Jusstorget

- lettlest juss og juridisk hjelp

by

Listesykdom, sykdom som likestilles med yrkesskade

Listesykdom, sykdom som likestilles med yrkesskade

Her redegjør Eurojuris-advokat Carl Gunnar Sandvold for de såkalte ”listesykdommer”- sykdommer som i utgangspunktet ikke er skader – men som likevel dekkes av yrkesskadeforsikringen.

1. Innledning
Hvordan kan det ha seg at en røyker som får lungekreft likevel kan få erstatning etter yrkesskadeforsikringsloven? Høsten 2000 ga Høyesterett vår klient fullt medhold i kravet mot Vesta om yrkesskadeerstatning. Saken har vakt stor oppsikt både nasjonalt og internasjonalt, og også en rekke kolleger har stilt seg uforstående til resultatet. Dette skyldes i første rekke manglende kjennskap til hvilke regler som gjelder, hva de faktiske forhold i saken gjaldt og manglende kjennskap til hvilke skadelige virkninger passiv tobakksrøyk har, særlig for røykere.

2. Generelt om yrkesskadeforsikringsloven
Det er et problem at altfor få kjenner til hvilke rettigheter alle ansatte har i henhold til yrkesskadeforsikringsloven, som trådte i kraft 01.01.90. Denne loven dekker skade eller sykdom som konstateres etter 1990, selv om den skadelige påvirkning har skjedd i lang tid før 1990, for eksempel ved asbestskader. Det spiller faktisk heller ingen rolle om arbeidsgiveren har tegnet den lovbestemte forsikring eller ei, fordi alle selskapene som deltar i ordningen da vil hefte solidarisk på samme måte som ved trafikkskader. Verre blir det imidlertid for arbeidsgiveren, som kan bli holdt regressansvarlig.

Yrkesskadeforsikringsloven dekker også de menige i militæret 24 timer i døgnet og dersom den skadelidte ikke lenger er i arbeid når sykdommen konstateres, hefter forsikringsselskapet til den arbeidsgiveren den skadelidte sist var ansatt hos. Loven gir også de etterlatte krav på erstatning for tap av forsørger.
Arbeidsmedisinsk avdeling ved Regionsykehuset i Trondheim utførte i 1994 en spørreundersøkelse blant nærmere 7000 personer med yrkesskade/yrkessykdom for å få avklart hvilke krav som ble fremsatt. Man kom da til den meget begredelige konklusjon at bare 1 av 4 som hadde krav på erstatning, fremmet dette. De resterende 3 kjente ikke til ordningen! Denne manglende kjennskap gjelder både ansatte, arbeidsgivere og helsepersonell.

Ved trafikkskader, hvor den skadelidte samtidig er i arbeid, kan skadelidte velge å fremme krav om erstatning etter bilansvarsloven eller etter yrkesskadeforsikringsloven. Det er ikke lett for den skadelidte å finne ut hva som gir høyest erstatning.

Det er viktig å understreke at et krav mot arbeidsgiverens forsikringsselskap ikke innebærer noen økonomisk ekstrabelastning for arbeidsgiver. Premien er betalt, og vår erfaring er at arbeidsgiver som regel bistår den skadelidte ansatte så godt de kan.

3. Spesielt om bevisbyrde
Skadelidte har vanligvis bevisbyrden også ved yrkesskade, både i forhold til trygd og forsikring. Ved såkalte belastningsskader har man vanligvis ikke krav på yrkesskadeerstatning i det hele tatt. Men det gjøres unntak hvis belastningen har vært uvanlig stor i forhold til det som var forventet.

Ved en del yrkessykdommer er bevisbyrden snudd, slik at det er forsikringsselskapet som har bevisbyrden. Dette gjelder bare de sykdommer hvor årsaken er å finne gjennom en eller annen form for ytre påvirkning. Det er laget en egen forskrift, en liste over dette. Derav navnet listesykdommer. Det gjelder forgiftning eller annen kjemisk påvirkning, allergiske hud og lungesykdommer, strålingsenergi, nedsatt hørsel som skyldes larm, lungesykdommer som skyldes finfordelte stoffer, sykdommer i armer og hender som skyldes vibrasjoner fra forskjellige former for verktøy, sykdommer som skyldes trykkendringer (dykkere, flygere), sykdommer som skyldes smitte og sykdommer som skyldes vaksinasjon i forbindelse med yrke.

For alle disse sykdommene vil det være spesielt vanskelig for skadelidte å bevise at det foreligger årsakssammenheng. Lovgiver har derfor bestemt at det er mest rettferdig at arbeidstakeren fritas for denne bevisbyrden. Arbeidstakeren er i utgangspunktet i en vanskelig situasjon på grunn av sykdommen, og for at man skal unngå enhver rimelig tvil har lovgiver bestemt at skadelidte skal ha erstatning med mindre det er “åpenbart” at sykdommen ikke skyldes yrket. I uttrykket “åpenbart” ligger at bare de helt spesielle tilfeller hvor årsaken ikke har sammenheng med arbeidet og dermed faller utenfor.

4. Røykesak I og II
I 1992 fikk en barsjef ved en nattklubb i Stavanger konstatert lungekreft i venstre lunge. Hun fikk umiddelbart operert bort lungen og litt av en hjerteklaff, og ble deretter kreftfrisk. Da lungekreften ble oppdaget var hun bare 40 år, og hun hadde i gjennomsnitt røykt 10-15 sigaretter fra hun var 21 år. Dette tilsvarer gjennomsnittet på landsbasis.

Lungekreften ble oppdaget 15 år etter at hun begynte å arbeide i nattklubben og de 10 første årene var ventilasjonssystemet langt fra godt nok. Det var lavt under taket og som regel svært mange gjester, slik at de ansatte som oppholdt seg der en hel kveld ofte fikk problemer med hoste, rennende øyne og behov for å gå ut for å trekke frisk luft.

Dersom man hypotetisk ser bort fra den passive røykingen, er det liten grunn til å anta at lungekreften ville oppstått da skadelidte var 40 år. På sammen måte er det ikke grunn til å tro at lungekreften ville oppstått dersom hun ikke hadde røykt selv. Det er med andre ord tale om to såkalte samvirkende faktorer, aktiv og passiv røyking, som begge ble ansett som nødvendige for utvikling av lungekreften.

Det ble oppnevnt to sakkyndige, og de kom til at bidraget fra passiv røyking var minst 40%, mens skadelidtes egenrøyking har bidratt med maksimum 60%. Det var da nærmest en umulig oppgave for Vesta å skulle overbevise lagmannsretten om at lungekreften “åpenbart” ikke stammet fra passiv røyking på arbeidsstedet. De tapte derfor saken, og anførselen ble ikke opprettholdt for Høyesterett, som for øvrig slo fast at egenrøyking ikke ble ansett som grovt uaktsomt, slik at kravet om avkorting ble avslått. Vesta hevdet i tillegg at skadelidte ville fått kreft i 2002 pga. egenrøyking, og at man derfor ikke skulle ha ansvar utover 2002. Heller ikke det fant Høyesterett åpenbart, og vi vant saken.

I 2005 hadde vi samme sak i Høyesterett, men da mot trygden. Høyesterett la da ganske overraskende til grunn at 45% av sykdommen skyldtes yrket, og 55% egenrøyking, og tilkjente deretter bare 45% i erstatning. Årsaken til at resultatet ble annerledes enn mot Vesta, er at Høyesterett la til grunn et annet årsakskrav, den såkalte hovedårsakslæren, mens det i erstatningsretten gjelder en såkalt betingelseslære. Det ble ikke ble skilt mellom risiko og årsak, og dommen har blitt mye kritisert. Det er vanskelig å forstå hvordan man kan skille to samvirkende faktorer i en men ikke i en annen.

5. Oppsummering
Når det på arbeidsstedet finnes ytre påvirkninger som kan føre til en yrkessykdom som nevnt i listeforskriften, har forsikringsselskapet en svært tung bevisbyrde når de skal bevise at sykdommen åpenbart ikke kan skyldes påvirkningen på arbeidsstedet.
For øvrig er problemet at disse reglene dessverre er meget lite kjent, noe først og fremst forsikringsselskapene tjener på.

Publisert 29.03.2007
Tidligere publisert i «Eurojuris Informerer»

by

Listesykdom, sykdom som likestilles med yrkesskade

Listesykdom, sykdom som likestilles med yrkesskade

Her redegjør Eurojuris-advokat Carl Gunnar Sandvold for de såkalte ”listesykdommer”- sykdommer som i utgangspunktet ikke er skader – men som likevel dekkes av yrkesskadeforsikringen.

1. Innledning
Hvordan kan det ha seg at en røyker som får lungekreft likevel kan få erstatning etter yrkesskadeforsikringsloven? Høsten 2000 ga Høyesterett vår klient fullt medhold i kravet mot Vesta om yrkesskadeerstatning. Saken har vakt stor oppsikt både nasjonalt og internasjonalt, og også en rekke kolleger har stilt seg uforstående til resultatet. Dette skyldes i første rekke manglende kjennskap til hvilke regler som gjelder, hva de faktiske forhold i saken gjaldt og manglende kjennskap til hvilke skadelige virkninger passiv tobakksrøyk har, særlig for røykere.

2. Generelt om yrkesskadeforsikringsloven
Det er et problem at altfor få kjenner til hvilke rettigheter alle ansatte har i henhold til yrkesskadeforsikringsloven, som trådte i kraft 01.01.90. Denne loven dekker skade eller sykdom som konstateres etter 1990, selv om den skadelige påvirkning har skjedd i lang tid før 1990, for eksempel ved asbestskader. Det spiller faktisk heller ingen rolle om arbeidsgiveren har tegnet den lovbestemte forsikring eller ei, fordi alle selskapene som deltar i ordningen da vil hefte solidarisk på samme måte som ved trafikkskader. Verre blir det imidlertid for arbeidsgiveren, som kan bli holdt regressansvarlig.

Yrkesskadeforsikringsloven dekker også de menige i militæret 24 timer i døgnet og dersom den skadelidte ikke lenger er i arbeid når sykdommen konstateres, hefter forsikringsselskapet til den arbeidsgiveren den skadelidte sist var ansatt hos. Loven gir også de etterlatte krav på erstatning for tap av forsørger.
Arbeidsmedisinsk avdeling ved Regionsykehuset i Trondheim utførte i 1994 en spørreundersøkelse blant nærmere 7000 personer med yrkesskade/yrkessykdom for å få avklart hvilke krav som ble fremsatt. Man kom da til den meget begredelige konklusjon at bare 1 av 4 som hadde krav på erstatning, fremmet dette. De resterende 3 kjente ikke til ordningen! Denne manglende kjennskap gjelder både ansatte, arbeidsgivere og helsepersonell.

Ved trafikkskader, hvor den skadelidte samtidig er i arbeid, kan skadelidte velge å fremme krav om erstatning etter bilansvarsloven eller etter yrkesskadeforsikringsloven. Det er ikke lett for den skadelidte å finne ut hva som gir høyest erstatning.

Det er viktig å understreke at et krav mot arbeidsgiverens forsikringsselskap ikke innebærer noen økonomisk ekstrabelastning for arbeidsgiver. Premien er betalt, og vår erfaring er at arbeidsgiver som regel bistår den skadelidte ansatte så godt de kan.

3. Spesielt om bevisbyrde
Skadelidte har vanligvis bevisbyrden også ved yrkesskade, både i forhold til trygd og forsikring. Ved såkalte belastningsskader har man vanligvis ikke krav på yrkesskadeerstatning i det hele tatt. Men det gjøres unntak hvis belastningen har vært uvanlig stor i forhold til det som var forventet.

Ved en del yrkessykdommer er bevisbyrden snudd, slik at det er forsikringsselskapet som har bevisbyrden. Dette gjelder bare de sykdommer hvor årsaken er å finne gjennom en eller annen form for ytre påvirkning. Det er laget en egen forskrift, en liste over dette. Derav navnet listesykdommer. Det gjelder forgiftning eller annen kjemisk påvirkning, allergiske hud og lungesykdommer, strålingsenergi, nedsatt hørsel som skyldes larm, lungesykdommer som skyldes finfordelte stoffer, sykdommer i armer og hender som skyldes vibrasjoner fra forskjellige former for verktøy, sykdommer som skyldes trykkendringer (dykkere, flygere), sykdommer som skyldes smitte og sykdommer som skyldes vaksinasjon i forbindelse med yrke.

For alle disse sykdommene vil det være spesielt vanskelig for skadelidte å bevise at det foreligger årsakssammenheng. Lovgiver har derfor bestemt at det er mest rettferdig at arbeidstakeren fritas for denne bevisbyrden. Arbeidstakeren er i utgangspunktet i en vanskelig situasjon på grunn av sykdommen, og for at man skal unngå enhver rimelig tvil har lovgiver bestemt at skadelidte skal ha erstatning med mindre det er “åpenbart” at sykdommen ikke skyldes yrket. I uttrykket “åpenbart” ligger at bare de helt spesielle tilfeller hvor årsaken ikke har sammenheng med arbeidet og dermed faller utenfor.

4. Røykesak I og II
I 1992 fikk en barsjef ved en nattklubb i Stavanger konstatert lungekreft i venstre lunge. Hun fikk umiddelbart operert bort lungen og litt av en hjerteklaff, og ble deretter kreftfrisk. Da lungekreften ble oppdaget var hun bare 40 år, og hun hadde i gjennomsnitt røykt 10-15 sigaretter fra hun var 21 år. Dette tilsvarer gjennomsnittet på landsbasis.

Lungekreften ble oppdaget 15 år etter at hun begynte å arbeide i nattklubben og de 10 første årene var ventilasjonssystemet langt fra godt nok. Det var lavt under taket og som regel svært mange gjester, slik at de ansatte som oppholdt seg der en hel kveld ofte fikk problemer med hoste, rennende øyne og behov for å gå ut for å trekke frisk luft.

Dersom man hypotetisk ser bort fra den passive røykingen, er det liten grunn til å anta at lungekreften ville oppstått da skadelidte var 40 år. På sammen måte er det ikke grunn til å tro at lungekreften ville oppstått dersom hun ikke hadde røykt selv. Det er med andre ord tale om to såkalte samvirkende faktorer, aktiv og passiv røyking, som begge ble ansett som nødvendige for utvikling av lungekreften.

Det ble oppnevnt to sakkyndige, og de kom til at bidraget fra passiv røyking var minst 40%, mens skadelidtes egenrøyking har bidratt med maksimum 60%. Det var da nærmest en umulig oppgave for Vesta å skulle overbevise lagmannsretten om at lungekreften “åpenbart” ikke stammet fra passiv røyking på arbeidsstedet. De tapte derfor saken, og anførselen ble ikke opprettholdt for Høyesterett, som for øvrig slo fast at egenrøyking ikke ble ansett som grovt uaktsomt, slik at kravet om avkorting ble avslått. Vesta hevdet i tillegg at skadelidte ville fått kreft i 2002 pga. egenrøyking, og at man derfor ikke skulle ha ansvar utover 2002. Heller ikke det fant Høyesterett åpenbart, og vi vant saken.

I 2005 hadde vi samme sak i Høyesterett, men da mot trygden. Høyesterett la da ganske overraskende til grunn at 45% av sykdommen skyldtes yrket, og 55% egenrøyking, og tilkjente deretter bare 45% i erstatning. Årsaken til at resultatet ble annerledes enn mot Vesta, er at Høyesterett la til grunn et annet årsakskrav, den såkalte hovedårsakslæren, mens det i erstatningsretten gjelder en såkalt betingelseslære. Det ble ikke ble skilt mellom risiko og årsak, og dommen har blitt mye kritisert. Det er vanskelig å forstå hvordan man kan skille to samvirkende faktorer i en men ikke i en annen.

5. Oppsummering
Når det på arbeidsstedet finnes ytre påvirkninger som kan føre til en yrkessykdom som nevnt i listeforskriften, har forsikringsselskapet en svært tung bevisbyrde når de skal bevise at sykdommen åpenbart ikke kan skyldes påvirkningen på arbeidsstedet.
For øvrig er problemet at disse reglene dessverre er meget lite kjent, noe først og fremst forsikringsselskapene tjener på.

Publisert 29.03.2007
Tidligere publisert i «Eurojuris Informerer»

by

Personskadeerstatning – grunnelementer – oversikt

I enhver sak hvor det oppstår sykdom eller personskade må det sjekkes om det er grunnlag for et økonomisk oppgjør. I denne artikkelen gir Eurojuris-advokat Carl Gunnar Sandvold en generell introduksjon til noen av de mest praktiske spørsmål

1.Grunnvilkår for erstatning For å få erstatning, må det foreligge 3 vilkår: ansvarsgrunnlag, årsakssammenheng og et økonomisk tap. I tillegg kan man få mènerstatning for tapt livsutfoldelse og oppreisning for tort og smerte. Kravet må ikke være foreldet.
For å få forsikring, må det foreligge en gyldig polise i et forsikringsselskap. Mange poliser er opprettet frivillig mens andre er lovbestemte. Foreldelsesfristen avbrytes når kravet meldes til selskapet.

2. Sykdom
I forbindelse med en helt ordinær sykdom kan det bli tale om erstatning selv om ingen har skyld i sykdommen og uansett årsak, enten gjennom private eller arbeidsgivers forsikringer. Det kan være tale om livs- eller uføreforsikringer, gjeldsforsikringer eller sykeforsikringer. Uførhet kan gi grunnlag for sletting av gjeld i Lånekassen for utdanning. Ved dødsfall slettes denne gjelden. Det første året man er syk, har man krav på sykepenger fra trygden og eventuelt av arbeidsgiver for den delen trygden ikke dekker.

3. Ulykker
Dersom skaden skyldes et ulykkestilfelle, som vanligvis er en plutselig eller uventet ytre hendelse, må både egne, fagforeningens og arbeidsgivers forsikringsvilkår undersøkes. Ved trafikkskader vil ofte fører- eller passasjer/ulykkesforsikring være aktuelt i tillegg til lovbestemt bilansvar. Reiseforsikringer er mer omfattende enn navnet tilsier. Enkelte kredittkort innholder også forsikringsdekninger som skadelidte ofte glemmer å sjekke.
Det er ikke alle som er klar over at bilens ansvarsforsikring gjelder selv om ingen har skyld. Førers eller passasjerers personskade blir dekket selv om man kjører på en elg eller kjører utfor veien. Alle ulykker i arbeid er også dekket uten at det kreves skyld. Enkelte gjeldsforsikringer kommer bare til anvendelse ved ulykke, enten på ervervsmessig eller medisinsk grunnlag. Men i tillegg til dette kan det bli tale om utbetaling av rene ulykkesforsikringer basert på graden av medisinsk invaliditet. Med en forsikringssum på kr. 1.000.000,-, vil man vanligvis få kr. 100.000,- ved 10% medisinsk invaliditet.
Den medisinske invaliditet ved ulykkesskader fastsettes av leger med utgangspunkt i polisevilkår eller forskrift om ménerstatning, gjerne basert på et omforent mandat.
Den ervervsmessige uførhet er en ren sammenligning av inntekter med og uten skaden, og dette begrepet blir ofte misforstått. Her kan legers uttalelse gi veiledning om hva skadelidte kan klare på tross av skaden, men legen beregner sjelden uføregraden. Dersom skadelidte ville tjent kr. 300.000,- uten ulykken, og kr. 150.000,- med ulykken, er den ervervsmessige uførhet 50%. Uansett årsak har man da også krav på 50% i uførepensjon fra trygden. Ved yrkesskader er grensen 30%. Det er altså mulig å tjene 70% av det man tjente før og ha 30% uførepensjon, f.eks. for offshoreansatte som mister helsesertifikatet.

4. Ansvarsgrunnlag
Det vanligste ansvarsgrunnlaget er uaktsomhet, dvs., at man ikke har utvist den nødvendige aktsomhet i handling eller unnlatelse, en uforsiktig/forsømmelig handlemåte.
Gjennom det såkalte arbeidsgiveransvaret har arbeidsgiver ansvar for ansattes uaktsomme adferd i arbeid. Det tas hensyn til om de krav skadelidte med rimelighet kan stille til tjenesten er tilsidesatt. Ansvaret gjelder ikke oppreisning pga. grov uaktsomhet, men hvis det foreligger en systemsvikt, kan det bli betydelig ansvar, for eksempel hvis en heis faller ned pga. manglende vedlikehold. Også fritidsulykker kan være dekket. Det finnes dommer med erstatningsansvar for skader i skianlegg og for nakkeskade med radiobil. Ansvar basert på skyld/uaktsomhet, kaller vi subjektivt ansvar.

Man kan få erstatning etter alminnelige regler selv om det ikke foreligger uaktsomhet. Gesimsdommen fra 1939 gjaldt en gesims som falt ned fra et hotell og drepte en mann. De etterlatte fikk erstatning på objektivt grunnlag, dvs., uten skyld, fordi en gesims representerer et særpreget og ekstraordinært faremoment ved bygningen. Er avveining av risiko tilsa at eieren sto nærmere til å bære ansvaret enn en tilfeldig forbipasserende.

Det finnes flere lovbestemte ansvarsforsikringer. Bilansvar og yrkesskade er mest kjent og har til felles at det ikke kreves skyld. I tillegg er såkalte feilbehandlinger og voldsskader dekket, se egne artikler om disse to emnene. Vi nevner også produktansvaret, som kan dekke skader ved bruk av legemidler. P-pillesaken og Disprilsaken er eksempler.
Ved personskader av mer alvorlig karakter vil man ofte først gjennomgå en medisinsk rehabiliteringsfase av kortere eller lenger varighet. Dersom man ikke kan gjenoppta sitt gamle arbeid, må man som regel gjennom yrkesmessig attføring. Det er viktig for oppgjøret å få avklart den såkalte restervervsevnen. Når rehabilitering er gjennomført, vil man ha tilstrekkelig grunnlag for å foreta en fullstendig erstatningsberegning.

Skadelidte har plikt til å gjøre det som er mulig for å begrense tapet. Dette kan bl.a. bety en plikt til å foreta kurante operasjoner. Dersom attføring tar lang tid, har selskapet en selvstendig plikt til å dekke løpende utgifter. Ved en eventuell uenighet om dette, kan man ta ut søksmål for å fa en del-dom hvor man bare krever erstatning for lidt tap.

Uansett om ansvarsskadene er forsikret eller ei, kommer erstatninger som regel i tillegg til de forsikringer man har. Noen ganger skjer det en samordning, og det er derfor nødvendig å se på alle virkningene av skaden eller sykdommen.

5. Årsakssammenheng
Vanligvis må skadelidte bevise at det foreligger årsakssammenheng mellom et ansvar og et økonomisk tap. I tillegg må tapet være av viss nærhet, en såkalt adekvat årsakssammenheng. Dersom man kommer til at det ikke foreligger årsakssammenheng, skjer det gjerne fordi en annen oppgitt årsak er mer sannsynlig (A i stedet for B). Men det er ikke alltid snakk om A eller B. Ofte er det A+B som årsak til skaden. Hvis A gir 2 gram gift og B gir 3 gram mens 5 gram er dødelig, får begge solidarisk ansvar for skaden. Vi skiller derfor mellom atskilte/konkurrerende årsaker (A eller B) og samvirkende årsaker (A+B). Uansett er spørsmålet om skaden ville oppstått hvis man tenker seg (betinger) det ansvarlige forholdet borte. Dette kaller vi for betingelseslæren.

Hvis det i utgangspunktet foreligger et ansvar, men selskapet hevder at skadelidte enten allerede var syk eller ville blitt syk uten skaden, er det selskapet som må bevise det.

6. Økonomisk tap
I et nøtteskall er hensikten å gi skadelidte full erstatning, d.v.s. at han økonomisk sett skal stilles i samme posisjon som om ulykken ikke hadde hendt. Det er nettotapet etter skatt som erstattes, se egen artikkel om utmåling av erstatning.
Det blir ofte uenighet om selve erstatningsutmålingen. For de som har is i magen, viser det seg at domsbeløpene ofte blir høyere enn det selskapene tilbyr på forhånd.
De aller fleste sakene får sin løsning utenfor domstolene, hvor skadelidtes tålmodighet er viktig for resultatet. Enkelte ganger er skadelidte villige til å redusere kravet en del for å bli ferdige med saken. Det kan være en stor påkjenning med en sak som kan vare i årevis.

7. Tredjemannsskader
Andre enn den som er direkte skadelidt kan også kreve erstatning. En arbeidsgiver kan få dekket utgifter til sykelønn, og pårørende kan ha rett på erstatning av sine tap. Det er også eksempler på at pårørende i spesielle tilfeller kan få erstatning for psykisk skade etter en ulykke. Ved dødsfall har de som ble forsørget krav på erstatning for tap av forsørger.

8. Beslagsfrihet og skifte
Erstatningsutbetalinger er etter ekteskapsloven unntatt fra deling ved et eventuelt skifte.
Skadelidte bør derfor være påpasselig med å holde orden på hva erstatningen brukes til.
Denne såkalte forloddsregelen gjelder også surrogater, d.v.s. de gjenstander som er kjøpt for erstatningspengene. Hvis pengene er brukt opp får man ingen forloddskrav. Etter nærmere regler i dekningsloven, kan erstatning unntas for kreditorbeslag.

9. Avkorting/lemping
Dersom det foreligger medvirkning fra skadelidte selv, kan det bli aktuelt med avkorting. Promillekjøring og deltakelse i slagsmål er praktiske eksempler. Kjøring uten bilbelte gir ikke alltid avkorting. Terskelen for å avkorte i forhold til etterlatte er høyere enn i forhold til skadelidte selv. Det må derfor vurderes nøye om forsikringsselskapet har hjemmel til å foreta avkorting. Ved yrkesskader skal det foreligge grov uaktsomhet før avkorting er aktuelt. Det avkortes ikke mot barn. I trygden er det ingen regler om avkorting.
For private skadevoldere kan såkalt lemping bli aktuelt, dvs., plikten til å betale erstatning blir redusert fordi man bl.a. ikke har økonomisk mulighet til å betale fullt beløp.

10. Skatt
De utbetalinger som skal erstatte påført inntektsskatt blir naturligvis beskattet som inntekt. Dette betyr at selskapene må betale både nettotapet og skatten, slik at skadelidte sitter igjen med det reelle tapet. Dersom erstatningen gjelder flere år tilbake i tid, må skadelidte be ligningskontoret foreta en omligning for å unngå marginalskatten.

For øvrig er erstatningen skattefri, både forsikringer, ménerstatning, tap av forsørger, tap i fremtidig erverv og utgifter. Forsinkelsesrenter beskattes som kapitalinntekt med 28%.

11. Foreldelse
Det er en forutsetning for erstatning at kravet ikke er foreldet. Hovedregelen er at foreldelse inntrer 3 år etter at skadelidte burde skaffet seg nødvendig kunnskap om skaden og den ansvarlige. Det kan bety 3 år etter at en spesialisterklæring fra lege beskriver årsakssammenheng og medisinsk invaliditet, slik at skadelidte har en “sak”. Det er vanligvis gjelder en ytre frist på 20 år fra skadedato, bortsett fra ved yrkesskader.

Hvis kravet er meldt selskapet innen fristen, foreldes ikke kravet før man har fått skriftlig varsel med 6 måneders frist til å ta ut søksmål. Men et krav kan foreldes hvis man bare fremmer krav mot trygden men ikke gjør noe i forhold til det ansvarlige selskap.

11. Trygdeytelser
Sykdom og skade vil som regel også medføre at man har rett på trygdeytelser, se egen artikkel. Disse ytelsene ligger i bunnen, slik at andre bare blir ansvarlige for resten. Ved yrkesskade har man krav på såkalte yrkesskadefordeler, som kan gi en del ekstraytelser.

12. Utgifter til juridisk bistand
En viktig post under alle ansvarssaker er at skadelidte har krav på at skadevolderselskapet dekker nødvendige utgifter til juridisk bistand, og det er ikke knyttet noen egenandel til dette. Dersom bistanden gjelder rene forsikringer, er utgangspunktet at skadelidte selv må dekke dette. Men i tilfelle tvist om forsikringene, vil de aller fleste ha rett på rettshjelp, enten gjennom det offentlige, gjennom kollektive forsikringsordninger på arbeidsplassen eller gjennom forsikringsvilkårene på villa eller innbo. Slike dekninger kan også gjelde for forsikringstakerens andre husstandsmedlemmer. Det gjelder et viktig unntak for yrkesskader i rettshjelpsforsikringen, slik at skadelidte ofte må forskuttere alt selv.
Dersom advokatutgifter ikke er dekket gjennom forsikring, kan man ha krav på fri rettshjelp fra det offentlige. For tiden er de økonomiske vilkårene en formue på maks. kr. 100.000,- og en bruttoinntekt på kr. 230 000 for enslige og kr. 345 000 for par.

13. Taushetsplikt
For å kunne behandle en erstatningssak er vi avhengige av å innhente taushetsbelagt dokumentasjon. Vi ber derfor om skriftlig fullmakt. De skadelidte vet sjeldent hva som står i de papirene vi mottar. Helsevesenet er forpliktet til bare å gi oss det vi trenger, dvs., det som kan ha noe med skaden/sykdommen å gjøre, uansett om det er til skadelidtes fordel eller ulempe. Hvis journalene inneholder sensitive opplysninger som ikke har relevans for erstatningssaken, kan det bli aktuelt å skjerme dette av personvernhensyn.

14. Avslutning
Hovedpoenget med denne artikkelen er å vise at den som av en eller annen grunn blir syk eller blir utsatt for en skade, bør tenke nøye gjennom sine rettigheter, og foreta sine undersøkelser med henblikk på erstatning/forsikring. I mange tilfeller må de pårørende gjøre arbeidet på vegne av skadelidte. Det er ikke tvilsomt at forsikringsselskapene hvert år sparer store beløp på at svært mange som har krav på forsikring og erstatning ikke gjør dette gjeldende, fordi de selv ikke er klar over sine rettigheter.

Personskadeerstatning er ofte så komplisert at det er vanskelig for den enkelte selv å finne ut av sine rettigheter. Det er derfor viktig å få avklart hvilke muligheter man har til å få gratis juridisk bistand og i hvilke situasjoner man må betale for dette selv. Selv om man må betale selv, vil det ofte være en god investering i form av øket erstatning/forsikring. Uten advokat kan det lett bli ingenting. Skade og sykdom kan i mange tilfeller også aktualisere behovet for juridisk bistand i forbindelse med generasjonsskifte, ektepakt eller testament, slik at man kan forebygge at det på et senere tidspunkt blir unødige tvister om slike forhold.

Publisert 23.03.2007
Tidligere publisert i «Eurojuris Informerer»