Jusstorget

- lettlest juss og juridisk hjelp

  • Forside
  • Arbeidsrett
    • Arbeidsrett
    • Ansettelse
    • Avskjed
    • Drøftelsesmøte
    • Nedbemanning
    • Nyheter innen arbeidsrett
    • Oppsigelse
    • Permittering
    • Personaljuss
    • Sykefravær
    • Granskning
    • Kollektiv arbeidsrett
    • Virksomhetsoverdragelse
  • Eiendomsrett
    • Ekspropriasjon
    • Husleierett
    • Naborett
    • Odelsrett
    • Tomtefeste
  • Familierett
    • Barnerett
    • Skilsmisse
    • Skilsmisse – temaoversikt
  • Juridisk ordliste
  • Om Jusstorget
    • Personvernerklæring
  • Kontakt oss

15/02/2001 by advokat Carl F. Kjeldsberg

Schengenavtalen – reglene for grensekontroll

Norske borgere kan passere grensene mellom land som er med i Schengen-samarbeidet uten å vise passet.

Fordi man likevel behøver identitetsbevis når man er ute å reiser, f.eks. ved innsjekking til fly og hotell, bør man ta med pass ved reise utenfor Norden.
For nordmenn er nemlig passet det eneste offisielle identitetsbeviset som er godkjent utenfor de nordiske land.

Hvem er med i Schengen – samarbeidet?
Schengen-området består pr. i dag av 26 europeiske land: Belgia, Danmark, Estland, Finland, Frankrike, Hellas, Island, Italia, Latvia, Litauen, Luxembourg, Malta, Monaco, Nederland, Norge, Polen, Portugal, Slovakia, Slovenia, Spania, Sveits, Sverige, Tsjekkia, Tyskland, Ungarn, Østerrike.

Det er viktig å få med seg at Storbritannia og Irland ikke er med. For innreise til disse landene må man fortsatt ha pass.

Praktiske konsekvenser
For nordmenn flest er den viktigste konsekvensen at vi slipper å stå i passkø.
Men skal du inn eller ut av Schengen-området er kontrollen grundigere. F.eks. kan du risikere å måte vise frem passet dersom du skal i land i Sverige eller Danmark med egen båt. Kystlinjene blir å anse som Schengen-områdets yttergrense.
Norge og de øvrige Schengen-landene foretar kontrollen på vegne av hverandre. Det foretas passkontroll både ved inn- og utreise.

Utvidet politisamarbeid
Avtalen innebærer et utvidet politisamarbeid med et eget felles databasesystem med personopplysninger, Schengen informasjonssystem (SIS).
Samarbeidet skal gjøre det enklere å bekjempe den økende organiserte internasjonale kriminaliteten og den illegale innvandringen. Norske myndigheter må kontrollere alle som søker visum til Norge mot et register over personer som er uønsket i ulike Schengen-land. Personer som er registrert i SIS får normalt ikke visum.
Det blir fra en del hold hevdet at SIS innebærer en utilbørlig overvåkning av enkeltindividet.
Personopplysninger kan etter personopplysningslovens § 29 bare overføres fra Norge til andre land som sikrer en forsvarlig behandling av opplysningene. Schengen-landene oppfyller de kravene som lovgivningen stiller til forsvarlig behandling, ved at de har gjennomført direktiv 1995/46/EF om «beskyttelse av fysiske personer i forbindelse med behandling av personopplysninger og om fri utveksling av slike opplysninger.»

Konsekvenser for borgere utenfor Schengen-området
Statsborgere fra land utenfor Schengen-området med arbeids-, oppholds- eller bosettingstillatelse i Norge trenger ikke lenger visum for å reise i Schengen-landene, og kan på samme måte som nordmenn reise fritt innen Schengen-området i inntil tre måneder. De må imidlertid fortsatt ha med seg et gyldig reisedokument.

Visumpliktige utlendinger som skal besøke andre land i Schengen-samarbeidet i tillegg til Norge på samme reise, har det betydelig enklere enn tidligere, idet et visum til Norge som hovedregel gjelder som visum til hele Schengen-området. Dermed kan også visumpliktige utlendinger reise fritt mellom Schengen-landene i visumets gyldighetsperiode. Som hovedregel skal visumsøkeren søke innreisevisum til landet som er hovedmål for reisen.

Kun personkontroll
Avtalen gjelder personkontroll. Varer og bagasje kan som før kontrolleres ved kryssing av grensen til Norge.

Publisert 15.02.01

Relaterte lenker:
Utlendingsdirektoratet

Arkivert Under:Generell juss Merket Med:Forvaltningsrett, Utlendingsrett

About advokat Carl F. Kjeldsberg

Carl F. Kjeldsberg (f. 1962)er jurist og har vært konsulent i Justisdepartementet, politiembedsmann ved Oslo Politikammer og advokat i advokatfirmaet NorLaw.

Kjeldsberg har hatt ulike lederstillinger i dagligvarebransjen, bl.a. i familiefirmaet Kjeldsberggruppen AS og som organisasjons- og personaldirektør i Rema 1000 Norge AS. Har arbeidet i Advokatonline.no og vært medgründer og daglig leder for rettshjelperkjeden Webjuristene.
Arbeider nå som produktsjef for Akelius Dokument.Utdanning:

Kjeldsberg var frem til 2015 ansvarlig redaktør for Jusstorget.no. Han har i dag ingen tilknytning til nettsiden, men Jusstorget og dets leserer kan takke han for mange års fantastisk innsats.

1993: Advokatbevilling
1990: Cand. jur. Universitetet i Oslo

advokathjelp

Copyright © 2025 · Generate Pro Theme on Genesis Framework · WordPress · Log in

Dette nettstedet bruker cookies for å forbedre opplevelsen din. Vi vil anta at du er ok med dette, men du kan reservere deg mot hvis du ønsker det.Aksepterer Avvise
Privacy & Cookies Policy

Privacy Overview

This website uses cookies to improve your experience while you navigate through the website. Out of these, the cookies that are categorized as necessary are stored on your browser as they are essential for the working of basic functionalities of the website. We also use third-party cookies that help us analyze and understand how you use this website. These cookies will be stored in your browser only with your consent. You also have the option to opt-out of these cookies. But opting out of some of these cookies may affect your browsing experience.
Necessary
Always Enabled

Necessary cookies are absolutely essential for the website to function properly. This category only includes cookies that ensures basic functionalities and security features of the website. These cookies do not store any personal information.

Non-necessary

Any cookies that may not be particularly necessary for the website to function and is used specifically to collect user personal data via analytics, ads, other embedded contents are termed as non-necessary cookies. It is mandatory to procure user consent prior to running these cookies on your website.