Sammen med bankkortet har du også fått en kortavtale som regulerer dine rettigheter og plikter i tilknytning til dette. Her står det blant annet at PIN-koden ikke må noteres, samt at kort og kode ikke må oppbevares sammen. Disse kortavtalene, som bygger på finansavtalelovens regler, bestemmer normalt at dersom misbruk av bankkort er muliggjort ved grov uaktsomhet, kan banken holde deg ansvarlig for tap på inntil 8000 kroner,
jfr finansavtalelovens § 35 andre ledd bokstav b).
Begrepet ”grovt uaktsomt” er et såpass sterkt uttrykk, at mange av oss vil oppleve det som krenkende om vår adferd ble karakterisert på en slik måte, og kanskje særlig hvis vi synes vi har oppført oss fullt ut forsvarlig! I henhold til tradisjonell erstatningsrettslig oppfatning, må det konstateres et markert avvik fra vanlig forsvarlig handlemåte som påkaller sterke bebreidelser, for at en handling skal kunne karakteriseres som grovt uaktsom.
På bakgrunn av to dommer avsagt av Borgarting lagmannsrett er det likevel grunn til å tro at flere av oss opptrer grovt uaktsomt stadig vekk, uten å være klar over det selv. Den siste av disse dommene er anket til Høyesterett, men foreløpig ikke behandlet der.
I den første dommen ble en reiseleder frastjålet sin veske, som hun oppbevarte på gulvet ved siden av seg i en hotellresepsjon i Oslo. I vesken hadde hun blant annet flere bankkort, samt en papirlapp hvor kortenes PIN-koder var kamuflert som telefonnummer til henholdsvis ”Eva” og ”Victor”. De midterste tallene i hvert nummer var koden til henholdsvis Eurocard og Visakort. Hun hadde også 4-5 andre lapper i lommeboken som var reelle telefonnummere.
Lagmannsretten kom til at reiselederen hadde opptrådt grovt uaktsomt ved at hun hadde kamuflert koden på en dårlig måte, og ved at kort og kode ble oppbevart sammen. I dommen ble det også lagt vekt på at det tok flere timer fra hun oppdaget tyveriet av kortet, til hun fikk dette sperret. Dommen ble anket til Høyesterett men saken ble nektet fremmet, hvilket innebærer at Høyesterett var enig i Lagmannsrettens konklusjon.
I den andre dommen, heretter benevnt Barcelonadommen, ble en advokat frastjålet deler av sin bagasje som ble oppbevart i en leilighet i Barcelona. Leiligheten var låst med to låser. I kofferten som stod ferdig pakket, oppbevarte advokaten blant annet sin lommebok som inneholdt flere bankkort, samt en 7. sans, hvor koden til bankkortene var notert.
Øverst på siden sto det Ø/V, J/D, og F/M. Ø, J og F er første bokstav i hans barns fornavn, mens V, D og M sto for henholdsvis Visa, Diners og MasterCard. Lenger ned på siden hadde han så notert kodene til de ulike kortene, men kamuflert slik at sønnenes fødselsdato sto foran hver av kodene. Lagmannsretten kom også her til at handlingen var grovt uaktsom. Det ble blant annet lagt vekt på at koden var kamuflert på en uheldig måte, samt at kort og kode ble oppbevart sammen. Rett nok kunne ikke advokaten bebreides for innbruddet, men han kunne bebreides for at han ikke hadde sørget for en trygg nok oppbevaring av kort og/eller kode. Det ble fremhevet at kriminalitetsbildet i Barcelona tilsier ekstra forsiktighet her.
Denne dommen er ennå ikke rettskraftig. Dersom denne blir stående, ved at Høyesteretts Kjæremålsutvalg avviser saken, eller ved at Høyesterett kommer til samme resultat, er det grunn til å være oppmerksom på at bankene da kan stille særdeles strenge krav til sine kunder(noe de for så vidt gjør allerede i dag).
Til nå har det på sett og vis vært akseptert at koder nedtegnes, selv om det i kortavtalene og i informasjonsskriv fra bankene stadig påpekes at koder ikke må noteres. Særlig det å notere koden som deler av et telefonnummer er det i adskillig utstrekning blitt advart mot, noe det ble lagt vesentlig vekt på i Reiselederdommen. En uttalelse i Barcelona-dommen er interessant i forlengelsen av dette. Her uttaler Lagmannsretten at ”også ved oppbevaring i en låst bolig må oppbevaring av kort og dårlig kamuflert kode sammen i utgangspunktet karakteriseres som grovt uaktsomt”. Dersom denne dommen, og dermed uttalelsen, blir stående, kan resultatet bli at bankene kan nekte oss å notere våre koder overhodet. Det er jo ikke lett å tenke seg hvor man sikkert skal kunne oppbevare koden, dersom ikke engang oppbevaring i låst bolig er nok. Hvordan man skal huske alle sammen, er også et nærliggende spørsmål.
Selv om det (sannsynligvis) ikke er grovt uaktsomt i seg selv å nedtegne koder, stilles det strenge krav til måten koden kamufleres på, samt at koden ikke må oppbevares sammen med kortet. Dette hjelper oss forbrukere lite. Det er når vi er utenfor hjemmet at behovet for å se på koden oppstår. Det er begrenset hvor adskilt kort og kode da kan oppbevares. Da er det liten hjelp i at nedtegning av koder i seg selv ikke er grovt uaktsomt.
Det knytter seg følgelig stor spenning til Kjæremålsutvalgets kjennelse i Barcelona- dommen. Kan det virkelig stilles så store krav til aktsomheten som Lagmannsretten her gjorde? Er grensen for hva som er grovt uaktsomt i endring til ugunst for forbrukerne?
Kanskje Høyesterett gir noen signaler om hvordan vi eventuelt skal forholde oss for å være på trygg grunn. Nitidig pugging av PIN-koder er selvfølgelig det beste, men med det antall koder mange må forholde seg til må vi ha lov til å gjøre noe mer. Koder kamuflert som telefonnummer bør man uansett i hvert fall holde seg unna.
Advokat Ole Christian Høie
Advokatfullmektig Nina Sollie
Publisert 24.10.03.
Relaterte lenker:
Finansklagenemnda (FinKN)
