Menerstatning skal dekke den tapte livsutfoldelse som skadelidte er påført som følge av skaden.
Her får du oversikt over de regler og prinsipper som gjelder for å gi og utmåle slik erstatning.

1. Vilkår for menestatning
Av skadeserstatningsloven § 3-2 , 1.-3. setning følger: «Har skadelidte fått varig og betydelig skade av medisinsk art, svares særskilt menerstatning. Denne erstatning fastsettes under hensyn til menest medisinske art og størrelse og dens betydning for den personlige livsutfoldelse.»

Tre hovedvilkår skal oppfylles for å få tilkjent menerstatning:
For det første må foreligge en skade av medisinsk art. Dernest må skaden må være varig. Og for det tredje må skaden være betydelig.
De to første vilkår volder gjerne ikke store problemer. Nakkeslengskader vil være av medisinsk art. Og varighetskriteriet vil som regel være oppfylt dersom symptomene fremdeles er til stede på det tidspunkt spesialisten skriver sin erklæring (tidligst 2 år etter skadedagen).

Det som er vanskelig er å vurdere om skaden er betydelig eller ikke. Gjennom rettspraksis er det etablert at skaden anses å være betydelig når den medisinske invaliditet er minst 15%.

2. Hvordan fastsettes den medisinske invaliditetsgrad?
Det er medisinske spesialister som i første omgang fastsetter invaliditetsgraden.
Siden menerstatning skal erstatte tapt livsutfoldelse skulle man tro det legges stor vekt på skadelidtes individuelle forhold. Slik er det ikke, i praksis er beregningen av menerstatningen i utgangspunktet knyttet til den medisinske invaliditetsgrad hvor det tas liten hensyn til de individuelle forhold skaden innebærer.
Legen skal ved vurderingen ta utgangspunkt i «Forskrift om menerstatning ved yrkesskade» av 21. april 1997.
Den mest relevante del av forskriften for nakkeslengskadde er å finne i pkt 2.1, som gjeder skader i halsryggsøylen.
Pkt 2.1 har flere underpunkter (grupper). Legen vil etter en vurdering av de foreliggende symptomer plassere pasienten i en av disse grupper.

Pkt 2.1.1 gir en invaliditet på 0-9%. En plassering her vil ikke gi rett til menerstatning. Under dette punkt faller skadelidte hvor symptomene kan beskrives som følger: «Lett nedsatt funksjon og lette smerter i halsryggsøylen.»

For å oppnå menerstatning må symptomene minst kunne plasseres i pkt 2.1.2 som gir en invaliditet på 10-19%. Her kreves: «Moderat nedsatt funksjon, middels sterke smerter, og nedsatt bevegelighet i halsryggsøylen.»
De fleste nakkeslengskadde vil havne under dette pkt. Vilkårene er altså moderat nedsatt funksjon, middels sterke smerter og nedsatt bevegelighet.
Det er viktig at legen får forklart at bevegeligheten er nedsatt, gjerne med henvisning til konkrete eksempler eller ved en demonstrasjon.

For plassering i pkt 2.1.3 som gir en invaliditet på 20-30% kreves: «Betydelig nedsatt funksjon i halsryggsøylen med sterke smerter, vesentlig nedsatt bevegelighet og objektivt påvist skaderelatert skjelettforandring.»
Den sentrale forskjell fra de øvrige punkter er at det her må være konstatert objektive funn.

3. Betydningen av den personlige livsutfoldelse
Som nevnt over vil den medisinske invaliditetsgrad, som danner grunnlag for beregningen av menerstatningen, fastsettes uten særlig hensyn til individuelle forhold.
Ved den endelige beregningen av menerstatningen skal det imidlertid også gjøres en individuell prøving. Det betyr at selv om den medisinske invaliditet er f.eks. 12% så kan allikevel menerstatning tilstås. Forutsetningen er i så fall at skaden har hatt en betydning for skadelidtes personlige livsutfoldelse ut over hva som er vanlig for skadelidte med en tilsvarende medisinsk invaliditet.
Nakkeslengskadde får ofte en lav medisinsk invaliditetsgrad i forhold til de plager man reelt har. Det er derfor ofte grunn til å kreve menerstatning i en høyere gruppe enn hva den medisinske invaliditetsgrad alene tilsier.

4. Erstatningsberegning
Beregningen gjøres i to deler. Først foretas en beregning med grunnlag i fastsatte tabeller som er utarbeidet for beregning av menerstatning i yrkesskadesaker. Deretter bør det foretas en skjønnsmessig endelig fastsetting av menerstatningen.
Ved første del av beregningen tas hensyn til den medisinske invaliditetsgrad, skadelidtes kjønn, grunnbeløpet (G) på oppgjørstidspunktet og alder på skadetidspunktet.

For en kvinne som var 40 år da hun ble skadet vil f.eks. med G (pr. 1.05.99.) på kr 46.950, en beregnet menerstatning bli som følger: 15-24% medisinsk invaliditet (gruppe 1) kr 73 574, 25-34% medisinsk invaliditet (gruppe 2) kr 126 127 og ved 35-44% medisinsk invaliditet (gruppe 3) kr 189 190

Ved utbetaling basert på en slik beregning vil forsikringsselskapene normalt foreta en avrunding opp til nærmeste kr 5.000.

5. Symptomer
Mange nakkeslengskadde har problemer med å kunne knytte enkelte av sine symptomer til trafikkulykken. Her kan forskriften om menerstatning være til nytte. Det fremgår under pkt 2.1 bl.a. følgende:
«De psykiske og autonome plagene som kan ledsage tilstanden er innveid i skaden (eks: smertebetinget konsentrasjons- og innprentingssvikt, økt trettbarhet, irritabilitet, svimmelhet, svetting, vannlatingsproblemer og seksualforstyrrelser.»)
Etter hva jeg kan forstå vil det være nyttig både i erstatningssammenheng og ovenfor leger og behandlere å kunne vise til at disse symptomer er vanlige og anerkjente symptomer på nakkeslengskade.

Publisert 24.08.01

Nakkeslengskadde har en egen interesseforening, «Landsforeningen for Nakkeslengskadde». Hjemmesiden finner du ved å klikke her.