Jusstorget

- lettlest juss og juridisk hjelp

by

Sivilombudsmannen

Sivilombudsmannen

Mener du deg utsatt for urett fra myndighetene?
Da kan klage til Sivilombudsmannen være et alternativ.

Jusstorget gir deg en oversikt over Sivilombudsmannens myndighet og kompetanse.

Sivilombudsammens (Stortingets ombudsmann for forvaltningen) arbeidsområde omfatter med visse unntak hele den offentlige forvaltning, og enhver som mener seg utsatt for urett fra offentlige myndigheters side kan klage til Sivilombudsmannen.

En god grunn til å velge Sivilombudsmannen fremfor domstoler er at Sivilombudsmannens egen behandling av saken er gratis, mens domstolbehandling oftest vil bety store utlegg til egen advokat og eventuelt ansvar for motpartens sakskostnader.
Det er imidlertid viktig å være oppmerksom på at Sivilombuds-mannen er Stortingets tillitsmann overfor forvaltningen og at han og hans institusjon ikke er en del av forvaltningen.
Dette er kommet til uttrykk ved at bl.a reglene i forvaltningsloven ikke gjelder for Sivilombudsmannens virksomhet.
Videre har den enkelte ikke noe rettskrav på at Sivilombuds-mannen undersøker eller for øvrig tar stilling til realitetene i enhver klage. Han kan velge å avvise saken fra nærmere behandling fordi han mener den er uegnet.
I tillegg vil Sivilombudsmannen avvise som foreldet saker som er eldre en ett år og saker der klageretten i forvaltningen ikke har vært benyttet eller der klagesaken administrativt ikke er ferdigbehandlet.

Til forskjell fra domstolene vil Sivilombudsmannen ikke bare som følge av klage, men også av eget tiltak, kunne ta opp saker med forvaltningen.

Sivilombudsmannens saksbehandling er skriftlig og han drar normalt ikke på befaring. Det betyr at om en sak undersøkes nærmere, vil den bli tatt opp skriftlig med angjeldende forvaltningsmyndighet.
Fra Stortingets side er det en forutsetning at forvaltningen skal ha hatt adgang til å uttale seg før Sivilombudsmannen eventuelt i et avsluttende brev uttaler kritikk eller legger til grunn at en avgjørelse er ugyldig eller at det knytter seg begrunnet tvil til avgjørelsens innhold.

Sivilombudsmannen kan si sin mening om en sak som faller innenfor hans arbeidsområde, men han treffer ikke bindende avgjørelser. Stortinget har imidlertid forutsatt at forvaltningen skal rette seg etter Sivilombudsmannens anbefalinger, noe som nærmest unntaksvis blir gjort.
I tillegg har Sivilombudsmannen myndighet til å anbefale fri sakførsel for en part etter reglene om fri rettshjelp, en adgang som vel først og fremst er tenkt benyttet om forvaltningen unntaksvis ikke skulle rette seg etter Sivilombudsmannens anbefaling.

Relaterte lenker:
Sivilombudsmannen

by

Bruk advokaten som mekler

Dersom du har en tvist, kan denne søkes løst ved at du og motparten blir enige om å bruke en nøytral tredjepart som mekler. Da er en godkjent advokat et fornuftig valg.

Advokatforeningen har innført en egen godkjenningsordning for meklere. For å bli godkjent må advokaten ha gjennomgått kurs i mekling eller ha bred erfaring som mekler eller voldgiftsdommer. Advokatene er bundet av sin taushetsplikt og har gjennom sine juridiske kunnskaper og erfaring med å løse konflikter gode forutsetninger for å utføre meklingsoppdrag.

I meklingen skal advokaten følge Advokatforeningens retningslinjer for mekling, som bl.a. innebærer full diskresjon og nøytralitet i forhold til partene. Reglene for god advokatskikk skal følges så langt disse passer.

I motsetning til voldgift ender ikke mekling i en dom som partene er bundet av. Meklingen er frivillig og løsningen som oppnås er styrt av partene, ikke hva mekleren måtte synes er den riktige løsningen.
Meklingen avskjærer ikke muligheten til å gå til domstolene/ voldgiftsrett på et senere tidspunkt dersom man ikke blir enige.

Hva er fordelen med mekling i stedet for rettssak?

  • Partene og mekleren forplikter seg til å holde meklingen konfidensiell. Utenfor meklingen kan ingen av partene påberope seg forslag eller innrømmelser fra motparten.
  • Man kan oppnå praktiske løsninger i tilfeller der en alminnelig domstol ikke kunne ha forpliktet partene til en tilsvarende løsning.
  • Situasjonen blir ofte mindre tilspisset enn i en rettssak. Man unngår at personlige og forretningsmessige relasjoner brytes.
  • Mekling vil oftest være en billigere løsning enn en rettssak. Mekleren skal følge advokatenes vanlige retningslinjer for salærberegning.

Meklingsklausul
Det kan være fornuftig å ha med en meklingsklausul i viktige avtaler som inngås. Den kan f.eks. lyde slik:
«Tvister i tilknytning til denne avtale skal søkes løst ved forlik. Den Norske Advokatforenings regler om mekling kommer i såfall til anvendelse.»

Advokatforeningen har nå opprettet et eget nettsted, meklingsforum.no, hvor du finner mer informasjon om advokatmekling. Her er det også en oversikt over alle advokater som har godkjenning som mekler.

by

Omsorgslønn og avlastning – det nytter å klage

Omsorgslønn og avlastning – det nytter å klage

Her er et eksempel som illustrerer følgende:
* Kommunen kan ikke gjøre avlastningstilbud avhengig av pris eller plass når det foreligger et behov for avlastning.

* Kommunen kan ikke ta bort omsorgslønn når et udekket omsorgsbehov påhviler foreldre.

En familie i en bydel i Oslo har en datter på 10 år med autisme og stort behov for hjelp. Familien fikk ganske omfattende avlastning og i tillegg omsorgslønn.

Men så kom det et nytt vedtak fra bydelen.
Avlastningen ble fortsatt gitt, men under forutsetning av at prisen kommunen måtte betale ikke skulle overskride et visst nivå. «Dersom prisen viser seg å være høyere, reduseres avlastningstilbudet tilsvarende,» skrev bydelen i vedtaket.

Samtidig ble omsorgslønnen tatt bort.

Foreldre klaget til fylkesmannen. Det ble gjort gjeldende at det ikke var adgang til å knytte forutsetninger om pris til et vedtak om avlastning, og at det ville være åpenbart urimelig å ta bort omsorgslønnen slik situasjonen for familien var.

Familien fikk medhold i klagen.

Om avlastningen skriver fylkesmannen:

 «Når det gjelder de forutsetninger som er fastsatt vedr. avlastningstilbudet, slutter Fylkesmannen seg til advokatens anførsler. Fylkesmannen sier seg enig med klager i at kommunen er ansvarlig for at det tjenestetilbud det er fattet vedtak om står til disposisjon for søkerne i henhold til vedtaket. […] Fylkesmannen forutsetter derfor at det ytes avlastning på grunnlag av en individuell vurdering av NNs behov, dvs. tilsvarende 50% plass, og ikke etter hva slags pris bydelen finner akseptabel eller den kapasitet boligen sitter inne med.»

Om omsorgslønn skriver fylkesmannen:

 «Ved vurderingen av om omsorgslønn skal tilstås, må det foretas en konkret vurdering av hvilket omsorgsbehov den omsorgstrengende har, og hvilke tjenester bydelen tilbyr for å avhjelpe omsorgsyterne for det omsorgsarbeid som utføres. Fylkesmannen har forstått det slik at NN til enhver tid har et meget omfattende hjelpebehov. Selv med avlastning i et omfang på 50%, foreligger det etter Fylkesmannens vurdering fortsatt et udekket hjelpe- og pleiebehov som påhviler foreldrene. Fylkesmannen finner det derfor etter en konkret vurdering rimelig at det ytes omsorgslønn med 9 timer pr. uke.»

Publisert: 22.01.01