På Bogstad golfbane går folk på ski om vinteren, uten antakelig å tenke nærmere over om dette har med allemannsretten å gjøre. Men hvordan er det så om sommeren, og særlig om høsten når golfspillerene er borte? Jeg har selv opplevet flere ganger å bli jaget bort fra golfbaner. Dette har fått meg til å stille spørsmålet om jeg kan spasere en kveldstur med hundene mine over banen i golfsesongen uten å gjøre meg skyldig i ulovligheter? Eller kan grunneier eller brukere vise meg bort under henvisning til at jeg befinner meg på innmark uten tillatelse?

Flere nye golfbaner er under planlegging i våre nærområder, så problemstillingen er i høyeste grad aktuell. Golf er uten tvil en meget arealkrevende aktivitet. Den fremste innvendingen mot sporten har vært at den legger beslag på produktiv matjord. Men dette er neppe noe stort problem i Norge i dag. Interessekonflikten står i første rekke mot friluftsfolket som ønsker å bruke arealene som turområde. Er det slik etter gjeldende rett at så store arealer som golfbaner eksklusivt er reservert for medlemmene i golfklubber?

Er golfbanen innmark eller utmark?
Friluftsloven § 2 sier at: «I utmark kan enhver ferdes til fots hele året, når det skjer hensynsfullt og med tilbørlig varsomhet.» Det er derfor nødvendig å avklare om golfbanen er innmark eller utmark for å finne svar på om allmennheten har rett til å ferdes der.

Etter loven regnes innmark i hovedsak gårdsplass, hustomt, dyrket mark, plantefelt og lignende kultiverte områder hvor allmennhetens ferdsel vil være til utilbørlig trengsel for eier eller bruker. Alt som ikke er innmark regnes etter loven som utmark. Det er ikke umiddelbart klart om en golfbane tilhører den ene eller den annen kategori. På den ene side er området kultivert i den forstand at det er plantet gress og tilrettelagt for golfspill. På den annen side er det ikke slik at man enkelt kan omdanne et areal fra utmark til innmark bare ved å kultivere det. Størrelsen på en golfbane taler for at det skal regnes som utmark. Det ville være et for stort inngrep i allemannsretten å reservere dette for bare et lite antall eksklusivt utvalgte mennesker.

Høyesteretts syn
En nærmere diskusjon om allemannsretten har igjen blitt satt på dagsordenen etter Høyesteretts dom av 1. Juli 1998. Problemstillingen i denne saken gjaldt spørsmålet om allmennhetens ferdselsrett over en privat strand i Sandefjord. Høyesterett konkluderte med at den aktuelle stranden var utmark med ferdselsrett for allmennheten. For den som har sett eiendommen i Sandefjord, er en tanke slående: Dersom denne private stranden med bare 65 meters avstand til bolighus er innmark, da må utvilsomt en golfbane være det samme.

På den grønne plen…
I beste fall kan man si at ferdselsproblematikken for golfbaner så langt er uavklaret. Det hadde kanskje vært naturlig at golfmiljøet selv tok initiativet for å få klarlagt spørsmålet. Nødvendige ressurser er sikkert tilstede. Det springende punktet er om ferdselen kan skje uten utilbørlig fortrengsel for golfspillerene. Og det mener jeg helt klart den kan. Inntil videre er det min klare mening at golfbanen på Bogstad er å betrakte som utmarksområde og at det etter gjeldende rett ikke er hjemmel for å bortvise ikke-golfspillende fra banen. Den klare forutsetningen for dette er selvfølgelig at ferdselen skjer med respekt og varsomhet, slik at man ikke er i veien eller ødelegger for golfspillet.

Publisert 23.11.01