Er du så uheldig å bli utsatt for en arbeidsulykke i arbeidet eller bli påført en yrkesrelatert lidelse, er det greit å vite at alle arbeidsgivere er pålagt å tegne en egen yrkesskadeforsikring for sine ansatte. Også arbeidstakere som er ansatt hos arbeidsgivere som ikke har fulgt forsikringspåbudet, er sikret erstatning gjennom en sammenslutning hvor alle norske forsikringsselskaper er med.
Her gir advokatene Anne Lotte Gulbrandsen og Helge Rivrud en oversikt over reglene som gjelder og hva du må passe på, for å få erstatning.

1. Økonomiske rettigheter overfor forsikringsselskap og trygdekontor
Ytelser etter yrkesskadeforsikringen kommer i tillegg til ytelser i fra trygdekontoret dersom du mottar uførepensjon med yrkesskadefordeler eller får i mènerstatning. Men både under yrkesskadeforsikringen og i folketrygdloven er minstekravet for å få mènerstatning at du er påført en varig medisinsk invaliditet på minst 15%.
Beregningen av erstatningen fremgår av lov om yrkesskadetrygd og forskrifter til denne. Som et resultat av bruk av datamessige erstatningsprogrammer, oppgjørspraksis i selskapene og praksis i domstolene, har det dannet seg en egen metode for utmåling av erstatning. Det er derfor viktig at du kontakter for eksempel eget fagforbund eller advokat som er spesialisert på erstatningsrett når du får et konkret tilbud i fra et forsikringsselskap. Dessuten vil trygdekontoret og forsikringsselskapet erstatte forskjellige deler av tapet. Hvis du etter en skade må over på rehabiliteringspenger, attføring eller uførepensjon, vil du gå betraktelig ned i inntekt. Men gjennom yrkesskadeforsikringen er hensikten at arbeidstakeren ikke skal lide noe økonomisk tap, slik at man skal stilles i samme situasjon som før skaden.

2. Yrkesskade
For at en legemsskade skal godkjennes som en yrkesskade må det ha skjedd en ulykke. Videre må ulykken skje i forbindelse med utførelsen av arbeidet, på arbeidsstedet og i arbeidstiden. I fra disse vilkårene forekommer det enkelte unntak, som det blir for omfattende å gå inn på i denne artikkelen. Utgangspunktet er imidlertid at man ikke er forsikret for skader som oppstår på vei til og fra jobb. Ved en arbeidsulykke må Arbeidstilsynet informeres og det må sendes skademelding til trygdekontoret. Arbeidsgiver skal følge opp dette, men du bør også undersøke at skaden er registrert. Det må også sendes yrkesskademelding til arbeidsgivers forsikringsselskap. Arbeidsgiver er pliktig til å opplyse hvor bedriften har tegnet sin yrkesskadeforsikring.

En ulykke på arbeidsplassen vil normalt være en yrkesskade, men ofte kan også vanlige ulykkesforsikringer få betydning. Man kan for eksempel være omfattet av en kollektiv ulykkesforsikring. Arbeidsgiver kan også ha knyttet en ulykkesforsikring opp mot en hovedforsikring. Forsikringer som man har tegnet som privatperson må undersøkes siden disse dekker erstatning ved varig skade av medisinsk invaliditet iht. invaliditetstabellen. Husk at skademelding må sendes til hvert enkelt av disse forsikringsselskapene.

3. Yrkessykdom
Hvis du over tid har vært utsatt for skadelig påvirkning på arbeidsplassen eller i arbeidsforholdet og hvis du av den grunn har blitt syk, kan du ha blitt påført en yrkessykdom (diagnose). Hvis sykdommen er en såkalt «listesykdom» må forsikringsselskapet legge dette til grunn, hvis ikke forsikringsselskapet kan påvise at sykdommen skyldes andre påvirkninger utenom arbeidsplassen. Listesykdommene er et begrep som trygdemyndighetene benytter i sin saksbehandling ved avgjørelsen om en lidelse skal godkjennes som en yrkessykdom. Sykdommen må omfattes av den såkalte listen for at den kan godkjennes som yrkessykdom. (Husk at listen ikke er uttømmende).

I tillegg stilles følgende krav:

• Sykdomsbildet være karakteristisk og i samsvar med hva den aktuelle påvirkningen kan fremkalle
• Man må i tid og konsentrasjon ha vært utsatt for den aktuelle påvirkningen i en slik grad at det er en rimelig sammenheng mellom påvirkningen og det aktuelle sykdomsbildet
• Symptomene må ha oppstått i rimelig tid etter påvirkningen, og det må ikke være mer sannsynelig at annen sykdom eller påvirkning er årsak til symptomene

Selv om den skadelige påvirkningen skjedde hos en tidligere arbeidsgiver, kan du ha krav på erstatning. Det er imidlertid et krav at sykdommen er konstatert etter 1.1.1990. (Dette betyr at legekonsultasjoner som berører aktuelle helseplager bør ha funnet sted etter denne dato). Noen arbeidstakere kan også ha vært forsikret før dette tidspunkt.
Når det gjelder yrkessykdommer, må man være klar over at mange yrkessykdommer har svært lang latenstid. Det vil si at det kan gå veldig mange år i fra den skadelige påvirkningen skjedde og til symptomene eller lidelsen debuterer. For eksempel kan lungekreft pga. asbestpåvirkning opptre 20 – 30 år etter at den skadelige påvirkningen skjedde. Hvis man har mistanke om at man kan ha vært utsatt for skadelig påvirkning, og at påvirkningen er årsaken til at man har helseproblemer, bør man be fastlegen om henvisning til spesialist. Dette er nødvendig fordi det ved mange typer yrkessykdommer er nødvendig med spesialkompetanse. (Et eksempel i så måte kan være en arbeidsmedisiner eller lungelege).
I yrkessykdomsaker kan ofte også andre årsaksfaktorer ha spilt en rolle i sykdomsutviklingen. For eksempel kan egen røyking komplisere årsaksutviklingen ved både KOLS og ved lungekreft. Det blir derfor viktig i saksutredningen å skaffe til veie dokumentasjon for omfanget av den skadelige påvirkningen. Den skadelidte må også selv bidra ved å skaffe til veie opplysninger om påvirkningen.

Ved godkjent yrkessykdom vil du ha samme krav til erstatning som ved godkjent yrkesskade. Men ved yrkessykdommer er det viktig å merke seg at det også er forskjellige regler for godkjennelse av yrkessykdom overfor trygdekontoret og overfor forsikringsselskapet.

Du vil finne utfyllende stoff om både yrkesskader, yrkessykdommer m.v. på yrkesskade.info

4. Den skadelidte/sykes huskeliste ved yrkesskade/ yrkessykdom:

1. Rapporter hendelsen til den ansvarlige i bedriften.
Så snart som mulig etter at ulykken/hendelsen har inntruffet må den, eller de ansvarlige, få rapport om skaden. Evt. bør den skadelidte selv gi en skriftlig redegjørelse for hva som har skjedd, når det skjedde, hvem som var til stede og hvilke skader man mener å ha blitt påført. Den skadelidte bør sørge for å ta kopi av redegjørelsen. Send inn skademelding til forsikringsselskap og trygdekontor.

2. Kontakt lege og hold legen oppdatert
Kontakte lege så snart som mulig. Ved senere konsultasjoner er det viktig å orientere legen om hvordan skaden utvikler seg, selv om selve konsultasjonen gjelder et annet helseproblem. Hvis skaden i ettertid viser seg å være til hinder for videre yrkesaktivitet, er det svært viktig at det finnes legeopplysninger om forholdet. Mangler dette vil selskapet ofte legge til grunn at årsaken til problemene skyldes andre forhold.

3. Undersøk egne og arbeidsgivers forsikringer
Arbeidsgiver kan ha tegnet forsikringer i flere forsikringsselskaper, og i tillegg er det ofte uklart hvilket selskap som skal utbetale erstatning pga. reglene om «konstateringstidspunktet». Den som er skadet må også undersøke hva ens private forsikringer dekker, og eventuelt melde skaden til sitt eget forsikringsselskap.

4. Skaff bistand ved erstatningsoppgjøret
Hvis man har fått en varig skade som skyldes en konkret hendelse eller en yrkessykdom, har man krav på erstatning. Søk bistand fra eget fagforbund eller advokat med spesiell kompetanse.

Publisert 26.08.2005.

Relaterte lenker:
NAV (Arbeids- og velferdsforvaltningen)

Blir du skadet som følge av feilbehandling hos helsepersonell, har du kanskje krav på erstatning etter pasientskadeloven.

Advokat Elvevoll gir deg her en oversikt over lovens innhold og hva som kreves for å få pasientskadeerstatning.

1. Lovens virkeområde
Pasientskadeloven gjelder all behandling; offentlig og privat sektor, institusjon under spesialist- og kommunehelsetjenesten, ambulansetransport, helsepersonell som yter helsehjelp, samt deler av apotekansvaret og legemiddelansvaret.
Pasientskader er skader voldt under veiledning, undersøkelse, diagnostisering, behandling, ekspedisjon av legemidler fra apotek, pleie, vaksinasjon, prøvetaking, analyse av prøver, røntgen, forebygging av helseskader m.v.

Loven skiller ikke mellom helsepersonell i og utenfor arbeidstiden, det skal imidlertid mye til for å karakterisere en handling som feilbehandling når det dreier som et tilfeldig råd uten en virkelig konsultasjon. Blir eksempelvis en pasient skadet etter en ordinær fallulykke på sykehuset eller en lege skader noen ved uaktsom bilkjøring dekkes ikke disse tilfellene av loven.

Loven gjelder skade som voldes «i riket», men også skade voldt ved helsetjenester i utlandet som det offentlige helt eller delvis bekoster.

Både fysiske og psykiske skader gir rett til erstatning. Erstatning (oppreisning) for skade av ikke-økonomisk art og tap under 5000 kroner dekkes ikke. Alminnelig ubehag eller smerte som ikke blir varig dekkes ikke, fordi dette vanligvis ikke medfører et økonomisk tap, jfr. Dento-Sept smitten, hvor svært få saker medførte erstatning, selv om ansvar var erkjent.

Både pasienten selv og andre som har lidt tap på grunn av pasientskaden har krav på erstatning. Blir for eksempel en pasient ved en feil diagnostisert for en smittsom sykdom 3 måneder etter at diagnosen burde vært stilt, og pasienten i mellomtiden har smittet sin ektefelle, vil sistnevnte ha et erstatningskrav.

2. Ansvarsgrunnlag
Det er nå et lovfestet objektivisert ansvar ved alle pasientskader. Selv om skaden skyldes en svikt som ingen kan lastes, kan pasienten ha krav på erstatning. Uaktsomhet brukes således ikke ved utformingen av ansvarsgrunnlaget.

Det skal tas hensyn til om de krav skadelidte med rimelighet kan stille til virksomheten eller tjenesten på skadetidspunktet, er tilsidesatt. Handlingene til leger eller annet helsepersonell skal sammenliknes med det som vanlig god praksis i vedkommende yrkesgruppe. Helsepersonellet skal således ikke sammenliknes med en spesialist på området. Selv om det ikke skal gjelde noen spesialiststandard, kan det være feil at spesialist ikke er tilkalt eller konsultert. Helsepersonellets valg vurderes ut fra de informasjoner som var tilgjengelige da valgene ble tatt.
Hvis kunnskapen om pasienten eller den medisinske kunnskapen har blitt bedre mellom det tidspunktet feilen ble begått og det tidspunktet erstatningsspørsmålet avgjøres, er dette ikke erstatningsbetingende.

Utilstrekkelige ressurser medfører ikke ansvar, dersom ressursfordelingen har vært forsvarlig, og virksomheten holder en forsvarlig standard.
Det objektive ansvar gjelder ved all teknisk svikt ved apparat, redskap eller annet utstyr, ved smitte (sykehusbakterie) eller infeksjon og ved vaksinasjon.
Unntaksvis kan det ytes erstatning når det har skjedd en pasientskade som er særlig stor eller særlig uventet, og som ikke kan anses som utslag av en risiko som pasienten må akseptere.

3. Årsakssammenheng
Dersom årsaken til en skade på en pasient ikke kan bringes på det rene, og skaden sannsynligvis skylde ytre påvirkning på en pasient under behandlingen, skal det normalt antas at skaden skyldes feil eller svikt, dvs. at man har en årsakspresumsjon. Ved påbudte og anbefalte vaksinasjoner er det en særlig bevisbyrderegel til fordel for den skadelidte.
For øvrig er utgangspunktet her som ellers at skadelidte har bevisbyrden.

4. De ansvarlige
Norsk Pasientskadeerstatning (NPE) er ansvarlig for å behandle erstatningskrav p.g.a. skade voldt i den offentlige helsetjenesten. Krav som kan fremmes etter loven kan ikke fremmes mot staten, fylkeskommuner og kommuner.

I tillegg til dette, skal NPE også saksbehandle alle andre feilbehandlingssaker, selv om den ansvarlige har tegnet ansvarsforsikring i et vanlig forsikringsselskap. Dette er helt nytt, og en ordning selskapene liker dårlig.
Skadelidte har krav på erstatning selv om den ansvarlige ikke har forsikret sin virksomhet. Utgiftene dekkes da av foreningen av selskaper som deltar med ansvarsforsikringer, på samme måte som ved bil- og yrkesskadesaker.

Et såkalt enkeltvedtak av NPE kan påklages til Pasientskadenemnda innen 3 uker. Som enkeltvedtak anses avgjørelse om erstatning skal ytes, erstatningens størrelse, delutbetaling samt avgjørelse om advokatbistand.
Hvis Nemnda opprettholder vedtaket, kan man innen 4 måneder bringe Nemndas vedtak inn for domstolene. Forliksrådsbehandling er ikke nødvendig. Reises det ikke søksmål innen fristen, har vedtaket samme virkning som en rettskraftig dom. Søksmål reises mot NPE.

Publisert: 06.03.03.
Tidligere publisert i «Eurojuris informerer».

Relaterte lenker:
Norsk Pasientskadeerstatning