningsretten» med en oversikt over de viktigste rettsreglene som gjelder.

Kort og noe upresist kan en si at foreninger er personsammenslutninger uten eiere. Foreningen er medlemsstyrt, ikke eierstyrt og er selveiende. I Norge har vi ingen generell foreningslov, og derfor heller ikke en legaldefinisjon om hva en forening er.

En forening har vanligvis intet økonomisk formål, slike foreninger er benevnt som ideelle foreninger. Men det er intet i veien for at foreningen også kan ha et økonomisk formål. I foreningsretten er det et grunnleggende skille mellom økonomiske og ikke-økonomiske foreninger. De mest kjente foreninger finnes innenfor politiske partier, idrettsorganisasjonene, speiderforeningene, kristne organisasjoner, bileierforeningene og arbeidstakerforeningene.

Store foreninger forvalter ofte betydelige beløp. I de tilfeller hvor foreningen driver virksomhet med økonomisk formål som gir inntekter, for eksempel utleie av fast eiendom, vil inntektene bli skattepliktige. Slike foreninger kan da drive både med et ideelt formål og med et økonomisk formål.

En forening som driver med et økonomisk formål må registrere seg med firma med forkortelsen BA, begrenset ansvar, jf firmaloven § 2-2, 6. ledd. Ellers kan en forening registrere seg, om den vil, i Enhetsregisteret i henhold til enhetsregisterloven.

En forening har også vedtekter, og i disse er det normalt tatt inn hva som er foreningens navn, formål, og at foreningen er en egen juridisk person med begrenset gjeldsansvar. Videre at foreningen ledes av et styre, regler om innkalling til årsmøte og hvilke saker som der skal behandles. Regler om vedtektsendring samt oppløsning og avvikling av foreningen. Dersom foreningen ikke har regler om bestemte forhold som den må ta stilling til, kan det være naturlig å anvende reglene i stiftelsesloven eller aksjeloven tilsvarende.

Foreningsfriheten
Når det gjelder spørsmål omkring foreningsfriheten og dens grenser, er det i dag klart at det eksisterer som et utgangspunkt full adgang til å etablere og tilslutte seg samt velge eventuelt hvilken forening en vil slutte seg til. Men foreningsfriheten er ikke grunnlovsfestet og som ovenfor nevnt er det ingen alminnelig lov som gjelder for foreninger og da heller ingen lovbestemmelse som slår fast foreningsfriheten. Av den grunn har foreningen generelt kun et vern som følger av det alminnelige legalitetsprinsipp. Enkelte spesielle typer foreninger kan ha et ytterligere konstitusjonelt vern, for eksempel retten til fritt å danne politiske og religiøse foreninger, se Grunnlovens § 2 hva gjelder religionsfriheten.

Foreningsfriheten er også beskyttet av folkeretten.
FN konvensjonen om Sivile og Politiske Rettigheter artikkel 22 og Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen artikkel 11 har regler om beskyttelse av foreningsfriheten. Selv om det foreligger foreningsfrihet er det klart at foreninger med formål som er i strid med lov kan forbys, for eksempel hvor foreningen driver i strid med straffeloven med videre.

Publisert: 09.02.01.
Publisert første gang i «Eurojuris Informerer».